lørdag 16. mai 2015

17.mai-blues

Jeg liker hverdager. Der jeg står opp, drar på jobb, kommer hjem, gjør et eller annet med en eller annen unge, og så er det noen timer med avslapning før jeg legger meg.
Jeg liker å ha fri også. Helt fri, uten forpliktelser og stress og mas.

Før høytider som 17.mai, merker jeg at jeg blir litt stressa. Eller litt motløs. For jeg tenker så mye på hva man burde ha gjort i anledning nasjonaldagen. Jeg burde ha planlagt champagnefrokoster og tapasbuffeter, bakt kringler og kaker, invitert inn til party og hålligång, og ikke minst, jeg burde ha gledet meg sykt mye til denne dagen. Og så gjør jeg ingen av delene. Ikke planlegger jeg så mye, ikke styrer jeg så mye, ikke inviterer jeg. Og ikke gleder jeg meg.

Jeg synes ikke at 17.mai er en så forbaska trivelig dag. Altså, den er grei nok, og vi stiller i bunad og med flagg og med smilefjes. Og jeg synes oppriktig det er flott med marsjering og korpsmusikk og glade barn. Men jeg synes det er skjønt når ettermiddagen kommer og man kan vrenge av seg det meste av klær, finne fram ispinner i fryseren og tenne grillen. Sånn helt for oss sjøl.

Og jeg tenker at jeg sikkert er unormal som ikke kjenner higet etter digre sammenkomster der jeg må være med på potetløp iført bunad og deretter la praten gå til midnatt. Jeg er sikkert en dårlig mor og menneske som ikke føler trangen til å diske opp med et nydelig 17.mai-bord der jeg har dandert spekemat i artige formasjoner. Jeg føler ingen lyst til bake. Nei, selv ikke hyperenkle og selvfølgelige kaker som pavlova. Pavlova er liksom minstekravet før 17.mai. Hva med oss som ikke en gang oppfyller minstekravet?

"Nei, men kjære Pia, er det at du ikke blir invitert noe sted, dere kan da gjerne komme til oss!" Jo, takk skal du ha, men det er ikke det som er problemet. Jeg KAN fikse en eller annen sammenkomst og jeg KAN smelle i stand en pavlova, men greia er at jeg ikke har lyst! Og det er det som får meg til å føle meg rar. Og litt deppa.

Eller ikke deppa, da, det blir vel feil begrep. Hadde det vært en hektisk hverdag i dag og så BÆNG rett på nasjonaldag i morra, hadde det gått greit, da hadde jeg ikke hatt tid å tenke på alt man burde. Men når man har en lat langhelg før 17.mai, rekker jeg å tenke på alt jeg burde ha gjort. Og alt sikkert alle andre gjør. Og at så mange føler en så enorm glede og fryd over at det snart er 17.mai, mens jeg føler....ingenting.

Nå merker jeg at jeg er fryktelig lik ungene mine, når de forteller at ALLE andre gjør sånn og sånn, og ALLE andre får det og det. Da sier jeg til ungene mine at det er tull. Det er ikke sant at det er BARE du som ikke har iPhone eller som må rydde ut av oppvaskmaskinen uten betaling.

Så da spør jeg, i håp om å få litt trøst: Det er vel ikke ALLE andre som gleder seg vanvittig til 17.mai? Og det er vel ikke ALLE andre som ordner og disker opp og fikser og stryker og binder blomsterkranser mens de spiser pavlova og skyller ned med champagne? Eller?

Som alltid når man må gjøre ting man ikke akkurat elsker, gjelder det å fokusere på det som faktisk er ålreit og som man liker. I morra skal jeg ta bilder, og jeg skal sørge for at ungene mine får en ålreit dag med hyppig isinntak.


