Juletips?

Jeg hadde tenkt å komme med sånne kjekke juletips hver dag før jul.

Ideer jeg hadde, var
"Hvordan bake alle sju slag i glede og fryd sammen med barna!"
"Hvordan lage de lekreste dorullnisser sammen med tenåringer!"
"Hvordan pakke inn de lekreste julegaver på 1-2-3, selv hvis du er en utålmodig kløne uten estetisk sans!"
"Hvordan klippe og kreere vakre julestjerner som faktisk blir så flotte at du kan gi dem bort som julegaver!"
og sist men ikke minst
"Hvordan få hele familien til å rydde og vaske huset med et smil rundt munnen og et godord på lur!"

Men jeg har liksom ikke noe innhold. Jeg kom ikke lenger enn de titlene. Så jeg får droppe det.

Bilde lånt fra Sapling press

Netflix and chill?

"Mamma, driver du og pappa med Netflix og chill?", spør en sønn. Og jeg aner ikke hva han snakker om, og han fortsetter med at "Det er sykt ekkelt altså!"

Han ser at jeg ser ut som et spørsmålstegn, og forklarer "Ja , sånn at dere...du vet....planlegger å se på Netflix men så egentlig ..ja...du vet...danser i sengehalmen...ÆSJ!!" og så lager han sånne grimaser som gjør meg stolt fordi jeg ser at han i hvert fall har arva noe etter mora.

Så tenker han seg litt om, lyser opp i ansiktet og sier letta "Men vi har jo ikke Netflix!".

bilde lånt fra ashkahn
 

Og jeg sitter igjen med konklusjonen: Ingen Netflix, ingen sengehalm? Eller chill, som  det kanskje heter nå til dags?

Er det mye Netflix og chill hjemme hos dere? Og følger du med på alle nymotes uttrykk?

Og for deg som er sykt gammel og må ha alt inn med sonde: Netflix og chill er liksom det man spør om nå isteden for å bli med hjem og se på frimerkesamlinga. Skjønner?

Nummer to

Julekalendergleden fortsetter, og det er hyggelig å se at fornuftige småting settes pris på. Når husets yngste utbryter "Vi fikk en blyant i toern!", knekker visse brødre sammen, og lillesøster lærer seg nok et begrep som hun ikke aner hva betyr.

Det er ulempen med en attpåklatt, altså. Hun plukker opp veldig mange ord og uttrykk hun strengt tatt ikke burde høre eller lære.

Kalendergleder

Seksåringer må være i gullalderen når det gjelder adventskalendere. Der de yngre ikke helt skjønner greia, mens de eldre kanskje ikke er like gira lenger, er en seksåring rett og slett i ekstase. Vår seksåring har gleda seg noe enormt de siste dagene, og i går var det trøblete å få sove. Nå var det straks desember! Og julekalender!

Hun var jo skjønn da hun i dag tidlig oppdaga at dagen faktisk var kommet. Hun løp inn i stua, rasket med seg en firedel av det som lå i den første kalenderlomma, og sprang gledesstrålende inn til foreldrene for å vise fram dagens fangst.

"Hva i all verden er det du har fått?" spør jeg så oppriktig at jeg nesten tror at jeg har glemt hva jeg la opp i kalenderlomme nummer en for bare noen timer siden.
"Jeg vet ikke!" sier hun overlykkelig. "Men det ser nesten ut som et viskelær som ligner på ei bok!"

Eh, ja, det var et viskelær. Som ligner på ei bok. I morra håper jeg at hun vil fryde seg like mye over noe som er langt og tynt og som ligner på en blyant.

Slår kalendergavene dine an?

Black Friday!

Du måtte jo være blind hvis du ikke fikk med deg selveste Black Friday. Nå blir det vel litt feil å trekke inn blinde og svarte fredager. Er du blind, er vel alle fredager mer eller mindre svarte. Men nå roter jeg meg bort igjen. Greia er at det var enormt med Black Friday-propaganda i dagene før, etter og ikke minst under selve fredagen. Alt og alle kjørte HELSPRØE og VILLE priser, sånn à la 25 % på alt på Cubus eller alle bukser 50 kroner avslag og det ser vi jo aldri ellers, lissom.

Men man lar seg jo påvirke. Selvfølgelig gjør man det. Selv om man egentlig ikke vil. Jeg sneik meg ned på kjøpesenteret for å få tak i en julekalender med 20 % rabatt og noen lilla lys på -nille til halv pris. Jeg har veldig dårlig impulskontroll, derfor klarte jeg jo å handle en god del som jeg ikke hadde planlagt. Og så fylte jeg ut en sånn lapp der man var med på trekninga av et gavekort.

Siden ikke så mange hadde spotta meg med elleville roser i kinnene og kjøpelyst lysende ut fra mildt skjelende øyne, dro jeg hjem for å forfatte et litt sånt sarkastisk innlegg om Black Friday. Sånn "Føy, for en kvalmende og materialistisk trend!" lissom. Sånn at alle kunne se på meg som den fornuftige og idealistiske kvinnen jeg tross alt tror jeg er langt der inne. Akkurat da jeg hamrer ned setningen "La oss boikotte denne grådige fråtsedagen!", ringer telefonen. Og en jovial fyr presenterer seg kun ved fornavn. Og jeg blir kjempebisk, for jeg hater sånne joviale fyrer som presenterer seg kun ved fornavn, for jeg vet at han enten skal prakke på meg et eller annet slags mobilabonnement. Eller så er det noe med Go`boken. Men så sannelig! Jeg hadde vunnet et gavekort! Og da fikk pipa en annen lyd! Vekk var alt hat mot Black Friday! Jeg dro ned på kjøpesenteret med hevet hode, fikk ukas høyeste resultat på skrittmåleren og fikk tømt det gavekortet uten skrupler.

Black Friday, ass! Gleder meg allerede til neste år!

Hvilket forhold har du til Black Friday? Elsk eller hat?

P.S: I dag er det Cyber Monday. Det er noe stort tull.

Personlig almanakk

//Den personlige almanakken er sponsa av Personlig almanakk//

De personlige almanakkene fra, ja, nettopp, Personlig almanakk, pleier å være populære.

Og jeg skjønner det. Mange på min alder liker fortsatt å kunne skrible ned ting på gamlemåten, altså ved bruk av penn og papir. Personlig almanakk er både romslig og snerten på samme tid, og så er det stas å kunne utforme den slik du ønsker. Og det er lett å lage den.

For å feire at Black Friday er over og at advent er i gang, gir jeg bort en almanakk på instagram, der jeg da går under det orginale navnet @piasverden.

Du finner selvfølgelig Personlig almanakk både på instagram (@personligalmanakk)  og på snapchat (pers_almanakk) og på facebook.

Tenåringskvelder

I går kveld gikk jeg inn til gutta mine før jeg la meg. Jeg ga hver av dem en klem, og hviska "Jeg er glad i deg".

"Herregud, spar meg for sånt kliss!", tenker du nok nå, eller så himler du med øya og tenker at "Nå skal a lissom briefe med at a er så innmari god mor!"

Men nei, vent litt nå før du hopper rett på konklusjonen! Greia er at jeg aldri gjør sånt! Jeg kan ikke huske forrige gang jeg gadd å ta turen innom soveromma etter at de har lagt seg. Jeg er sjeleglad for at de stenger seg inne på hvert sitt rom etter at de har slukt i seg et halvt brød og tømt en liter lettmelk. Jeg synes det er nydelig å få fred og ro oppe i stua etter at den masete seksåringen har slokna. Jeg synes det er skjønt at de fikser seg sjøl og jeg bryr meg egentlig lite om hva de driver med der de sitter innelukka foran en eller annen skjerm. Jeg kjenner dem såpass godt at jeg antar at de ikke driver med nettsjikane eller planlegging av bombetrusler eller bestilling av dop og medikamenter. Men you never know.

Jeg skulle på en måte ønske at vi satt lykkelig samlet kveld etter kveld mens vi spilte brettspill eller så på Urix eller diskuterte klimakvoter. Og så så vi litt på vurderingskriteriene i nynorsk sammen mens vi smilte og spiste økologiske nøtter.

Men jeg gidder ikke. Ikke er jeg så glad i nøtter heller.

Men jeg skal faktisk ta turen innom på kveldstid litt oftere for å si god natt. Det er egentlig litt ålreit.

Vil du ha en adventskalender fra Lego?

//Sponsa Lego//

Jeg lovte fete premier! Og her kommer en skikkelig fet en. Hvis du ikke har fått det med deg ennå, så nærmer vi oss advent. Med alt det styret der. Jeg kan da tilby en fiks ferdig Lego Friends adventskalender! Med fireogtjue flotte luker! Og alle inneholder en liten hemmelighet! Får det blitt bedre?!

Nei, nemlig.
Så da spør jeg enkelt og greit:

Hvem vil ha?

Falt ikke denne adventskalenderen fra Lego Friends i smak, sier du? Men du er fortsatt lysten på Lego? Vel, jeg kommer snart med nok en Lego-godbit, for å si det sånn.

Vinneren av denne adventskalenderen offentliggjør jeg på mandag.
Konkurransen er avsluttet og vinneren kontaktet!

Miss Smultring 2015

For tredje året på rad er det en vidunderlig kvinne som altså åpner sitt hjem og sitt skjød for to villfarne kvinner som meg og selveste Elisabeth (hun der innerst i veien)

Åshild (Bestemors hage) handler inn, lager smultringdeig, kjevler, fikser gryter og smult, stikker ut de rundeste smultringer og veileder oss, mens Elisabeth legger smultringene i gryta. Og jeg tar dem opp.

En veldig fin arbeidsfordeling. Men det holder liksom. Vi kan med god samvittighet skrive meldinger som "Er opptatt hele dagen med smultringbakst" eller "Her blir det smultringer!" og så bare nyter vi kommentarer som "Wow! Imponert!" eller "Jøss, skal si du slår til! Dette hadde jeg ikke trodd om deg!" Nei, nemlig! Det kan skjule seg mye og mangt bak et prektig utseende.

Jeg hadde lyst til å legge ut dette bildet på fjesboka eller instagram med hæsjtæggen #smultringkvinnen men da tenker jeg bare på hun litt lubne søstra til hun portugisiske kjæresten til Colin Firth i Love Actually - ble ikke hun kåra til Miss Donut eller noe sånt? Uansett, uheldig å få på seg et sånt kallenavn.

 

Ha en fet kveld, med eller uten hull!

Zoomer går til...

//Jepp, Zoomer er fortsatt sponsa//

Dere har nok ventet i spenning lenge nå. Hvem er det egentlig som stikker av med selveste Zoomer, denne lille røveren av en robot-hund?

Jo, det er Camilla M B som kommenterte på bloggens facebookside.

Men, kjære lesere! (Nå holdt jeg på å gå i bloggfella og si kjære venner...) Ikke fortvil! Det er tydelig at jula nærmer seg, for nå strømmer det inn med massevis av fete premier jeg kan gi bort til dere. Du trenger ikke å vente lenger enn til i morgen, så skal jeg love deg at det vil dukke opp en riktig godbit.

Hva kan det være, mon tro....

#dement

Jeg elsker jo å sjikanere for eksempel mannen i huset. Men nå spørs det om jeg ikke må ta en nærmere titt på meg sjøl.

I dag hadde jeg en skjellsettende opplevelse. La meg gå rett på sak.

Jeg parkerer bilen og går og henter meg en sånn gratis parkeringslapp. Jeg går tilbake til bilen, legger lappen på plass, låser bilen. Så går jeg jaggu meg og henter en ny parkeringslapp. Og dette skjønner jeg ikke at jeg akkurat har gjort, før jeg låser opp bilen og skal legge inn parkeringslappen. Der ligger det jo en parkeringslapp fra før! Og da begynner jeg å tenke. Åssen merker man for eksempel at man begynner å tørne? At man er på god vei til å bli gæærn? Eller merker man det ikke? Vil jeg en dag bare befinne meg tannløs lallende på gulvet i hjørnet på en eller annen institusjon? Iført tvangstrøye og hjelm? Må man forresten gå med hjelm hvis man tilter?

Huff, nå har jeg fått enda en bekymring. Men dette er helt klart en skremmende utvikling.

Nyheter!

Midt i alt dette med flyktningestrømmer og dødsfallet til Nora Brockstedt og et ebola-fritt Sierra Leone, så kommer det altså en nyhet som setter meg helt ut. Trine Rein, du vet, sangfuglen, og Lars Monsen, soveposeentusiast, gifta seg IKKE i sommer! Jeg blir målløs! Her har de altså ikke gifta seg, men lurt folk til å tro at de har vært gift i flere måneder! Og så HAR de gifta seg allikevel, bare at det ikke var i sommer, men nå i helga, faktisk!

Ja, gratulerer så mye! Jeg sender blomster! For dette var stort!

Skjermdump fra Dagbladet. Jeg ser jo nå at det var flere småfrekke nyheter der. Kan det legendariske ballegrepet til Vinnie Jones rett og slett ha blitt gjentatt? Etter 27 år?! OMG! For ikke å snakke om at Liverpool-fans har blitt kalt avskum. Ikke i opptak, nei! Men på direkten! Verda står ikke tel påske!

Har du fått med deg noen nyheter i det siste som virkelig har slått deg i bakken?

Zoomer dog

 //Den Zoomeren som vi har fått, er sponsa. Og Zoomeren vi gir bort er sponsa.//

  

I reklamen for Zoomer, står det at han er verdens kvikkeste hundevalp. Nå har ikke jeg noen erfaring med andre hundevalper, så jeg kan vel ikke akkurat uttale meg om det stemmer eller ei. Men Zoomer, denne lille røveren av et robot-kjæledyr, kan gi labb, bjeffe og legge seg ned. Blant annet. Og sier du "Zoomer! Jeg elsker deg!" så får han hjerter i øynene sine. Hvor søtt æ`kke det, lissom?

 

Vi har lest oss grundig opp på hvordan oppdra Zoomer, og greia er som følger: Du trykker Zoomer på hodet. Øynene hans blir til spørsmålstegn.

Du sier en kommando. Eller du brøler, sånn som hun som har tatt Zoomer til sitt hjerte gjør. "ZOOMER!!! FLINK BISK! SPILL DØD!" brøler seksåringen og jeg tenker at her har vi med en skikkelig dyrevenn å gjøre. Når Zoomer ikke skjønner kommandoen din, går øynene hans i kryss.

Noe som fort kan skje når hundeeieren brøler høyere og dermed også raskere og ganske så uforståelig. Da blir hundeeieren sur og brøler enda høyere "ZOOOOMER!!! DU MÅ SPILLE DØD!!" og siden dette ikke er en kommando som Zoomer skjønner, står han bare og koper med sine kryssede øyne. Og så bjeffer han og ruller litt rundt. Og da blir hundeeieren blid igjen.

Zoomer lystrer faktisk ganske mange kommandoer, han er stort sett grei å ha med å gjøre, og du trenger ikke å gå ut for å lufte ham. Det anbefales at han holder seg inne hele tiden. Han løfter faktisk bakbeinet for å tisse, og det er jo fryktelig stas.

Nå blir du nok veldig misunnelig og tenker "Åj, tenk om JEG hadde fått en Zoomer Dog!" Vel, da har jeg jo løsningen, som alltid. En veldig heldig leser FÅR FAKTISK EN ZOOMER DOG! Eller Zoomer hundevalp, som vi også kan si.

Legg igjen en kommentar her eller på bloggens facebookside, så har en av dere snart en julegave i boks.

Skriv for eksempel "Zoomer er velkommen hjem til oss!", så er du med på trekningen som skjer førstkommende fredag.

Ekte blogging!

Pia, du ble liksom aldri en sånn hyperberømt interiør/mat/fashion-blogger? Hvorfor? Eller why, som de sier i utlandet?

Vel, jeg har også lurt på det samme. Men når jeg ser på mine siste kjøkkenbilder, aner det meg at det kan ha noe med stajlinga å gjøre? Outfitsa? Manglende makeup?

Matsøppeldunk og rester fra et eller annet tacomåltid som burde ha blitt fjerna før fotografen tok kvalitetsmobilbilder av eplekakebakingidyll?

Kneipposen som stikker ut fra brødboksen der er kanskje litt skjemmende?

Men drit og dra. Det er sånn vi er. Og det er sånn vi har det. Ferdig snakka.

Avskyelig flue

Jeg har jo vært i Tanzania nok en gang, og det jeg var mest opptatt av å vise fram da jeg kom hjem, var ikke mine nøttebrune legger eller mitt solblekede hår. Jeg hadde heftigere saker å presentere. Jeg har nemlig blitt skamfert av en liten satan ved navn Nairobi fly. Vi kunne jo gjort det mer personlig og kalt ham Freddy eller Geir. Men nei, det var en Nairobi-flue, som da ikke er noen flue, men en liten bille. Som da ramla ned på armen min og siden den lille djevelen visstnok er 15 ganger mer giftig enn en kobra, kan du jo ane åssen huden min ble etter at det vesle krapylet kun var nær armen min et brøkdels sekund. Så jeg har ikke blitt bitt, ei heller stukket. Vesle Freddy var så vidt bortpå armen min.

Vi kvinner liker jo å fortelle/skryte av at vi har født uten smertestillende, at vi har trukket fire visdomstenner i en jafs og at vi kan lage middag, amme og bake cupcakes mens vi utfører yoga og har kraftig diare. Nairobi-flue-greiene synes jeg er i samme sjanger, og jeg viste villig fram armen på jobb mens jeg la ut om den vesle jævelen.

Etter noen dager var armen sånn...

...og så ble den sånn. Nå har jeg amputert den. (Neida)

 



"Å, har du fått psoriasis?" var det en som sa, og jeg bare himla med øya. Jeg får vel for flate ikke akutt psoriasis etter et besøk i tropene! (Eller kan man få det?) De unge mennene på jobb synes det så veldig tøft ut med den skada huden, og da var jeg veldig fornøyd.

Da jeg kom hjem, fortalte jeg fjortenåringen at jeg hadde vist fram armen min til alle på jobb.
"Æsj, det er ekkelt!" svarer han.
"Nei, det er jo tøft!", sier jeg.
"Mamma, alle på din jobb ser på deg med avsky!" repliserer han alvorlig.

Noen ganger synes jeg at de ungene er frekke.

Hvor var jeg? Svar på quiz

Jeg elsker jo quizer der dere ikke har snøring på hva som egentlig er rett. Svaret på min forrige quiz er at jeg tok en snartur til Tanzania. Hvor sannsynlig var det, lissom? Vel, det var  i hvert fall mer sannsynlig enn at jeg skulle stille i et TV-show eller gå på cupcakes-kurs, for å si det sånn.

 

Søstra mi jobber for tiden i Tanzania, og jeg måtte benytte sjansen til å dra og besøke henne. Jeg ville også ha en litt annerledes Tanzania-tur enn den vi hadde i sommer. I sommer var vi turister med privat yatch, safari og bassenger. Nå var jeg mer tilbake på landsbygda og fikk møte folk.

 

Jeg tok massevis av bilder, men må vel vise nettvett og droppe utlevering av alle de menneskene jeg tross alt ikke fikk spurt om det var greit om de ble lagt ut på nett.

 Men denne kvinnen elsker jo photoshoots! Gjerne på stranda. Not. Men hun liker å hoppe.

Her har jeg lagt meg. Men tar gjerne en fotselfie.

 iPad-opplæring

 På et arbeidsrom for lærere

Sånn. Et langt, velskrevet og rørende innlegg, nok en gang.
Men det tar sykt lang tid å plukke ut bilder, altså.

Ha en vidunderlig aften!