tirsdag 30. april 2013

B-mennesker. Og aktive på skolevei

Heisan Else-Beth!

Vi fikk et skriv fra skolen i dag om Bønnas fravær. Jeg er sterkt uenig i at han har så mye fravær - vi har vært på noen ferieturer, men det kan vel ikke akkurat kalles fravær? Da jeg gikk på skolen fikk vi fravær hvis vi var hjemme på grunn av oppkast, diare eller kusma. Skulket vi var det skulk. Og ferie er faktisk ferie. Jeg synes dere burde holde orden på de ulike begrepene før dere slenger fra dere frekke brev.

At han ofte kommer litt senere om morgenen, er noe vi faktisk tok opp med dere ved skolestart. Vi ga klar beskjed om ønsket starttidspunkt, men dette ble ignorert fra skolens side. Vi er B-mennesker, og har krav på samme rettigheter og respekt som andre. Kunne dere ikke spredd alle disse skidagene, byvandringene og sangsamlingene jevnt utover året? Bruke den første timen daglig til den slags? Så kunne de som faktisk kommer på skolen for å lære noe, dukket opp til andre time og satt rett i gang med algebra?

Til slutt må jeg få kommentere denne Aktiv på skoleveien-kampanjen dere prøver å hjernevaske barna med. Jeg håper virkelig dere stiller med premier til de barna som av en eller annen grunn ikke går eller sykler til skolen? Vi har som regel dårlig tid om morgenen, og velger å kjøre Bønna de 500 metrene til skolen. Alternativet ville vært at han kom enda senere på skolen, og det er vel ikke ønskelig? Gangveien er dårlig strødd på vinterstid, og vi ønsker ikke at vår sønn skal ferdes på glatt underlag. Nå som snøen er borte, merker vi at asfalten kan bli meget varm, og Bønna perspirerer mer enn normalt. For å unngå dehydrering på skoleveien, er det til Bønnas beste at han blir kjørt.

Mvh Pia

P.S: Vi ønsker at Bønna får stå over gymmen denne uka, han har en sprekk i neglen på venstre tommel, og sliter med smerter.

mandag 29. april 2013

Kattenavntrøbbel

Vi er rimelig sikre på at katten er gravid. Eller drektig, som man vel skal si. Nå sliter vi med kattenavn. Du kan liksom ikke kalle kattungene for Busse, Nusse og Pusse når de andre i slekta heter Wackymoon SituationsPrairiebaby Mercy Spring Frost og Capricorn Rising of the Dorsai.
Men jeg må jo si at navn som Capricorn Rising of the Dorsai og sånn er litt tungvinne navn, da? Litt sånn vanskelig å stå på trappa og rope "Capricorn Rising of the Dorsaaai! Nå er det tørre tunfiskkuler på gang!"

Gutta har utallige navneforslag, treåringen synes en katt skal hete Pusekatt og jeg tenker at her må vi få noe som klinger greit og passer sammen. Vi kan ikke ha en Cornflakes in the Cherry Tree sammen med Basse. Gandalf og Aragorn kan ikke være brødrene til Solo og Snacks. Hello Kitty og Honey Boo Boo kan jo gå an, men hva hvis de får brødre?
Treåringen håper at vi får noen rosa og lilla kattunger, gutta håper vi minst får ti, og jeg håper bare at alt går greit.
 
Strengt tatt skal visst kattungene ha navn som starter på S, men oppdretter sier at vi kan få bestemme. Kattene blir hetende Lindevolls S - og så det navnet vi gir dem.

Har du noen gode kattenavntips?

Ha en myldrende kveld med eller uten navn!

søndag 28. april 2013

Små barn. Og ti tips

Det er litt skummelt å komme med råd og tips om barneoppdragelse, synes jeg. Man tror man har mye klokt å komme med, og vips er ungene voksne og du sitter der som en Anna Wahlgren som blir hatet av sine egne barn. Eller de ender opp som frivillige navere, hele gjengen. You never know. Men enn så lenge klarer de seg bra, og jeg tør å påstå at det ikke bare er jeg som mor som mener det.

Derfor vil jeg driste meg til å komme med noen tips. Ikke sånt svada som "Øs på med kjærlighet og varme!" eller "Lær dem respekt og toleranse!" for hva i all verden betyr det? Sånn i praksis? Jeg velger heller å komme med ti konkrete ting jeg har gjort med barna da de var små. Ti ting jeg er veldig glad for at jeg har gjort. Om det er ti lure ting som alle foreldre burde gjøre, kan jeg ikke si. Jeg snakker for meg sjøl. Det blir ti konkrete ting a la "Jeg er glad for at jeg alltid smurte ungene med en god og feit kuldekrem før de gikk ut for å leike" eller "Jeg er glad for at jeg alltid ba aftenbønn med dem hver kveld" eller "Jeg er glad for at jeg satt dem på lavkarbo fra de var små". Bortsett fra at jeg aldri har gjort akkurat de tinga der, da.

Her kommer min liste:
  • Jeg er glad for at jeg har lest masse for ungene. Helt fra de var bittesmå babyer.
  • Jeg er glad for at jeg har amma dem lenge og mye. Ikke at akkurat puppen er så viktig i årevis, men det var noe med den nærheten, da. Dag og natt. Jeg har troa på stimulering gjennom kroppskontakt.
  • Jeg er glad for at de fikk sitte ved bordet sammen med oss fra de var små. At de fikk smake på all slags mat fra de var ca 6 måneder. At de fikk spise sjøl.
  • Jeg er glad for at jeg har snakka normalt med ungene. Fra første stund. Det har vært lite "ka du tutte tate?" (Aner ikke hva det betyr. Og det aner sikkert ingen babyer heller)
  • Jeg er glad for at jeg har sunget og laget rim. Dårlige rim, men det har vært rim. Mye med søt og grøt.
  • Jeg er glad for at jeg har fortalt dem mange historier. Det meste løgn og oppspinn. Men historiene har vært morsomme.
  • Jeg er glad for at vi har tatt med ungene ut på reiser. Vi har ikke vært så tøffe at vi har reist på loffen i Laos, men vi har besøkt en del land, og valgt å fokusere på det som har vært bra. Ikke fokusert på lange flyturer, bakterier og det ukjente.
  • Jeg er glad for at vi stort sett holdt oss til vann når ungene ble badet. Det var lite parfymerte kremer, oljer og såper. Babyer er ikke så veldig skitne, synes jeg.
  • Jeg er glad for at vi har vært mye på biblioteket.
  • Jeg er glad for at vi har latt ungene ta del i fritidsaktiviteter og at vi voksne har fulgt opp så godt vi har kunnet.

Så kunne jeg helt sikkert skrevet ei tilsvarende liste med ti ting vi ikke alltid har vært så flinke til. Vet om mye som ville havna på den lista. Uten å røpe for mye, kan jeg jo nevne stikkord som tran, skjermbruk, skogsturer, barnesikring, sparing, kjefting. Og så videre.

Hvis du har vært forelder noen år - er det noe du ser tilbake på og er glad for at du gjorde? Kanskje du kan lage din egen liste?

Ha en fornøyd kveld med eller uten lister!

lørdag 27. april 2013

Selektiv styrke. Og ny sykkel

Rart dette med viljen...
Får hun en gigapakke i posten som nesten veier like mye som henne selv, vil hun gjerne bære den. Og hun klarer det.
Henter jeg i barnehagen er det dager hvor hun knapt klarer å bære seg selv. Vekten av en vott kan få henne til å knekke helt sammen, og ber jeg henne om å bære støvlene sine, ser hun på meg som om jeg skulle bedt henne om å bære en voksen elefant.
Her gjøres det klar for første runde med ny løpesykkel. I bakgrunnen skimtes en storebror som synes pappesken var et glimrende og naturlig sted å legge seg ned på/i, og helt til høyre ser dere en ganske full sekk med returplast. Får aldri med meg når den sekken skal settes ut.

 Ha en avslappende lørdag med eller uten løp!

fredag 26. april 2013

Nobody puts baby in a corner!

Kjole kjøpt hos Eplebarn, som feirer et år denne helga

Jeg tenker noen ganger på hvor lettvint det ville vært hvis jeg hadde hatt en annen stil i bloggen min. Slenge ut en eller annen herlig tittel, smekke inn et bilde, skrevet "Hva skal du finne på i dag, da, kjære leser?".

Leser du blogger med innhold, leser du "lette" blogger med fokus på bilder, leser du blogger i smug kun fordi du er nysgjerrig, leser du blogger for å bli inspirert?

Ha ei herlig helg med eller uten innhold!
Vinnere av gavekort på fotografering ble:
Kari Hestad (Du må sende meg en mail, for du har ikke lagt igjen noen mailadresse)
Britt
Peter Pappahjerte

torsdag 25. april 2013

Begynnende reisefeber

"Four simple steps and you will soon be in India!"  Dette ropes litt sånn blidt til oss fra den nettsiden der du "enkelt" og "greit" kan søke om visum før innreise til India.

Simple og simple, Fru Blom. Eller Fru Singh. Selv jeg, som jo liker å smøre på og overdrive, hadde nok ikke sagt at de steppa der var så innmari simple. Men jeg har lest, klikket, spurt, undersøkt (I hvilken by ble faren min født? Hva var adressen da jeg var i India forrige gang? Hvilke land har jeg besøkt de siste ti årene?) og visumsøknaden ble innlevert. Og det ordnet seg, og nå er jeg snart klar for reise.

Om en måned er jeg faktisk i India. Så får vi se om facebookstatusene mine blir noe à la "Spennende og sterke møter i slummen!" og "Fantastisk besøk på fantastisk skole!" eller om det er blir mer "Kolera ruler!" og "Skulle ha tatt den vaksina mot Japansk encefalitt, for å si det sånn!". Uansett skal jeg være positiv. For jeg gleder meg til å reise.
Foto: Sameer Soorma

Har du noen reiseplaner?

Vinn fotografering!

Vil bare minne om:
I morgen trekker jeg ut tre heldige vinnere som får hvert sitt gavekort på fotografering.
Klikk deg tilbake hit hvis du vil være med.
 Blogginnlegg slutt.

onsdag 24. april 2013

Bloggfest. The truth

Jeg har vært på en ekte bloggfest. Og jeg vet at de aller fleste av dere nesten døøør av nysgjerrighet over å få vite litt om festen. Her kommer et kort referat:

Jeg satt på Aker Brygge og koste meg med champagne og cakepops, tok bilder av tilfeldige fotgjengere og la ut et tresifret antall bilder på instagram, alle med hashtaggene #bloggfestoslo #bff #yolo #timeofmylife og #helskjønne #venner. Etter å ha drukket vel og lenge, ankom jeg åstedet for festen. Jeg skal si det ble stor glede og høy stemning da jeg skled skred ned trappa! Alle jublet og klappet og hvisket "Der er hun!! Selveste Pia fra Pias verden!"

Jeg hadde på meg en lekker bikiniaktig kjole med paljetter og pyntecupcakes. (Størrelse xs. Men den er romslig på meg, altså.) På bena hadde jeg de lekreste skyhøye sko et menneske kan tenke seg. Vanvittig flott å se på! Og helt fine å spasere rundt med.
Denne uka har jeg tenkt på miljøet og kun kjøpt tre par sko. Disse snasne skoene kan fint brukes både til fest og hverdag.

Jeg tok et sånt saksehopp jeg tidligere hadde øvd på da jeg prøvde å komme meg over 70 cm i høyde på barneskolen. Rett opp på bardisken. Jubelen sto i taket!

"INTERIAH BLOGGAAZZZ!!" ropte jeg, og interiørbloggerne holdt opp hver sin lysestake fra Kähler og ropte "Wiiiii!"
"OZZAH BLOGGAAZZZ!" ropte jeg like intenst. Og hørte etter hvert et lite "hey" fra en krok.

Jeg er jo en sånn som alltid lager liv og stemning, og jeg så godt at bloggersa storkoste seg. Takket være meg. Jeg leste en del av mine egne blogginnlegg høyt, styrta shots og tok noen dansesteg. For å være litt inkluderende og gjøre sånn at ikke hele kvelden kun dreide seg om meg, valgte jeg ut en litt stakkarslig blogger som skulle få bli kveldens OLLB. (One less lonely blogger) Hun jeg tok opp var ei sånn som skarra og har en blogg der hun tar bilder av kaffekopper og vaser og sånn. Ikke akkurat det folk er interessert i! Så for henne ble det en højdare å bli trukket fram på den måten.

Jeg holdt meg der oppe på bardisken i timevis, og alle kom bort til meg og sa sånn "du har en syyykt bra blogg!" og det måtte jeg jo bare si meg enig i. De andre som var der, var sånne litt merkelige som blogget om mose og nelliker og fly og Mette-Marit. Ei blogga om det å være bestemor i en hage. "Weirdos" tenkte jeg.  Men egentlig var jeg ikke så interessert i de andre. Det viktigste var at jeg fikk vist meg fram fra min aller beste side. Jeg fikk tatt sykt mange kule bilder av meg selv som jeg delte på twitter, blogger, instagram og facebook. Utpå morgenkvisten tuslet jeg fornøyd og lykkelig hjem.

Pleier du å være festens midtpunkt?
Ha en strålende kveld med eller uten oppspinn!

tirsdag 23. april 2013

Skuffet!

Man må jo til stadighet stille med bakverk i diverse sammenhenger. Det hører liksom med til det å være voksen. Men her forleden gjorde jeg meg en erfaring som skuffet meg.

Her har jeg i flere år slitt over bakebollen.
Jeg har gått løs på bokser med bakepulver og vaniljesukker med kniv for å klare å åpne dem, jeg har brukt masse tid på å finne ut av hvor mange desiliter 300 gram mel er, jeg har smelta smør litt for lenge og vel.
Jeg har mistet egg i gulvet, unger har mistet egg i gulvet og egg har rast ut fra kjøleskapet. Og ned i gulvet.
Jeg har pisket, vispet, skilt og blandet.
Jeg har slengt oppi sånne krm med salt, og jeg har råkjørt ned i butikken for å finne riktig kakao.
Jeg har svetta over vannbad, og jeg har hatt et lett melisdryss i ansiktet.
Noen ganger har jeg brukt natron, og til og med hakkede nøtter for å imponere litt ekstra. (Altså, ikke i ansiktet. Men i kaka)

Så, en ettermiddag, har jeg dårlig tid og tenker at jeg får bare gi blaffen og jeg blander en sånn kakemiks med olje og vann og fikser noe glasur. Og rekker så vidt å levere kaka nydelig dandert på et rødt plastbrett fra IKEA. Hva skjer? Jo, for første gang i mitt liv overhørte jeg skryt om baksten! Tre personer, uavhengig av hverandre, kommenterte av den kaka på det røde brettet var innmari god!

Hva gir du meg?! Her blir det posemiks framover! Eller vil kanskje ei tørr marmorkake fra billigdisken på JOKER slå enda bedre an? Boller som har gått ut på dato?

Hilsen snurt kvinne.

Hvordan takler du krav om å stille med kake? Fancy og flott? Enkelt og halvfabrikata? Eller boikotter du hele greia?

Ha en indignert kveld med eller uten kakemiks!

søndag 21. april 2013

Party! And play.

Her strevde jeg fælt med tittelen, altså. Skulle jeg mikse engelsk og norsk? Eller bare trå til med kun engelsk? Party og play ble litt rart. Derfor kom and inn. Og da ble jo tittelen veldig fin, og nå skal jeg gi meg med den tittelen for den var egentlig ikke så viktig.

I går var jeg utpå. I Oslo. Med høye hæler. Jeg kom seint hjem. Og blir vekket tidlig.

Siden jeg føler at jeg svikta i går - ikke var jeg der når popcornet skulle fortæres, ikke var jeg der når det var barne-tv-tid, og ikke var jeg der når hun skulle legges - hadde jeg ikke hjerte til å be henne stikke og vekke noen andre. Så jeg lå der i senga, dautrøtt, og gikk med på å leke mamma og baby. Jeg hadde den takknemlige rollen som baby, og kunne slumre i senga mens jeg innimellom sa GÆGÆ.

Treåringen var mamma med liv og lyst, og gjorde vanlige mammating som å synge for meg, dekke føttene mine med kosedyr, lyse meg i ansiktet med en laserlykt, og stappe plastpommesfrites i nesa mi. Og da jeg i et kraftig gjesp fikk ei pære (også plast) stukket langt inn i kjeften, innså jeg at mamma/baby-leken ikke er for pyser. Sånn for å gi toppe kvelningsfornemmelsen jeg fikk av plastpæra, la hun et pledd over halsen min. Med seg selv oppå. Hun forklarte blidt og pedagogisk at nå måtte jeg ha på meg sikkerhetssele og at hun var en bjørn. Så måtte bjørnen bæsje, og jeg ba faren om å stå opp. Så fikk jeg sove et par timer.
I natt. På vei hjem. Orka ikke å gå med høye hæler mer enn jeg måtte. Dette fantastiske outfitbildet er tatt av denne helskjønne dama.
 
Står du alltid tidlig opp med den største glede i helgene?
Ha en trøtt dag med eller uten rollelek!
Og til alle dere som jeg prikket og klappet på i går - det var hyggelig å møte dere!

fredag 19. april 2013

Fotografering. Og gavekort

Jeg tar massevis av bilder. Og jeg er fornøyd med mange av dem. Men det er noe annet å bli fotografert av noen som har litt mer peil enn deg selv. Noen som har bedre utstyr, og noen som skjønner dette med lys, kontraster og redigering.
 Jeg får gi bort gavekort på fotografering. Tre gavekort, faktisk. Hvert med en verdi på opptil 1500 kroner! Det er fotograf Ann Sissel Holthe som skal fotografere deg. Eller barnet ditt. Konfirmanten din? Den nyfødte babyen din. Eller hunden din.
 
Enten kommer du inn til studio i Heggedal, eller så finner dere en egnet location i Bærum. Ann Sissel er hyggelig, blid og dyktig. Å bli fotografert av henne er stas!
 
 
Jeg skulle plukke ut noen bilder fra Ann Sissels blogg for å vise hvor fine bilder hun tar. Av en eller annen grunn ble det bilder av disse fine ungene jeg falt for.
Bildene er da ikke tatt i et studio. Men på en location. In Baerum.

Du kan lese mer om barne- og nyfødtfotografering her: http://www.fatmonkey.no.

Du kan også følge fotografen på facebook om du vil (http://www.facebook.com/fatmonkeyfoto) 

Vil du ha et gavekort fra Ann Sissel, legger du igjen en kommentar her.
 
Jeg trekker tre heldige vinnere neste fredag. 26.april. Lykke til!

Ha en flott fredag med eller uten fotografering!

torsdag 18. april 2013

Barn. Og medisinering

Mitt forrige innlegg om Bønna var, i tillegg til å være ironisk, også spekket med litt sår sannhet. Ikke fra eget liv, men fra episoder man har lest og hørt om. Det skremmer meg dette med medisinbruk og barn. I en del tilfeller er det diagnoser som faktisk krever medisinering for at barnet skal få en bedre hverdag. Det er greit. Men det jeg reagerer på, er når små barn får medisiner for å sovne. Og jeg tenker "Hva forventer folk egentlig?"

Folk som blir foreldre for første gang - hva vet de? De vet antageligvis at barnet ikke kan gå som vi voksne, ei heller snakke som vi gjør. De vet at babyen ikke kan spise som en voksen, og heller ikke gå på do. Hvorfor tror de at babyer skal fikse dette med soving? Legge seg i åttetida, og sove godt, stille og lenge? Ja, da, jeg vet at noen babyer gjør dette allerede fra de er født. Men så er det ganske mange som ikke gjør det! Fordi de er små! De er babyer!

Jeg hørte en dag noen som sa "Barnet mitt sov ikke hele natta før han nærmet seg året!" Eh, javel, tenkte jeg da. Barna mine var langt mer enn et år før de sov noe som kunne kalles ei hel natt.

Jeg veit at det er slitsomt å ikke få nok søvn. Å bli vekket gang på gang. Jeg holdt på å klikke da jeg ble mor for første gang. Vi la ham og la ham, fulgte råd og regler for "hvordan få baby til å sovne i egen seng". Men det funka dårlig. Etter hvert har vi gjort det som har vært mindre trøttsomt for oss, og bedre for barnet. Jeg har lagt meg med babyen, ammet, og hatt babyen inntil meg hele natta. Nå har vi en treåring som stort sett sover med oss om natta. Men hun sover. Og de tre eldste sover på egne rom, i egne senger, helt etter boka.
Bilde fra Eszter Schall
 
"Når mamma har det bra, har barnet det også bra!" sier mange. Jo da, det stemmer vel det. Til en viss grad. Jeg ville hatt det supert som nybakt mor, jeg, hvis jeg kunne sitte i fred, lese ei bok og drikke masse Pepsi Max. Men jeg er ikke så sikker på at babyen min ville hatt det så supert. Livet endrer seg når man blir foreldre, både på godt og vondt. Noe må vi tåle. Hvis man klarer å se at det meste er i faser, at ting er som det er, og at ting vil gå seg til, så vil mye være lettere å takle. Noe må man bare finne seg i. Er du så "uheldig" at du har et barn som ikke finner seg i å bli lagt i ei seng, men vil bysses, trilles eller bæres, ja, så er det kanskje det som må til. For ei stund. I hvert fall før man drar fram medikamenter.

Å medisinere barn for at de skal takle en lang flytur er enda verre. Du skjønner at en toåring ikke setter seg ned og slapper av med ei god bok ti timer i strekk, ei heller vil hun kose seg i timevis med å løse kryssord, kun avbrutt av tre toalettbesøk og et par benstrekk i midtgangen. Du må være forberedt på at en lang reise vil kreve en del av deg som forelder. Blir du stressa bare ved tanken på turen, bør du kanskje revurdere reiseplanene dine? Eller?

Hva tenker du om dette med barn og medisinering?

Ha en rolig kveld med eller uten paracet!

onsdag 17. april 2013

Oppvåkning. Og fortrengning.

Jeg reagerte litt da jeg så ei venninne legge ut et bilde av faren sin på facebook. Et bilde der han så litt sånn skjelmsk og flørtende inn i kameraet, og så hadde hun skrevet "Looking good!" med et hjerte og greier. Litt spesielt, spør du meg.  Helt til jeg skjønte at det faktisk var mannen hennes. Som så ut sånn som våre menn - lettere grånet i hår og skjegg. Og bittelitt bar på toppen. Så la jeg merke til ei som skrek ut "Jeg har blitt mormor! Endelig!" og jeg var sikker på at det var ei av venninnene til mora mi. Men det var ei som gikk i klassen under meg på barneskolen. Så nå logger jeg meg av alt. Og går på badet for å finne pinsetten. Kjenner et hår på haka.
Et annet alderdomstegn er at jeg bryr meg hekken om Justin Bieber. Hadde det vært for 20 28 år siden, hadde jeg sikkert stått i Oslo og skreket akkurat nå. Eller så hadde jeg skreket hjemme foran tv fordi jeg ikke fikk lov til å dra. Nå bare huffer og akker jeg meg.
Bilde fra Dagbladet.

Begynner du å trekke på åra?

Ha en ungdommelig kveld med eller uten fortrengning!

tirsdag 16. april 2013

Foreldrelivets nedturer. Og oppturer.

Dama bak bloggen Casa Kaos fikk pepper fordi hun skrev at hun hater å leke med barna. Nå viste jo innlegget at hun ikke hatet barnelek. Det var visse typer barnelek hun ikke kunne utstå. Men sånt er ikke bra å si. Eller skrive. Skriver du derimot "Jeg eeeelsker å kooozemoze med mine hææærlige og vidunderlige små gullebasser! 24/7! " så er det supert. Selv om jeg tviler sterkt på sannhetsgehalten akkurat i sånne tilfeller.

Og ærlig talt, er det så mange av dere som elsker å perle? Som digger å bygge store tårn i Duplo? Som kaster seg over Briotogbanen med liv og lyst? Eller som simpelthen ikke kan vente med å komme seg inn døra etter jobb for så å rive fram puslespillet med Kaptein Sabeltann-motiv?

At man skal være interessert i det barnet gjør, og at man kan leke med barnet sitt, er greit. Men du trenger ikke å leke med barnet ditt konstant. Er det noe du synes er pyton sjøl, er det som regel greit å stå over. Jeg liker ikke å tegne. Jeg finner gjerne fram tegnesaker til treåringen min. Og jeg klarer å tegne en slags katt hvis hun spør meg om det. Men ellers sitter hun og tegner sjøl. Plastilina er heller ikke min greie. Jeg er flink til å kaste plastilina i søpla. Jeg er heller dårlig og ytterst uinteressert når det kommer til plastilinaforming.

Dyrememory er heller ikke det jeg synes er mest stas...
 
Jeg digger ungene mine. Ja, jeg går lett og gladelig så langt at jeg sier at jeg elsker dem. Jeg setter pris på å være sammen med dem. Jeg har lest, jeg har lekt monster og jeg har dratt akebrett. Det er spennende å følge dem fra å være små bylter til å bli store slamper. Vi har det kult sammen. Vi har det morsomt. Men ikke hvert jæskla sekund. Vi lever ikke i en lykkelig mor/barn-symbiose der vi aldri får nok av hverandre. Jeg er til tider lei. Ikke av å være mamma. Ikke av livet. Bare...generelt...lei? Lei av for eksempel masing, krangling og rot. Det gjør meg ikke til noen dårlig mor. Og jeg føler meg ikke som noen dårlig mor. Ungene mine vet godt at jeg er glad i dem. Jeg sier det, jeg viser det og jeg mener det. Da tåler de innimellom at jeg er lei.

De fleste foreldre jeg vet om, er sånne vanlige foreldre. Sånne vanlige, gode foreldre. De har sine styrker og sine svakheter. Akkurat som meg.

Vet du hva dine sterke og svake sider er? Tenker du noen ganger på om du er en god nok forelder? Hvorfor?

Ha en god kveld med eller uten lek!

søndag 14. april 2013

Jakten på en hage

Det ble jo en veldig dramatisk tittel. Ta det med ro, det er ingen prydhage vi er ute etter. Men etter å ha bodd her i et år, ser jeg jo at vi må fikse et eller annet utenfor veggene. Noe grønt. Noe jevnt. Noe man kan gå på. Leke på. Slappe av på.
 
Som vanlig har jeg tatt lett på det. Jeg har tenkt at vi jo bare kan smelle ut noe ferdigplen der oppe utenfor verandaen. Og under verandaen kan vi fikse noe platting så vi får en uteplass. Og så må vi ha et eller annet fra den plenflekken og ned til nedre plan. Og så bør vi ha et eller annet mot naboen, sånn for å avgrense tomta. Og allerede nå har jeg rota meg bort, og må bare innrømme at jeg ikke har peiling. Jeg vet ikke foran og bak på en staude og jeg vet ikke hvordan man uttaler pelargonia. Og jeg vet absolutt ikke hvordan en pelargonia ser ut.
Der hvor det nå er et kledelig teppe av snø - hva med en liten gressflekk? Som man kan få tilgang til rett fra verandaen?
Og hva gjør man med plassen under snøen her? Plen? Grus? Steiner? Heller?
En platting under verandaen?
Det på høyre side av muren tilhører naboen. Det på venstre side er vårt. Hva gjør vi her? Trapp?

Kult hus. Ikke fullt så kult uteområde.  
 
Jeg vil ha noe enkelt og greit. Lettstelt og ålreit. Ingen fontener eller plastnisser eller granittengler. (Men sånt er kanskje ikke så vanlig hos normale mennesker?)
 
Har du faktisk peil, tar jeg gjerne imot et råd eller to.

Ha en grønn kveld med eller uten hage!

Vinner av dette blogglotteriet ble Oda - du får en mail:)

lørdag 13. april 2013

Løp, lek, balanse. Og mye mer.

For et par år siden var vi på et eller annet arrangement. På et eller annet torg. Jeg husker ikke hva arrangementet var, men jeg husker en liten krabat. En tøff liten fyr som føyk rundt på en sykkel. Og jeg husker at jeg ble veldig imponert for han hadde så kontroll på den sykkelen. Det var ikke en sånn vanlig sykkel med pedaler, men en liten balansesykkel. Som småtasser kan løpesykle rundt med. Øve opp balansen og koordinasjonen. En super forberedelse før man prøver seg på en skikkelig sykkel. Selv små toåringer kan fyke rundt med disse.

Når jeg nå fikk en forespørsel fra Jollyroom om vi ville teste ut en løpesykkel fra Kettler, ble jeg ganske ekstatisk. Men jeg måtte først sjekke ut både hva Jollyroom og Kettler var for noe. Og da googler man.

Jollyroom er en nettbutikk som jeg tror må selge det meste innen barneutstyr - de har et enormt utvalg å vise til. Du finner klær, vogner, smekker, sko, bilseter, bæreseler, leker. Og løpesykler. Et søk på Kettler viste at dette er kvalitet og helt toppers, så da takket jeg ja. Og jeg gleder meg til å se vårt yngste familiemedlem fyke rundt på et torg på sin løpesykkel.

Så trodde jeg egentlig at jeg var ferdig med dette innlegget, men jeg ble nå sittende og titte på en del av det Jollyroom hadde å tilby. Og da oppdaga jeg mange favoritter som jeg for noen år siden drev og lette etter rundt omkring i diverse nettbutikker! Her er alt samlet på et og samme sted! Jeg fant Sabeltannsverd og Sophiegiraffen, jeg fant de søteste sokkene fra Trumpette som jeg bestilte fra Sverige da vesla ble født, og jeg oppdaga tapet og sengetøy med Fem myror-mønster!
Nostalgi! Husker du disse?
Og mens jeg satt og sukket over en del ting som jeg ønsket meg for noen år siden, fant jeg også en god del som må på treåringens ønskeliste nå.
 
 Har du noen erfaring med Jollyroom? Eller med løpesykler?

Ha en springende dag med eller uten balanse!

fredag 12. april 2013

Kult! Grafitti!

Noen ganger finner du noe på steder du ikke forventet å finne akkurat det. I en tilsynelatende hvit og mild interiørblogg oppdaget jeg noe kult. Grafitti. På plater. Store, fargerike bilder. Må jo være en glimrende gaveidé til store gutter. Herved notert på ønskelista.

Bildene har jeg lånt fra bloggen Sjarmerende slitt, mens det er kunstneren Richart som står bak grafittien.

Kult, ikke sant?

Ha en kul fredag med eller uten grafitti!

torsdag 11. april 2013

Baby Bønna. Og sovemedisin


Hei Else-Beth!

Vi trenger litt hjelp. Vi skal jo snart tre uker til Syden, og tok dermed kontakt med fastlegen for å få skrevet ut resept på sovemidler for Bønna. Men legen nekter! Vi har da fått det tidligere?! Hvordan skal vi klare den lange flyreisa med et barn hvis han ikke får noe beroligende? Vi er avhengige av å få litt søvn når vi er ute og flyr, og noe av sjarmen med å reise er jo at man kan kose seg med litt rødt i glasset og komme i snakk med andre som også skal til samme hotell. Dette blir det liten mulighet til hvis Bønna skal være våken under hele flytiden. Vi skal fly i nesten seks timer, Else-Beth! Med et barn som ikke klarer å sitte i ro! Vet du hvor slitsomt det kan bli for oss?

Ja, da, jeg vet at du er skeptisk til at vi gir Bønna litt beroligende i ny og ne, men det skjer ikke ofte, Else-Beth. Han trenger noe for å få sovne om kveldene, og i helgene har vi behov for litt fred og ro. Du aner ikke hvor slitsomt det kan være med barn, Else-Beth! (Greit at du har tre barn hjemme, men det er jo sånne du har tatt til deg, så du har jo ingen erfaring med ekte barn. Det er noe helt annet, kan jeg fortelle deg!)

Bønna har alltid hatt et søvnproblem. Jeg husker da jeg kom hjem fra fødeklinikken - Bønna skrek og skrek de første dagene. Han hadde en flott lekegrind, fylt med flotte bamser. (Vi snakker kvalitetsbamser, Else-Beth, ikke sånn drit du sender med elevene dine hjem for at de skal skrive om det - husker du at du drev med det i første klasse? Totalt latterlig!)

Baby Bønna lå der i lekegrinda, ikledd en lekker Guccibody, med egen mobil og helt ny flatskjerm - ja, jeg vil påstå han hadde alt et barn kan ønske seg. Men han fortsatte å skrike! De eneste gangene han roet seg, var da vi tok ham opp! Så allerede da viste han fram en sterk personlighet. Dette gikk jo ikke i lengden, etter to uker var jeg totalt nedkjørt. Bønna hadde ennå ikke sovet mer enn fem - seks timer i strekk! Vi oppsøkte lege, men der var det lite hjelp å få. Så allerede da begynte vi å se et skremmende mønster, Else-Beth. Hvor er det offentlige når man virkelig trenger dem? Hva med å støtte og hjelpe familier som virkelig trenger hjelp? Nei, vi måtte klare oss på egen hånd! Hadde vi vært illegale asylsøkere fra Uruguay eller Afrika hadde vi hatt krav på både gratis husmorvikar, Sydenferier og ny bil, men vi ble avspist med et par brosjyrer om spedbarnsstell. Uhørt!

Via et internettbyrå fikk vi tak i en praktikant fra Litauen, og Roar og jeg dro på en måneds etterlengtet ferie til Thailand. Det gjorde godt etter et langt svangerskap og noen tøffe barselsuker! Da vi kom hjem, hadde Bønna begynt å sove natta rundt. Han var heller ikke så urolig på dagtid, og han lå helt musestille og koste seg i timevis i lekegrinda mens jeg fikk tatt situps og stelt negler.

Uansett - vi trenger resept på sovemedisin. Regner med at vi får kjøpt noe på et lokalt apotek på Tenerife, men vi skulle gjerne hatt noe før vi dro. Kunne du ha skrevet et skriv til Bønnas fastlege der du forklarer situasjonen? Eller har du kanskje noe beroligende liggende på skolen? Takknemlig for rask hjelp!

Mvh Pia

Reiselysten? Bloggende testfamilier søkes!

Etter å ha fått et tips i bloggens kommentarfelt, har jeg et par ganger sendt inn søknad om å bli sånn testreiser for Magasinet Reiselyst. Før jul var jeg dødssikker på at jeg ville bli valgt ut til å reise til Kapp Verde. Stor var skuffelsen over at de plukka ut noen andre. Da tyr jeg kjapt til konklusjonen "Æsj, det er ikke noen vits i å melde seg på - jeg blir jo aldri plukka ut allikevel"

Nå så jeg at de søkte etter hele fire familier! Som blogger! Og jeg har nesten gitt opp sjøl, men tenkte å tipse dere. Magasinet Reiselyst søker etter fire testfamilier som får tilbringe ei uke i Sverige. Vi snakker ikke shopping i Strømstad eller sightseeing på Svinesund. Nei, da, det er mer avansert enn det. De betaler bil og fly, hotell og to daglige aktiviteter, som kurs i downhillsykling, pirattur på Vänern i piratbåt, taubanekjøring, bjørneparkbesøk, dalahestdekorering og overnatting i tipi-telt. Blant annet.

Jeg synes det høres kjempespennende ut, og hadde det ikke vært for at datoene ikke passer, så hadde jeg slengt inn en søknad. Gotlandsturen frister mest. Eller kanskje Åre?

Her kan du lese mer om turene. Fristende? (Gi meg beskjed hvis akkurat du blir valgt ut, da!)

Ha en drømmende dag med eller uten planer!

Husk denne giveawayen som trekkes i morra!

tirsdag 9. april 2013

Organiserte fritidsaktiviteter. Flott? Eller fælt?

Det kritiseres stadig at barn blir stressa av å ha for mange fritidsaktiviteter. De må få ro og tid hjemme.

Jeg er helt enig. Når det gjelder små barn. Barnehagebarn har som oftest nok med barnehagehverdagen. Småskolebarn har kanskje nok med skoledagen, SFO og lekser. Men hvis man har tid - er det så galt å ha en fritidsaktivitet eller to?

"Barn trenger å leke! Frilek! Uorganisert!" Men hvor mange barn fra tiårsalder og opp ser dere egentlig ute? Hvor mange klatrer, sykler og leker boksen går etter skoletid? Sånn helt fritt og uorganisert?

Mine skolebarn har dilla på dataspill. Xbox. Playstation. Ikke minst iPad. Og du verden så mye lettere det er for oss voksne å la dem holde på med det i stedet for å stille opp som hjelpetrener på ei fotballtrening. I stedet for å dra ut seint på kvelden for å hente en kontrabass (og medfølgende barn).

Men er det egentlig barna som trenger roen hjemme, eller er det de voksne? Er det de voksne som synes det blir for mye pes å kjøre til korps? Å stille på dugnad ei helg? Å bidra med ei kake eller et par kanner kaffe i ny og ne?

Jeg er enig med ekspertene at det ville vært bedre for barn å springe ute i skogen, spikke bondegårdsdyr eller å bygge ei flåte av furutrær. Henge på løkka noen timer sammen med venner. Men dagens barn gjør jo ikke det. De henger på nettet. Sammen med venner.

"Ja, men dere foreldre må jo styre dem! Ta dem med dere ut i skog og mark! Begrens skjermtid til et par kvarter i uka!" Jo, da. Men det gidder vi jo ikke. Sånn daglig. Da lar jeg dem heller få være med på en eller annen fritidsaktivitet. Organisert. En aktivitet de liker å holde på med. Sammen med venner. Så tar jeg heller logistikken med kjøring, henting og dugnadsarbeid.

Er barnet ditt med på en fritidsaktivitet?

Ha en aktiv kveld med eller uten fritid!

mandag 8. april 2013

Særskriving. Og sammensatte ord.

Jeg begynner å se med frykt at flere og flere slurver med særskriving og orddeling. Jeg frykter at vi som misliker denne språklige blindtarmen er en liten konservativ klan som om noen år sitter og blogger bittert om språkforfall. Vi biter oss fast i de gode, gamle og ikke minst lange ordene.

Jeg skal prøve å være tolerant og tenke at i noen tilfeller er det sikkert ikke så greit å vite. Men i de aller fleste tilfeller burde det vel være en enkel sak å skrive riktig?

Hvis du tenker deg et ord som kjøpesenter. Jeg leser det i en jafs. Jeg legger ikke inn ei pause mellom kjøpe og senter. Skriver du kjøpe senter, skal du uttale det som kjøpe og så tar du ei lita pause der du for eksempel kan trekke pusten, og så sier du senter. Da hører du at det blir feil, feil FEIL!! Sier du kjøpesenter, så skal du skrive kjøpesenter. Og så skriver du visakort, lammekoteletter og jubelsalami i samme slengen. Eller lakseburger, grillpølser og kokebok.

Prøv. Please.
Gynge hest, lyse stake og kaffe kopp?
Lenge leve sammensatte ord!

Åssen står det til med særskrivinga hos deg?

Ha en bevisst kveld med eller uten ord!

På facebooksiden Bilder i kampen mot særskrivingsfeil finner du morsomme bilder som kan hjelpe deg i kampen din.

søndag 7. april 2013

Ti år!

Når den yngste gutten vår - den lille, gode gutten - plutselig har en alder med to siffer, skjønner du at tida har flydd. Ti år er ganske mye!

Å få en gutt som er så grei og enkel å ha med å gjøre, er helt fantastisk. Han blir ikke mislikt av noen, selv ikke av søsknene. Og det er jo ganske spesielt.

Det var lenge det man mest merka seg med denne fyren. "Så snill han er!". Men så viser det seg at litt sånn skjult bak to skarpe store brødre, kommer det sannelig en som er like skarp. Minst.

Pliktoppfyllende, populær, stabil, smart, god, grei, omgjengelig og omsorgsfull. Det er en fryd å få bruke sånne ord om barnet sitt. Og det er en fryd å se et barn som blir oppriktig glad over å få en boks 7-up til frokost.

Ha en feirende dag med eller uten glede!

lørdag 6. april 2013

Katteavl? Og Maine Coon

Nå skal jeg skrive litt om katteavl. Og da tror vel noen av dere at jeg har blitt gal. (Og det har du SIKKERT IKKE tenkt tidligere....) Men ingenting bør overraske deg i denne bloggen.

Vår katt er en Maine Coon. Og jeg gidder ikke å skrive så mye om disse store, vennlige kattene med fantastisk lynne og så videre, det kan du google deg til sjøl. (Er du oppriktig interessert, kan du gå inn her og lese/lære mer)

Da vi bestemte oss for å få katt, så vi etter en sånn vanlig en. En sånn gratis, normal en. Men så så jeg dette vidunderlige vakre dyret på finn. Herregud, vi skal ikke ha noen sær rasekatt! sa mannen. Og etter ei uke var hun vår.

Eller, ikke helt vår. Vi er forverter. Det betyr at hun på en måte eies av en annen, men hun bor hos oss. Vi fikk henne til en billigere penge mot at oppdretter skal ha tre kattunger fra hennes første kull. Og nå har vi gjort det meste for å fikse det kullet. Og det er ikke sånn av katten sleppes ut for å ha seg et par netter og så kommer det noen kattunger om et par måneder. Nei, her har det vært helsesjekker, tester, hoftedysplasi-røntgen og greier. Alt er tipp topp. Ikke noe innavl eller tull.

Jeg syntes jo i utgangspunktet at dette med avl på katter var litt spesielt, og så for meg sånne gredde og parfymerte katter på utstilling i en eller annen hall. Men det her er ikke den slags avl. Det er mer å videreføre friske linjer og gode gener.

Nå i påska har vi hatt besøk av en diger hannkatt som oppdretter da har håndplukka for vår katt. Vi var jo litt skeptiske til å få en vilter hannkatt i hus, men han viste seg å være den snilleste og mest kjælne katt jeg noen sinne har møtt. Kombinasjonen av en vakker mor og en snill far må jo bli helt super.

De to har hatt seg, for å si det sånn. Til våre barns vemmelse og fascinasjon. Så får vi se da. Om jeg om ei stund kan legge ut innlegg med mammabloggtitler som "Gravid!",  "Snart fødsel!" og "Seks velskapte barn!". Og da håper jeg at dere skjønner at det ikke er meg det gjelder.

Og siden dette med de kattene er litt sånn seriøst, har jeg opprettet den gørrkjedelige bloggen Lily, der katteinteresserte kan følge med i månedene som kommer.

Ha en dyrekjær dag med eller uten graviditet!

fredag 5. april 2013

Give it away! Smykker denne gang.

Jeg elsker jo giveaways. Og som jeg har skrevet før, er det ofte ikke verre enn at noen andre spør om jeg kan gi bort noe gjennom bloggen min. Er det noe jeg synes er fint, så gjør jeg det.

Nå er det en medblogger som lager smykker som vil gi bort noe.

Vanligvis unngår jeg sånn "To lodd for link på din blogg" og "Femtitre lodd for å digge meg på facebook". Men Marthe hadde så lyst til å kjøre den varianten, og hun sa hun skulle holde oversikten over antall lodd pr pers. Så da prøver vi det.
Du får et lodd for å skrive hvilket smykke du ønsker deg fra denne epla-butikken.
Vil du ha et lodd til, kan du linke eller skrive et eller annet om denne giveawayen eller nettbutikken i bloggen din eller på facebook eller et eller annet. (Og allerede nå skjønner jeg hvorfor jeg pleier å unngå sånne kriterier og ekstra lodd...)
Og så får du enda et lodd hvis du gidder å like marthe probare på facebook. Du kan altså raske til deg tre lodd rimelig enkelt. Marthe, du får holde orden på dette, og så trekker vi 12. april. Om ei uke.

Ha en flotters dag med eller uten smykker!
 
Kan disse tre damene sende meg en mail? Dere får hver deres lille pakke fra Bold Statements;)
Marianne, Livet i Casa Didriksen, Lillis verden

torsdag 4. april 2013

Tvungen påskeidyll!


I påska var det liksom ingen som la ut oppdateringer på facebook som "Koser oss med dataspilling i den mørke kjelleren!" eller "Vi eter fortsatt, både lammelår og Freias fylte påskeegg!". Nei, folk var enten på et eller annet herlig påskefjell der sola aldri gikk ned, de koste seg glugg i hjel med brettspill inne på ei trivelig hytte, eller så var de faenimeg i New York.

Etter å ha blitt mer og mer nedtrykt av alle glansbildestatusene, bestemte jeg oss. Vi måtte til fjells! Om vi ville eller ei. Jeg var oppe grytidlig med en alltid morgenfrisk treåring, og satte i gang med matpakkesmøring. Vi hadde bare gammelt brød, men en del ketchup, oregano og ost døyvet sikkert den verste muggsmaken. Så vekket vi guttene som ble overlykkelige over å stå opp tidlig på en fridag. Og de ble enda mere lykkelige da de innså at nå fikk de en dag helt fri fra skjermer og spilling.

Etter å ha pakket ut i bilen et par timer, kom vi oss av gårde. Gutta krangla om egentlig alt i baksetet, og vi prøvde å spille høy musikk for å overdøve det meste. Vi stoppet på en søndagsåpen butikk for å kjøpe spylervæske og påskemarsipan, mannen kom ut med en pose med mandelstang og monolitt og absolutt ikke noe påskemarsipan, og da klarte jeg ikke lenger å tviholde på det gode humøret. Så da krangla vi like så godt hele gjengen videre opp mot høyfjellet.
Vi kom fram, været var strålende, alle glemte å krangle, det kom et smil og et hyggelig ord både fra den ene og andre kanten og vi føyk innover.
(Okei, jeg føyk vel ikke. Jeg er elendig på ski. Men jeg gikk selv uten hjelpemidler)
(Altså, jeg hadde jo ski og staver, da. Men det klassifiseres vel mer som nødvendig utstyr, ikke som hjelpemidler?)

Vi hadde utstyr til alle, selv om det verken var særlig fancy ei heller matchende. Og treåringen ble smurt med solkrem, som nok både var for gammel og sikkert inneholdt hormonforstyrrende og kreftfremkallende stoffer. Men solkrem er solkrem.
Jeg ble veldig overrasket over å se at jeg hadde sønner som kunne skøyte sånn proft på ski, og jeg ble ganske overrasket over at jeg faktisk tok meg i å tenke at det var pent der oppe på fjellet. Etter ca åtte hundre meter fant vi oss en fin rasteplass, rigget oss til med sitteunderlag og bål og matpakker, og alt var bare bra. Jeg var på nippet til å skrive på facebook at vi koste oss glugg i hjel på det herlige påskefjellet, men jeg hadde ikke dekning på mobilen.

Noen tanker jeg gjorde meg da jeg lå lettere henslengt med en pepsimaxboks i den ene hånda og litt påskegul cheese doodles i den andre: 
  1. Ungene krangler faktisk mye mindre når vi er utpå og gjør noe sammen.
  2. Det høres sikkert ikke ut som noe godt foreldretips, men å la ungene få utfolde seg med kniv, øks og fyrstikker er alltid en innertier.
  3. Flate, så pent det er i Norge når sola skinner.
Hadde du en idyllisk påske?

Ha en minnerik kveld med eller uten bilder!

tirsdag 2. april 2013

Bold Statements. Giveaway

Ha ha, første april etter første april legger jeg ut det ene usannsynlige innlegget etter det andre. Og første april etter første april er det faktisk noen som går fem på. Nei, jeg har ingen tatoveringer!Verken her eller der.

Da jeg så at Ukeplan-Siri tro til med nok en nettbutikk, nemlig boldstatements (eller antageligvis Bold Statements) ble jeg inspirert. Til årets første april-innlegg. Boldstatements selger juksetatoveringer. Altså tatoveringer som ser ekte ut, men så er de ikke det. Bare å vaske dem av. Målgruppa er vel egentlig barn og ungdom. Men det er da noe vi pingler kunne tydd til også. Vi som drømmer om en tatovering innerst inne, men aldri vil driste oss til den slags.
Kidsa elsker sine tatoveringer. Jeg fjerna mine ansiktstatoveringer. Stiller ikke på jobb med stjerner rundt blikket.
 
Ta en titt inne hos boldstatements, plukk ut din favoritt, så skal jeg sørge for at mer enn en av dere får ønsket deres oppfylt.

Ha en merket dag med eller uten tatoveringer!
(Og for dere som ikke higer etter juksetatoveringer, kommer snart en annen giveaway...)

mandag 1. april 2013

Yey! Or ney...

Jeg er jo litt spontan. Og hopper noen ganger i det. Kanskje hopper jeg litt for fort noen ganger.
Jeg har lenge ønsket å tatovere meg. Altså, vi snakker ikke noen barracuda på brystet eller rottweiler over rumpesprekken. Men noe mer diskret. Og enkelt. En medblogger tro en gang til og tatoverte fire stjerner på håndleddet. Ei stjerne for hvert barn. Og jeg kunne tenkt meg noe av det samme. Men så har jeg ikke turt.

I påska reiste jeg og mannen til Sverige. Et kjærlighetsdøgn, uten barn. Vi gikk forbi ei tatoveringssjappe som ikke så så sjappete ut. Den så ganske delikat ut. Til å være ei simpel tattoobule. Skal jeg? spurte jeg mannen. Yes! sa han. Og når han sier yes, lystrer jeg. Vi gikk inn, jeg fortalte om mine tanker og ønsker. Tattoomannen, som het Clas, synes jeg burde trå til. Stusselige stjerner på håndleddet var for pyser. Jeg burde gi jernet. Så jeg ga ham frie tøyler. Jeg ville ikke ha noe mer sprelsk enn sånne stjerner. Men han kunne få plassere dem der han ville.

Det gjorde vondt. Og det ble ganske kult. Tenkte jeg med en gang. Nå er jeg mer usikker. Men gjort er gjort, og man kan vel ikke gråte over spilt melk.
Når man tar et litt utydelig bilde, legger på et filter som heter Philadelphia, og tar håret litt ned, synes ikke stjernene så godt. Pluss at man får veldig jevne, hvite tenner.


Gikk jeg for langt?

Ha en spontan dag med eller uten anger!
Related Posts with Thumbnails