mandag 24. mars 2014

Bildeoverflod

Om vinteren tar jeg lite bilder. Jeg gidder jo ikke å drasse med meg kameraet ut. Og hvor interessant er det å ta niogførti ulike varianter av "Vi ser på barne-tv" eller "Havregryn til kveldsmat!". Det kan være at jeg har gått litt i metning med å fotografere? Det første året man har et barn, knipses det vilt. Av absolutt alt. Jeg har hundrevis av bilder jeg kunne ha kalt  "Hey! Han ser rett fram!" eller "Yuhuu! Hun ser til siden!" eller "Wow! Han ser ingenting!". Så har jeg minst like mange og like uinteressante bilder av "Nå spises det!"/"Nå bades det!"/"Nå lekes det!" og "Nå er det jul igjen!" For ikke å snakke om påske. 17.mai. Bursdager! Til og med Halloween.

Hundrevis av feriebilder. Første skoledagbilder. Iskrembilder. Luktepåblomsterbilder. Karusellbilder. Kaninklappebilder. Og yoghurtsølbilder.

Jeg er glad for at jeg har tatt alle de bildene. Samtidig som jeg ser at det kan bli altfor mye. Når du har hatt barn noen år, og sitter og blar deg tilbake, får du følelsen av å drukne i barnebilder.
Jeg prøver å tenke at det er jo ikke alt man trenger å fotografere. La meg holde meg til de viktige episodene. Men hvilke episoder er egentlig det? Hvilke stunder i livet er de mest verneverdige? Hva vil man minnes? Spesielle begivenheter som første skritt og første tann, eller helt vanlige bilder som leke med dukka eller ligge i snøen? Og må man ta bilder av alt for å kunne huske at det har skjedd?
Noen av bildene jeg har tatt, får meg til å trekke på smilebåndet. Enten fordi det er morsomme bilder, eller fordi jeg blir glad for å tenke på visse hendelser. Andre bilder gir meg lite, fordi jeg ikke husker hvor eller når bildet ble tatt.
Sånn til ettertida: katten gjesper. Han klikker ikke.

Det ideelle måtte jo være å kategorisere samtlige bilder PLUSS å skrive noen linjer til bildet. Men hvem orker vel det.

Tar du mange bilder? Hva gjør du med dem?

6 kommentarer:

  1. jeg tar MANGE bilder - og så lager jeg fotobok en gang i året på blurb.com - der velger jeg beste kvalitet papir, for da må man begrense seg til 240 sider, og dermed blir man tvunget til å begrense seg :-)

    SvarSlett
  2. Jeg tar masse bilder, kanskje i overkant mange. Innimellom når jeg får ånden over meg så sorterer og sletter jeg noen. Lagrer på fotoknudsen, og på pcen. Unga er kommet dit at de knapt lar meg ta bilde av de ...

    Gørill

    SvarSlett
  3. Tar mindre og mindre bilder. Det ble jo veldig mye fotografering ei stund i forbindelse med blogging. Det var litt sånn: Det kan jeg blogge, det må jeg ta bilde av. Nå prøver jeg å være mer i opplevelsene. Og fotograferer når jeg har lyst.
    Det blir en del bilder fremdeles. De puttes i mapper. En mappe for hvert år og en mappe for hver måned. Spesielle hendelser får undermapper med navn for hendelsen. Jeg er et mappemenneske. Eller så er det noe jeg har lært som lærer. :) Det funker i hvert fall veldig bra når jeg skal finne igjen ting.
    Ellen:)

    SvarSlett
  4. Jeg tar nok mange bilder, og har mapper for hver måned, på hver unge. Litt lettere med to da.... ;)

    SvarSlett
  5. ja, jeg tar mange bilder, og mange bruker jeg ikke, det vil si at jeg sletter dem etter hvert, noen lar jeg ligge på nettbrettet til samtale og titting med poden. Når poden fyller år, så velger jeg et knippe bilder som jeg på en eller annen mirakuløs måte får forvanlet til en bok med noen tasterykk... og boka havnr etter noen dager i postkassa. Det vil si at podens og familiens begivenheter blir sortert og samlet, med mer eller mindre tekst til ..

    SvarSlett
  6. Så kattkreket gjesper bare? Hah!

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails