Vil bli no? Og skolevalg

Mannen og jeg snakker ofte  (okei, ofte og ofte, Fru Blom, vi snakker vel ikke så ofte, men når vi snakker, så snakker vi noen ganger ) om ungene. Og framtida. Åssen blir de? Hva blir de? Vi er kanskje naive, men vi ser liksom ikke for oss at noen av dem ender opp med hvit trøye, sittende i et hjørne mens de klasker seg selv i hodet med for eksempel Aftenposten Junior og utroper gutturale skrik. Sånn skikkelig bloggskadd, liksom. Ødelagt av den tøffe og harde oppveksten som nesten utelukkende har pågått offentlig på nettet.

Nei, vi ser mer for oss fornuftige og oppegående voksne. Kanskje en av dem blir lærer? Eller musiker? En tipper vi blir ingeniør. Kommer de til å videreutvikle talentene de allerede har, eller kommer vi til å oppdage helt andre sider? Får de kjærester? Barn? Hvor kommer de til å bosette seg?

Det viktigste for oss er at de blir voksne som opplever mening med livet. At de får brukt de ressursene og talentene og evnene de har. At de får en fin gjeng rundt seg, som for eksempel venner, familie, kollegaer.

I disse dager har jeg tenkt ekstra mye på dette med framtida. Vårt eldste barn er snart ferdig med grunnskolen, og han søker nå på videregående skole. Det med videregående skole har forandra seg veldig fra da jeg gikk der. Nå har ungdommen massevis av flotte og spennende muligheter. Du kan velge naturbruk eller elektro, musikk eller idrett, medier og kommunikasjon eller design og håndverk.  Det finnes mange veier å gå fram mot det som blir det endelige målet. Og man får tid og veiledning til å finne ut hva som egentlig er målet. For det er jo ikke så lett å vite hva du vil bli når du er 16 år. 

Vår 16-åring vet vel ikke helt hva han skal bli når han blir voksen, men han vet hva han vil gjøre de kommende tre årene. Og jeg håper og tror at han får tre flotte, spennende år på videregående skole.

Lurer du på noe om videregående opplæring, kan du ta en titt på siden vilbli.no. 

Ha en fin dag!

Hjertet mitt blør for de barnehageansatte. Okei, det blør vel ikke. Men jeg hadde så lyst til å få brukt den klisjeen. Nå skal jeg skrive om imøtekommenhet i barnehagen.

I tillegg til å oppdra noen dusin mer eller mindre uregjerlige småunger, har barnehageansatte i tillegg enda flere dusin uregjerlige foreldre å forholde seg til. Men overfor oss foreldre, er de barnehageansatte verdens mest imøtekommende og høflige. Der er det smil og "Ha en fin dag!" uansett hvor sure og vrange vi foreldre er. De himler ikke med øynene når ungen min blir drama queen og ikke vil gå inn på avdelingen. De sukker ikke oppgitt når jeg har glemt å levere lista over når hun skal ha ferie. De bare smiler og ønsker meg en fin dag.

Det må da klø i stemmebåndene etter å få gitt diverse foreldre en liten formaning? Jeg tenker ikke på de foreldrene som ikke klarer å parkere på barnehagens parkeringsplass, men i stedet kjører helt fram til porten og lar bilen stå på tomgang mens de haster inn med en unge eller to. Og samtidig sperrer hele inngangen med bilen sin. Eller de som aldri får med seg at de må si fra hvis barnet skal bli hentet av noen andre, at barnet ikke kommer neste uke eller at barnet har spydd hele natta. Eller de som ikke skjønner at barnet må ha med seg votter eller lue når det er vinter. Eller de som bare står og smiler når de ser sitt eget barn kaste vilt rundt seg med snø og småstein. 

Nei, jeg tenker på de foreldrene som ALDRI får med seg at man skal ta med parkdressene hjem hver fredag! For da skal garderoben nemlig vaskes!  Og det er ikke så lett å få vaska garderoben når den er sprengt av Reima-dresser og Lindex-regntøy, rosa cherrox og grønne støvler, turkise votter og en buff.

Jeg har fått det med meg. (Selv om det noen ganger glipper...) Det der med at vi skal tømme grovgarderoben hver fredag. Det har blitt nevnt på foreldremøter. Vi har fått mailer. Vi har fått lapper. Det har stått oppslag på dørene. På tavla. 

Det har vært formuleringer som 

"Det hadde vært fint om alle husket å ta med seg tøy hjem før helgen!"

"Vi ber om at dere tar med barnets tøy når dere henter på fredag!" 

"Husk å tømme garderoben før dere går!

"Vær vennlig å ta med parkdresser og lignende hjem før helgen slik at vi får vasket" 

"Det er vanskelig å få gjort skikkelig rent i garderoben når den er full. Det hadde vært flott om dere tar med dere barnets tøy hjem før helgen!"
"Vi vil igjen få minne dere om å tømme grovgarderoben hver fredag!"

Du må være rimelig tungnem hvis du ikke får med deg budskapet. 

Hadde jeg jobba i barnehagen, hadde jeg til slutt kasta parkdressen etter deg med et egetkomponert skriv der det skulle ha stått noe sånt som "KAN DU FOR FAEN IKKE KLARE Å TA MED DEG DEN BEDRITNE (bokstavlig talt - det hadde du også oppdaga om du hadde giddi å ta en titt) PARKDRESSEN! ER DET SÅ JÆVLA VANSKELIG?!?! Og når jeg har din oppmerksomhet: Kan du ikke ta med deg den gamle solkremen som står i hylla til ungen din også? Jeg veit at du er sykt overbeskyttende, men, tro meg, det er minimale sjanser for å bli solbrent på Kongsberg midtvinters. Dessuten kan du fjerne den bodyen i str 80. Den vil ikke bli brukt som skiftetøy for femåringen din. Just saying."

Og så hadde jeg smilt og sagt "Ha en fin dag!" med mild innestemme.

Den ultimate kjærlighetsgaven!

Yes!
Mannen har kommet hjem, og jeg var veldig spent på hva han hadde kjøpt med seg hjem. Han pleier å kjøpe med ei flaske vin eller sjokolade eller lignende når han ute på sånne vanlige jobbreiser. Men nå som han hadde reist så langt?

Han visste selvfølgelig hva slags slit og stress jeg hadde stått overfor mens han var borte. Jeg er faktisk ganske flink til å skrive smådramatiske meldinger som "Selvfølgelig måtte det komme EN METER SNØ akkurat når du reiser bort! ULSLITT av snømåking!" eller "I natt har det forbaska batteriet til røykvarsleren gitt lyd fra seg jevnlig, sånn irriterende småpiping. JEG ER TRØTT!" eller den klassiske "Krangling med gutta nå igjen, alt jeg sier og gjør blir jo tatt i verste mening, JEG ER LEI!!"

Så mannen må jo ha forstått at jeg har hatt det tøft i perioder.

Jeg har fablet om hva slags godsaker han skulle kjøpe med hjem til sin elskede, tapre og vidunderlige hustru. Helt sikkert vin fra en eller annen vingård. Sør-Afrika er jo kjent for sin vinproduksjon. Kanskje en kul kurv? Jeg har googla hva man kan handle i Sør-Afrika, og det var ikke få kurver som poppet opp. Kanskje et spesielt smykke? Kremer og parfymer fra tax-free-en?
Forhåpningene var store.

Så får jeg en pose biltong.
Av kudu.
Takk skal du ha.

Kudu biltong! Akkurat det jeg ønska meg! En hver kvinnes drøm, dette her!

Jeg har begynt å planlegge en valentinsgave til min elskede.
Ei pakke svisker. Fra Eldorado.
Som jeg skal pakke inn i avispapir.