mandag 10. november 2014

Fæl mor?

Jeg får ikke akkurat følelsen av at mine egne barn digger meg. Ikke de eldste, i hvert fall. Nå digger de vel ingen voksne. Men vi foreldre havner nok langt ned på lista over favoritt-personer. Ikke at de uttrykker hatet i ord. Men la meg si det sånn at det er en del stønning, himling med øyne og kverulering som tilsier at egentlig det meste av det jeg sier, gjør eller foreslår er IDIOTI! MASETE! FLAUT!

Jeg satt meg ned med gutta for å få satt ord på problemet. Jeg skal mer enn gjerne prøve å skjerpe meg, hvis de konkret kan fortelle meg hva det er jeg gjør som er så galt. Kanskje er jeg for mye sur og gretten? Føler de at jeg neglisjerer dem? Vil de at jeg skal gjøre noe sammen med dem?

"Hva er det verste med meg?" spurte jeg, og stålsatte meg.

"Åh, det er den synginga di!" sier den ene.

"JAA!" sier den andre.
Og de er helt oppgitte.
De synger falskt i falsett for å demonstrere åssen jeg holder på.

"MÅ du synge HELE tida??" sier en.
"Ja, det er sykt flaut å høre på!" sier en annen.

"Åh, MORMOR synger også sånn grusomt som deg!" kommer plutselig en annen på.

 "Ja, det er skikkelig plagsomt! Og pappa TYGGER sånn høyt!"
Og så hermer de etter tygginga og så fortsetter de med at jeg en gang ble sur fordi en av dem tok noen bringebær fra fryseren og så er lillesøster plagsom fordi hun er inne på rommet og rapper pengebøkene deres og jeg sitter og tenker at "Dere har det vel egentlig ikke så ille, har dere vel?" Men jeg sier det ikke høyt.

Mvh sangfuglen. From hell.

5 kommentarer:

  1. Mormor også? Ja det er vel arvelig da!

    SvarSlett
  2. Hehe... Har det nok aldeles ikke så ille nei ;)
    Her fikk eg beskjed av 3 åringen min om at eg var "tom for batteri" en dag syngingen ble litt for mye for ho ;)
    God uke

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails