lørdag 6. september 2014

Hvorfor må ALLTID jeg gjøre ALT....

Jeg synes jo at jeg har kjekke barn. Men det er klart, litt smågrums er det innimellom.
I disse dager har de vært strålende. Med syk og stemmeløs mor og bortreist far (altså sånn bokstavelig bortreist, ikke sånn vanlig mentalt), har de overgått seg sjøl.
De kan fint lage middag, rydde og styre. Det har de også gjort denne uka. Men denne uka har de klart å utføre oppgaver i huset UTEN å komme med høye stønn eller heftig himling med øya.

Har jeg bedt dem om å gå ut med søppel, tørke av benken eller rydde ut av oppvaskmaskinen, har de klart det UTEN å komme med kommentarer som:
"Hvorfor må ALLTID jeg gjøre det?"
eller
"Hvorfor ber du ALDRI broren min om det?
eller
"Ja men, det er ikke JEG som har rota!"
eller
"Jeg stikker ut en tur!"

Jeg er imponert.
Måtte det vare.
Altså ikke det der at jeg er uten stemme og at mannen er bortreist, men mer at jeg kunne slippe å høre den klaginga! Hver eneste gang jeg ber dem om å gjøre noe! Det er liksom ikke "bygg en ny terrasse!" eller "anlegg en flott og jevn plen!" jeg ber dem om. Det er mer "sett melkekartongen inn i kjøleskapet!". Noe som vil ta cirka tjue sekunder hvis man bare gjør det, men som gjerne kan ta ti minutter hvis man i forkant skal forklare, kverulere og diskutere.

10 kommentarer:

  1. Kjenner meg godt igjen i den ja!! Her er gutta berre 5 og 8 år, men ingenting kan gjøres uten slike kommentarer ;-)

    SvarSlett
  2. Føler meg som en diktator hver gang jeg kommer hjem og må begynne igangen med"heng opp jakkene". Så fortsetter det mens jeg kommer lenger inn i huset.. Mine er i alderen 41,18,11,9 og 6 år!
    Charlotte

    SvarSlett
  3. Kjenner meg godt igjen. Når man vet hvor mye uvilje som kan ytres, setter man desto mer pris på de gangene de bestemmer seg for å være lydige engler. Vår tiåring la frivillig på sengetøy på sine foreldres seng i dag. Da ble jeg glad. En glad Elisabeth gagner alle.

    SvarSlett
  4. Jammen det ER jo alltid jeg som gjør det!!
    Jeg har også tenkt "måtte det vare" - til og med at mannen er bortreist hvis det er det som må til (sånn rent bortsett fra at jeg trenger han til klesvask og sånt som ikke englebarna gjør..)
    For the record så syns jeg det er rimelig hyggelig når han er hjemme også forresten..

    SvarSlett
  5. Her pliktene til åtteogethalvt satt opp i familiemøte. Likevel (knurr!) blir det diskusjon. Som regel i form av "Nå må du tømme oppvaksmaskinen, jeg trenger å få ryddet inn, benken er full".
    "Nei takk"
    "Nei takk? Det er ikke et spørsmål eller forslag. Dette er din oppgave, jeg gjorde det for deg i går, nå gjør du det".
    "Åhh.... neiiii..." (slenger seg dramatisk i sofaen og er så sliten)
    "Ok, men jeg orker egentlig ikke lage middag, så det er greit".
    "javeeeeel daaaaa"

    SvarSlett
  6. Kjenner meg allerede igjen, og jeg har små barn! ;) sånn er det vel bare... Ungene skjønner ikke hvor lite det egentlig er å be om. Men vi må ikke slutte å be for det :) de lærer vel etterhvert ;)

    Ha en god mandag!

    SvarSlett
  7. Hihi...må le litt! Og kjenner meg selvfølgelig igjen jeg også. Særlig det med den bortreiste ektemannen...enten det er mentalt eller fysisk! ;) (Nå er han forresten eks-ektemann, men det er en helt annen historie! )
    Må si jeg er imponert over at ungene hjelp til uten å sukke og klage og uten å argumentere og kverulere! De forsto at det var alvor! :)

    God bedring da!

    Klem fra June
    Nostalgi & Skriverier

    SvarSlett
  8. Kjenner meg så igjen. Nesten 11-åringen sutrer og klager omtrent hver gang. Hvorfor må jeg gjøre alt? Så de gangene han gjør ting med en gang uten å ufør seg eller klage, de setter jeg så utrolig pris på.

    SvarSlett
  9. 20 sek vs.10 min er ein shlæger hos oss også. Hadde eg fått ei krone for kvar gong eg har sagt "Hadde du gjort det eg bad deg om med ein gong hadde du vore ferdig for lenge sidan" altså! Også tar eg det som eit bevis på god oppdragelse at ungane oppfører seg når de må! - og oppfører seg litt mindre når de kan

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails