torsdag 30. april 2015

Korps!

Dere forbinder sikkert korps med sånne dølle og kjedelige marsjer, fæle uniformer og nerdete musikanter. Men det er ikke helt sånn! (Okei, noe er sånn, da. Uniformene er ikke akkurat spenstige...)

Men musikken! Jeg kan sitte på konsert med korpset og få gåsehud og tårer i øya. Ok, litt subjektiv blir man jo, og man digger jo uansett det ungene er med på. Men korps kan spille bra musikk! De fleste hører korps kun på 17.mai. (Og de aller fleste setter pris på korpsmusikk akkurat den dagen). Den musikken korpset spiller på 17.mai er ikke den musikken de spiller resten av året. Korps kan spille rock, de kan spille pop, de kan spille viser og de kan spille spøkelseshistorier.

Mange korps sliter med rekruttering. Og det er sikkert ikke alle korps som er like artige å være med i.
Men korps er en bra greie, altså! Det er en god fritidsaktivitet. Så la nå poden få prøve seg hvis han har lyst.

Har du erfaring med korps?
########
Vinnere av DUPLOEN kommer her....
....og vi kjører trommevirvel i anledning at vi straks er i gang med mai, korpsmåneden over alle korpsmåneder.....
KRISTINE E, som kommenterte på facebook: du får Min første bondegård....
og...
LENA GRAN som kommenterte her i bloggen, får Min første traktor....
HURRA!!

tirsdag 28. april 2015

Vil du bli millionær? Og støtte!

Noen ganger får jeg rett og slett helt fantastiske tilbud på mail!

Nei, jeg tenker ikke på alle de gangene jeg blir tilbudt diverse millioner i arv fra en eller annen enslig fyr i Nigeria som utrolig nok vil donere rubbel og bit til meg hvis jeg bare kan sende over et par personlige opplysninger pluss kontonummeret mitt. Jeg tenker heller ikke på alle de gangene jeg får tilbud om penis- eller brystforstørrelse (det der kommer ikke i en og samme mail, altså)

Jeg har fått en flott mail som er sendt til meg som blogger. Her spør de om jeg vil samarbeide med dem. Og jeg blir deretter opplyst om alle de millionene som bor i Norge, og hvor mange av dem som har problemer med hårtap. Allerede her har jeg jo tårer i øynene. "For en skjebne!" tenker jeg. "Hårtap! Det er liksom verre enn å få ebola, kreft OG fistula på en og samme dag!". Og så løper jeg bort til vinduet og tenner et par lys for alle hårtapofrene.


Men så øyner man et håp i all elendigheten. Jeg kan altså få være med å pushe et produkt som faktisk har hjulpet mer enn 50 millioner mennesker rundt om i verden! Og er det noe jeg virkelig brenner for, er det jo å hjelpe folk som lider av hårtap!! (Ja, jeg blir så i ekstase at jeg er på nippet til å bruke CAPS LOCK I RESTEN AV INNLEGGET, for dette er jo enestående!!!!)

Jeg er helt enig i at bare tanken på å få tykt hår i løpet av kun 30 sekunder er fantastisk! 

Men det får faktisk bli med den tanken.

Selv om dere ser at jeg sikkert lett som en plett ville ha klart å fikse 50 000 salg av et hårprodukt som kan hjelpe folk som har problemer med hårtap og dermed tjent 1 495 000 (million .-kr), så tror jeg at jeg avstår.

Hårtap er jo en grusom lidelse, men i disse dager klarer jeg ganske lett å hoste opp en ti-tolv katastrofer som er verre. Jeg vil jo si at tap av hjem, barn eller liv er verre.

Så fra spøk til alvor: Tenk på så mye tull og fjas vi bruker penger på. I disse dager kan et lite beløp fra deg være med å hjelpe mange barn i Nepal som akkurat nå trenger reint vann eller tak over hodet.
Forut har lang erfaring med arbeid i Nepal, og de er allerede i gang med hjelpearbeid i Nepal gjennom sin lokale partner CWIN (Child Workers in Nepal Concerned Centre)

Aftenposten har skrevet om Foruts arbeid i Nepal her.

Inne på Foruts nettsider holdes du oppdatert på hvordan de jobber i Nepal akkurat nå, og du får se hva pengene går til.

Hvis du kunne tenke deg å bli Forut-fadder, er det også en fin måte å hjelpe utsatte barn i andre land. Klikk deg inn hit for å lese mer.

mandag 27. april 2015

Tale til konfirmanten?

I disse tider er det mange foreldre som grubler over konfirmasjonstale.

Til en konfirmant må det være noe personlig og fint, uten å være klissete og kleint. Det kan godt være morsomt, men det må ikke bli teit. (Og der har jo en forelder en utfordring - hva morsomt kan en som har passert førti prøve seg på uten at en femtenåring vil himle med øynene i skam?)
Det er kjedelig å ramse opp alt mulig fra oppveksten. Å legge ut i det vide og brede om da konfirmanten fikk sin første tann eller spiste sin første gulrot er egentlig ikke så artig for noen.

Prøv å bruke de orda du liker å bruke. Hvis formuleringer som "Du har alltid vært en solstråle som har gitt oss mange gledesstunder!" høres unormalt og rart ut i dine ører, så bruker du ikke sånne formuleringer.  Ikke bli stressa om du ikke klarer å finne på så mange setninger. Kort og bra er mye bedre enn langt og kjedelig.

Da jeg holdt tale for min sønn, la jeg vekt på et par av konfirmantens egenskaper som jeg beundrer. Jeg synes en tale til konfirmanten skal være positiv og rosende. Men det er lov å nevne noe som kan være bittelitt irriterende. Og det er ålreit å komme med et ønske eller et råd til tida som kommer.

Jeg liker ordtak og sitater, og noen ålreite sitater som passer til en konfirmant, kan du finne hvis du googler.
Explore. Dream. Discover. 8x10 or 11x14 Art Print, Inspirational Quote, Travel Quote, Mark Twain
Bilde fra Salty Lyon
Min favoritt er dette av Mark Twain. (Som jeg synes lyder best på engelsk)
 "Twenty years from now you will be more disappointed by the things that you didn't do than by the ones you did do. 
So throw off the bowlines. 
Sail away from the safe harbor. 
Catch the trade winds in your sails. 
Explore. 
Dream. 
Discover."

Jeg synes det er et rørende og passende sitat, og selv om det på en måte er grusomt å ønske at barnet ditt skal seile bort fra deg, så er det jo nettopp det jeg ønsker for ungene mine. At de skal klare seg sjøl. At de skal få utforske, drømme og oppdage.


Hvis du hater taler, finnes det jo andre løsninger. Har du en iPad, kan du bruke appen iMovie. Der finner du fiks ferdige trailere der du kan endre på bilder og tekst, og vips har du et imponerende lite innslag som varer maks et par minutter.

Lykke til i disse konfirmasjonstider!
Her finner du flere av mine konfirmasjonsinnlegg.

lørdag 25. april 2015

Latter i upassende situasjoner

Noen ganger får jeg latterkrampe. Som oftest er det helt greit. Men noen få ganger skjer det i helt gale situasjoner.

En gang begynte jeg å le i en begravelse. Sånt er jo fryktelig ubehagelig. I en begravelse er det uhørt å le. Jeg klarte heldigvis å styre latteren ved å holde meg for ansiktet og late som om jeg gråt.
Jeg har begynt å le på foreldremøte. Og i full kinosal, når alle i salen sitter helt tause og i sjokk over det tragiske de ser på lerretet.
Jeg har aldri begynt å skratte sånn høyt, da, men det har vært en latter jeg ikke har klart å kontrollere. Jeg lukker øynene og sitter der og rister. Fryktelig ubehagelig. Og fryktelig flaut.

Dette filmklippet får meg til å le høyt. (Men jeg sitter hjemme i stua, og da er det liksom greit å le høyt.)

En programleder knekker sammen i latter mens han intervjuer noen som har vært gjennom operasjoner som har gått galt. Det er fullstendig uakseptabelt å begynne å le i sånne situasjoner. Men når man først begynner å le, er det fryktelig vanskelig å stoppe.


Jeg lo og lo da jeg så dette. Og da det kommer spørsmål fra en i salen, ler jeg så jeg griner.

Dette gamle klippet er en sketsj fra in de gloria, et belgisk humorprogram.

Har du fått latterkrampe i upassende situasjoner?

DUPLO! Til deg!

Som du sikkert har sett, har jeg hatt NULL innlegg i år som har vært såkalt sponsa.
Litt fordi blogger har fått rykte på seg å være falske og fulle av reklame, både åpenlys reklame og skjult reklame. Jeg vil ikke bli oppfatta som falsk, ei heller som en reklamekanal.
Litt fordi jeg ikke får så mange tilbud om sponsing.
Litt fordi mye av det man blir spurt om å skrive om absolutt ikke passer i min blogg.
Litt fordi jeg ikke så ofte føler for å ha noen sponsa innlegg.
Og litt fordi at mange tror det ligger så mye mer i det sponsa-begrepet enn det egentlig er.

Men noen ganger synes jeg sånne sponsa innlegg er morsomme. Når det ikke ligger noen føringer bak det jeg skriver, og ikke minst når jeg skriver om noe som er helt greit/fornuftig/sunt/skikkelig.

Her kommer et sponsa innlegg. Og det som er sponsa her, er de to pakkene med DUPLO. Så veit dere det. Jeg gidder ikke å skrive NB! REKLAME!! som om jeg mottar titusener av kroner for å skrive dette her. Det er ikke sånn det funker. Jeg skriver om DUPLO fordi DUPLO er bra. Og det er kjekt å gi bort en eske DUPLO til et par av dere. Og så ble jeg inspirert til å skrive et blogginnlegg. Ok?

La oss starte med å få opp stemninga! Den starten på blogginnlegget ble jo så veldig seriøs og dyster. Vi snakker DUPLO, folkens! Vi snakker uendelig moro for små hender! Vi snakker fri fantasi! Vi snakker farger, lek og kreativitet! Og, ikke minst, vi snakker et traktorsett eller et bondegårdsett til en av dere! Får det blitt bedre?!!

Blå DUPLO-traktor med veldig sånn stor frukt på tilhengeren. Her får du både blåbær, traktor OG brun trekasse med sitrusfrukt i en og samme pakke! Frister dette? Hvis ikke, så kan vi gå videre på neste...

 ...som er....

...en DUPLO-bondegård! Med ei melkeflaske som er like stor som kua! Tre egg på loftet! En lystig krabat på taket! Og er det et strikketøy vi skimter inne i låven?

Og nå er dere jo fra dere av begeistring og hvis dere tror at jeg bare tuller så gjør jeg ikke det!
Du, ja, nettopp DU, kan få enten Min første gård eller Min første traktor!

Hva vil du ha?

Jeg trekker to vinnere på tirsdag.   Og nå har det vært tirsdag, og Kristine E og Lena G ble trukket ut som vinnere.

torsdag 23. april 2015

Min nye bil!

Mange av dere higer nok etter å bli oppdatert på dette med bilkjøp. Det kryr av kvinner rundt om som er sykt interessert i å lese om mammagreier, konfirmasjonsforberedelser. Og bruktbiler.
(Til dere stakkarer som gikk på aprilspøken min: Seriøst? Ny bil i gave? Jeg er sånn som blir hæppy hvis jeg en gang blir sponsa med ei t-skjorte i bambus.)

Det gjør noe med en kvinne å gå inn i en bilbutikk (som jeg egentlig helt random var inne i fordi jeg måtte drøye tid mellom kamper på en fotball-cup) og rett og slett kjøpe en bil. Helt sånn på egen hånd.

Jeg hadde på forhånd lest meg opp. Og jeg hadde kriteriene klare.

  • Liten og søt bil. (Mannen min bare himler og sier KOKO hver gang jeg nevner dette med søt bil. Hvorfor?)
  • Maks 100 000 kroner. 
  • Ganske ny. 
  • Lav kilometer. (Og derav kom kriteriet med liten bil... Det er ikke mange nye bruktbiler du får i den prisklassen...)
  • Jeg ville ha bensinbil. (For jeg har lest et eller annet om et jævla partikkelfilter som må byttes på dieselbiler som kjører korte turer, og det er visst svindyrt.) 
  • Og så ville jeg gjerne ha en kul farge.


Nu vel. Jeg gikk inn i denne bilbutikken. I litt sånne casual fotball-cup-klær. (Som vel egentlig er sånne klær jeg alltid går med) Jeg hadde med en mutt sønn med fotballsko. Jeg spurte om de hadde noen knøttsmå, søte biler. De hadde en. Den var fin den. Den mutte sønnen med fotballsko ble tvunget inn i baksetet. Der var det ikke mye plass, for å si det mildt. Og jeg begynte å tenke på at jeg faktisk har fire barn med tilhørende sekker, bager og instrumenter (har jeg nevnt kontrabassen?) og jeg begynte å skjønne at jeg kanskje måtte utvide søket fra knøttliten, søt bil til litt større liten, men søt, bil.

Jeg snudde meg, og så drømmebilen. (Okei, her tar jeg kanskje litt hardt i. Men la oss bare si det sånn. Drømmebilen) (Akkurat som om jeg aner hva en drømmebil er....). Den var fryktelig søt. Plass til full size mennesker i baksetet. Plass til noe i bagasjerommet. Og la jeg ned baksetene, kunne jaggu meg en kontrabass smette inn. Bilen hadde radio! Og air condition! (det er vel det jeg kom på av fasiliteter. Jeg regner jo med at den hadde bremser og sånn) (ja, du prøvekjørte vel bilen?) (eh nei? Men jeg satt inni den og lata som jeg gira. Og så gikk jeg rundt bilen og strøyk på den og lata som jeg hadde peil på det jeg gjorde. Så på lakken, og sånn)

Bilen var bare 2 år gammel og hadde lav kilometer. Det var en dieselbil, hadde en rimelig vanlig farge, og den kosta 50 000 mer enn jeg hadde som maksgrense. Men skitt au. Han bilselgeren var hyggelig, og så sa han lissom bare "skal vi gå inn og fikse papirene da?" Og jeg bare "shit!" og jeg tenkte på at jeg burde ringe banken for å fikse et lån og så burde jeg kanskje ha snakka med mannen min som akkurat da befant seg i Nederland. Men jeg tro bare til. Det er jo overraskende enkelt å kjøpe bil. Og å ta opp lån.
Sånn i ettertid har jeg faktisk en god følelse inni meg. Og jeg var sykt stolt da jeg henta hjem bilen. Den var nydelig å kjøre. (Nå sammenligner jeg med en Citroen Berlingo 2001-modell, så en traktor ville også vært nydelig for meg å kjøre)


Da mannen kom hjem, ble han veldig imponert. Jeg trur faktisk han ble litt misunnelig også? At JEG, lissom, plutselig hadde DEN snasne bilen.
Min Subaru Trezia. Hadde aldri hørt om merket før jeg så bilen i butikken. Men har googla i ettertid. Den er helt lik som Toyota Verso-S, hvis det sier deg noe. Nei,det gjør det nok ikke. Men jeg tror jeg har gjort et godt kjøp.

tirsdag 21. april 2015

11 spørsmål. Og ærlige svar.

Litt hyklersk, kanskje, å disse foreldre som vil bruke mye penger på en konfirmasjon, og så hadde dere bestilt både fancy kake og cupcakes til deres egen konfirmasjon!


  • Synes vel ikke det er så hyklersk? Dessuten dissa jeg vel ikke foreldre som vil bruke mye penger på en konfirmasjon? Bruk gjerne et lass med penger for min del! Men jeg synes det er tull å overdrive. Jeg synes vi holdt oss på et moderat nivå, til tross for fancy kake og cupcakes. Kaka var ikke i tusenkronersklassen, hvis det er interessant å vite.


Skal du lissom skrive sånn klissete og hjerteskjærende om de derre båtflyktningene - hvordan hadde det gått hvis vi hadde latt alle og enhver komme til Europa? De fleste som flykter er vel egentlig rike folk som vil komme til Europa for å snylte.


  • Vet du hva? Jeg er ikke en naiv kvinne som tror godt om alt og alle. Jeg vet ganske mye om flyktningesituasjonen i verden. Jeg vet at det finnes folk som kommer til Norge av andre grunner enn det de påstår. Innlegget jeg skreiv i går var inspirert av den boka om Samia som jeg akkurat hadde lest. Dessuten poppa det opp bilder av båtforlis over alt. Jeg måtte bare skrive. Jeg føler med de som utsetter seg sjøl for en sånn flukt. Hvem gjør ikke det? Hvordan kan du klare å være upåvirka av sånt? Det er et eller annet som er fryktelig galt her i verden når kvinner og menn og barn dør i sitt forsøk på å få et bedre liv. Så kunne jeg skrevet om fattigdom og urettferdighet og ulikheter og muligheter. Og ja, jeg kunne også skrevet om konflikter og problemer og regler og politikk. Men jeg setter meg ikke ned og skriver en avhandling om dette.


Hvorfor slutter du ikke i jobben din og blir blogger på heltid?


  • Ha ha, jeg trenger penger! Og jeg trives faktisk som lærer.


Eh, ja, du får da vel flust av penger ved å drive denne bloggen?


  • Eh, seriøst? Tror du virkelig det? Se på innleggene mine i år. Se på bloggen min. Er det noe jeg tjener på, tror du? Nope. Jeg er en god, gammaldags blogger. En sånn idiot som bare begynte å skrive fordi jeg likte å skrive. 


Har du kjøpt deg ny bil, eller?


  • YESS, BEIBI!!


Kan du ikke skrive om Bønna hele tiden?


  • Nei, det kan jeg ikke. Inspirasjonen må liksom dukke opp. Og jeg må ha tid. 


Det er jo bare de Bønna-innlegga som er verdt å lese!


  • Nei, ikke kødd! Det er det jo ikke! Nå skal jeg ikke påstå at blogginnleggene mine er artige, velskrevne og fantastiske, alle som et. Men det er en del perler her, altså, om jeg selv får si det. (Du som har lest her ei stund, kan jo tipse om et eller annet som du har likt...)


Hvorfor gir du deg ikke helt med blogginga?


  • Jeg har jo trappa ned, det ser du vel? Men klarer liksom ikke å stenge helt...


Har bloggen endra seg i disse årene du har blogga?


  • Ja, jeg la jo ut mange flere bilder av ungene de første åra jeg blogga. Jeg angrer ikke på det, men jeg har jo lært og blitt indoktrinert med at man må være varsom på nettet. Noe jeg mener jeg har vært hele tida. Men jeg blir nok varsommere og varsommere. (Herlig ord! Varsom!) Ikke fordi jeg eller ungene mine har opplevd noe ubehagelig. Mest fordi eksperter sier sier det


Jeg synes det er skikkelig usmakelig av deg å nevne alvorlige hendelser som båtflyktningtragedier, og deretter skrive helt folkelig og fjasete.


  • Ok. Det synes ikke jeg. 


Hvorfor kan ikke du svare på alle kommentarer du får, og gjøre sånn at vi lesere kan føle at vi er BFF, lissom?


  • Jeg har ikke kapasitet til å svare på alt. Jeg leser alt. Og dere skal bare vite at mange av dere gir meg tilbakemeldinger som gjør meg så glad at jeg nesten vil grine. Jeg får ikke hjernedøde kommentarer som "Tnåå, du er SYKT pen, asså! Hvor har du kjøpt øyenbryna dine?" eller "Du er bare verdens mest fantastiske mor fordi dattera di har så pene klær/vakkert teppe på rommet/nydelig hårstrikk (fyll inn et eller annet svada)". Mange av dere skriver ord til meg som jeg virkelig tar til meg. Selv om jeg ikke strør rundt meg med hjerter og klemzer. Men tusen takk.

mandag 20. april 2015

Båtflyktninger, boktips og Samia.

I helga leste jeg ei bok som jeg gjerne vil anbefale. Det er ikke den beste boka jeg har lest. Men den gjorde inntrykk. Og den er veldig aktuell.

Samtidig som jeg satt på terrassen i sola med et glass Pepsi max og var glad fordi jeg fikk et par timer aleine med ei bok, døde hundrevis flyktninger som prøvde å komme seg fra Afrika til Europa. De som døde, var ikke sånne som tenkte at "Skulle vi tatt oss en liten båttur fra Libya til Italia sånn at vi kan komme oss videre til Norge så vi får snylta litt på velferdsstaten, tro?" Trur jeg, da. Jeg aner jo ikke akkurat hva alle mennesker tenker.

For det første har de fleste båtflyktningene vært på ei lang reise før de skal ta den siste etappen i en eller annen overfylt, elendig holk. Den lange reisa har vært jævlig. Ta en titt på et kart over Afrika. Sjekk avstander. Sjekk hvor folk fra for eksempel Eritrea må dra for å komme seg til Nord-Libya. Ser du den ørkenen de må gjennom? Kanskje stua sammen som kveg i en varm, heit container. Uten mat. Minimalt med vann. I hendene på hensynsløse menneskesmuglere.

Folk er rimelig desperate når de legger ut på ei sånn reise. Det er nok noe annet enn bekymringer for tenåringer som ikke vil legge seg eller stress før en barnebursdag som får dem til å reise fra hjemmene sine.

De som endelig når kysten nord i Afrika, må deretter komme seg over Middelhavet. Stua sammen nok en gang. Båten fylles med folk, ikke med bagasje eller mat eller vann. En flyktning må kanskje spytte ut med tusen dollar, bare for båtturen, og menneskesmuglerne tjener fett. Det tar jo ikke mange døgnene å komme seg over havet. Men så skjer det et eller annet på veien. Motortrøbbel, og hundrevis av flyktninger ligger og vaker ute i en skrøpelig båt. Babyene blir sultne og tørste. De voksne er sultne og tørste. Og alle er livredde for å ikke komme seg over til Europa. Når de nesten har kommet seg over, synker den skrøpelige båten, og de utmatta folka ombord drukner.

Hittil i år har nærmere to tusen båtflyktninger dødd i Middelhavet. Og mange flere vil dø.

Og her hopper jeg tilbake til den boka jeg satt på terrassen og leste i helga mens jeg slappet av i fred og ro og ungene krangla om hvem som skulle ha iPaden. "Ikke si at du er redd" handler om den unge jenta Samia som legger ut på denne farlige reisen. Fra Somalia. Gjennom Afrika. Til Libya. Og videre ut i båt. Les boka, og skjønn at reisen ikke bare er noen timer på en buss, lissom.

Så kommer det som kanskje er mest fascinerende med denne boka. Den er en dokumentar! Samia Yusuf Omar er ikke en oppfunnet skikkelse. Hun var et stort idrettstalent fra Somalia. Hun deltok under OL i Beijing. Så ville hun løpe i London i 2012. Men hun kom aldri så langt...
KORTDISTANSE. OL-løperen Samia Yusuf Omar deltok i OL i 2008 og døde som båtflyktning i 2012. Giuseppe Catozzella skrev romanen «Ikke si at du er redd» om henne, og gjester Litteraturhuset i Oslo 25. februar. Foto: Stu Forster/Getty Images
Samia Yusuf Omar i Beijung-OL i 2008. Bilde lånt fra DN.

Jeg skulle så gjerne sett at folk som ytrer "Vi må jo ta vare på våre egne først! Tenk på de eldre! Og alle de fattige som ikke får reist til Syden!" hadde lest denne boka. Men det gjør de nok neppe. Men kanskje du vil lese den? Antageligvis har du et bibliotek i nærheten der du kan låne alle slags bøker helt gratis. Ta turen dit.

Ha en ettertenksom kveld.

tirsdag 14. april 2015

Foreldre tar opp lån for å betale konfirmasjonen!

Nå må folk gi seg!

Fortvilte foreldre må ta opp lån i banken for å betale for barnas konfirmasjon! leser jeg på nettet. Seriøst?! Låne penger til en konfirmasjon? Hvem i all verden har bestemt at konfirmasjonen må bli et pengesluk?
"Ja, men, vi vil jo vise at vi setter pris på konfirmanten vår!"
Ja, det kan du sannelig vise på rimelig mange andre måter enn å kaste inn penger i et konfirmasjonsselskap.

Hvis folk har mye penger som de mer enn gjerne vil ødsle med, så gjør gjerne det. Sjøl om jeg ikke helt skjønner greia med gaver til flerfoldige titusener til en tenåring. Lei hotell, server en nydelig femretters middag til åtti gjester, lei inn Martin Ødegaard og Messi som servitører, kle opp familien i nye bunader og pynt med isskulpturer. Gjør for all del det hvis du har råd til det. Har du IKKE råd, SÅ GJØR DU DET IKKE!! Hvor vanskelig skal det være?!? Du låner vel ikke penger for at kidden din MÅ ha en ny Moods of Norway-dress eller en bærbar Mac? Du tar vel ikke opp lån for å kjøpe stoffservietter med monogram?

"Vi vil ikke være utafor, skjønner du!" Ja, det skjønner jeg godt, men er du så utafor hvis du ikke bruker hundre tusen kroner på en konfirmasjon? Spytter de andre foreldrene etter deg på gata? Ler de og håner deg? Tru`kke det.
Jeg mener jo ikke at drømmekonfirmasjonen er et selskap som foregår ute i carporten der konfirmanten er ikledd en svart søppelsekk og det serveres matrester som er funnet i containeren utafor Rema 1000. Men det finnes vel en mellomting. Det gjør det alltid. Et sted mellom himmel og hælvete finner du faktisk det helt normale og vanlige. Og husk at et bra innhold alltid er bedre enn et plettfritt ytre. Det hjelper lite at mor har brukt tilnærmet to årsverk på å male bordkort i duse pasteller hvis festen blir gørr kjedelig. Ikke er det særlig stas at mor knekker sammen i hysterisk gråt under seremonien fordi far har glemt å sette det hjerteformede smøret inn i kjøleskapet.

Tenk kreativt, pynt sjøl, kjøp mat på tilbud og klær på Finn. Og så legger du mer tid i planlegging av festens innhold i stedet for å bruke tid på å søke om økonomisk støtte fra NAV eller banken.

Skal du i konfirmasjon i år?

I fjor på disse tider var jeg jo veldig opptatt av konfirmasjon. Du kan lese mine tidligere konfirmasjonsinnlegg her.


mandag 13. april 2015

Uka

Det verste på jobben, er når jeg har uka.

Uka innebærer at jeg må rydde ut og inn av oppvaskmaskinen. Det har jeg god erfaring med, og tar både fire og fem asjetter om gangen. Men så er det kaffekokinga. Der sliter jeg. Jeg drikker ikke kaffe sjøl. Jeg lager aldri kaffe. Jeg er ikke interessert i kaffe. Jeg anser meg sjøl som et ganske oppegående menneske, men sånn kaffemessig er jeg på grensen til moderat retardert. Jeg klarer ikke å huske om det er fire skjeer med topp eller fem skjeer uten topp, og blir ikke egentlig det akkurat det samme? Mens fire skjeer uten topp blir jo noe helt annet enn fem skjeer med topp. Og noen nevner seks skjeer! Og da aner jeg ikke om de skal ha topp! Dette gjentar seg gang på gang - jeg får det ikke inn i hodet!!

Selv om jeg ikke er en kaffekvinne, må jeg si at lærere som helhet er ekstremt opptatt av kaffe. Mange lærere heter for eksempel Grete eller Gro og er født med en kaffekopp i hånda. Koppen er liksom klebet fast inni håndflata. De slipper ikke taket. I den ene hånda har de stablet lærerveiledninger og skrivebøker og en PC på toppen. I den andre hånda - en slitt kaffekopp. Som en slags sutteklut knuger de fast, og slipper aldri taket. Bortsett fra hvis koppen må i oppvaskmaskinen. Og det må den innimellom. Av hygieniske årsaker.

Og der står jeg altså parat. Ekle, kaffeskitne kopper inn, nydelige, rene kopper ut.

Eller nydelige og nydelige. De er rimelig trauste og kjedelige de kaffekoppene. Så for å illustrere dette mega-artige blogginnlegget, fant jeg heller disse snasne kaffekoppene.

Bilde lånt fra Linnosaurus.

Ha en kvikk kveld, med eller uten koffein!

mandag 6. april 2015

Påskelabyrintsvar.

Dere har nok grubla veldig på påskekrimmen. (Og har du ikke fått den med deg, bør du lese den før du gyver løs på dette innlegget)

Her skal dere få svar.

Det var jo mange svaralternativer der som ikke kunne være riktige.

En tysk turist kommer jo ikke plutselig vasende inn i stua vår, så det var selvfølgelig ikke rett svar. Døden er jo ikke akkurat en person, så det var også usannsynlig.
Påskeegget var helt og fint, ergo har ingen dengt eller sprengt det. Dermed utgår Bønna, superhelten Corcker og svømmeinstruktøren. 
En katt med pølseklype? HELLO-OO! Hvor logisk er det, lissom?
Jeg kunne jo ha kasta meg over påskeegget, men jeg gir ikke ungene mine Red Bull, så der røyk den versjonen.
Femåringen og tenåringen kunne vært riktige alternativer.
Men her får du svaret, servert som en ytterst kort filmsnutt.

video

Helsefreaken later som om han avstår fra alt søtt og usunt, men spionerer du nede på rommet hans, finner du ut at han gjerne kjører i seg en pose bamsemums eller tre.

Den eneste som gjettet riktig, var Janne Britt! Hurra for deg! Du får kjøpe påskemarsipan på halv pris i morra i utvalgte butikker. Specially for you!

Samlet du sammen alle fem ledetråder i påskelabyrinten, skulle du komme fram til VEGA. Kristin var den første som svarte riktig her hos meg, og du får også benytte deg av påskemarsipantilbudet i morra! Oh happiness!

Ha en vel overstått påske - nå trekker vel alle de som har valfarta påskefjellet ned mot hverdagen, og vi slipper å bli bombardert med deres påskelykke. Intet overgår en god, gammaldags hverdag, spør du meg!

lørdag 4. april 2015

Bloggernes påskelabyrint 2015

Oj,oj, oj! Dette blir tidenes påskeinnlegg! Først skal du bli servert en påskekrim. Den er hverken blodig eller skummel, og inneholder kun milde elementer av vold, så du kan gjerne involvere ungene dine i dette påskemysteriet. Eller påskenøtta, eller hva man nå skal kalle det. 

Så følger en mer seriøs påskelabyrint. Men la oss starte med krimmen:

Det var påske. 

Barna hadde fått sitt etterlengtede påskeegg etter å ha fullført en mengde pedagogiske og oppbyggelige påskeoppgaver. I stedet for å kaste seg over egget og dytte i seg alle godsakene, valgte disse barna å la påskeegget ligge mens de tok seg et par timer på tredemølla, etterfulgt av en herlig økt i familiens spraytan-kammer.
 Når de endelig er klare for å fortære alt påskeegget kunne by på, oppdager de til sin store forferdelse at egget er tomt! Empty! Leer! Vide!  فارغ !
Ja, du skjønner tegninga. 

Hvert eneste lille e-stoff var borte. Alt sukkerholdig var revet bort. Dette var trist. Tragisk. En påske kan jo bli spolert av mindre.

Og nå har jeg egentlig servert påskekrimmen. Det var ikke verre, mer blodig eller mer spennende enn dette.

Men jeg skal gi dere noen variasjoner av hendelsesforløpet, og så blir det opp til deg å gjette hva som har skjedd med påskeegget. Du får nå ti versjoner av hva som har skjedd. Kun en versjon er riktig!
1.  En tysk turist stakk tilfeldigvis innom, oppdaget det digre påskeegget og så sitt snitt til å fylle opp bobillageret med påskegodter.
Zwei kilo Zucher? Keine problem! sier hun mens hun krøker seg ut i bobilen.

2.  Husets femåring var dritt lei av alt mas om spraytan og hair extensions og øving før The Easter Beauty Awards. "Kan jeg ikke bare få være et vanlig barn som sitter barbeint på bordet mens jeg sluker 250 gram bamsemums?" tenkte hun. Og så slukte hun bamsemums og mere til.

3. En kar ved navn Bønna var innom. Han kom tilfeldigvis borti påskeegget med ei selfiestang. Da han oppdaget hva som skjulte seg i påskeegget, klarte han ikke å styre impulsene sine, tok godtene med seg hjem og slukte alt i løpet av noen få minutter. Det hører med til historien at eierne av påskeegget (altså vi) senere fikk en bisk melding fra Bønnas mor der hun fortalte at Bønna hadde vært plaget av kvalme og kraftig diare etter heftig inntak av påskegodter og hun anklaget oss for å ha ødelagt deres påske. Dessuten var toalettet deres gått tett på grunn av all påskegodtemballasje som var forsøkt skylt ned. Bønna hadde forklart at alt søppelet kom fra oss, og vi kan dermed vente oss ei kraftig rørleggerregning etter påske.

Ja, ja, det skal vi nå bli to om, Bønnas mor. Gæærne kvinnfolk.


4. Katten Bernhoft var sur fordi folka i huset var mer opptatt av påskegodtene enn kattekos. Med ei pølseklype klarte han å fjerne og gjemme unna alle godsaker.

5. Superhelten Corcker hadde lyst til å teste ut sin nyeste bombe, og han tenkte at det å sprenge et påskeegg måtte være midt i blinken.


 6. Døden var sulten. Og når han er sulten, tar han alt.

 7. Bloggeren Pia, som var den som hadde fikset påskeegget, kunne ikke vente til hun ble alene så hun kunne få kjørt i seg alle godtene. Hun hadde laget påskerebus, dandert påskeegg og skapt påskeidyll kun for å få dokumentert det på sosiale medier. Etter at kommentarer som "Du virker som en fantastisk mor!" og "Barna dine er virkelig heldige som har deg som mamma!" hadde haglet inn, hadde hun oppnådd det hun var ute etter. Ungene ble plassert foran hver sin skjerm med ei wienerpølse i den ene hånda og en Red Bull i den andre, mens Pia mesket seg. Når barna senere brast i gråt over synet at det tomme påskeegget, skyldte Pia på mannen sin. Som vanlig.

 8. En tenåring som var sykt misfornøyd med lommepengeutbetalingen, så sitt snitt til å tjene noen ekstra spenn. Han tilbragte store deler av påska hengende rundt i sentrum der han diskret prøvde å pushe diverse varer.


 9. Helsefreaken synes det var forkastelig at vi hadde kjøpt inn så mye usunt. "Hva er galt med brokkoli?!" freste han. "Hvor ble det av tradisjonen med påskegulrøtter og påsketran?!" I sinne kastet han alle godsaker inn i peisen og tente på.

10. Svømmeinstruktøren var rasende fordi folk var mer opptatt av å spise godter i påska i stedet for å besøke svømmehallen. Han slo alt sønder og sammen med ei badepølse.

 Hmm.... nå har dere fått noe å pønske på. Hvem har tømt påskeegget? Hvem er den skyldige? Av alle versjonene du har blitt servert, er kun en riktig. Mandag får du svaret.

I tillegg til denne artige påskekrimmen, har jeg også en ledetråd til en mer seriøs påskerebus. Vi fører deg gjennom en påskelabyrint der du til slutt skal ende opp med et geografisk stedsnavn. I påskelabyrinten finnes det til sammen fem ledetråder. 
En av ledetrådene er som følger "Denne artisten synger om noen som bor i andre etasje. Eller er det tredje...?
Trenger du flere ledetråder? Da må du klikke deg inn til Diaper Diva Diary her
Lykke til!

torsdag 2. april 2015

Gamle eller gode gener?

På en konsert der begge mine ungdomsskoleelever opptrer, sier en mor til meg: "Guttene dine ser så mye eldre ut enn det de egentlig er? Hvordan kan det ha seg?"

Vel, vi foreldre ser også mye eldre ut enn det vi egentlig er, så svaret er nok at det ligger i genene.
Mvh Pia (29)

Hvis du tror du ser antydning til rynker i panna og rundt øynene, er det bare lyset som narrer deg.

onsdag 1. april 2015

Ny bil!!! Og slagord?

Som blogger har man jo en enorm påvirkningskraft. Viser jeg et bilde av for eksempel Jubelsalami fra Grilstad, kan du banne på at jubelsalamien blir revet ut av butikkhyllene dagen etter. Skriver jeg litt lett og ledig om fordeler ved å ha lameller i stedet for gardiner, vil de som selger lameller merke en økt etterspørsel etter lameller. Mens KID og Princess må si opp folk på grunn av synkende gardininteresse. Ja, her kunne jeg bare spydd ut eksempel etter eksempel. Men over til dagens gledesrop.

Fordi JEG, selveste Pia fra Pias verden, skriver om biler, våkner selvfølgelig bilbransjen. Jeg fikk en meget hyggelig mail fra Honda Norge. De ønsker å gi meg en helt ny Honda Jazz! I valgfri farge! Med et oppgradert navigasjonssystem og skinnkledd ratt! Jeg gir meg ende over!

De ønsker jo at bilen skal få litt oppmerksomhet, og jeg må ha litt reklame på sidene, men jeg ELSKER jo både oppmerksomhet og reklame, så dette blir toppers!

På den ene siden skal det forståelig nok stå HONDA JAZZ og på den andre siden skal det stå LES PIAS VERDEN! Men hva skal det stå bak? Jeg har noen forslag, og vil veldig gjerne høre fra dere hva dere synes:

1. "Her kjører en kvinne med barn og kontrabass
alt får plass i en Honda Jazz!"

2. "Ikke kjør så nærme, din rass!
Jeg prøver å chille i min nye Honda jazz!"

3. "Honda Jazz har panoramaglasstak
og tåkelys både foran og bak!"

4. "Hva er dette for en snerten, liten tass?
-Jo, det er faktisk en Honda Jazz!"

5. "Plages du med neglesopp, tørr hud og flass?
Vel, alt føles bedre i en Honda Jazz!"

Jeg er kjempefornøyd med disse artige slagordene, men det blir dessverre bare plass til et av dem. Hvilket bør jeg velge? Eller har du et bedre forslag, kanskje?

Related Posts with Thumbnails