tirsdag 31. mars 2015

Født med ski på beina!

Noen ganger flyr det en faen i meg. Som for eksempel etter at jeg har blitt spurt rimelig mange ganger om vi går mye på ski, vi som bor på Kongsberg. "Går dere ikke på ski? Dere bruker bakken, eller?" Og når jeg svarer kort nei, blir folk bare stille.

Greit, jeg skal jaggu meg gå på ski. Bakken tør jeg ikke, det er å be om å bli ufør i ganske ung alder. Men langrenn? Hey ho, let`s go, sier jeg bare!

Mannen ble fra seg av glede og forundring når jeg, selveste hustru, ytret ønske om en liten skitur. Men vi dro nå. Til en sånn stadion der det ikke akkurat var lite folk. Og der veldig mange går på ski i trikot. Og de kan skøyte.

Jeg aner jo at dette blir tøft når jeg merker snev av urinlekkasje bare ved å bøye meg ned og få skiskoa fast i de ekle bindingene. Andre har sånne nymotens ski som ikke krever annet enn å plassere skoa riktig, så er du pålogga, lissom. Jeg må sparke og lirke og trykke. Så er skia på plass og jeg glir som en svane bortover stadioen, og føler meg ganske ålreit. Femåringen er mye modigere enn meg, og elleveåringen fyker av gårde så snøspruten står, og jeg blir riktig så stolt.

Jeg prøver å overse en treåring i trikot som skøyter raskt og smidig forbi både meg og ungene mine.

Etter minst en halv time spør jeg mannen min stolt, svett og full av forventning: "Hvor mange kilometer trur du vi har gått nå?"

"Du har nok snart runda fem hundre meter" sier han. Snakk om gledesdreper.

Er du en skisporets kvinne?

2 kommentarer:

  1. Jeg har ikke gått på ski på mange år, men i det siste har jeg lekt litt med tanken på å prøve meg i sporet igjen. Ufør er jeg jo allikevel fra før. 🎿 😉

    Cecilie

    SvarSlett
    Svar
    1. Ha ha, Cecillie, du kunne prøvd deg i utforbakken;) Jeg tør ikke...

      Slett

Related Posts with Thumbnails