tirsdag 15. juli 2014

Ferietilbud for Bønna?


Hei Else-Beth!

Jeg synes det har vært meget manglende informasjon om skolens åpningstider nå i sommer. Jeg har fått med meg at dere lærere skal begynne å arbeide som normale mennesker, og tok det for gitt at dere hadde åpent fram til fellesferien. Men nei da, dere har tatt ferie for lengst! Hvordan forventer dere at vi foreldre skal få med oss når skolen egentlig stenger før sommeren?  Hva skal vi nå gjøre med Bønna? Jeg trodde at han kunne bruke store deler av sommeren sammen med deg, Else-Beth. Roar og jeg skal jobbe mye i sommer, fordi vi heller skal ta oss en lang, velfortjent ferie i september/oktober. Men nå sliter vi.

Det blir kjedelig for Bønna med såpass mange uker hjemme alene, og vi har tidligere fått klager over Bønnas oppførsel i disse ferieukene. Det har kun dreid seg om uskyldige guttestreker - kidnapping og leketortur av naboens katt, skudd med luftgevær mot parkerte biler og lån av is i nærbutikken (han skulle ned og betale seinere, men rakk jo ikke det før de mentalt ustabile folka i butikken anklaget ham for nasking!), samt barbering av en frekk og obsternasig toåring. Folk tåler ikke mye før de skal begynne å klage! Hva med å være litt raus, heie hverandre fram og nyte sommeren?

Det tilbys jo ferieopphold for barn som ikke har noen særlig ferie å se fram til. Kunne du ha fikset noe for Bønna? I tillegg til den faste uka på Kreta, skal vi kun et par uker på hytta ved Kragerø-kysten, pluss ei langhelg i Dubrovnik. Hvis dere kunne ordne et sunt og spennende ferieopphold for ham, hadde det vært topp. Kommunen arrangerer kanskje ei spill-uke der de unge får spille Call of Duty eller World of Warcraft i trygge omgivelser? Et par uker på Mallorca hadde også vært topp for ham. Jeg sliter med en vond jeksel og kan dessverre ikke stille som ledsager, men blir det All Inclusive og bra hotell, kan jeg vurdere å bli med. (Men da går jeg ut fra at andre har ansvaret for barna?)

Mvh Pia

P.S: Vi fant en krøllete lapp på Bønnas rom der vi ble bedt om å sørge for å ta med alt tøy hjem før ferien. Vel, vi hadde ingen mulighet for å komme opp på skolen for å hente tøy. Kunne dere ha sett over tøyet, så kan dere bare sende det som har blitt for lite direkte til Fretex? Annet tøy kan dere levere her hjemme på kveldstid. Vi forventer at klærne leveres nyvasket eller renset, det er tross alt på deres skole klærne har ligget i lange perioder og blitt tilstøvet.


mandag 14. juli 2014

Hva er ferie? Og hvem er det synd på?

Jeg trodde i min naivitet at begrepet ferie innebar å ha fri. I en litt lenger periode enn kun ei helg, for eksempel. At man har fri fra jobb. At barn har fri fra skole. At man slapper av. Kutter ut stress om morran. Slipper å skynde seg i seng om kvelden.

Men for veldig mange har ferie blitt ensbetydende med å reise bort.
"Er dere alt ferdige med ferien?" spør vi folk som akkurat har kommet hjem fra ei uke på sørligere breddegrader, selv om de visserligen skal ha fri både to og tre uker til.
"Åh, skal dere ikke på noen ferie i år, dere?" sier vi medlidende til de som forteller at de "bare" skal holde seg hjemme.
Og "I fjor slo vi på stortromma og dro til Fiji, derfor blir det ingen ferie på oss i år!". Sier folk. Som faktisk skal ha ferie. Hjemme. I flere uker.

Nå har jo mange barn en ganske lang sommerferie, og jeg unner dem en eller annen opplevelse i løpet av sommerferien. Det er kjipt å tilbringe flere uker kun sammen med en skjerm, uten kontakt med foreldrene. Hva denne opplevelsen er, blir jo opp til hver og en familie. Noen reiser til utlandet. Noen besøker besteforeldre. Noen drar på telttur. Noen drar på oppdagelsesreise i nabobyen. Noen drar ut for å fiske.

Akkurat hva man gjør, har selvfølgelig noe med ressurser å gjøre. Har du lite penger, sier det seg sjøl at dere dropper drømmen om Disneyland. Har man ikke sykler eller hater man teltsoving, dropper man vel sykkel- og teltturen. Har man ikke besteforeldre, venner eller bekjente, kan man vanskelig besøke akkurat dem i ferien. Men med litt fantasi eller tiltak, vil jeg tro at de aller fleste klarer å finne på en eller annen greie man kan gjøre i ferien. Så må man kutte ut å tenke at hele ferien skal fylles opp med opplevelser. Å få sove lenge, å få se filmen Frost fem ganger etter hverandre eller å sykle rundt og se om noen skolekompiser er hjemme, er også noen man gjør i en ferie.

For de som har førskolebarn, er det å finne på en ferieopplevelse faktisk en takknemlig greie. Vi snakker små mennesker som faktisk liker å samle på steiner og pinner! Som hyler henrykt over å se en maur eller marihøne! De synes det er stas å dra i butikken for å kjøpe en ti-pakning med Lollipop eller en kurv med bringebær.

Dra til nærmeste vann eller strand for å bade eller bygge sandslott. Gå på tur i skogen. Bygg hytte i hagen. Besøk en bondegård. Med litt innsats, klarer du å lage noen fine feriestunder med barnet ditt

Større skolebarn kan være mer kinkig. En femtenåring jubler ikke når jeg kommer med forslag som "Skal vi ta en tur på biblioteket?" eller "Har du lyst til å lage trylledrikk ute med sand, vann og diverse krydder som har gått ut på dato?". Men en femtenåring kan sette pris på å ha foreldre som plutselig har tid til å lage ostesmørbrød til kveldsmat eller at man tar seg en tur i butikken og ser etter nye, kule sko. Eller så synes de faktisk det er skjønt bare å slippe maset om lekser eller å rydde ut av gymbagen. Skulle du nå få høre sutrende anklager om at alle andre reiser til spennende land i ferien, får du tenke på alt annet barna dine påstår "alle andre" gjør eller får lov til. (Stikkord: sykler, spill, mobiltelefon, leggetider, ski og så videre. Jeg vil tippe at du har hørt om hva "alle andre" får i andre settinger også....)

Selvfølgelig er det ikke synd på de ungene som ikke reiser utenlands i ferien. De det virkelig er synd på, er de barna der foreldra har lite ressurser. Og da er det ikke nødvendigvis penger jeg tenker på. Det finnes en del barn som har foreldre som av en eller annen grunn ikke makter eller klarer å skape et eller annet ålreit sommerminne for barna sine. Det er de vi eventuelt kan synes synd på.

mandag 7. juli 2014

Hva vil man vise?

Skolen rakk så vidt å stenge klasseromsdørene før oppdateringene florerte på Facebook. Folk var på Maldivene, Azorene eller svingte seg høyt og lavt i en eller annen park. Sånt kan jo være kjipt å lese hvis den eneste planen man sjøl har, er å tusle ned til Joker for å se hva slags herligheter man kan finne i den halvpris-kurven der de legger varer som har gått ut på dato.

Man sammenligner seg hele tiden med andre. Samtidig som vi liker å trekke fram de flotte tinga i livet. Jeg gidder jo ikke å legge ut bilde på Facebook der jeg bretter klær. Eller at jeg spiser to skiver med brunost til lunsj. Er det derimot en snasen salat med marinert breiflabb man dytter i seg, eller sitter man på ei flott strand i Kroatia og bevitner den flotteste solnedgang, så er jo det mye mer artig å få formidla! Det er vel naturlig?
#lovemylaundry#laundrylove#instalaundry#diggmedsekstigradersvask
 
Det er mer stas for meg å få fram at jeg har aktive barn som er musikalske og greie, enn at jeg har barn som sitter mutte nede på hvert sitt rom og stirrer på en skjerm. Jeg liker bedre å skrive at jeg har slått til med en avansert og sunn middagsrett, enn å skrive at jeg skulle steike noen grillpølser i farta (og at jeg i tillegg klarte å svi samtlige pølser fordi jeg skulle gjøre diverse andre ting samtidig som jeg skulle passe på de hersens pølsene) Og det er jo hyggeligere både for mannen min, barna mine (og for så vidt meg sjøl) å nevne at jeg er veldig fornøyd med den mannen jeg har og gjerne sende ham et lite hjerte på Facebook, i stedet for å ramse opp alt det jeg irriterer meg grønn over.

Nå prøver jeg å vise flere sider av et liv her i bloggen. Men at man vil framheve de positive tinga i livet, legge fram de flotteste bildene og vise fram sine beste sider, er helt naturlig. Så må man klare å forestille seg at bak eller i tillegg til at det flotte, så finnes det mye som ikke er like bra. At folk krangler, at man kan ha vondt i en rygg eller i en hals, at man ikke helt har styring på barn eller at man ikke fikser absolutt alt på jobb, er normalt!

Vi må kutte ut å tro at de famøse "alle andre" alltid er lykkelige, vellykka, glade og opplagte.

Sammenligner du deg ofte med andre?

Mvh Pia, frisk og glad, men gulvstirrende og støvsugervegrende.
Related Posts with Thumbnails