søndag 30. mars 2014

Jeg spør. Du svarer.

Jeg har gjort dette før. Nå gjør jeg det igjen. Jeg spør dere et par spørsmål, nemlig "Hvem er du? Hvorfor leser du bloggen min?"

Jeg koste meg veldig forrige gang da jeg så alle kommentarene. Det var tenåringer og bestemødre. Til og med en mann eller to! Det var stas for meg å lese hva som fenger. Og hvorfor.

I fjor sommer kom ei hyggelig dame bort til meg på gata og sa at hun koste seg sånn med bloggen min. En mor på fotballkamp sa at hun begynte å le bare hun så meg (ikke fordi jeg ser så veldig rar ut, men fordi hun tenkte på bloggen min) Før ville jeg bare blitt brydd over sånt, men nå blir jeg veldig, veldig glad. Jeg er til tider småflau over å blogge (for da er du rimelig hjernedød/PR-kåt/overfladisk/patetisk). Men så hører jeg gang på gang om oppegående, flotte folk som koser seg med skrivinga mi. Og da tenker jeg at det vel ikke er så ille det jeg gjør?

Noen ganger tenker jeg at det sikkert er mange som er innom og leser sånn foraktelig i smug og tenker "For en ufyselig kvinne! Later lissom som a er så opptatt av nettvett/gode verdier/integritet/sunn fornuft/ærlighet/solidaritet (bare velg sjøl) og så er a sååå dobbeltmoralsk/besserwisser/utleverende/teit/patetisk/falsk (velg sjøl). Jeg blir kvalm!"  Eller noe sånt. Og til dem får jeg lyst til å ile bort til og forklare at "Nei, det er ikke helt sånn!" eller "Det er ikke så ille ment!" Men man kan vel itte væra ælle tel lags. Eller åt lags te ælle. Eller ei pølse i slaktertida. Whatever. Jeg suger på ordtak.

Men alle dere som er innom sitter vel ikke igjen med den samme følelsen som jeg gjør når jeg ser Svenske Hollywoodfruer eller Charterfeber?
The wolf felt in love, postal card CP002

Mine største dårlige samvittigheter når det gjelder blogginga, er vennligheten min. Og kvaliteten. Jeg klarer ikke å rose og takke og klemme alle. Dette har jeg beklaga før, og jeg må si det på nytt. Jeg skulle ønske jeg rakk å svare dere alle i lange og personlige vendinger, men det har jeg ikke kapasitet til. Jeg har heller ikke tid til å sitte å skrive de lange, velformulerte og reflekterte kvalitetsinnleggene. Jeg er en vanlig, småstressa lærer og firebarnsmor. Jeg skriver på kveldstid, når jeg orker. Jeg skriver i helgene. Jeg har heldigvis den evnen at jeg fort kommer på noe å skrive, og orda flyter som regel greit. Jeg lagrer opp og har innlegg liggende så jeg bare kan publisere dem når det måtte passe. Men det meste blir lett og enkelt, ikke gripende og dypt.

Jeg er ingen proff blogger, og har ikke hatt noe ønske om å bli det heller. Jeg griper noen muligheter, mens andre lar jeg flyte forbi. Jeg liker å skrive sånn som jeg gjør.

Lange blogginnlegg fenger sjelden. Derfor gir jeg meg nå. Men spør altså: Hvem er du? Og hvorfor leser du bloggen min?
Du trenger absolutt ikke å si hva du heter, eller hvem du er. (Men kjenner jeg deg, setter jeg pris på et lite hint...)

torsdag 27. mars 2014

Keiserens nye klær, konkurranser og håndskrift

I går så jeg at Fru Storlien hadde lagt ut et bilde av håndskrifta si på Instagram.  Hun hadde skrevet "Jeg skriver penere på julekort enn på handlelister.....Hva med deg?" Og så var det hashtaggen #minskrift.

Dette synes jeg var kult. Sånne hverdagsbildeutfordringer, der du skal poste så og så mange hverdagsbilder, synes jeg kan være pes, og jeg har styrt unna. Andre utfordringer holder jeg meg også stort sett unna. Men min skrift? Håndskrifter sånn generelt? Spennende! (Her er jeg ikke ironisk. Jeg liker språk. Skrift. Skriving. Som bevis kan jeg vise til innlegg som dette eller dette.)

Derfor skrev jeg en setning på en gul lapp. Og la ut på Instagram. Setningen på lappen var hverken morsom eller rar eller original. Jeg bare bidro med #minskrift. Og jeg synes det var morsomt (igjen, ikke ironi!) å se på andres skrifter. Noen skriver fantastisk vakkert og jevnt, mens andre skriver merkelig og særegent. At folk skriver, er topp!
 
Jeg fikk med meg at det var Aftenposten som hadde satt i gang dette håndskriftprosjektet. Men at det skulle være en slags konkurranse, ante jeg ikke. Derfor ble jeg paff da jeg fikk kommentaren "Du ble lesernes favoritt!". Jeg kvia meg faktisk for å gå inn og se hva som sto på Aftenpostens nettsider. Var jeg blitt et ufrivillig offer for rosa-raushet? Hadde min mildt sagt ganske så ordinære håndskrift utkonkurrert vakker kalligrafi, sirlig løkkeskrift eller solid skjønnskrift? Da hadde jeg faktisk blitt innmari flau. Jeg har såpass selvinnsikt at jeg vet at en del ros som kastes min vei, kanskje ikke alltid er like fortjent. "Du er så fantastisk!" kan noen skrive, og jeg tenker "Jo, takk, men jeg er vel egentlig bare helt vanlig." eller "Helt herlig og velskrevet blogg!" og jo, da, jeg kan ta det til meg, men tenker også "Okei, hvilke blogger sammenligner du meg egentlig med?"

Da jeg begynte å blogge, skrev jeg til tider godt og morsomt, men fikk minimalt med ros og oppmerksomhet. Men jeg visste at jeg skrev bedre enn mange andre som fikk mange flere kommentarer eller hadde mange flere følgere enn meg. Akkurat som jeg nå vet at det er mange der ute som er minst like vittige eller kloke eller dyktige som meg, men som må ta til takke med en skarve "like" eller to, et lite heiarop fra mora si, eller ingenting. Jeg vet at det er ikke mengden heiarop eller antall hjerter som avgjør hvor bra du er. Det er ikke alltid de fiiiineste er de med det lengste kommentarfeltet.

Nå viste det seg at jeg heldigvis ikke hadde vunnet noen vakker-håndskrift-pris. Ei heller ble jeg uthengt som landets verste håndskriver. Jeg ble rett og slett lesernes favoritt. (Og før dere begynner å Yeye! og Heye! og pøse på med gratulasjoner, tomler opp og hjerter, så må jeg få si at det var åttifire likes som ga meg denne æren. Sånn cirka like mange likes man kan få av å legge ut et bilde av en katt. Eller av en vaffel. Når man harden gleden av å være selveste Pias verden, som jevnt og trutt har bygget seg opp en leserskare.) (En leserskare jeg er glad for å ha, bare for å ha det sagt)

Her kan jeg jo enten spørre Har du en fin håndskrift ? eller Synes du alle kåringer på sosiale medier får et rettferdig resultat? eller Hva synes du om all denne heiinga og rosinga som foregår på sosiale medier?

Eller jeg kan bare ønske deg en fin kveld.

tirsdag 25. mars 2014

Gruppepress? Og vaffeldag

Du kan jo ikke unngå å få med deg at det er vaffeldagen i dag. Sånne som meg fnyser og tenker "Sånt tull! Bare noe handelstanden har funnet opp for å selge flere egg!"
"Eller mel!"
"Vaniljesukker?"
"Whatever!"

Etter at jeg er ferdig med å tenke alle disse vise tankene, slår det meg at vaffeldagen er jo ikke så ille, da. Hvorfor ikke slå til med vafler en vanlig tirsdags kveld? Ikke minst for å skryte av det på instagram. Hvis du er på instagram, vil du i kveld oppleve et vaffelvelde uten like. Folk går helt av skaftet og legger ut det ene vaffelbildet etter det andre. Jeg ville også legge ut et delikat vaffelbilde slik at jeg skulle få massevis av skryt og anerkjennelse som "Syyykt fin vaffel!" og "Å herreguuuud! Jeg har aldri sett såååå herlige vafler før! De ser skikkelig sunne ut! Lavkarbo, regner jeg med?"

Jeg stekte opp en diger haug vafler. Da jeg endelig skulle fotografere de fristende vaflene, var det dette som sto igjen:
Først nå legger jeg merke til First Price sin oppskrift som er hjemmelaget, faktisk. Hva betyr det? Er oppskriften laget hjemme? Eller insinuerer de at syltetøyet deres minner om hjemmelaga syltetøy? Den er vel litt drøy?
 
Har dere fått markert vaffeldagen i dag? Heist flagget, kanskje?
#####
Den som stikker av med COOP-gavekortet, er Malaika som skal kjøpe sykkel. Send meg en mail!

mandag 24. mars 2014

Bildeoverflod

Om vinteren tar jeg lite bilder. Jeg gidder jo ikke å drasse med meg kameraet ut. Og hvor interessant er det å ta niogførti ulike varianter av "Vi ser på barne-tv" eller "Havregryn til kveldsmat!". Det kan være at jeg har gått litt i metning med å fotografere? Det første året man har et barn, knipses det vilt. Av absolutt alt. Jeg har hundrevis av bilder jeg kunne ha kalt  "Hey! Han ser rett fram!" eller "Yuhuu! Hun ser til siden!" eller "Wow! Han ser ingenting!". Så har jeg minst like mange og like uinteressante bilder av "Nå spises det!"/"Nå bades det!"/"Nå lekes det!" og "Nå er det jul igjen!" For ikke å snakke om påske. 17.mai. Bursdager! Til og med Halloween.

Hundrevis av feriebilder. Første skoledagbilder. Iskrembilder. Luktepåblomsterbilder. Karusellbilder. Kaninklappebilder. Og yoghurtsølbilder.

Jeg er glad for at jeg har tatt alle de bildene. Samtidig som jeg ser at det kan bli altfor mye. Når du har hatt barn noen år, og sitter og blar deg tilbake, får du følelsen av å drukne i barnebilder.
Jeg prøver å tenke at det er jo ikke alt man trenger å fotografere. La meg holde meg til de viktige episodene. Men hvilke episoder er egentlig det? Hvilke stunder i livet er de mest verneverdige? Hva vil man minnes? Spesielle begivenheter som første skritt og første tann, eller helt vanlige bilder som leke med dukka eller ligge i snøen? Og må man ta bilder av alt for å kunne huske at det har skjedd?
Noen av bildene jeg har tatt, får meg til å trekke på smilebåndet. Enten fordi det er morsomme bilder, eller fordi jeg blir glad for å tenke på visse hendelser. Andre bilder gir meg lite, fordi jeg ikke husker hvor eller når bildet ble tatt.
Sånn til ettertida: katten gjesper. Han klikker ikke.

Det ideelle måtte jo være å kategorisere samtlige bilder PLUSS å skrive noen linjer til bildet. Men hvem orker vel det.

Tar du mange bilder? Hva gjør du med dem?

søndag 23. mars 2014

Konfirmasjonsinspirasjon

Det er rart som mennesker kan forandre seg.
Til å være rimelig anti-konfirmasjon, har jeg nærmest blitt besatt av den forestående konfirmasjonen. Jeg googler kaker, pompoms og sugerør. Bordkort er i boks. Jeg har bestilt en kakepyntfigur. Og jeg forfatter spørsmål til quiz. Og dette er vel bare toppen på kransekaka. (Hey! Kransekake!! Må man ha det?!?)
Jeg ser jo så mye stilig rundt omkring. Og jeg blir inspirert.

Sjekk Marie Friis sitt flotte festbord! Likte spesielt godt de søte godteriglassene som fungerer som bordkort.

18 High Quality Mixed Size Tissue Paper Pom Poms - Mother's day - Easter - Baby shower - Bridal - Birthday party decorations
På Etsy finner du massevis av pynt. Dette bildet er fra PomPomsforParties
Honeycomb pom 8 inch ... Tissue paper decorations // wedding decorations // party decor // nursery decorations
Og disse honeycombsa er fra Pom Love
Enkelt og pent bord, fra Vingesus og julebrus
Jeg ser jo at konfirmasjonsbord viser en veldig kjønnsdeling. Til jentene er det rosa pasteller, blomster og sommerfugler, mens til gutta er det blått, bordkort forma som slips og en del fotballpynt. Jeg tiltales ikke så veldig av kjønnsstereotypier, og vi satser nok på et fargerikt og kjønnsnøytralt festbord. Men disse guttemuffinsene som jeg fant inne hos Min Vri, likte jeg.
 

fredag 21. mars 2014

Kul kunst!

Det er jo så mange av disse bloggerne som har flere talenter enn kun denne kjedelige blogginga. Hege, for eksempel, med bloggen artigforkidsa, tegner, maler og kreerer.

Nå selger hun prints. Med snakkebobler. Og i de snakkeboblene kan du skrive akkurat hva du vil. Eller hun kan gjøre det for deg.


Jeg ønsker meg en Lenny, men vet ikke helt hva jeg vil ha i bobla. Bare gjør det, er jo et bra motto.
Hva synes du kunne stått i ei sånn snakkeboble?

torsdag 20. mars 2014

Oh lykke!

Nå har dere nok vært litt satt ut, og tenkt "What?! Har hun GLEMT at det er lykkedagen i dag?!?"

Nei da! Selvfølgelig ikke! Jeg har bare vært opptatt av å nyte denne lykkens dag, denne dagen over alle dager, helt til fulle. Carpe diem, vet dere. Live, laugh, love. Hele pakka.

I dag har jeg bare vært helt sykt lykkelig. Som dere alle vet, er det jo den internasjonale lykkedagen i dag. En av årets viktigste dager, spør du meg! Hva skal man vel med kvinnedagen, vaffeldagen eller 1.pinsedag når man har lykkedagen?

Jeg har fokusert på lykke fra morgen til kveld, og skal si det hjelper!

Det begynte allerede i natt, faktisk, mens mannen lå og snorket heftig ved siden av meg. Da var jeg ikke fristet til å lange ut en strak høyre, nei! I stedet bestemte jeg meg for å sukke henført og tenke "For en herlig lyd! Og så koselig å bli holdt våken på denne måten!"

Å stå opp klokka seks med en bestemt fireåring, gir meg jo bare massevis av energi, og hadde jeg hatt ei tredemølle tilgjengelig, hadde jeg glatt løpt halvannen mil eller to. I pur glede.

Når PCen på jobb bruker 20 minutter på å få starta, tenker jeg bare "Livet smiler!".

På veien hjem, når jeg ser noen ungdommer slenge fra seg søppel og sneiper rett på gata, tenker jeg lattermildt at noen steder må man jo få lov til å kaste fra seg søppel.
SUPERCALIFRAGILISTICEXPIALIDOCIOUS. Large illustration print 11.70 x 16.50 (A3). Special WINTER offer: Get a poster for free.
Bilde lånt fra edubarba
Ved middagsbordet, når noen barn sitter mutte og pirker i maten og heller vil smøre seg ei brødskive, ler jeg mildt og lykkelig inni meg.

Når jeg er på min tredje kjørerunde for å frakte eller hente et eller annet barn, som ikke akkurat viser stor takknemlighet for at jeg stiller som sjåfør, utstråler jeg kun glede og harmoni.

Og når en kjekk, flott gutt ligger som et slakt i sofaen og lager irriterende gryntelyder mens jeg vil få med meg nyhetene, synes jeg det bare er helt flott! For ikke å snakke om når en annen herlig godgutt begynner å erte broren sin nede på badet, og det ender i brøl og bannskap. Altså, ikke fra meg. Jeg føler bare en enorm lykke.

På Facebook strør jeg rundt meg med hjerter, smilefjes og tomler som peker rett opp.

"Torsdag i dag!", meddeler noen på fjesboka. "Tnååå! ♥ Fineste du!" kommenterer jeg.
"I dag har jeg klippet delene til en mannsbunad!", skriver en annen.  "Søta♥ You Rock♥♥♥!!!" repliserer jeg. Og er nesten fra meg av lykke.

Nå er lykkedagen dessverre snart omme, men jeg skal nyte de lykkestundene som kvelden og natta vil bringe. I morra er det tilbake til den kjipe, vanlige hverdagen.

Har du hatt en vidunderlig og spesiell lykkedag?
##############
Jeg får gjøre Sigyns dag lykkelig - du får selveste Raven Queen. Send meg en mail:)

Du har vel ikke glemt?

Dette er bare noe sånt som man i bloggverdenen kaller for en reminder. Eller en påminning, som jeg ville ha sagt. En påminning om at du fortsatt har sjansen til å vinne et gavekort på tusen kroner fra selveste Coop Obs. Det er bare å klikke seg inn til dette innlegget, og slenge seg med.


DBS SPARKESYKKEL
Tjalabais!
 
//sponset innlegg//

onsdag 19. mars 2014

En mann - fire koner

Jeg ser ikke på Paradise og sånt. Seriøst. Men jeg har nå mitt. Unge Mødre har gitt meg en del glede, særlig den danske versjonen. Ungkaren var i flere år et program jeg bare måtte ha med meg. Og så er det noe fryktelig og fascinerende med sånne mødre som spraytanner ungene sine, setter på dem tannfasetter og parykker og paljetter, og heier dem fram i skjønnhetskonkurranser.

Bilde lånt fra kodybrownfamily
 
Det programmet jeg er mest interessert i nå, dreier seg om en kristen smukkas med fire mer eller mindre lubne koner. Programmet inneholder veldig mye som burde få meg til å kommentere hånlig og høyt. Himle litt med øynene. Og tenke KOKO. Men jeg gjør det ikke! Jeg synes de folka kommer ganske bra ut av det! Et par av de konene virker jo faktisk veldig oppegående og reflekterte. Og han mannen, som er i førtiåra og hadde hatt godt av en hårklipp, virker til tider ganske sympatisk. Jeg VIL gjerne mislike dem. I hvert fall han. Men jeg klarer det ikke!

Har du noen spesielle TV-program du følger med på?

tirsdag 18. mars 2014

En svinaktig flott kompliment

"Mamma, du ligner litt på porkchop!" sier tiåringen ganske blidt.
Og jeg tenker "okei?"

"Porkchop fra Minecraft, vet du!"

"Å, ja!" sier jeg og lurer på hvem denne Porkchop kan være. Er det en mann? En kvinne? Eller er det rett og slett en kotelett?

"Du er sånn søt sånn som Porkchop" fortsetter han når han ser engstelsen min.

Da roer jeg meg. Han gir meg faktisk en kompliment. Og de kommer ikke tett, for å si det sånn. Jeg får ta det til meg.

Jeg later jo som om jeg er sykt opptatt av barns lek og interesser, men akkurat Minecraft fatter jeg ingenting av.
"Det er jo en slags form for legobygging, bare på PCen!" forklarer noen.
Å, ja! Da klarner det jo veldig for meg!
Not.

Jeg har gitt opp å prøve å forstå. Men at Minecraft fenger, er det ingen tvil om. Det fenger gutter og jenter, og det har fenga lenge.
Minecraft I Porkchop Minecraft T-skjorte
Bilde fra Alphageek

Jeg fikk google minecraft og porkchop, da. Jeg så for meg at det kunne dukke opp ei snasen, lita purke. En søt liten gris. Eller noe annet. Men porkchop er faktisk en svinekotelett. Med dårlig bildeoppløsning. Nå skjønner jeg meg mindre på unger enn jeg gjorde for noen timer siden.
Porkchop, lissom!

Har du peil på Minecraft?

søndag 16. mars 2014

Vinn gavekort fra Coop Obs!

Nok en gang kan jeg dele ut et gavekort på tusen kroner fra Coop Obs til en av mine lesere!
Akkurat nå er det Barnas Uker, med kampanjetilbud som er passende akkurat for denne årstida.

Mine favoritter hos Coop Obs akkurat nå er følgende:


  • Våren er her, snøen forsvinner, og cherrox og vintersko må byttes ut med joggesko.
  • I barnehagen må fora vinterdresser byttes ut med tynnere parkdresser.
  • Er det ei tid på året det er mange bursdager, så er det nå. Å kjøpe inn flere gaver når det er på tilbud, er lurt. Det er kjekt å ha et gavelager liggende. Små esker med LEGO er alltid er grei gave.
  • Å finne en fornuftig, nyttig og tiltalende gave til under hundrelappen er ikke alltid så lett. Derfor falt jeg veldig for de hodelyktene. 
  • Og fordi fireåringen stadig sitter og hører den samme låta gang på gang, slang jeg på hodetelefoner på coopfavorittlista mi.
Hva er dine favoritter?

For å bli med på trekning av gavekortet, trykker du deg inn hit til Coop Obs, finner ut hva du kunne tenke deg å svi av en tusenlapp på, og så skriver du det her i kommentarfeltet.

Jeg trekker en heldig vinner tirsdag 25.mars. På selveste vaffeldagen. (Jeg ser forresten at Coop Obs har tilbud på vaffeljern også...)   Konkurransen er avsluttet, og vinneren er kontaktet.

//Sponset innlegg skrevet i samarbeid med Coop Obs//

lørdag 15. mars 2014

Ever After High

Marianne som kommenterte på Facebook: Du skal sannelig få en signert utgave av Mammarådet. (Signert av meg, da, ikke av ho Kaluza. Men, men. Jeg synes jo det er veldig kult å late som om jeg er en viktig forfatter, så for meg er det stort å signere)

Til alle dere som nå fortviler over at dere IKKE vant den mammarådboka, så kan jeg trøste dere med at jeg nå kjører en slags tre på rad!
1. Mammarådet: ferdig.
3. I morra : en skikkelig godsak coming up.
2. Men i dag? Jo da! Vi trår til med selveste Raven!
Her er jeg ikke helt på trygg grunn, men jeg har prøvd å lese meg opp på hva jeg egentlig kan gi bort her.

Det har kommet fire nye dukker, som visst nok er døtrene til kjente eventyrfigurer. Madeleine Hatter er dattera til Den gale hattemakeren fra Alice i Eventyrland, Apple White er dattera til Snehvit, Briar Beauty er dattera til Tornerose. Og så har vi Raven. Dattera mi elsker alt som er ondt, og plukka ut selveste Raven Queen, som er dattera til hun onde stemora i Snehvit. Etter det jeg forstår, er ikke Raven så ond som mora. Og Raven har veldig fint hår.

Du kan lese mer om disse eventyrdukkene på Ever After Highs nettside.

Vil du vinne en av disse dukkene? Hvilken av dem likte du best?
Jeg trekker en vinner på torsdag.

//sponset dukke//

torsdag 13. mars 2014

Vil du ha ei bok av meg?

Da vi var på den boklanseringa, fikk alle vi mammarådetbidragsytere to eksemplarer hver av boka Mammarådet. Jeg så jo for meg at jeg skulle beholde et eksemplar sjøl, mens det andre kunne jeg gi til mora mi eller søstera mi eller noe sånt. Men så ser jeg at alle de andre mammarådbloggerne kjører giveaways! De gir bort sitt andre eksemplar! Og jeg kan jo ikke være noe dårligere. Tenk å bli stempla som ho derre gniene bloggeren som beholdt boka sjøl. Gud forby.

Derfor spør jeg: Vil du ha et eksemplar av vårens bestseller, denne rosa godsaken av ei bok, med all slags tekster fra all slags mødre? (Og her håper jeg virkelig at noen svarer ja. Hvis ikke kommer jeg til å opprette sånne anonyme profiler og kommentere "SEFF! Hvem vil ikke ha den boka, lissom?!" eller "OMG! Du er bare ei så raus og herlig godjente! Jeg håper virkelig jeg vinner boka!")

Siden det ikke er alle som klarer å legge igjen en kommentar i bloggen, er det greit hvis du legger igjen en kommentar på bloggens facebookside. Kanskje jeg trekker ut en vinner der...
 
Bloggere pleier jo å dandere dingser sånn pent og lekkert. Jeg hadde hverken fargerike ranukler, en lekker kopp med rykende varm chai latte eller snasent blondeundertøy for hånden, så jeg fikk pynte med det jeg fant lett tilgjengelig. Men det er da den boka du kan få. Til nød pennen. Hårstrikken min får du aldri.
 
¤¤¤¤¤¤¤

Den som vant lunsjsettet fra Lego, ble Eva-Synnøve. Som dere sikkert skjønte, var det liksom ikke passende å skrive et innlegg på søndag eller mandag a la "Hey! Du har vinni et lunsjsett! Fra LEGO, lissom! Yuhuu!" For jeg var (og er) litt trist. Takk for omtanke, men det er absolutt ikke jeg som skal ha det, altså. Men det får en til å tenke - når man føler seg så trist fordi en bekjent dør, kan man bare ane hvordan de nærmeste må ha det.

tirsdag 11. mars 2014

Når noen dør

Når noen dør, er det vanskelig å finne de rette orda.

Døden er full av klisjeer. Det er hjerter, engler, hvil i fred og den siste hvile. Og det fremmede ordet kondolerer.

Livet er dessverre ikke særlig rettferdig. Vi veit alle at livet en gang slutter. Men vi veit ikke når. Eller hvordan. Vi ønsker vel alle å få leve et langt, godt og rikt liv. For noen blir ikke livet så langt som man skulle ønske.

Hvilke ord kan du bruke når du vil uttrykke at du er innmari lei deg fordi ei bra dame ble syk og døde? Hvordan kan du si til de etterlatte at det var fryktelig dumt at det skulle ende slik? Kan man si eller gjøre noe som kan trøste eller hjelpe?



For et par dager siden døde ei fantastisk flott dame. Ei med engasjement og ståpåvilje, ei som var blid, positiv og sterk. Tilstede. Aktiv. Kul. Ei sånn som man gjerne står og veksler noen ord med mens man heier på ungene sine ute på fotballbanen. Ei sånn som alltid møtte glad på dugnader og skolearrangementer. Ei sånn som du ser bryr seg så uendelig mye om dem rundt seg. Ei sånn som virkelig har satt sine spor. Og ei sånn som veldig mange vil savne.


Bilde fra Holli




søndag 9. mars 2014

Gode venner

Dere som har fulgt med ei stund, fikk jo med dere dette kattestyret. Og dere vet at vi beholdt en av kattungene. Vel, den lille kattungen har blitt en diger slamp. Men han er verdens mest kjærlige og tålmodige katt.

Fireåringen har alltid en lekekompis. Hun sjefer og bestemmer, og katten er villig med på alt.
"Nå er du en stor pizza!"

"Nå skal du spise denne maten!"
 
Jeg beundrer katten for at han aldri stikker av. Og jeg beundrer fireåringens lederegenskaper. Hun er tydelig, bestemt og målretta.
 
Ha en lekende søndag, med eller uten mål!
I kveld trekker jeg en vinner av matboksen og drikkeflaska fra LEGO, sleng deg med!

fredag 7. mars 2014

Vil du ha et lunsjsett fra LEGO?

For å feire lanseringa av den nye LEGO-filmen, nemlig LEGO The Movie, har vi fått tilsendt et par LEGO-produkter fra Room Copenhagen.
Fireåringen kastet seg over den oransje oppbevaringsboksen. Jeg skjønner meg ikke helt på dette med barnehagebarn og dingser. De kan legge sin elsk på de merkeligste ting. Altså, den oransje boksen er fin den, men den er vel ment til å ha ting oppi, ikke til å brukes som kosedyr. Boksen har blitt brukt som koseboks de siste kveldene. Og den er selvfølgelig med både i bilen og senga. .
Jeg har et lunsjsett jeg gjerne vil gi til en av dere. Ønsker du deg en matboks og drikkeflaske fra LEGO The Movie, kan du bare legge igjen en kommentar her, så trekker jeg en vinner søndag kveld.

torsdag 6. mars 2014

Bilvindutrøbbel.

Jeg kjører en bil. En rød en. Jeg vil vel ikke akkurat karakterisere den som gammel, men den er vel det. En tolv-trettenåring er gammel, sånn bilmessig sett. Men jeg er glad i bilen min. Veldig glad, faktisk. Til tross for sine skrammer og bulker, gaffateip og dører som til tider ikke kan lukkes, så funker den. Den starter hver dag. Kulde, regn eller lite bensin. Bilen går.

Her en dag skulle jeg kjøre en annen bil. En litt mer fancy variant. Med sånn nøkkelkort og masse greier rundt rattet. Problemet med så mange fasiliteter, blir jo at du ikke aner hvor de viktige funksjonene sitter. Greit nok å kunne klikke på noen knapper og P4 hopper lett over til spor 3 på en Sabeltann-CD. Men hvordan få opp vinduene?

Jeg skulle gjennom Oslofjordtunnelen (jepp, tunnel skrives dessverre med kun en l), og i enden der må man bremse ned (det klarer jeg fint, altså), ruta må ned (jeg fant riktig knapp), jeg betaler riktig sum, og så fyker jeg videre. Alt vel. Så skal vinduet lukkes. Jeg aner ikke hvordan man gjør det. Jeg klikker, trykker og presser de knappene som fikk vinduet ned, med det resultatet at samtlige vinduer går ned. Det er drittvær ute. Det sludder. Og en sur fireåring i baksetet brøler at hun blir våt. Jeg presser og fomler, vindusviskere går amok, og sannelig klarer jeg å erstatte Langemanns vise med et eller annet av AC/DC. Jeg kjører innover mot Nesoddtangen med åpne vinduer, blinkende lys, meget høy musikk og et lettere irritert barn bak meg. (Og sikkert en litt tyngre irritert bilist bak oss).

Man har jo lyst til å rive seg i håret og brøle "Er det mulig?!!" men hendene har nok med ratt og knappeleting. Brøling er jo helt unødvendig når man har AC/DC på stereoanlegget og en rasende fireåring med seg.

Til slutt fikk jeg vinduene opp.

Flate, altså. At det skal være så vanskelig.
Jeg gidder ikke å ta noen bilder av meg sjøl mens jeg kjører bil. Så jeg tenkte jeg kunne google fram et interiørbilde av en bil for å vise fram sånne avanserte knaster. Men de bildene var så kjedelige. Dette var mer tiltalende. Bilde lånt fra Renault

mandag 3. mars 2014

Bakeblogger?

Mannen fikk plutselig for seg at han skulle slå til med bakst. Jeg ble fra meg av begeistring.
"Og for å finne en oppskrift, går vi inn i Pias verden..." sier han til fireåringen og jeg sitter målløs, men tenker at jo, da, han har nok rett, bloggen min er jo en gullgruve der man kan finne absolutt alt...  "....og derfra finner vi Åshild sin blogg. Hun har all slags oppskrifter!"

Okei. Så det var Åshild han var ute etter. Ikke meg. Men denne gangen har han rett. I Åshilds blogg finner du massevis av oppskrifter. Som selv jeg har klart å følge.



Tyr du til blogger når du skal finne oppskrifter?

søndag 2. mars 2014

Ikke konfirmasjonsinspirasjon.

Jeg sitter egentlig og leter etter konfirmasjonsinspirasjon inne på Etsy, og støter på mye flott. Men det er jo absolutt ikke konfirmasjonsrelatert, det jeg finner.

På en søndag der alle er sykelig opptatte av boller, velger jeg å komme med noen etsyfavoritter. Sånn for å feire at våren er her. (Her laver forresten snøen ned....)
Scandinavian  Red Riding Hood wolf Cushion Cover woods forest folk christmas gift story black
Veldig søt pute fra Gunna Ydri

Nobody puts baby in a corner - Dirty Dancing print wall art decor 80's movie poster minimal 80s throwback jennifer grey patrick swayze pink
Sånt får meg til å le. "Nobody puts baby in a corner!" "Jo da! Jeg gjør det!" Fra Noodlehug
New Parent Card; Expecting Card; New Baby Card; Baby Shower Card; Bun in the Oven card; Funny New Parent Card; Humor Parent Card
Hvorfor ikke gi nybakte foreldre et kort med et sant budskap... Fra MelaBooBeads

Felted woman slippers Butterflies
Jeg dreiv og så på bordkort, og så klarer jeg å ramle inn på ei tøffelside, av alle ting. Men de var jo fine. Fra Simplicity of Felt
Sterling Silver Bracelet - Soft Colors - Pink Purple - Modern Design
Og så et lite armbånd til slutt, faktisk. Fra Maldonadojoyas

Som du ser, er konfirmasjonsfaktoren i dette innlegget lik null. Vel, både tøfler og armbånd kunne jo vært presanger da. Men jeg er mer ute etter bordpynt. Jeg får lete videre.

Har du alt i boks før vårens høydepunkt, være seg konfirmasjon, navnefest, dåp eller bryllup?
Related Posts with Thumbnails