torsdag 29. oktober 2015

Ekte blogging!

Pia, du ble liksom aldri en sånn hyperberømt interiør/mat/fashion-blogger? Hvorfor? Eller why, som de sier i utlandet?

Vel, jeg har også lurt på det samme. Men når jeg ser på mine siste kjøkkenbilder, aner det meg at det kan ha noe med stajlinga å gjøre? Outfitsa? Manglende makeup?

Matsøppeldunk og rester fra et eller annet tacomåltid som burde ha blitt fjerna før fotografen tok kvalitetsmobilbilder av eplekakebakingidyll?

Kneipposen som stikker ut fra brødboksen der er kanskje litt skjemmende?

Men drit og dra. Det er sånn vi er. Og det er sånn vi har det. Ferdig snakka.

torsdag 22. oktober 2015

Avskyelig flue

Jeg har jo vært i Tanzania nok en gang, og det jeg var mest opptatt av å vise fram da jeg kom hjem, var ikke mine nøttebrune legger eller mitt solblekede hår. Jeg hadde heftigere saker å presentere. Jeg har nemlig blitt skamfert av en liten satan ved navn Nairobi fly. Vi kunne jo gjort det mer personlig og kalt ham Freddy eller Geir. Men nei, det var en Nairobi-flue, som da ikke er noen flue, men en liten bille. Som da ramla ned på armen min og siden den lille djevelen visstnok er 15 ganger mer giftig enn en kobra, kan du jo ane åssen huden min ble etter at det vesle krapylet kun var nær armen min et brøkdels sekund. Så jeg har ikke blitt bitt, ei heller stukket. Vesle Freddy var så vidt bortpå armen min.

Vi kvinner liker jo å fortelle/skryte av at vi har født uten smertestillende, at vi har trukket fire visdomstenner i en jafs og at vi kan lage middag, amme og bake cupcakes mens vi utfører yoga og har kraftig diare. Nairobi-flue-greiene synes jeg er i samme sjanger, og jeg viste villig fram armen på jobb mens jeg la ut om den vesle jævelen.

Etter noen dager var armen sånn...
...og så ble den sånn. Nå har jeg amputert den. (Neida)
 

"Å, har du fått psoriasis?" var det en som sa, og jeg bare himla med øya. Jeg får vel for flate ikke akutt psoriasis etter et besøk i tropene! (Eller kan man få det?) De unge mennene på jobb synes det så veldig tøft ut med den skada huden, og da var jeg veldig fornøyd.

Da jeg kom hjem, fortalte jeg fjortenåringen at jeg hadde vist fram armen min til alle på jobb.
"Æsj, det er ekkelt!" svarer han.
"Nei, det er jo tøft!", sier jeg.
"Mamma, alle på din jobb ser på deg med avsky!" repliserer han alvorlig.

Noen ganger synes jeg at de ungene er frekke.

onsdag 21. oktober 2015

Hvor var jeg? Svar på quiz

Jeg elsker jo quizer der dere ikke har snøring på hva som egentlig er rett. Svaret på min forrige quiz er at jeg tok en snartur til Tanzania. Hvor sannsynlig var det, lissom? Vel, det var  i hvert fall mer sannsynlig enn at jeg skulle stille i et TV-show eller gå på cupcakes-kurs, for å si det sånn.
 
Søstra mi jobber for tiden i Tanzania, og jeg måtte benytte sjansen til å dra og besøke henne. Jeg ville også ha en litt annerledes Tanzania-tur enn den vi hadde i sommer. I sommer var vi turister med privat yatch, safari og bassenger. Nå var jeg mer tilbake på landsbygda og fikk møte folk.
 
Jeg tok massevis av bilder, men må vel vise nettvett og droppe utlevering av alle de menneskene jeg tross alt ikke fikk spurt om det var greit om de ble lagt ut på nett.
 Men denne kvinnen elsker jo photoshoots! Gjerne på stranda. Not. Men hun liker å hoppe.
Her har jeg lagt meg. Men tar gjerne en fotselfie.
 iPad-opplæring
 På et arbeidsrom for lærere
Sånn. Et langt, velskrevet og rørende innlegg, nok en gang.
Men det tar sykt lang tid å plukke ut bilder, altså.

Ha en vidunderlig aften!

onsdag 7. oktober 2015

Klar for quiz?

Ikke noe er som en god, gammaldags quiz når du egentlig ikke har noe spesielt å skrive om. Så la oss peise på! Reglene er som alltid ellers: Jeg kommer med et spørsmål. Og så følger 10 mulige svar. Greia er at kun ETT av svarene er riktig! Det betyr at de ni andre svarene er fullt oppspinn! Det ber jeg dere legge merke til. Jeg har tross alt hatt sånne quizer før, og det er ikke måte på åssen folk klarer å svelge de helt gale svaralternativene. "Jøss, skal du gifte deg med en ung greker med Downs syndrom?" kan jeg få høre. Eller "Skal du virkelig begynne med oppdrett av struts?" Eh, nei, jeg ska`kke det! Og hvor tar folk slikt oppspinn fra? "Ja, men det sto jo i bloggen din!" Eh, ja... Det er rimelig mye rart som står akkurat i denne bloggen. Og nå gjentar jeg igjen, ni av svarene her er altså oppspinn. Det betyr at det er løgn, på en måte. Ikke sant, lissom. Fantasi, om du skjønner.

(Og hvis du fortsatt ikke skjønner, få du bare klikke deg videre til et eller annet forum eller noe sånt, for nå gidder jeg ikke å forklare mer. Vi kjører quiz!)

Hvor tror du jeg kommer til å tilbringe kommende helg?

1. Kjerag, seff! Mitt største ønske om å få stå på den forbaska bolten og få tatt noen vidunderlige bilder, blir endelig oppfylt!

2. Jeg skal være vakt på kinoen.

3. Jeg drar en svipptur tilbake til Tanzania. Fikk lissom ikke nok da vi var der i sommer.

4. Jeg skal på SPA i en polsk storby. Massasje, voksing av ben og ikke minst øyenbrynsforming venter.

5. Jeg skal på breakdancekurs! Gleder meg sykt til headspins og battle og sånn.

6. En god kollega har fått meg hekta på quiltingens kunst, og jeg skal på quiltetreff på Stord.

7. Jeg skal pusse sko i gågata til inntekt for Kreftforeningen.

8. Jeg skal ligge på sofaen og spise Cheeze Doodles og se alle de tidligere sesongene av The Walking Dead.

9. Vi får besøk av et filmcrew som skal følge oss gjennom helgas opp- og nedturer. Hvordan takler vi egentlig en hektisk hverdag med fire aktive barn? Svaret får dere på nyåret!

10.  Jeg skal på cupcakedekor-kurs! Endelig skal jeg lære meg skillsa over alle skills!

Okei, fyr løs! Et av punktene er faktisk riktig. Hva tror du er rett?

tirsdag 6. oktober 2015

She did it again!

Eller she does it again.

Talentfulle, kule Hege klarte i fjor å samle inn mer enn 700 000 kroner til Kreftforeningen gjennom å selge et bilde hun laget i oktober 2014.

I år har hun laget et nytt bilde, minst like flott som fjorårets. Bildet selges kun i oktober. Alle pengene går til Kreftforeningen.

Greia her er jo at du støtter en veldig god sak, samtidig som du kjøper et kult bilde. En vinn-vinn-situasjon, spør du meg.

Gå inn hit for å lese mer om årets Hegeprosjekt, og husk at det snart er jul.

(Hæ? Den skjønte jeg ikke? Kreft? Og jul? Hva mener du? Henger det lissom sammen?)
(Herregud, er du helt tett i hue?! Det er snart jul! Du må kjøpe inn noen kule julegaver! Skjønner?!)

mandag 5. oktober 2015

Fronter fail

Nå som nummer fire begynner på skolen, skal jeg prøve å få det med meg, Dette med fronter. For alt er liksom inne på fronter. "Hvor er ukeplanen denne uka?" På fronter. "Når er egentlig de utviklingssamtalene?" Bare sjekk fronter. "Når var det de skulle på tur og hvor skal de egentlig?" Hello!?! Frååån-teeer!!

Så kommer det kinkige for meg. Jeg har liksom ikke fulgt så godt med på fronter. Jeg har faktisk ikke vært innom i det hele tatt. Og når et nytt barn begynner på skolen og man tror man får sjansen til å snike til seg et brukernavn eller passord, så blir jeg møtt med den vennlige beskjeden "Du bruker bare det brukernavnet og passordet du har til førstemann!" Flott! Og så går åra, og du har en som er ferdig med tiende, og hvor ydmykende vil det ikke være for meg nå å si at jeg ikke aner hva brukernavnet eller passordet mitt er?

Noen foreldre er sykt oppmerksomme og vet om alt som ligger på fronter. Jeg har kommet langt med å være observant og jeg har prøvd å henge meg på de andre foreldrene. Og jeg håper at den strategien fortsatt kan funke.

Er du en fronterjunkie?

søndag 4. oktober 2015

#kjeraglove

Det tok ikke lang tid for meg å komme over at vi gnei vår supersommerferielykke i fleisen på andre. Nå har alle andre gnidd sin høstferielykke i min. Fleis. Eller fjes, som det vel heter. Det har vært HERLIGE dager i Alicante, NYDELIGE kvelder på hytta eller STRÅLENDE fotturer på fjellet. Paris og New York og sånn er helt AMAZING nå i disse høstferietider. Gjerne sammen med the love of en eller annens life.  Og VERDENS BESTE kids.

Etter ei hel uke der ungene hadde gått for lut og kaldt vann her hjemme, merket jeg at angsten kom krypende. INGEN gode høstminner har vi fått utstyrt dem med. Ikke har vi noen hytte, ikke har vi vært på nydelige fjellturer, og de har ikke plukka så mye som en kantarell. Vi foreldre har jobba, og jeg aner ikke hva ungene har gjort. Ikke stort, har jeg skjønt.

Jeg måtte finne på noe. Skjerpe meg. Skulle all foreldreinnsats vi hadde lagt ned gjennom året, gå til grunne på grunn av elendig høstferiestimulans?

Jeg fant ut at vi kunne ta med oss ungene og reise til Kjerag. Jeg brukte rimelig mye tid på å fantasere over alle hæsjtægsa jeg kunne bruke.
#insta_nature
#beautiful måtte selvfølgelig være med
#yolo
#holiday
#norway
#happiness og så mye sånn #nyterlivet #feriemedbarn #spennende og #tøft.
Jeg tror jeg med letthet kunne finne på ei helt a4-side kun med passende hæsjtægs.

Jeg proklamerte for mannen at vi skulle ta med kidsa på en dagstur til Kjerag.

"Eh..seriøst? Jeg har andre ting å gjøre", svarte han.

"Whatever! Da drar jeg sjøl!" sa jeg.

"Eh...okei?.......Vet du hva Kjerag er?" spør han og leiter på mobilen sin.

"Jada, det er en sånn bolt og noen stup og en fjord neri der." svarte jeg.

"Det er seks timers kjøretid" sier han som har leita fram litt info.

Jeg hadde liksom ikke tenkt på langt. Jeg var mer opptatt av hæsjtægsa. Men, okei, seks timer en vei i bil blir jo mer enn en dagstur. Ungene klarer å lage et lite hælvete selv når vi kjører til Kiwi, men de kan glimte til, så seks timer skremmer meg ikke. Det som skremte meg mer var da jeg leste om ferjer og turisthytter og gode vandrersko. Jeg fant ut at jeg rett og slett ikke var klar. Ikke sånn aleine med ungene på en kjapp spontantur.

Det får bli en annen gang.

torsdag 1. oktober 2015

Boktips!

Nora og den lille blå kaninen er en søt fortelling om en seksåring som akkurat har begynt på skolen. Og bare det gjør jo at boka er aktuell hjemme hos oss.
Motivet av Nora, som er hovedpersonen i boken, er malt på veggen til Maridalsveien barnehage. Også hennes fantasivenn, den lille blå kaninen, er avbildet.
Det jeg falt for ved denne boka, er bildene. Bildene i boka er nemlig gatekunst. Historien om Nora og kaninen har blitt malt rundt i barnehager og bakgårder i Oslo. Veggmaleriene har siden blitt fotografert, og nå har de endt opp i denne boka. Rett og slett kult!
Det er kunstkollektivet The Stupid Mammals, fra Oslo, som lager maleriene.
Streetart in the making! Bilde fra Nrk
 
Det er kunstkollektivet The Stupid Mammals som står for gatekunsten, det er Martin Berdahl Aamundsen som er forfatter og redaktør, og forlaget heter Kontur.
Jeg får opplyse om at jeg har fått boka gratis, men jeg ville ellers ha kjøpt den. Hvis det hjelper på troverdigheten min.
Bra bok, enkel og gjenkjennelig historie, kult og spennende konsept. Ferdig snakka.

Related Posts with Thumbnails