torsdag 11. september 2014

Barnebursdag, del ?

Huff, jeg føler at det ble vel mye "Sjekk meg, jeg arrangerer HJEMMEbursdag for barna mine, jeg er en sykt god mor!"-preg over mitt forrige innlegg. Det var ikke meninga at gammeldagse hjemmebursdager skulle konke ut absolutt alt og alle.

Jeg har faktisk stor forståelse for at foreldre velger andre bursdagsalternativer. De to viktigste grunnene er vel
A) plass
og
B) at det for en del foreldre oppleves som et lite helvete å ha rundt tjue gutter som går mer eller mindre bananas i stua di.

Jeg ønsker bare å fronte at det kan gå helt fint å stelle i stand noe greit hjemme. Det trenger ikke å være overdådige bursdager. Greit, det finnes noen som nyter å bake cupcakes, og det finnes noen som elsker å kutte opp frukt i stjerneformer. Da gjør du det. Helt flott! Men du trenger ikke å føle at du gjøre det hvis du hater det! Akkurat som du ikke trenger å be med deg hele klassen til Megazone hvis du ikke har råd. Eller å leie inn en klovn som lager ballongdyr hvis du hater klovner og avskyr ballongdyr.
Flott med cupcakes! Men er det et must?

Det blir ille hvis foreldre må stå fram i nyhetene under de hjerteskjærende overskriftene "Har ikke råd til å arrangere SKIKKELIGE bursdager for sønnen min!" (og så kommer det fram senere i artikkelen av "den stakkars mora kunne kun tilby den stakkars sønnen en totimers enkel feiring hjemme på kjøkkenet".)

Jepp, la oss nå alle drømme om barnebursdager der barna blir hentet i helikopter, sluppet ned i fallskjerm på en stadion der det kryr av isskulpturer, ballongdyr, popcornmaskiner og paintballgevær. Men det trenger ikke å bli normen!

Har du følt deg pressa til å arrangere bursdager som egentlig har blitt dyrere eller mer tidskrevende enn du hadde tenkt?

6 kommentarer:

  1. Vi har så langt bare hatt hjemmebursdag. Eldstemann har mast om lekeland en stund nå, så spørs om det blir det neste gang. Selv synes jeg hjemmebursdag er veldig greit. Vi har gjerne hatt et tema, men det er jo ikke nødvendig, man kan gjøre akkurat så mye eller lite man ønsker ut av det.

    SvarSlett
  2. Denne likhetsklaustrofobien begynner å bli vel svær (eller trang, da, siden det er klaus vi snakker om), hvorfor skal alle dilte etter de som gjør mest ut av det? Variasjon er en bra ting, det må vi lære av ungene våre som stort sett setter pris på det de får. For unger er det viktigst å bli invitert, så betyr ikke resten like mye. Hvorfor problematiserer vi voksne så mye? Hvorfor synes vi ikke at hjemmefeiring eller utefeiring er bra nok?

    SvarSlett
  3. Jeg vet ikke om jeg blir mest oppgitt over eller sliten av at ull skal måles mot annen ull, at foreldrestatus skal måles mot pris på klesplagg og at man må passe på å trå riktig her og si de rette tingene der for at man kan komme til å såre eller støte noen.
    Jeg leste innlegget ditt i går som en måte å feire bursdagen på, men dette innlegget sier vel at alle ikke leste det slik... Neste år tar jeg med meg gjengen av unger ut på taket for å se om det er vinden eller kråka som tar oss, om vi ikke serverer fruktspyd, gele og andre ting som poden liker godt på et sted hvor han liker å være. Slik han mest sannsynlig ønsker det... Og så kan andre velge andre løsninger uten at jeg føler meg mislykket av den grunn.. Seriøst, lager vi problemer eller produserer vi dem?

    SvarSlett
  4. Oppfattet absolutt ikke noe press eller uhumsk vinkling på ditt forrige innlegg! Folk må slutte å ta alt så ustyrtelig personlig.. Syns synd på folk som stadig må sammenlikne seg med andre foreldre for å vite om de er gode nok. Min konklusjon etter år i psykiatrien er at somregel går det bra, og hvis det ikke gjør det, så gjør du så godt du kan for å takle det når det skjer. De tingene som mange middelklassemennesker legger vekt på (og selv "fattige" i Norge er ofte middelklassemennesker) er rett og slett usannsynlig uvesentlige. Nøstebarn, hjemmebursdager eller ikke, så greier de beste barn seg stort sett greit så lenge man ikke er tung rusmisbruker eller denger / mobber dem grovt i tide og utide... Og nei, jeg prøver ikke å fornærme tunge rusmisbrukere som har barn. De gjør også så godt de kan altså.

    SvarSlett
  5. Vi har vært konsekvente på at vi feirer bursdag hjemme. Et år var det dansebursdag, flere ganger har vi vært ute (i slutten av november) og grillet og hatt skattejakt i skogen. Barn er også svært fornøyd med å løpe rundt og rundt på plenen. Til de ramler. Da reiser de seg og løper rundt og rundt igjen.
    Men i fjor var det et svært sterkt ønske om en "ikke hjemme"-bursdag. Det ble Teknisk museum som slett ikke var gratis... temaet er oppe igjen nå, de er ni år og løpe rundt på plenen er kanskje ikke det store lenger. Men grilling kan vi ha - eller filmkveld. Eller noe annet som mor og far og barn finner spiselig, realistisk og ikke minst hyggelig.

    Ellers må jeg få si, at dette med plass og krav, det er det vi voksne som fokuserer på. Barn kan klumpe seg svært mange på liten plass - ikke no' stress.

    SvarSlett
  6. Hjemmefeiring, utefeiring, bortefeiring... alt er vel like bra! Som guttemammaX3 heller jeg nok personlig mest mot utendørsbursdager fremover, men vi får se :-) Kaker kan man bake om man orker eller bestille om man ønsker. Kake er kake. I hvert fall for ungene.

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails