onsdag 28. mai 2014

11 spørsmål

1. Herregud, du skriver sååå mye om konfirmasjon, altså! Det blir så kjedelig å følge bloggen din!

Sorry. Men jeg må jo få skrive om det som fenger meg. Ikke deg. Sånn er det bare. Men nå føler jeg at jeg er over den heftigste konfirmasjonsekstasen.

2. Andre toppbloggere legger sååå mye arbeid i blogginnleggene sine, de tar gode bilder og følger virkelig opp oss lesere. Det gjør ikke akkurat du! Hvorfor?

Igjen: sorry. Mange bloggere som legger masse arbeid ned i bloggene sine, gjør det nettopp fordi blogginga er jobben deres. De er nødt til å tekkes leserne. Og de har masse tid til blogging. Det har ikke jeg. Jeg er langt fra en toppblogger.

3. Alle bloggere har sånne annonselinker der de tjener penger hvis leserne klikker seg inn og handler. Dette skal merkes. Hvorfor merker ikke du dine linker?

Fordi jeg ikke har annonselinker! Jeg tjener ikke fem flate øre på å linke til det ene eller det andre! Jeg linker fordi jeg har lånt et bilde fra ei anna nettside, eller fordi jeg har oppdaga noe kult jeg vil vise dere.

4. I noen innlegg skriver du jo at innlegget er sponsa da?

Ja, men da er det akkurat det det er. Jeg har fått tilsendt et produkt. Kanskje til meg sjøl. Eller til en av dere. Eller til både deg og meg. Eller så får jeg betalt for å skrive om for eksempel fisk. Det er aldri sånn at jeg tjener noe på at du finner noe her hos meg.

5. Eh, men hva er vitsen da? Hvorfor gidder du å blogge hvis du ikke får penger for det?

Tjaa, si det? Man kan jo ha en hobby uten at man skal tjene noe på det? Folk strikker, leser eller løfter vekter fordi de liker å gjøre det. Jeg liker å skrive. Jeg liker å tulle. Jeg får liksom utløp for litt innestengt kreativitet ved å blogge. Nå mener nok antibloggere at jeg da burde ha skrevet dagbok og ikke delt skriveriene med alle og en hver. Jepp, hadde jeg skrevet veldig utleverende og privat i dagboksform, burde jeg holdt meg unna nettet. Men jeg synes jeg holder meg innafor. Og det gir meg en veldig glede og en slags digital skulderklapp at så mange gir meg fine tilbakemeldinger. Det er mange ganger jeg har tenkt at "Nei, nå kutter jeg denne skrivinga!" Så får jeg en liten melding eller snakker med noen som gir meg en fin tilbakemelding. Og en sånn liten positiv greie gjør at man vil fortsette.

6. Rimelig patetisk, da, at du lever og ånder for å få noen skarve tilbakemeldinger på nettet. De positive kommentarene er vel bare smisk. Hva med å leve litt i det virkelige livet også?

Nå gjør jeg jo aller mest det. Lever livet mitt utafor nettet. Greit at du synes det blir patetisk at jeg blir glad for hyggelige tilbakemeldinger. Det må folk bare få synes, vi er alle forskjellige. Men at folk bare kommer med smisk, tror jeg faktisk ikke. Altså, jeg klarer å skrelle bort den største begeistringa folk kommer med, og jeg tror absolutt ikke at jeg er verdens heeerligste eller mest faaantastiske person. Det er jeg jo ikke. Men en god del tilbakemeldinger tar jeg virkelig til meg, for jeg oppfatter dem som genuine.

7. Ha ha, du dreit deg vel litt ut da du tipsa om diktet til Hans Olav Mørk. Han er jo prest! Og du som var imot konfirmasjon i kirka! Der ble du eid!

At man sjøl ikke kan stå inne for det en kirkelig konfirmasjon innebærer, betyr vel ikke at man har noe i mot prester? Jeg skjønte ikke den der, jeg.... Så må jeg jo få si at etikk og moral ikke er noe en religion har hevd på. Gode, allmenne leveregler er jeg selvfølgelig for.
8x10 print / be a nice human
8. Hvorfor synes du bare de konfirmantene i bunad var fine? Hvorfor hetser du de som ikke hadde på seg bunad?

Jeg synes ikke bare de med bunad var fine. Jeg skreiv et innlegg der jeg nevnte at de bunadskledde konfirmantene var flotte. Det betyr ikke at jeg hater de som ikke har bunad.

9. Hvorfor er bildebruken av ungene dine så skeiv? Er du ikke like glad i dem alle?

Ha ha, jo, det er jeg. Bildebruk i en blogg er intet måleinstrument på hvor glad man er i barna sine. Her hjemme ville det vært litt rart om mer enn halvparten av bildene på veggene var av kun et barn. Men sånn er det ikke. Jeg gidder ikke å få ungene til å stille opp på bilder hvis de ikke vil. Noen av kidsa mine smiler gladelig inn i kamera, mens andre liker ikke så godt å bli tatt bilde av. Eller de gjør seg til på de fleste bilder slik at bildene ikke passer seg i en blogg. Jeg er glad i alle barna mine, jeg følger opp alle fire så godt jeg kan, jeg gir dem alle tid og oppmerksomhet. Det er jo så trendy å snakke om alt man har dårlig samvittighet over - akkurat hvordan jeg er med ungene er et område der jeg har god samvittighet.

10. Hvorfor skriver du så lite om kattene?

Det er ingen spesiell grunn til at jeg skriver lite om dem. De har det bra, spiser godt og er fine i pelsen. Sånn, da er dere oppdatert.

11. Hvordan kan du, som mor og lærer, skrive så varmt om narkotika? Jeg grøsser!

Er det noe jeg ikke skriver varmt om, er det narkotika. De gangene narko har vært nevnt, har det vært i en veldig humoristisk tone, og den humoren får mine unger med seg. I bloggen min fronter jeg ikke rus, hverken narko, alkohol eller tobakk. Ikke fronter jeg rusmidler ellers heller. Så akkurat der synes jeg selv at jeg er et godt forbilde, både i sosiale medier og i virkeligheten.

5 kommentarer:

  1. Det var så morsomt å lese. Jeg skjønner jo alvoret i meningen med teksten. Men takk for at du ikke mister humøret. Ikke alle liker deg i real life og det samme gjelder for nettet. Jeg for min del liker jeg bloggen din sånn som den er!

    SvarSlett
  2. Svar
    1. Hurra for Pia! Og for at hun argumenterer så godt på det mange av oss "hobbybloggere" går rundt og tenker på…. :)

      Slett
  3. Heia Pia - og alt du skriver om :) Digger humoren og din måte å skrive på!

    SvarSlett
  4. Herreguuuud kven er det som stiller slike teite spørsmål?? ;)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails