mandag 6. juni 2016

Mamma til store barn

"Huff, jeg gruer meg til ungene mine blir større! Sånn som livet med store barn beskrives, må det jo være slitsomt, deprimerende og frustrerende!"

Ikke gru deg! Det er flott med store barn! Plutselig blir de normale mennesker. Du slipper å bysse rundt med en hostende smårolling om natta, du slipper å begynne dagen i femtida og du slipper å engste deg for at de skal rulle ned trappa.

De kler på seg sjøl, de smører seg mat sjøl, og de kan stikke ned i butikken og kjøpe melk og brød. Innen emnet personlig hygiene tar de alt ansvar. Du trenger ikke engang å komme med påminnelser som "Har du tørka deg godt nok?"

De kommer seg på skolen på egen hånd, de sitter med lekser og de sørger for å stille i tide på treninger og øvelser.

Når jeg ser foreldre som triller rundt med et illskrikende barn i butikker eller som går og bysser en liten baby, kjenner jeg faktisk intet hig eller lengten. Det er helt greit at den perioden er forbi.

Jeg kjenner meg mer og mer igjen i ungene mine. Det er morsomt å diskutere med dem, det er morsomt å høre på dem og jeg ser mer og mer så fine og flotte de er. Flotte egenskaper trår fram, og jeg er stolt som en hane (eller høne?) når en sønn stiller tidlig på skolen for å hjelpe til med å sette fram stoler før en forestilling, når jeg overhører en sønn som prøver å backe opp en kompis eller når jeg er på elevkveld og ser de andre elevene i klassen tyr til sønnen min for å få hjelp eller støtte.

Jadda, til tider provoserer de meg enormt. Ofte ser rommene deres ut som bostedet til en mentalt syk person. Noen ganger virker det som om de driter i alt jeg sier og mener, og innimellom har jeg bare lyst til å brøle "Nå får dere faenimeg skjerpe dere!" Ofte føler jeg meg som en utilstrekkelig tenåringsmamma som gjør det meste feil.

Men mest av alt er det bra å ha store barn.

6 kommentarer:

  1. Godt å høre! Jeg er liksom ny som mamma til store unger. Eldstmann på ungdomsskolen til høsten.... Hjelpes.... Hvor har tida blitt av? Men samtidig er det deilig med alle de eksemplene du har. Skummelt og godt på en gang. Lener meg litt på sånne erfarne mammaer som deg... Det går nok bra for meg og mine også tenker jeg😉
    Tror jeg klarte å lese ut av sønnens klasseliste at vi blir mamma i samme klasse til høsten. 😊Eller er jeg på jordet? 😜

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg måtte sjekke klasselista - det stemmer det!

      Slett
  2. JEG ER SÅ ENIG!!! Noen ganger føler man seg nesten som en elendig mor, når jeg nyter en kaffekopp i TOTAL stillhet, begge ungene er ute og nyter lyse sommerkvelder med venner. Jeg føler meg som meg selv, og ikke bare som noens mamma :) Godt å se at jeg ikke er alene!

    SvarSlett
  3. Helt enig. Jeg var også glad da de klarte seg mer selv, og helt voksne barn er supert. Nå har jeg ikke noe imot å ta bleieskift på barnebarna. Har to og så blir det to til i løpet av dette året.

    SvarSlett
  4. Alt til sin tid tenker nå jeg, og det gjelder å finne gleden over det stadiet barna er på. De er ute av huset før du vet ordet av det og da sitter man der og lurer på hva som skjedde, hvor ble tiden av. Små barn er en gave, tenåringer er en gave og voksne barn er en gave og barnebarn er helt fantastisk.

    SvarSlett
  5. Ungdommer er utrolig gøy! Jeg digger, digger, digger det :)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails