tirsdag 5. mai 2015

Guttejenter? Og jentegutter?

Jeg har fire barn. Nettopp. Fire stykker. Barn alle sammen. Eller, de eldste er vel ungdommer. Men de har nå vært barn for ikke så veldig lenge siden.
Alle barna mine har mye til felles. De er kreative. Morsomme. Omtenksomme. Solide. Hjelpsomme. Kvikke. Smarte. Gode. Snille.
Samtidig er de ulike. En blir rasende, mens en blir sur. En er hissig og gir seg ikke under en krangel, mens en blir taus og stille og trekker seg unna. En innrømmer aldri feil, mens en annen kommer og gir meg en klem og en unnskyldning hvis noe har vært dumt. En burde tenke seg litt mer om før kreative rampestreker utføres, mens en annen godt kan gi litt mer faen. En klarer ikke å juge, mens en annen juger så det renner. Men det er veldig vanskelig for oss foreldre å få ferska løgneren. En er veldig ivrig når det gjelder å hjelpe til hjemme, mens en annen helst lar alt av husarbeid ligge.

Fra de har vært bittesmå, har de vært med på mye. De har bakt, de har malt og tegna, pusla og perla og rota og herja. De har bygget lego og hytter, spilt fotball og dataspill. De har kledd seg ut som monstre og prinsesser og pirater. De har øvd inn triks på trampolina, de har kost med kattene og sett på filmsnutter på You Tube. De har lest bøker og de har lekt med venner. De har drevet med sånt som barn liker.

De har fått høre at de er kule og sterke og vakre og søte og tøffe og snille og lure og gode og supre. De har fått høre sånt som barn bør høre.

Jeg synes at det burde være en selvfølge at barn får være nettopp barn. De bør få prøve det de vil prøve. Barna våre har ikke blitt tillagt interesser eller egenskaper basert på hvilket kjønn de har. De har fått holde på med det de liker å drive på med. Man trenger ikke å forvente at en gutt vil elske racerbiler eller at ei jente vil digge prinsesser. Okei, ofte så skjer nettopp det. At gutten går for Rorri mens jenta velger Tornerose. Og det er greit. Men det er like greit hvis de velger motsatt?

Hva i all verden er ei guttejente, egentlig? Er man mindre jente fordi man ikke har hull i ørene, liker fotball og har på seg grønne og blå klær? Eller er man mindre gutt hvis man liker å bake og har rosa som favorittfarge?

Er du bevisst på å gi ungene dine akkurat de samme mulighetene, uavhengig av kjønn?

3 kommentarer:

  1. Jeg var da han var liten, og jeg var ganske obs på dette da jeg jobbet som førskolelærer. Bra du tar opp dette, for det er et ganske så viktig tema. La barn være nettopp det barnet det er :)

    Er du interessert i giveaway deler jeg tips om en i dagens innlegg. Velkommen inn om du vil :)

    SvarSlett
  2. Jeg har denne diskusjonen med en venninne med jevne mellomrom. Hun mener at hennes jenter liker Frost fordi de er jenter, og at minsten min ikke er så interessert i den filmen fordi han er gutt. Jeg mener at han ikke er interessert i den filmen fordi han er den han er, ikke fordi han er gutt... Ingen av mine gutter har vært opptatt av biler, de har babydokka Lars de har tatt seg av, og minsten går på riding, selv om det liksom er mest for jenter. Barn er ikke kjønn, de er individer. Akkurat som alle andre mennesker i verden

    SvarSlett
  3. Åh, dette var deilig og rørende å lese Pia. Det er som om du har skrevet om barna mine, de fire herlige, like og ulike guttene og jentene mine. De som vi er så stolte av. De som vi stadig prater om at er så like, men så sterke og ulike personligheter, så "seg selv" selvom de vokser opp i det samme huset og er så tette i alder. Jeg har en gutt som er stolt over å si at rosa og lilla er tøft, og en annen hater rosa, men som elsker perling og baking. Og mekking. Og jeg har jenter som elsker å arve klær etter storebrødrene sine, helst blå. Og en som lyver og en som burde gi mer faen. For eksempel ;) Takk Pia, dette innlegget traff meg:)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails