søndag 30. november 2014

Utviklingssamtaler, nakenbilder og kakao?

Heisan Else-Beth!

Jeg må neste le noen ganger, dere lærere er virkelig hårsåre! Det virket på samtalen vi hadde tidligere i uka som om du nesten var sur fordi vi ikke hadde møtt opp til utviklingssamtale! Da du mumlet "Jeg har faktisk annet å bruke ettermiddagene på enn å sitte å vente på dere!" måtte jeg nesten le! Tror du ikke VI har annet å bruke ettermiddagene på, da? Vi jobber, vi har familie, venner og hobbyer som må ivaretas. At vi innimellom glemmer å stille på skolen fordi du har så behov for å snakke med oss, er vel ingen krise? Det er snakk om en halv time! Kan du ikke bare dra hjem? Lage noen undervisningsopplegg?

Når du bare deler ut samtaletider i hytt og pine, kan du faktisk ikke forvente at vi bare stiller, sånn uten videre. Bytt innbyrdes, skriver du på innkallinga. Det er da vel DU som må klare å koordinere disse samtalene? Vi foreldre kan ikke ha oversikt over hvem som er foreldrene til hvilke elever. Dessuten er det ikke alle i den klassen jeg ønsker å ha noe med å gjøre.

Det aner meg at du vil ta opp dette med det såkalte nakenbildet. Sannheten er at Bønna prøvde å ta bilder av selve dusjen slik at han kunne vise meg den dårlige standarden dere har på skoledusjene. Han har tidligere blitt smittet av fotsopp, og vi mistenker at skoledusjen er åstedet for smitten.  At to jenter tilfeldigvis sto der og var nakne, kan vel ikke Bønna lastes for? Bønna skulle deretter sende meg dette dusjbildet, slik at jeg kunne få se hvor skittent og smittefarlig det var der inne. Ved et uhell kom han borti feil taster, og vips var bildet spredd på facebook og instagram og snapchat. Dette er jo beklagelig, men du vet jo selv hvor lett man kan trykke feil på disse toppmoderne smarttelefonene. Det er vel uansett mottagers ansvar å slette bilder man ser på som uønsket? At jentenes foreldre ringer deg for å klage på at Bønna har spredd nakenbilder på nettet, blir for drøyt! Alle kan vel gjøre feil? Kan de ikke heller bare overse disse bildene - det er da ikke noe å henge seg opp i? Er det rart det blir krig i verden, sier nå jeg.

Mvh Pia

P.S: Vi mistenker at Bønna kan ha utviklet kakaointoleranse. Etter at han kjørte i seg fjorten Japp på julegateåpninga i dag, fikk han mageknip, og vi har bestilt time hos spesialist for å se hva som kan gjøres. Han kommer derfor ikke på skolen i morgen.

Du vant!

Vinneren av et gavekort på tusen kroner fra Tre Hjerter var hun med kommentar nummer 47, og hun ønsket seg denne kjolen:
Barbarella, nå kan du shoppe i vei!

fredag 28. november 2014

Giveaway!

Dere har fortsatt sjansen!
Vi snakker ribbestrikket ullbukse! Vi snakker nydelig kjole med paljettoverdel og tyllunderdel! Og vi snakker stripete pysjamasoverall for voksne i økologisk bomull! Som lukkes med trykknapper!


Hva i all verden er det jeg egentlig snakker om?
Jo, de to giveawaysa som snart trekkes!
Du har sjansen til å vinne et gavekort på tusen kroner fra Tre Hjerter, og du har også sjansen til å vinne et gavekort på fem hundre kroner fra Polarn O Pyret. Så kjør på! 


Skulle ikke dette være nok, kan jeg få røpe så mye som at jeg har enda mer på lager! Så kan du jo bare tenke deg hva som kan toppe disse to gavekorta! (Her må jeg påberope meg retten til å benytte meg av den såkalte cliffhanger-effekten, altså at jeg ikke røper hva som vil bli premien i det neste blogglotteriet, men lar dere leve i spenning.)

Tre Hjerter-giveawayen finner du her
Polarn O Pyret-giveawayen finner du her

torsdag 27. november 2014

Vellykka pepperkakebakst?

Jeg klarte å ta DET snasne FØR-bildet av pepperkakebakst. Det er utrolig hva ei fancy kjevle, noen pepperkakeformer og en rein kjøkkenbenk kan gjøre. Jeg synes sjøl at dette FØR-bildet så veldig lovende ut, og jeg begynte å drømme om de stilige ETTER-bildene jeg skulle ta.

Jeg skulle dandere innbydende pepperkaker med julemønster på et fint fat. Kanskje jeg skulle sette en kul kaffekopp sånn tilfeldig i bakgrunnen? Eller en vase? Eller rett og slett løpe ut med øks, ikke for å angripe naboene, men for å hogge ned et bittelite juletre som jeg kunne pynte raskt og minimalistisk? Og så skulle jeg legge ut minst et flott bilde med hæsjtægger som #klarteikkeåvente #hverdagslykke #lovechristmas og #christmaslove.
 Så blir pepperkakene sånn som dette:
"Hey! Kult! Du har Afrika-pepperkakeform!" 
- Eh..nei, det er et hjerte..."

Jeg veit ærlig talt ikke hvor på veien det går så fryktelig galt. 
Deigen skulle være tipptopp fra selveste IKEA, kjevla var det jo ikke noe å si på, og vi har både bakepapir og ganske ny ovn med pyrolysefunksjon. 
Jeg får skylde på ungene. 
Eller været.

tirsdag 25. november 2014

Krav og forventninger til ungdom?

Noen ganger tenker jeg at jeg er ond som sender gutta mine av gårde på sykkelen i høstmørket og duskregnet, på vei til trening eller spilletime. Ofte har vi jo anledning til å kjøre dem.
Og så tenker jeg at det er dårlig gjort at de ikke får så mye som ei krone i godtgjøring for å gå ut med søpla, rydde ut av oppvaskmaskinen eller rense dokassa til katten.

Men jeg vil at ungene mine på sikt skal klare seg sjøl. De skal bli sterke, selvstendige voksne. De skal skjønne at det er naturlig å bidra med hjelp uten at de skal forvente belønning. De skal ikke la seg knekke fordi de ikke aner hvordan man steker et egg. De skal ikke få lyst til å holde seg hjemme i den varme senga i stedet for å stille på jobb eller studier. De skal ikke gi opp fordi de synes noe blir litt slitsomt eller tungvint. De skal få oppleve mestring. De skal fikse livet.

"Trening? Jepp, da sykler jeg dit!"
"Oppvaskmaskinen full? Ja, da skrur jeg den på!"
"Skolestart klokka åtte og jeg har litt vondt i halsen? Ja, da stiller jeg i tide på skolen. Med litt vondt i halsen!"
Sånn vil jeg at ungene mine skal tenke. Og sånn tror jeg at de tenker. Og sånne holdninger tror jeg vil hjelpe dem seinere i livet når de må klare seg på egen hånd.

Jeg synes mange foreldre i dag duller og styrer veldig mye. Det er vanskelig å kritisere dette, for den dullinga og det styret tror jeg gjøres av kjærlighet. Vi vil ungene det aller beste.

Men hvis du tenker litt fremover. Hva ønsker du egentlig for ungene dine? Vil du at de skal klare seg selv? Fikse livet? Da må de få prøve seg! De må ha noen oppgaver! De må møte litt motstand! De må streve litt!

Jeg snakker ikke om å herde dem ved å dyppe dem i isvann, eller la dem tusle barbeint i snøen eller svelge 20 chilli. Det er barnemishandling. Men når de allikevel skal på trening, gjør det vel ikke noe om de får de ekstra tjue minuttene med sykkeltrening? Og de kollapser vel ikke hvis de må gå til skolen selv om det regner? Og er det egentlig urimelig at de yter litt i det hjemmet de bor i?
Matboksrydding. Uten å bli applaudert eller betalt.

Å stille noen krav og ha noen forventninger til ungene dine, er viktig. Samtidig som du må vise dem anerkjennelse for det de er og du må være raus med ekte og ærlig ros. Klarer du en sånn kombinasjon, er du på god vei i foreldrerollen. Tenker nå jeg. Hva tenker du?

mandag 24. november 2014

Hva skal jeg kjøpe til kona til jul?

Nå kan denne tittelen misforstås. Jeg har jo ingen kone. Men jeg har mange menn. Som leser denne bloggen. Derfor tenkte jeg at jeg skulle komme med ei gavepakke til mine utallige mannlige lesere: Gavetips til kona/kjæresten/samboeren. Okei?

Mitt første tips er jo at du må planlegge litt. Venter du til formiddagen den 24.desember, så kan det slå feil ut. Altså, dette er helt opp til deg. Men kom ikke å si at jeg ikke advarte deg. Drar du på shopping på julaften vil du enten i desperasjon bruke alt for mye penger på et eller annet som kona kanskje ikke en gang ønsker seg. Eller så finner du ingenting, og røsker til slutt med deg ei eske Sphinx eller Kong Haakon. Og det slår ikke an seinere på kvelden, det kan jeg love deg.

Jeg mener ikke at du må begynne å handle allerede nå. Men nå har du sjansen til å drive litt god, gammaldags research. Hva tror du kjæresten ønsker seg? Hva liker hun?  Husk at det er forskjell på å undersøke litt på forhånd, og å si direkte "Jeg skal kjøpe en gave til deg. Hva skal jeg kjøpe?" Eller enda verre "Kan du kjøpe en gave til deg selv? Fra meg?"

Nå kjenner jeg jo ikke kona di. Og vi kvinner er faktisk ikke helt like. Noen ønsker seg parfyme, mens andre ønsker seg et par sko. Ei blir kjempeglad for et gavekort på aromaterapi, mens andre damer ønsker seg bøker.

Jeg regner med at du kjenner kona di. Hvis ikke, bør du sette av litt tid til det.

Så må du huske fallgruvene! Noen gaver kan bli gitt i beste mening, men så slår det så veldig feil ut. Klær, for eksempel. Hvis du ikke er sikker på størrelser og sånn, kan det bli veldig feil. Kjøper du noe alt for lite, kan hun bli sur. Kjøper du noe altfor stort, blir hun fornærma.
Selv om du har ei kone som for eksempel er veldig glad i sånn hval-marsipan, så kan det bli oppfattet feil å pakke inn en stor kasse med nettopp hval. Og gaver som strykebrett eller langkost er aldri noe morsomt, så ikke tenk tanken.

Her kommer jeg med noen konkrete gavetips. (Her vil jeg IKKE ha skylda hvis dama lager et hælvete på julaften fordi hun ikke er fornøyd med gaven du har kjøpt. Hvis hun blir sur fordi du har kjøpt noe til henne, får du hilse fra meg og si skjerp deg. Hvis du derimot scorer full pott ved å finne inspirasjon i denne bloggen, må du gi meg beskjed!)

1) Smykker: Mange damer liker smykker. Nå er jo smykker ulike. Igjen: du må kjenne dama di. Se litt på hva hun har eller bruker. Har hun små perleøredobber til daglig, kjøper du ikke digre lilla og oransje øredobber formet som papegøyer. (Digre lilla og oransje papegøyeøredobber bør du kanskje bare kjøpe hvis du er sikker på at dama di er glad i den slags). Hvis hun ikke har hull i ørene, kjøper du ikke øredobber. Og har hun ikke hals, kjøper du ikke et lite halssmykke. Her må du tenke litt.
Enkel og tidløs design, basert på Arne Clausens lotus-mønster, Fra Skjerven Jewellery

Image of "DEILIG DAME"… med noe på hjertet!
Eller denne deilige dama, fra Myke Mule. Her kan du da både velge farge på dama og hva det skal stå på det anhenget. Krevende? Sikkert. Men tenk for en lykke når kona oppdager at du har bestilt dette helt på egen hånd!

2) Har du ei dame som er opptatt av interiør og sånt, går du inn i en nettbutikk som for eksempel Alle tiders hjem eller hviit eller frydelig og så ser du hva de har på forsiden. Det er sikkert noe populært og da velger du noe der. Som du tror dama di vil like.
Her er et bilde fra Alle tiders hjem. De lysestakene var kule.


3) Bilder. All I want for Christmas is you.
Fra Lovedales. Hun må jo bare smelte.

4) Ei veske kan kanskje slå an?


5) Eller et pledd?
Tango orange
Pleddet er av merket Klippan, og jeg fant bildet hos Lune hjem.

6) Ellers har du den ultimate gaven, i følge meg selv. En tur. Bare for dere to. Du fikser barnevakt, hotell og eventuelt fly. Da viser du at du virkelig har planlagt gaven. Turen kan gå til Hafjell, til Bergen eller til Kragerø.

Eller hva med et døgn oppe i et tre inne i Sveriges skoger? Bildet er fra Islanna trädhushotell. Vil dere reise lenger, er Polen billig. Hva med London, Barcelona eller Lisboa? Palma? Istanbul? Hvis du leter litt, oppdager du faktisk at det finnes mange steder her i verden som er verdt et besøk.

Sånn, mann, nå er det bare å begynne å tenke. Dette klarer du!

Og du, kvinne, kan jo for eksempel hjelpe din kjære ved å dele dette innlegget på hans fjesbokvegg, skrive "Jeg ønsker meg nummer 2! okei, det der kan oppfattes litt uheldig  nummer 4!", og så er det opp til han å ta hintet.

Har du noen spesifikke julegaveønsker? Del dem her, og du hjelper kanskje en mann i julenød.
(Nei, da, dette innlegget er absolutt ikke sponset. Ei heller har jeg sånne annonselenker. Jeg har ytterst lite av den slags. Og skulle jeg ha det, nevner jeg det. Jeg er rett og slett bare ute etter å gi litt julehjelp. Og hinte litt til min egen mann.)

(Note to my man: jeg ønsker meg egentlig mest ei klokke. Og den oransje håndmikseren jeg har hinta om i et år. Ok?)

søndag 23. november 2014

Myke pakker til jul?

Polarn O Pyret forbereder jul. Inne i nettbutikken har de gjort det enkelt å finne passende julegaver. Klikker du deg inn hit, ser du at klær og tilbehør er sortert etter størrelse og pris. Er du ute etter en gave for under hundre kroner til en toåring, eller noe for rundt to hundre kroner til en tiåring, finner du hjelp inne på julegavetips-siden.

Jeg synes det er fint at man kan kjøpe noe nyttig til jul. Myke pakker trenger ikke å bety kjedelige pakker.
Tips: Hvis du sjekker pysjamasene, finner du faktisk pysjer i voksenstørrelse også!

Jeg finner alltid mange favoritter inne hos Polarn O Pyret. Kanskje du har lyst til å plukke ut din favoritt? Fortell meg hvilket plagg du vil ha til barnet ditt, og jeg trekker ut en av dere som får ønsket sitt oppfylt.

Jeg trekker en heldig vinner 1.desember, enten fra kommentarer her i bloggen eller på bloggens facebook-side.

//Sponset innlegg i samarbeid med Polarn O Pyret

lørdag 22. november 2014

Smultringer!

I år som i fjor ble vi invitert hjem til Åshild, vidunderlige Åshild som steller og styrer og fikser og ordner.
Anledningen var smultringbakst, og det gir en kvinne som meg en enorm lykkefølelse å få legge ut bilder av 304 smultringer på sosiale medier og late som om det er meg som står bak.
Jeg hadde både musefletter og forkle, så ingen kan si at jeg ikke tok kjøkkenhygienen på alvor. Den observante leser legger sikkert merke til at jeg har på meg den samme genseren som jeg hadde på meg i fjor da vi bakte smultringer. Jeg har bare en genser.

Jeg sto jo på en måte bak. Men veldig langt bak, om du skjønner. Ikke hadde jeg laget deigen, ikke kjevla jeg, ikke stakk jeg ut noen ting, og ikke rydda jeg. Men jeg tok opptil flere smultringer både ned i og opp av gryta. Jeg bytta tørkepapir slik at de nyfødte smultringene skulle få et godt og tørt underlag. Og jeg foretok stikkprøver ved å smake slik at vi hele tiden kunne vite at kvaliteten var på topp.
Hvis du legger merke til noen av de "smultringene" bakerst til høyre - de er mer mitt verk.

Har du blitt ferdig med smultringbaksten før jul, da? Har du lagt mer enn 100 smultringer i fryseren i dag?

Tenkte meg det, nei. Eller ja.

fredag 21. november 2014

Ammepoliti?

Hvert år dukker det opp en eller annen ammedebatt. Det er fint at amming diskuteres, og det er fint at folk mener mye om amming.

Når det gjelder ernæring for babyer, anbefaler Verdens Helseorganisasjon amming. Hvis du mener at de bare driver med propaganda, kan du sjekke hva Helsedirektoratet mener.

Vi som skriver positivt om amming, gjør jo ikke dette fordi det bare er noe tilfeldig vi tar ut av lufta, eller fordi vi sjøl synes amming er så vidunderlig at vi vil prakke amming på absolutt alle andre. Amming er et pes, det. I hvert fall i begynnelsen. Det kan gjøre forbaska vondt, og du blir sittende der, time etter time, med ungen pålogga. Ikke får du sove særlig lenge om natta heller. Når man da faktisk velger å amme, er det jo fordi man tror amming er bra for babyen. Og så lenge Staten anbefaler amming, tror jeg at det er det beste. Jeg tror ikke at de finner på sånt for å være ekle.
Staten kommer jo med så mange råd. Man bør ikke røyke. Ikke drikke for mye alkohol. Trene. Spise sunn mat. Så blir det jo opp til deg sjøl hvilke råd du makter å følge.

Når jeg skriver i bloggen at det er sunt å spise fisk, gjør jeg jo ikke det for å gi andre dårlig samvittighet? Folk som ikke liker fisk, trenger ikke å rope ut om det enorme fiskepresset, om fiskepolitiet og om fanatiske fiskespisere.

Når det gjelder middag, er det jo mye enklere å slenge inn en Grandiosa i ovnen. Og kanskje hadde jeg slengt inn en Grandiosa i ovnen mye oftere hadde det ikke vært for at Staten hadde overbevist meg om at fisk er sunnere enn ferdigpizza.

Akkurat som at Staten har overbevist meg om at det er lurt å følge vaksinasjonsprogrammet for unger. Jeg synes jo ikke det er så kult med den stikkinga og sånn. Men jeg gjør det nå fordi jeg vil gjøre det beste. Ikke røyker jeg heller. Og jeg får litt dårlig samvittighet hvis jeg spiser mye sjokolade. Fordi jeg har blitt innprenta visse råd. Og de som kommer med disse rådene, må jo få fortsette med det sjøl om noen blir støtt! Jeg må tåle å høre at jeg burde trene en time hver dag. Så får jeg sjøl stå for de valgene jeg gjør. Hvis jeg tenker at det ikke er så nøye med den treninga når jeg ellers er sunn og frisk, ja, så er vel det greit? Jeg gidder vel ikke å skrive rasende innlegg om at treningspresset har gått så alt for langt. Ikke begynner jeg å bestride at trening er bedre enn for eksempel å sitte på ræva og blogge. Det ER jo bedre å trene!

Dere som er ferdig med babystadiet og av en eller annen grunn ikke ammet, trenger jo ikke å lese dette om amming. Gjort er gjort. Du har ikke gjort noe galt fordi du ikke har ammet. Det er rimelig mye mer en amming som er bra for barn. Veldig mye mer. Så hvis ungen din ikke har fått så mye som en dråpe morsmelk, har du sikkert erfart at det gikk helt fint.

Men man må få lov til å uttale seg positivt om amming uten at folk blir rasende og brøler ut om det enorme ammepresset. Har du droppa amming på grunn av blødende bryster eller barn med åpne ganer eller sykdom eller av en eller annen vektig grunn, er vel det helt greit? Det er vel ingen som hetser deg eller spytter etter deg på helsestasjonen?

Men de som synes amming er litt pes og har litt lyst til å gi opp, har man jo lyst til å heie videre. Eller de som tror at babyen ikke får i seg det hun trenger fordi de har så tynn og dårlig melk. Eller de som vil sove ei hel natt. Det er de vi vil nå ut til! De må få høre at livet med baby ER annerledes enn livet uten! Du FÅR mindre søvn! Det ER slitsomt! Og morsmelk er ikke tjukk fløte. Morsmelk ser mer ut som...eh..tynn morsmelk. Og babyen hyler kanskje tjue minutter etter forrige amming, og så sannelig glefser hun i seg mer pupp, og det er også helt vanlig! Det er ikke alle som kan amme så sjeldent som hver tredje eller fjerde time. Mest av alt unner jeg deg, slitne, nybakte mor, en form for hjelp. Du burde få slappe av i fred hjemme sammen med babyen, og så burde noen andre tatt seg av alt annet.

Hvis du tenker at du ikke gidder mer amming etter to uker fordi du føler deg bundet til den sultne ungen hele tida og du har mer lyst til å dra på heisatur til Paris med venninner - ja, så gjør du vel bare det. Men da må du også tåle å høre at for eksempel helsesøster mener at du burde holdt ut litt lenger.

Synes dere jeg bare kommer med ammepress og krenkelser, kan jeg anbefale å lese lege Kari Løvendahls artikkel. Hun vet hva hun skriver om.

onsdag 19. november 2014

Skinnende tenner? Og refleksbruk

"Ta på deg refleksvest når du skal ut og sykle!" formaner jeg.

"Jeg trenger ikke! Jeg har så skinnende tenner!" svarer femtenåringen og forsvinner ut i høstmørket.

Jeg klarer ikke å tvangspåføre dem reflekser. De yngste gjør som jeg sier, men jo eldre de blir, jo mer egenrådige blir de.

Akkurat det med refleksbruk tror jeg ikke de helt skjønner viktigheten av. Ungdommer er uovervinnelige, ikke sant? Ikke noe skjer med dem! De har full kontroll!
SKRIK 44 cm
Refleks fra seeme.no

Som mor og ikke minst som bilist nå i høstmørket, må jeg få slå et slag for refleksen. Det er ikke lett å se deg der du tusler med din svarte jakke og mørke bukser. For ikke å snakke om når du suser i vill fart nedover bakker på din mørke sykkel. Det hjelper ikke at du gliser aldri så mye. Du synes ikke! Seriøst! Jeg har ikke sjans til å se deg når jeg kommer kjørende!

Bruk refleks!

Ha en fortsatt trygg kveld, med eller uten tenner!

tirsdag 18. november 2014

Tenåringer i huset?

Med tenåringsbarn befinner du deg plutselig i et skeivt forhold der du har alt å miste. Du gir og gir. Du kjører, du handler, du vasker klær og du rydder. Du tilbyr deg å kjøpe nye sko, du minner dem på avtaler og du kommer med ros og komplimenter.

(Dette med at jeg kommer med ros og komplimenter er i følge meg selv. Spør du de største gutta mine, er jeg mest masete, slitsom, plagsom, negativ og misfornøyd.)

Selv om du føler du yter mye, får du ytterst lite tilbake.

Det er kanskje det som er noe av det vanskeligste med å ha store barn.

Når du har små barn, venner du deg lett til fraser som "Du er helt nydelig!", "Du er min beste venn!" og "Mamma, du er som en rose! Med deg vil jeg gjerne kose!". Og du innbiller deg naivt at sånn kommer forholdet barn-forelder til å forbli. (Eller husker du kanskje hvordan du selv var som tenåring?...)

Jeg smiler litt inni meg når jeg ser foreldre med små barn stønne over hvor irriterte og lei de blir av disse små. Greit at førskolebarn har sine luner og nykker, men de er jo skjønne! Kosete! Hør på alt det søte de lirer av seg! Se på alt det fine de gjør! De gir deg en stein eller en klussetegning når du henter i barnehagen, og du tenker "Herregud, for noe træl!" og kaster det med en gang ungen ikke ser. Men barnet ditt gir deg steinen fordi hun ønsker å gi deg noe. Og det hun har akkurat der og da, er en liten stein. Hadde hun hatt en diamant, ville hun ha gitt den til deg. Mamma. Eller pappa. De viktigste i hele verden. Nå mener jeg ikke at man skal juble og ta til tårene for hver lille kongle eller pinne barnet ditt donerer deg. Men en gang i mellom er det kanskje fint å sette seg ned og fortelle barnet at du setter stor pris på de små gavene du får. At du blir glad fordi hun velger å gi de små dingsene til deg. Gir du førskolebarnet ditt en oppriktig takk, vil du se at hun blir stolt og glad.

Før du vet ordet av det, har du barn som stønner irritert når du vekker dem om morran, ungdom som himler med øynene når du prøver å spørre om skolehverdagen og tenåringer som freser "Slapp av litt, a!" mens de vrir seg bort fra et forsøk på klemming.

Tenåringer kan være vrange. Oppfører jeg meg like vrangt, blir alt bare verre. Jeg må bite i meg irritasjon, og jeg må prøve å overse det som ikke er så ille. Trår jeg feil en gang, får jeg høre det lenge. Kommenterer jeg at kanskje ungdomsskoleguttene burde lese litt før prøver, blir det til at jeg ALLTID er misfornøyd, at jeg klager på ALLE karakterer og at jeg ikke synes NOE de gjør er bra.

Skulle jeg bli sint en gang og frese over at det ser bomba ut nede i gangen og ber en av gutta om å rydde, er det sykt urettferdig at jeg BARE blir sint på ham, og ALDRI på broren.

Hadde en venn eller en kjæreste behandlet meg som tenåringene til tider behandler oss foreldre, hadde forholdet vært over for lengst.

Men det rare er at jeg vil gjøre alt for gutta mine. Jeg digger dem, liker dem og elsker dem. Uansett hvor lite jeg til tider får tilbake. Og de gangene jeg får noe tilbake, som for eksempel en betroelse, et takk eller et ekte smil, smelter jeg og tenker at jeg er kjempeheldig som har dem.

mandag 17. november 2014

Julekortfotograferingslykke!

Julekortfotografering henger alltid over meg. Og i november er det på høy tid å sette i gang.
Etter rimelig mange år som mor, VEIT jeg jo at en sånn foto-shoot aldri blir hyggelig eller vellykka. Men dum som et brød som jeg jo er, gir jeg meg aldri.

"NÅ tar vi bilder, dere!" roper jeg blidt og frenetisk en formiddag når noen akkurat har stått opp mens andre er på vei ut.
"Dette blir kjempebra!!" fortsetter jeg når jeg hører noen begynner å stønne.
"Legg dere ned her! Jepp, akkurat her. Og så smiler dere bedårende og litt sånn juleaktig!"

Særlig at det skjer. Særlig at kidsa gidder å samarbeide. Og særlig at de bildene oser mye jul.
Men vi har fått tatt noen bilder. Det er det som teller. Jeg driter i juleoutfits, nisseluer og en lubben liten julebukk som rekvisita. Jeg gidder ikke å rigge i stand sleder og reinsdyr, tvinge på ungene tjukke Marius-gensere og stappe hendene deres fulle av serinakaker og lutefisk. Jeg er bare ute etter et bilde, et eneste bilde der alle fire ser presentable ut.

Fikk jeg det? Ja da! Coming up in a christmas card near you!

Stresser du med julekortfotografering?

søndag 16. november 2014

Vinn gavekort fra Tre Hjerter

I disse kommende førjulsuker skal jeg gjøre mitt for å glede andre. Nei, jeg tenker ikke at jeg skal gå rundt og utføre hyggelige, små gjerninger her i heimen, ei heller skal jeg overraske kollegaer med et strålende smil og en bamseklem hver morgen.  Men jeg skal gi bort noe til dere lesere!
"Ull, bambus, tyll eller lin?
Med klær fra Tre Hjerter blir du innmari fin!"
Slagord laget av meg, en søndags formiddag i november.

Butikken Tre Hjerter spanderer et gavekort på en av dere. Hele tusen kroner kan du handle for, og da har du juleantrekk til kiden klar. Eller kanskje du vil bruke summen på julegaver? Inne i butikken finner du utrolig mye lekkert barnetøy. Både til små og store barn. Gutter og jenter. Hater du klær, kan du plukke ut sengetøy, sko, drikkeflasker, matbokser. Eller et smykke kanskje? Reflekser ser jeg også at de har!
"Leopardmønster, hettegenser eller kule sko?
Jula kan berre komme no!"
Dette slagordet har jeg også laget!

For å få bli med på trekninga, må du gå inn i butikken Tre Hjerter og plukke ut ditt favorittplagg. Eller din favorittrefleks. Favorittsengetøy. Samma hva, bare det er din Tre Hjerter-favoritt!

Skriv eller link til favoritten din her i kommentarfeltet. Her nytter det ikke med "Åh, den derre kjolen i midten var fin!" Litt mer konkret, takk.

Tre Hjerter ønsker også at dere følger butikken på Facebook, og det burde da være greit? Kjekt å få beskjed om fri frakt og spesielle tilbud? Tre Hjerter på Facebook finner du her.

Den som vinner gavekortet på tusen kroner, får beskjed om det søndag 30. november.

Innlegget er skrevet i samarbeid med Tre Hjerter.

lørdag 15. november 2014

Prosjekt adventskalender

Oj, oj oj, for en dag!!

Jeg spratt opp i firetida, mens alle i huset sov. Etter en kjapp runde med støvtørking, rigget jeg meg til ved det hyggelige spisebordet vårt. Med en stor, deilig kopp te og en liten scone, var jeg klar for morgentimenes viktige prosjekt: Barnas adventskalender!

Jeg har virkelig kost meg med saks og papir, og rakk akkurat å pakke inn og dandere 96 gaver i et flott juletremønster på en retro hylle av teak da jeg hørte minstemor rope på mamma.

Prikken over i-en ble den stjerna som jeg har laget av gamle majonestuber. Lekkert, ikke sant?
KØDDA!!

Altså, det er ikke kødd at den kalenderen på bildet er lekker, men det er ikke jeg som har laget den! Jeg har ikke fiksa noen adventskalender i det hele tatt! Der gikk dere fem på, tenker jeg!

"Åh, ho derre Pia fra Pias verden er syykt kreativ og dyktig altså!" tenkte dere litt sånn småmisunnelige. Eller så tenkte dere "Hun tryller fram så mye lekkert! Hun er virkelig en god mor!"

Men så har jeg rett og slett tatt dere ved nesen! Jeg har lurt dere trill rundt, som den spøkefuglen jeg er! Jeg har bare tatt et bilde med mobilen min av ei side i KK!

Ja, ja, sånn kan det gå.

Men seriøst. Da jeg la ut det juleinnlegget her om dagen, og virkelig følte at nå var jeg på god vei mot ei strålende og velplanlagt jul, slo det meg at før jula kan feires, så skal man jo gjennom den hersens julekalenderen! Og det er ikke lenge til! Nå har jeg vel for lengst gitt opp ideen om å pakke inn 96 delikate pakker som inneholder noe som er a) nyttig b) billig c) morsomt  og d) kreativt. Men jeg lar meg ikke knekke. Julekalender skal bli! Om ikke så fancy som alle de jeg nå ser på alle nettsteder, i alle aviser og magasiner.

Er du i gang med julekalenderen? (Og er dette bare noe damer er opptatte av?)

onsdag 12. november 2014

Juleforberedelser?

Jeg merker at jeg får mer og mer snev av OCD. Obsessive Christmas Disorder. Jeg blir mer og mer sykelig opptatt av jul. Tidligere og tidligere. Og det er jo litt rart, for jeg er da ikke så julete av meg, egentlig. Men jeg oppdager stadig den ene fine julepynten etter den andre. Den ene kule julegaven etter den andre. Juletilbud. Julerabatter. Julekalendere. Julekort! Gavepapir! Julelys! Julestjerner! Og sånne matter til å legge under juletreet.

Det kan bli for mye av det gode. Jeg burde holde meg unna, hoppe lett og ledig over sånne fristende lenker og blåse i gode juletips. Men jeg lar meg friste, lede og styre.

Jeg kan harselere over sånne som har alt på stell i flere måneder før jul, samtidig som jeg innerst inne ser opp til dem som har stålstruktur og full orden. Tenk å klare det!
Bilde: NORSK ADVENTSTJERNE
Nå har vi snart årets stjerner på plass - et helt stjernedryss! Våre stjerner er produsert i Norge og monteres hos oss på Bærums Verk. Max diameter 51 cm, hvitlakkert aluminium og 25 W globepære. Pris kr 1500.

Bestilling på FB eller til solveig@torsteinsen.no 
foto: Morten Brun

Jeg har faktisk allerede kjøpt inn en del julegaver. Problemet blir at jeg gjør det så himla rotete, og når det nå en gang blir desember, har jeg egentlig ikke oversikt over hva jeg har kjøpt. Ei heller til hvem.

Julekort har jeg begynt å gruble på. Vi har rimelig mange julelys fra i fjor som vi aldri rakk å tenne, så akkurat julelys kommer ikke til å bli et stressmoment i førjulstida. Julemat og julebakst fikser vi vel etter hvert.

Er du i gang med juleforberedelser?

mandag 10. november 2014

Fæl mor?

Jeg får ikke akkurat følelsen av at mine egne barn digger meg. Ikke de eldste, i hvert fall. Nå digger de vel ingen voksne. Men vi foreldre havner nok langt ned på lista over favoritt-personer. Ikke at de uttrykker hatet i ord. Men la meg si det sånn at det er en del stønning, himling med øyne og kverulering som tilsier at egentlig det meste av det jeg sier, gjør eller foreslår er IDIOTI! MASETE! FLAUT!

Jeg satt meg ned med gutta for å få satt ord på problemet. Jeg skal mer enn gjerne prøve å skjerpe meg, hvis de konkret kan fortelle meg hva det er jeg gjør som er så galt. Kanskje er jeg for mye sur og gretten? Føler de at jeg neglisjerer dem? Vil de at jeg skal gjøre noe sammen med dem?

"Hva er det verste med meg?" spurte jeg, og stålsatte meg.

"Åh, det er den synginga di!" sier den ene.

"JAA!" sier den andre.
Og de er helt oppgitte.
De synger falskt i falsett for å demonstrere åssen jeg holder på.

"MÅ du synge HELE tida??" sier en.
"Ja, det er sykt flaut å høre på!" sier en annen.

"Åh, MORMOR synger også sånn grusomt som deg!" kommer plutselig en annen på.

 "Ja, det er skikkelig plagsomt! Og pappa TYGGER sånn høyt!"
Og så hermer de etter tygginga og så fortsetter de med at jeg en gang ble sur fordi en av dem tok noen bringebær fra fryseren og så er lillesøster plagsom fordi hun er inne på rommet og rapper pengebøkene deres og jeg sitter og tenker at "Dere har det vel egentlig ikke så ille, har dere vel?" Men jeg sier det ikke høyt.

Mvh sangfuglen. From hell.

søndag 9. november 2014

Ragnhild, lissom?!

Jeg har jo lenge vært veldig stolt over å bli kalt en FORUT-ambassadør. Jeg har figurert på ei sånn seriøs side sammen med en håndfull seriøse kjendiser. Det gjør liksom noe med selvfølelsen å bli plassert sammen med personligheter som Maj Britt Andersen og Håvard Tjora.

Jeg ser jo at det har kommet til noen gubber som heter Kjetil Kjenseth og Are Helseth og sånn, og gud veit hvem de er. (Når sant skal sies, tenker vel de fleste "gud veit hvem det er?" når bloggeren Pia nevnes...)
Uansett. Jeg, n Håvard og a Maj Britt har liksom blitt en fin gjeng. Om ikke i virkeligheten, så i alle fall på den FORUT-fadder-sida. Jeg synes det er et flott oppsett med a Pia, n Håvard og a Maj Britt på rekke og rad. Nå skviser dem inn a Ragnhild. Og jeg blir pressa nedover på den sida, og snart er jeg sikkert ute. Hvorfor skal a Ragnhild plutselig inn? Har ikke ho gått av med pensjon for lengst? Kan ikke vi kidsa under seksti få lov til å figurere på den sida uten hennes innblanding?

Ragnhild, lissom. Skal lissom værra så seriøs og gjøre seg til med den nynorsken.

Til alle som er innom og leser og ikke helt skjønner min tidvise ironi, vil jeg gjerne få opplyse om:
1) Ragnhild ruler!
2) Jeg synes det er stas å bli nevnt på FORUTs nettside...
3)...men jeg anser ikke meg sjøl som noen kjendis. Og jeg har intet ønske om å bli kjendis. Minst av alt blogg-kjendis.
4) Eller kanskje ikke minst av alt. Paradise-Pia ville vært verre. Dr Phil-Pia. Say yes to the dress-Pia. Sisterwives-Pia. Big Brother-Pia! Grøss og gru.
5) FORUT-Pia er fint, altså. Det er det der med blogger-Pia som er litt småkleint.

torsdag 6. november 2014

Kritikk

"Synes du ikke det er kritikkverdig at du utnytter dine egne uskyldige barn i en kynisk markedsføring av Godfisk?"
-Nei, det synes jeg ikke. Jeg synes ikke det er utnytting, og jeg synes ikke dette har vært noen kynisk markedsføring.

"Unnskyld meg, men som du ser ut på bildene? Burde kanskje ha kledd deg litt finere, fiksa håret og sminka deg litt?"
-Det er nå sånn jeg ser ut. Dessuten ble bildene tatt en helt vanlig ettermiddag i ei helt vanlig uke. Jeg pynter meg ikke før jeg lager middag.

"Men det går da an å fikse seg litt? Dere var ikke akkurat gjennomførte i antrekkene deres!"
-Men spiller det noen rolle hvordan man ser ut? Hvis man er oppegående, hyggelig, grei, ærlig og ålreit, burde vel det være det viktigste?

"Mener du at de av oss som bruker mye tid på utseende, IKKE er oppegående, hyggelige, greie, ærlige eller ålreite?"
-Nei, det mener jeg ikke. Men jeg klarer ikke å få til både flere timers styling med hår, negler og hud, OG ha et konstant ryddig og reint hus, samtidig som jeg følger opp fire barn og jobber som lærer. Det er sikkert noen som klarer det. Jeg har jo en bitteliten hypotese om at de som alltid framstår med en plettfri fasade, bruker masse tid på trening, fester og venner, ikke kan ha så veldig mye tid til overs til sine egne barn. Men kanskje tar jeg feil.

"Likte dere virkelig de fiskerettene du blogga om, eller skreiv du det bare fordi Godfisk betalte deg?"
-Jeg er alltid ærlig i det jeg skriver. Noen ganger bruker jeg litt store ord, og jeg kan både underdrive og overdrive. Fiskeinnlegga var ekte. Vi fikk velge helt sjøl hva vi ville lage, og da styrer man jo unna det som kan se pyton ut. Våre tre fiskeretter var kjempegode, og både torskepanne og sprøstekt laks skal lages flere ganger.

"Har dere TV på kjøkkenet? Ved spisebordet? Herregud!"
-Jepp, det har vi. Den står aldri på når vi har felles måltider. Men er kjekk å ha til kveldsmaten.

"Hvorfor bruker du ord som sykt når du heller burde skrevet veldig? Du vet at du virker veldig dum når du skriver at du gleder deg syykt til noe eller at noe er syyykt bra?"
-Veldig ungdommelige ord og sjargonger bruker jeg nok mest ironisk. Jeg vet at det er en fare for at jeg kan framstå dum eller patetisk. Men det får jeg bjuda på!

"Hvorfor skriver du slike sjikanerende, hetsende spørsmål?"
-Jeg synes vel ikke disse spørsmålene er så sjikanerende eller hetsende. Kritiske spørsmål er lov. Særlig når jeg retter kritikken mot meg sjøl.

tirsdag 4. november 2014

Fine gaver? Og eplesmør?

Nå er dette ikke ment som en hets av bladet Foreldre og Barn, bare for å gjøre det klinkende klart. Jeg har lest bladet i mange år, og har ikke noe ondt å komme med. Men noen ganger ser man jo ting som ikke helt treffer.

Nå veit jeg at alt får ikke truffet alle, og jeg er sikkert sær og merkelig, og alle er heldigvis ikke som meg.

Men denne her. Fine gaver. Gå-bort-gaver du og barna lett lager.

Allerede her begynner det å skjære seg for meg. MÅ jeg ha meg gave når jeg skal gå bort? Hvis ja, MÅ jeg LAGE noe? MED barna?

Så fortsetter vi og det blir bare verre. Cookieblanding, faktisk! Hva er det? Og hva er den store forskjellen på cookieblanding og småkjeks?

Så har vi det verste. Eplesmør. Selv om bladet så elskverdig trår til med oppskriften på side 90, så undrer jeg meg. Hva er eplesmør? Er det noe vanlig? Og hvorfor skal noen ha glede av at JEG, SAMMEN med barna, lager eplesmør? Hvem ville blitt glad, sånn helt oppriktig, hvis jeg stakk innom og slang opp et tacoglass som nå ikke inneholdt tacosaus, men eplesmør? Hjemmelaget eplesmør?

Nei, livet byr på mange utfordringer, det skal være sikkert og visst. Jeg har liksom akkurat lært at man bør ha med ei flaske vin eller blomster eller noe sånt hvis du blir bedt hjem til noen. Men eplesmør eller cookieblanding? Dette blir for mye for meg.

Lager du ofte eplesmør? Lager du det lett sammen med barna?

søndag 2. november 2014

Halloween. Og skolens manglende ansvar

Heisan Else-Beth!

Så skjedde det altså igjen! År etter år går dere i Halloween-fella! Null informasjon, null opplegg! Hvordan kan dere forvente at Halloween skal gå for seg i rolige og vennskapelige former når skolen forholder seg taus? Selv om Halloween var på en fredag, kunne dere vel ha blitt med barna på en liten runde med knask eller knep? Hva med barneveileder Ole-Harald?  Han får faktisk betalt for å leke noen timer om formiddagen med greie, flotte barn. Å stille opp noen timer om kvelden er vel ikke å forlange for mye?

At en kreativ og artig fyr som Bønna velger å gjøre små, uskyldige knep som å barbere naboens katt, tette igjen nøkkelhull med superlim og rive ned et par postkasser, er jo bare slikt gutter gjør i den alderen. Hadde dere vært så imot slik adferd, kunne dere vel opplyst om dette FØR Halloween? Ikke etter? Hadde barneveileder Ole-Harald fulgt Bønna mens de gikk en runde og ba om knask, regner jeg med at vi ville unngått disse uheldige episodene.

Bønna hadde kledd seg ut som Hitler og gikk rundt med en stor søppelsekk som han selvfølgelig hadde håpet skulle bli full rimelig raskt. Etter flere timer kom han utmattet og skuffet hjem med en halvfull søppelsekk. Vi som foreldre er ikke fornøyde med kvaliteten på Halloween-godteriet. En hadde gitt fra seg en Kvikk Lunsj som hadde gått ut på dato(!), mens en annen hadde gitt frukt! En idiot hadde til og med gitt de stakkars ungene små tuber med tannkrem! At tannkremen ble brukt til å dekorere ei bilrute, var vel bare å forvente. Og NEI, det var absolutt ikke FAEN Bønna hadde skrevet på bilruta. Men fordi han hadde fått for lite tannkrem, hadde han dessverre ikke nok til å fullføre setningen FÅ EN SJOKOLADE, VÆR SÅ SNILL!.

Det var ikke særlig mange som hadde pakket inn godteriene på en innbydende og lekker måte, gjerne med ei fin sløyfe og et lite hilsningskort. I følge Bønna var det ingen, jeg gjentar INGEN, som brukte hansker og pølseklype da de delte ut godtene. Hva er det med folk, spør nå jeg? Hvor har det blitt av hygienen? Folkeskikken?

Jeg forventer at neste års Halloween-feiring vil bli mer vellykket, og jeg foreslår at dere setter av en planleggingsdag som øremerkes Halloween.

Mvh Pia

P.S: I frykt for at Bønna kan ha pådratt seg en mild form for Ebola etter Halloween, holder vi ham hjemme denne uka.

P.P.S: Bønnas fotball forsvant for et par uker siden, og dere har ennå ikke funnet den. Vi har ikke merket den med navn, nei, slik jeg vet du stadig maser om. Vi har da bedre ting å gjøre enn å merke fotballer? Dessuten er det på skolens område ballene forsvinner, og dere burde dermed ha ansvaret for merkinga. Men ballen er rund, og den har et slags svart og hvitt mønster på seg. Fint om Ole-Harald kan komme innom med ballen og spille litt med Bønna. Han kjeder seg så veldig når han må holdes inne.

Related Posts with Thumbnails