15 kommentarer:

  1. Du er neppe alene om å tenke sånn. Er det oppholdsvær blir det en hyggelig dag, regner det er det noe dritt med "forpliktelsene" med tog og skolearrangent. Det er mitt parameter.
    Dessuten er jeg ikke så glad i Pavlova. Der føler jeg meg aleine.

    SvarSlett
  2. Du tør å si det mange tenker! Is og bilder holder i massevis :)

    SvarSlett
  3. Jeg elsker de små sammenkomstene etterpå, når jeg har vrengt av meg bunaden og sovet litt på sofaen. Og den lille frokosten på morgenen, og et par minutter av toget og at ungene liker dagen. Men der stopper det litt for meg og. Det er en ganske lite effektiv dag, og litt mye folk på 17. mai. Det er sjelden jeg er så trøtt som klokka 15.00 på 17.mai. Mistenker at det er introverten i meg som har litt skylda. Og så har jeg for mye annet jeg skulle gjort akkurat i år :) Ønsker deg en fin og rolig nasjonaldag med lave skuldre, og hurra for Norge, altså.

    SvarSlett
  4. Jeg sitter her og funderer på om jeg burde plantet noen blomster til den 17. , for naboen sin del. Ellers så har jeg pleid å lese bøker, spise god mat og digge aleneheten på nasjonaldagen, til manges store fortvilelse, for det var vel ikke det man brukte dagen til. Jo, jeg så!,, men nå har vi en liten gutt som gleder seg, han skal få flagg, musikk, bunad og se toget. Før vi skal roe ned hjemme. Noe vi er helt fornøyD med.

    Klem for en god feiring ! Med eller uten Pavlova

    SvarSlett
  5. Herlig ærlig! Selv elsker jeg 17.mai. Jeg griner og heier og griner igjen. (Og her burde jeg sikkert skrevet noe om at det er fordi det er barnas dag og deres glede osv, men det er ikke derfor. Det er jeg som digger dagen.) Men jeg kan godt forstå de som ikke gjør det, og tenker at det må da være lov! Og siden vi ikke skal være her hjemme, så har vi ingen planer om å pynte her heller. Min eneste plan er egentlig bare å ikke føde i morgen. God 17.mai, akkurat slik som du vil ha den.

    SvarSlett
  6. Jeg har alltid elsket å gå i tog, synge nasjonalsangen og så spise en is. Men der stopper det altså for meg, i min familie var det ikke noe tradisjon med feiring og selskap. Grilling i joggebukse om været var fint. Nå er jeg voksen selv og skal skape egne tradisjoner med mann (og baby) - i år skal vi ut blant folk en liten time, og så blir det taco med en håndfull venner. Kleskoden er joggebukse. Og ingen pavlova.. ;-)

    SvarSlett
  7. Liker 17.mai på en måte. Men den hadde vært bedre om man slapp stresse ut for å få unga klare til barnetoget tidlig på morran, samt å innom arrangementet på skolen som jeg aller helst boikotter pga fokuset fau har på å tjene mest mulig penger...
    Jeg liker å komme hjem og bytte ut finklær med mer behagelige klær og å spise god mat med familien. Men mest av alt liker jeg kvelden npr alt er rydda opp og ungene er i seng. Cola og potetgull og beina høyt.

    SvarSlett
  8. Jeg har ingen spesielt store følelser for 17. mai. Det er en fin dag. Folk pynter seg, smiler masse, hilser på ukjente, prater litt med alle og enhver og barna storkoser seg. De fleste arrangementene er for barn. Vi har ingen, og derfor ingen forpliktelser til å stille i tog, på dugnader etc. Vi liker begge å sove lenge, så vi går ikke ut for å se noe barnetog. Vi kjenner uansett ingen av barna. Vi tusler rundt i heimen, lager oss en bedre middag (etter vår standard, som er relativt lav) og slapper av. NRKs sending går i bakgrunnen for å minne oss på hvilken dag det faktisk er. Kanskje gjør vi en innsats før dagen og rydder og vasker, slik at vi kan invitere mine foreldre til middag, men i år blir det bare oss. Vi orket ikke styre så mye i forkant denne gangen. Jeg har plantet litt nytt i potter rundt huset for at det skal se litt pent ut, både for oss selv og for naboer. Og så kommer vi til å sette ut flagg, naturligvis. Ellers kommer vi til å ha en daff dag i morgen - helt for oss selv. Litt godt, men litt savn også.

    SvarSlett
  9. Jeg synes 17. mai er gøy for barna, men før de var store nok til å få noe ut av dagen brukte vi å gå en tur i skogen og grille pølser. Bare komme oss vekk fra støyet i byen og slappe av. Med flagget i sekken, så klart ;)

    Gratulerer med dagen, med eller uten pavlova :)

    SvarSlett
  10. Jeg syns det er en fin dag! Pyntede blide folk, barn som jubler, flagg som vaier, korpsmusikk, is og sosialt fellesskap. Jeg gleder meg til denne dagen hvert år, syns det er gøy med litt styr- jeg har til og med bakt pavlova og gulerotkake! Men jeg kjenner det er litt væravhengig. I dag har vi vannrett regnvær og vind. Skikkelig drittvær på godt norsk!! Det legger en demper på hele dagen. Men her gleder vi oss de aller fleste og håper på en fin dag. Det er lov å ikke være like begeistret eller engasjert hvert år- helt greit!:) Ha en fin dag uansett;)

    SvarSlett
  11. Gratulerer med dagen! Dagen er en fin dag. Men jeg/ vi klarer ikke å henge på fult program som mange andre gjør. Her er det rolig frokost før vi rusler bort til toget. Deretter hjem for rømmegrøt så en tur på skole til leker. Ikke. skjønner jeg hvordan andre får pressa inn frokost og lunsj m venner og fam. Savner sjølsagt god kake,men prioriterer minst stres.

    SvarSlett
  12. Vil aller helst sove bort hele 17. mai og har store problemer med å være kvikk og sosial. Hvorfor? Pollen! Det er altså ikke selve 17. mai som er problemet, men akkurat den delen av våren trenger jeg veldig mye søvn. Kanskje mange av oss som gjerne vil velge vekk 17.mai feiringen har samme utfordring? God 17. mai! Zzzzzzzzzzz.

    SvarSlett
  13. Jeg gleder meg masse til 17. mai! Det er den beste dagen i året, og det er fordi jeg spiller i korps. Sånn ellers har jeg vel egentlig tenkt at 17. mai er dagen med lave forventninger: Du tar på deg noe pent, går ut og ser et tog, og hiver i deg en pølse og/eller en is i løpet av dagen. Så har du feira like godt som noen.

    SvarSlett
  14. I går var jeg egentlig ganske trøtt og sliten. Og helst ville jeg bare hatt en helt vanlig søndag hvor jeg kunne tatt det helt me ro, hadde mest lyst å bare sitte i sofaen og strikke. Og jeg er nok litt som deg, som føler på presset. Tenker jeg burde pyntet osv. Jeg er ikke flink nok til å legge listen lav og stresser for mye, men vil prøve å skjerpe meg! Og jeg syns tog og opplegget på skolen er både folksomt og styrete. Men vi hadde jo en fin dag i går likevel da, var godt å komme hjem og spise god mat sammen :)

    SvarSlett
  15. Åååh, endelig noen som tenker det samme som JEG! 17. mai i år tilbraktes til å sove lenge, og slappe av helt alene sammen med kattene mine (samboeren var bortreist til sin familie) før det bar avgårde på kveldsvakt på sykehjemmet!
    Heelt greit for meg! 133% tillegg i lønnen for å jobbe "en helt vanlig søndag", klager ikke.
    Kanskje det endrer seg når jeg sjøl får barn, men i mellomtiden brukes dagen på å slappe av og evt. jobbe! Hehe (Y)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails