mandag 20. april 2015

Båtflyktninger, boktips og Samia.

I helga leste jeg ei bok som jeg gjerne vil anbefale. Det er ikke den beste boka jeg har lest. Men den gjorde inntrykk. Og den er veldig aktuell.

Samtidig som jeg satt på terrassen i sola med et glass Pepsi max og var glad fordi jeg fikk et par timer aleine med ei bok, døde hundrevis flyktninger som prøvde å komme seg fra Afrika til Europa. De som døde, var ikke sånne som tenkte at "Skulle vi tatt oss en liten båttur fra Libya til Italia sånn at vi kan komme oss videre til Norge så vi får snylta litt på velferdsstaten, tro?" Trur jeg, da. Jeg aner jo ikke akkurat hva alle mennesker tenker.

For det første har de fleste båtflyktningene vært på ei lang reise før de skal ta den siste etappen i en eller annen overfylt, elendig holk. Den lange reisa har vært jævlig. Ta en titt på et kart over Afrika. Sjekk avstander. Sjekk hvor folk fra for eksempel Eritrea må dra for å komme seg til Nord-Libya. Ser du den ørkenen de må gjennom? Kanskje stua sammen som kveg i en varm, heit container. Uten mat. Minimalt med vann. I hendene på hensynsløse menneskesmuglere.

Folk er rimelig desperate når de legger ut på ei sånn reise. Det er nok noe annet enn bekymringer for tenåringer som ikke vil legge seg eller stress før en barnebursdag som får dem til å reise fra hjemmene sine.

De som endelig når kysten nord i Afrika, må deretter komme seg over Middelhavet. Stua sammen nok en gang. Båten fylles med folk, ikke med bagasje eller mat eller vann. En flyktning må kanskje spytte ut med tusen dollar, bare for båtturen, og menneskesmuglerne tjener fett. Det tar jo ikke mange døgnene å komme seg over havet. Men så skjer det et eller annet på veien. Motortrøbbel, og hundrevis av flyktninger ligger og vaker ute i en skrøpelig båt. Babyene blir sultne og tørste. De voksne er sultne og tørste. Og alle er livredde for å ikke komme seg over til Europa. Når de nesten har kommet seg over, synker den skrøpelige båten, og de utmatta folka ombord drukner.

Hittil i år har nærmere to tusen båtflyktninger dødd i Middelhavet. Og mange flere vil dø.

Og her hopper jeg tilbake til den boka jeg satt på terrassen og leste i helga mens jeg slappet av i fred og ro og ungene krangla om hvem som skulle ha iPaden. "Ikke si at du er redd" handler om den unge jenta Samia som legger ut på denne farlige reisen. Fra Somalia. Gjennom Afrika. Til Libya. Og videre ut i båt. Les boka, og skjønn at reisen ikke bare er noen timer på en buss, lissom.

Så kommer det som kanskje er mest fascinerende med denne boka. Den er en dokumentar! Samia Yusuf Omar er ikke en oppfunnet skikkelse. Hun var et stort idrettstalent fra Somalia. Hun deltok under OL i Beijing. Så ville hun løpe i London i 2012. Men hun kom aldri så langt...
KORTDISTANSE. OL-løperen Samia Yusuf Omar deltok i OL i 2008 og døde som båtflyktning i 2012. Giuseppe Catozzella skrev romanen «Ikke si at du er redd» om henne, og gjester Litteraturhuset i Oslo 25. februar. Foto: Stu Forster/Getty Images
Samia Yusuf Omar i Beijung-OL i 2008. Bilde lånt fra DN.

Jeg skulle så gjerne sett at folk som ytrer "Vi må jo ta vare på våre egne først! Tenk på de eldre! Og alle de fattige som ikke får reist til Syden!" hadde lest denne boka. Men det gjør de nok neppe. Men kanskje du vil lese den? Antageligvis har du et bibliotek i nærheten der du kan låne alle slags bøker helt gratis. Ta turen dit.

Ha en ettertenksom kveld.

1 kommentar:

  1. Jeg trykka på "Du er en vis kvinne" i avstemmingen over her:)
    Godt innlegg!
    Det er en grusom sak.

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails