Smultringer!

I år som i fjor ble vi invitert hjem til Åshild, vidunderlige Åshild som steller og styrer og fikser og ordner.

Anledningen var smultringbakst, og det gir en kvinne som meg en enorm lykkefølelse å få legge ut bilder av 304 smultringer på sosiale medier og late som om det er meg som står bak.

Jeg hadde både musefletter og forkle, så ingen kan si at jeg ikke tok kjøkkenhygienen på alvor. Den observante leser legger sikkert merke til at jeg har på meg den samme genseren som jeg hadde på meg i fjor da vi bakte smultringer. Jeg har bare en genser.

Jeg sto jo på en måte bak. Men veldig langt bak, om du skjønner. Ikke hadde jeg laget deigen, ikke kjevla jeg, ikke stakk jeg ut noen ting, og ikke rydda jeg. Men jeg tok opptil flere smultringer både ned i og opp av gryta. Jeg bytta tørkepapir slik at de nyfødte smultringene skulle få et godt og tørt underlag. Og jeg foretok stikkprøver ved å smake slik at vi hele tiden kunne vite at kvaliteten var på topp.

Hvis du legger merke til noen av de "smultringene" bakerst til høyre - de er mer mitt verk.

Har du blitt ferdig med smultringbaksten før jul, da? Har du lagt mer enn 100 smultringer i fryseren i dag?

Tenkte meg det, nei. Eller ja.