Man sammenligner seg hele tiden med andre. Samtidig som vi liker å trekke fram de flotte tinga i livet. Jeg gidder jo ikke å legge ut bilde på Facebook der jeg bretter klær. Eller at jeg spiser to skiver med brunost til lunsj. Er det derimot en snasen salat med marinert breiflabb man dytter i seg, eller sitter man på ei flott strand i Kroatia og bevitner den flotteste solnedgang, så er jo det mye mer artig å få formidla! Det er vel naturlig?
#lovemylaundry#laundrylove#instalaundry#diggmedsekstigradersvask
Nå prøver jeg å vise flere sider av et liv her i bloggen. Men at man vil framheve de positive tinga i livet, legge fram de flotteste bildene og vise fram sine beste sider, er helt naturlig. Så må man klare å forestille seg at bak eller i tillegg til at det flotte, så finnes det mye som ikke er like bra. At folk krangler, at man kan ha vondt i en rygg eller i en hals, at man ikke helt har styring på barn eller at man ikke fikser absolutt alt på jobb, er normalt!
Vi må kutte ut å tro at de famøse "alle andre" alltid er lykkelige, vellykka, glade og opplagte.
Sammenligner du deg ofte med andre?
Mvh Pia, frisk og glad, men gulvstirrende og støvsugervegrende.
Innlegg
Til tross for at vi bare er to så ser gulvet på vaskerommet vårt sånn ut hos oss også altfor ofte.
SvarSlettJeg ˂3 ikke mannen på Facebook, men i dag kjørte jeg en omvei til jobb for at han skulle slippe å kjøre helt hjem for å hente den gjenglemte laptopen.
Hehe, jeg syns det blir blogget altfor lite av halvrpris-kurven. Hva er mer vardagslyx enn å finne Sjokoklem-kjeks til halv pris liksom ?
SvarSlettJeg må innrømme at av og til kjenner jeg et lite stikk av misunnelse når det gjelder enkelte ting. Vi er nok alle litt sånn at vi sammenlikner oss med andre. Misunnelse er jo en sterk kraft i oss. Jeg prøver å tenke slik som du sier, men det går ikke alltid :)
SvarSlettFB er litt sånn som å være på klassereunion hele tida. Før da møttes man hvert 10.år og gjorde opp status, men nå legges der ut statuser hele tida og man ser hvordan man faller gjennom sammenlikna med andre….
Jeg blir som regel heller inspirert enn misunnelig av andres positive oppdateringer og glansbilder, men som deg føler jeg selv for å ha en balanse på bloggen. Ungene krangler, vi voksne krangler, her er rotete til en hver tid og noen kvelder synker jeg ned i sofaen og blir værende..men hvor er det inspirerende å lese om?
SvarSlettJeg er alltid vellykka! Alltid! ;-)
SvarSlettFlott innspel!
SvarSlettEr ikkje på Face.
Har rett og slett ikkje tida å vere så "perfekt" at eg passar der.
Nyt Juli!
Klart jeg sammenligner meg med andre. Men det kommer av eget behov og litt misunnelse for at jeg ikke klarer å ha det ryddig og oversiktlig som jeg vil. Fx. Og ikke er like aktiv som jeg ønsker at familien skal være. Og at jeg ikke har like små pupper som "alle andre" som bare kan gå inn i en butikk å kjøpe bikini... (ref. dagens bloggpost).
SvarSlettMen vi er vi og dere er dere og sånn er det.
God sommer!
Ja, det er lett å føle seg litt etter når alle andre har strøkne hjem, velfriserte barn og plen, og noe rødt i glasset. Men jeg vet jo at det er en brøkdel av dagen som blogges/kommenteres på facebook/instagram, så jeg lever fint med at dette er ikke hele bildet.
SvarSlettDerfor synes jeg debattene om cupcakes og interiør og vellykkethet ofte er satt på spissen, det er jo ingen som bare spiser cupcakes elller har det sinnsykt lykkelig hele tiden.
Veldig enig med deg!! Kjenner jeg blir litt irritert av disse debattene til tider, det sier seg selv at ingen er lykkelige hele tiden eller har alt på stell. Dessuten var det ikke så mye bedre før i tiden, da damene pusset vinduene hver uke for at det skulle se pent ut ovenfor naboene..
SvarSlett