torsdag 30. juni 2016

Bare hjemme i ferien? Et sommertips!

"Jeg lurer på hvordan ho derre Pia fra Pias verden tilbringer disse nydelige sommerdagene?", er det nok noen som lurer på. "Sitter hun på en fortausrestaurant i Firenze og stirrer sin hjertens utkårede i øynene mens barna flagrer elleville rundt dem med hver sin nystekte calzone i kjeften?
Tar de dykkerkurs på Maldivene hele gjengen? Koser hun seg glugg med verdens herligste venninnegjeng bestående av la oss si 20-30 glade kvinner på SPA i Rømskog?"

Nope. Tidligere i dag sendte jeg denne meldinga til søstra mi, som også lurte på hva jeg drev med. "Mannen på jobb, gutta sover, Henny ser på Galakseparken på iPaden og jeg stirrer apatisk på mobilen" Altså, rein og skjær ferielykke.

Men seriøst, ferie betyr at man har fri, ikke sant? Det må ikke bety hytter og parker og all inclusive. Og vi må kutte ut å tro at det er synd på folk som BARE er hjemme i ferien. Det er faktisk ganske normalt å være hjemme i ferien. Og det er faktisk ganske normalt å ikke ha råd til alt man har lyst til
Så over til mitt eminente sommertips som går til deg som er nettopp bare hjemme med barn i barneskolealder: Ta med deg barnet ditt på biblioteket! Og så registrerer du barnet ditt inne på sommerles.no. Sommerles er Norges største og kuleste sommerlesekampanje (de orda rippa jeg fra hjemmesiden deres). Min seksåring, som dessverre er mye mer opptatt av iPadens gleder enn av det trykte ord, har nå virkelig blitt gira på lesinga. Det å samle poeng, få trofeer og ikke minst få beskjed om at nå har du lest så mye at en premie venter deg på biblioteket, er stas. Stor stas.

Det er mye man ikke rekker i en hektisk hverdag. Nå har jeg hatt tid til å gå rundt på biblioteket med seksåringen min. Vi har plukka ut massevis av bøker, og i min drøm skulle vi sitte sammen med hver vår bok og kose oss. Dessverre skal hun lese hvert ord høyt for meg, og jeg synes jo de bøkene hun har plukka ut er dørgende kjedelige. Mummitrollet og fruktene, for eksempel. Eller Ingrid har plaster. Men hun leser og det er jeg glad for.

Og med hånden på hjertet så synes jeg mye mer synd på de som aldri har satt sin fot på et bibliotek enn de som aldri har satt sin fot i en all inclusive bamseklubb på Kreta. Just saying.

tirsdag 14. juni 2016

Årets musthaves for oss over førti!

Som så mange damer midt i førtiåra, finner jo også jeg stor inspirasjon hos Norges mest populære bloggere. Særlig når det gjelder fashion og outfits og sånn. "Å, gud, den MÅ jeg bare ha, ass!" roper jeg titt og ofte. "Fy flate, helt SYYYKE extensions, ass!" roper jeg også.

Inne hos selveste fotballfrue fant jeg et flott innlegg om årets fineste badetøy. Og der var det jo masse snasent som jeg tror ville sitte som støpt på meg. Må jeg plukke ut en favoritt, blir det nok denne hekla badedrakta. Jeg ville uten tvil blitt strandens dronning med noe slik. Jeg er litt usikker på hvor brystene mine ville ha havnet i denne drakta, og så er jeg bittelitt skeptisk til den snøringa nede ved hoftene. Vil den synes lissom, eller vil hyssingen bare forsvinne inn i et av mine mange hudlag?

Denne badedrakta kunne jeg jo eventuelt hatt på meg på neste joggetur? Finnes den i cerise eller lime, mon tro?

Og så ville jeg hatt denne iskremen kjørt langt inn i kjeften. Men det var visst en flytemadrass.

Inspirasjonen er hentet fra frua, mens bildene er fra Nelly. Og jeg har det faktisk ikke sånn at du klikker deg inn og så tjener jeg på det. Så bare ta det med ro. Og før du går i harnisk over at jeg sjikanerer fotballfrua, så får du lese innlegget en gang til og tenke på hvem som kommer verst ut her.

Ha en heit kveld, med eller uten badedrakt!

mandag 6. juni 2016

Mamma til store barn

"Huff, jeg gruer meg til ungene mine blir større! Sånn som livet med store barn beskrives, må det jo være slitsomt, deprimerende og frustrerende!"

Ikke gru deg! Det er flott med store barn! Plutselig blir de normale mennesker. Du slipper å bysse rundt med en hostende smårolling om natta, du slipper å begynne dagen i femtida og du slipper å engste deg for at de skal rulle ned trappa.

De kler på seg sjøl, de smører seg mat sjøl, og de kan stikke ned i butikken og kjøpe melk og brød. Innen emnet personlig hygiene tar de alt ansvar. Du trenger ikke engang å komme med påminnelser som "Har du tørka deg godt nok?"

De kommer seg på skolen på egen hånd, de sitter med lekser og de sørger for å stille i tide på treninger og øvelser.

Når jeg ser foreldre som triller rundt med et illskrikende barn i butikker eller som går og bysser en liten baby, kjenner jeg faktisk intet hig eller lengten. Det er helt greit at den perioden er forbi.

Jeg kjenner meg mer og mer igjen i ungene mine. Det er morsomt å diskutere med dem, det er morsomt å høre på dem og jeg ser mer og mer så fine og flotte de er. Flotte egenskaper trår fram, og jeg er stolt som en hane (eller høne?) når en sønn stiller tidlig på skolen for å hjelpe til med å sette fram stoler før en forestilling, når jeg overhører en sønn som prøver å backe opp en kompis eller når jeg er på elevkveld og ser de andre elevene i klassen tyr til sønnen min for å få hjelp eller støtte.

Jadda, til tider provoserer de meg enormt. Ofte ser rommene deres ut som bostedet til en mentalt syk person. Noen ganger virker det som om de driter i alt jeg sier og mener, og innimellom har jeg bare lyst til å brøle "Nå får dere faenimeg skjerpe dere!" Ofte føler jeg meg som en utilstrekkelig tenåringsmamma som gjør det meste feil.

Men mest av alt er det bra å ha store barn.
Related Posts with Thumbnails