torsdag 30. april 2015

Korps!

Dere forbinder sikkert korps med sånne dølle og kjedelige marsjer, fæle uniformer og nerdete musikanter. Men det er ikke helt sånn! (Okei, noe er sånn, da. Uniformene er ikke akkurat spenstige...)

Men musikken! Jeg kan sitte på konsert med korpset og få gåsehud og tårer i øya. Ok, litt subjektiv blir man jo, og man digger jo uansett det ungene er med på. Men korps kan spille bra musikk! De fleste hører korps kun på 17.mai. (Og de aller fleste setter pris på korpsmusikk akkurat den dagen). Den musikken korpset spiller på 17.mai er ikke den musikken de spiller resten av året. Korps kan spille rock, de kan spille pop, de kan spille viser og de kan spille spøkelseshistorier.

Mange korps sliter med rekruttering. Og det er sikkert ikke alle korps som er like artige å være med i.
Men korps er en bra greie, altså! Det er en god fritidsaktivitet. Så la nå poden få prøve seg hvis han har lyst.

Har du erfaring med korps?
########
Vinnere av DUPLOEN kommer her....
....og vi kjører trommevirvel i anledning at vi straks er i gang med mai, korpsmåneden over alle korpsmåneder.....
KRISTINE E, som kommenterte på facebook: du får Min første bondegård....
og...
LENA GRAN som kommenterte her i bloggen, får Min første traktor....
HURRA!!

11 kommentarer:

  1. så enig!! Musikk er musikk, jeg har alltid synes det er merkelig å annonsere at man ikke liker "korpsmusikk", for hva betyr "korpsmusikk"? Det er jo tusen forskjellige ting. Likevel visste jeg lite om korps før jeg ble korpsmamma for tre år siden, og jeg er virkelig imponert over nivået og kompleksiteten i musikken de spiller. Min datter spiller piano ved siden av korpset, og det er interessant å se hvordan hun som yngstemann i korpset kan spille med på musikk som i utgangpunktet er langt over hennes individuelle nivå,mens hun må spille langt enklere stykker på piano, for der er hun stuck på sitt eget nivå.Musikkopplæringen, og erfaringen, de får i korps går virkelig utenpå det meste!!

    SvarSlett
  2. Fint innlegg, men er kanskje bittelitt uenig. Jeg har også skrevet om en korpsopplevelse, om enn med et litt annerledes nedslag: http://rumeo.blogspot.no/2014/05/det-var-ikke-sann-ment.html

    SvarSlett
  3. SÅ enig!!!! Her har jeg akkurat laget ferdig rekrutteringsplakater for Nøtterøy Skolekorps. De trykkes neste uke, så skal de ut på skoler og butikker :) Vanvittig godt miljø i korps! Ingen som sitter på "benken" - her er alle med. Lykke til meg oppkjøring mot 17. mai :) Hils mann og barn.

    SvarSlett
  4. For meg er Korps forbundet med barndom og ungdom,
    med felleskap og musikk,
    med turer og gnagsår,
    - og jeg savner det,
    i alle fall hver 17. mai

    JA til korps

    SvarSlett
  5. Korps var den første aktiviteten jeg likte å være med på etter turer innom flere andre typiske lag-aktiviteter, sport, speider osv. Det ga meg en følelse av tilhørighet uten at det ble framsatt fysiske prestasjonkrav, samhold og ga meg stor vekst mentalt. Det var morsomt og lærerikt og jeg fant venner som var viktige i mange mange år, noen av dem har fremdeles stor plass i livet mitt. Musikksmaken min ble i stor grad formet der og jeg fikk et mye bredere perspektiv på den musikalske verden enn jeg ville fått utenfor korpset. Vi holdt konserter der vi var innom mange sjangere, klassisk, pop og rock...til og med muscals. Korps var overhodet ikke døllt, og selv om vi svetta småstein i uniformene så så vi i alle fall stilige ut! 17 mai vil definitivt ikke være det samme uten korps, jeg støtter fremdeles mitt!

    SvarSlett
  6. Vi voksne har ingen korpserfaring, men poden annonserte etter en vervekonsert for to år siden at "neste år skal jeg spille tuba i koprset, mamma". Og sånn ble det, sånn er det. Pliktoppfyllende mor synes det er litt liten innsats, litt lite øving, men han er flink. Det er voksen-gøy å se dem øve på marsjering, men dette korpset leverer gardister hvert år, så det kommer seg. Korps er kult og tøft, og han har flere kompiser og klassekamerater som vil spille, hvor foreldrene sier nei.
    For oss med barn med spesielle behov, er det spesielt hygelig, i hvert fall med dette korpset. De har lang erfaring, er profesjonelle og vant til å håndtere barn som er litt utenfor.
    Og korps har ingen reservebenk!

    SvarSlett
  7. Å begynne i korps vil i veldig mange tilfeller bety at du har skaffet deg en livslang hobby. Og så er det ikke så krevende å være korpsforeldre som mange skal ha det til. Ofte kan det faktisk virke som det er mye mer slitsomt å være fotballforeldre.

    SvarSlett
  8. Jeg er jo gammel korpsjente sjøl! Spilte helt til jeg gikk ut i permisjon da jeg fikk yngstejenta. Jeg kaller det fortsatt permisjon, men må vel innrømme at det er over 17 år siden jeg spilte sist nå...

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er forresten bare den eldste av jentene mine som har gått i korps. Hun spilte fløyte og etter to år mente hun at hun kunne spille, og derfor var det ikke nødvendig å være med i korps mer...

      Slett
  9. Min pode har også begynt i korps og dette blir første 17. mai med korpset for ham. (Og oss!) :-)

    SvarSlett
  10. Korps er kult. Korps er rytme og glede. Ikke at jeg setter på ei cd med korpsmusikk, men jeg digger de få tonene jeg opplever hver 17. mai.

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails