torsdag 26. november 2015

Tenåringskvelder

I går kveld gikk jeg inn til gutta mine før jeg la meg. Jeg ga hver av dem en klem, og hviska "Jeg er glad i deg".

"Herregud, spar meg for sånt kliss!", tenker du nok nå, eller så himler du med øya og tenker at "Nå skal a lissom briefe med at a er så innmari god mor!"

Men nei, vent litt nå før du hopper rett på konklusjonen! Greia er at jeg aldri gjør sånt! Jeg kan ikke huske forrige gang jeg gadd å ta turen innom soveromma etter at de har lagt seg. Jeg er sjeleglad for at de stenger seg inne på hvert sitt rom etter at de har slukt i seg et halvt brød og tømt en liter lettmelk. Jeg synes det er nydelig å få fred og ro oppe i stua etter at den masete seksåringen har slokna. Jeg synes det er skjønt at de fikser seg sjøl og jeg bryr meg egentlig lite om hva de driver med der de sitter innelukka foran en eller annen skjerm. Jeg kjenner dem såpass godt at jeg antar at de ikke driver med nettsjikane eller planlegging av bombetrusler eller bestilling av dop og medikamenter. Men you never know.

Jeg skulle på en måte ønske at vi satt lykkelig samlet kveld etter kveld mens vi spilte brettspill eller så på Urix eller diskuterte klimakvoter. Og så så vi litt på vurderingskriteriene i nynorsk sammen mens vi smilte og spiste økologiske nøtter.

Men jeg gidder ikke. Ikke er jeg så glad i nøtter heller.

Men jeg skal faktisk ta turen innom på kveldstid litt oftere for å si god natt. Det er egentlig litt ålreit.

2 kommentarer:

  1. Vi diskuterte heller ikke klimakvoter eller vurderingskriterier i nynorsk da min unger var på den alderen. Likevel har de blitt flotte empatiske voksne, som jeg hygger med sånn sammen med.

    SvarSlett
  2. Det er sånn som er så vemodig når en oppdager at en ikke gjorde "nok" da de var små, men samtidig: Når tiden er over glemmer en også gjerne hvorfor en gjorde som en gjorde den gangen.

    Er godt å ha det stille rundt seg, ja, og slippe å måtte respondere på noe.

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails