torsdag 31. januar 2013

Bursdagskort

Jeg har alltid mange kort liggende i en skuff. Ikke fordi jeg sparer på kort, men det er jo en eller annen bursdag hver eneste uke, og da er det greit å ha et lite lager. Men noen ganger blir lageret utplukka. Og da jeg skulle finne fram et kort til fjortenåringen vår, var det ikke så mye å velge i.
Valget falt på kaninkortet fra Dick Bruna, og det var helt greit. Bursdagsbarnet var mer opptatt av det som var inni kortet. Vi gir ikke kidsa alt de ønsker seg, men et tilskudd til et eller annet de sparer til ble godt mottatt.

Gir dere penger til barna deres i bursdagsgave?

Ha en gavmild kveld med eller uten kort!

onsdag 30. januar 2013

Til deg!

Argh! Jeg ligger i skrivende stund på gulvet mens jeg holder meg til strupen og lar fråden frese i skuffelse over at jeg nok en gang IKKE ble kåret til Norges morsomste mammablogger.

Men, men. Livet kan by på tøffe slag, og her er det vel bare å reise seg, tørke bort spytt, sikkel og tårer, og gå videre.

For å snu denne sorgens dag til noe mer herlig, trår jeg til med et blogglotteri! Yey! (Allerede nå merker jeg at bitterheten og skuffelsen er borte!!)

Jeg har jo nevnt Ukeplan flere ganger. Vi har en sånn ukeplan sjøl. Om ikke den er husets hjerte, så er den viktig for oss. Der fører vi opp det som skal skje i løpet av uka. En gang i mellom klarer vi å skrible ned en eller annen middagsrett. Og treåringen øver seg på sine skriveferdigheter. Både på og utenfor tavla. Du kan sjekke ut Ukeplan her.
Ut januar har Ukeplan et tilbud der du får halv pris på alle ukeplaner hvis du bestiller sammen med en venn. Altså ta to, betal for en. Å skaffe seg en midlertidig "venn" å bestille sammen med, må da være enkelt å få til?
 
Inne på Ukeplans side har de også dørskilt. I begynnelsen var det ikke all verdens valg du hadde - det var et par fonter og så kunne du klæsje inn et bilde.  Men nå kan du gjøre så mye mer! Du kan velge i flere ulike fonter (skrifttyper), du kan sette inn bilder eller andre utklipp, du kan endre farger og en del andre ting. Her kan du lese mer om dørskiltene. (og det er knalltilbud på disse også ut januar;)

Så kommer det gledelige - Ukeplan-Siri er i ekstase fordi jeg vant kåringa av Norges morsomste mammablogger oppnådde en lusen andreplass, og for å feire dette gir hun bort to dørskilt!
Sissel med bloggen En tid for alt har akkurat bestilt et dørskilt.
 Fra galleriet inne hos Ukeplan.
 
Nå kan jeg jo ikke lenger trygle om stemmer, så jeg får bare be dere om å legge igjen en kommentar her, og så trekker jeg to heldige vinnere på fredag! Om to dager, altså.

Yuhuu!!

Ha en gledens dag med eller uten seier!
Så må jeg jo få komme med en oppriktig takk til alle dere som stemte på meg - TAKK!
Og gratulerer til Litloo med seieren:) Skal gruse deg neste år.

tirsdag 29. januar 2013

Fjortis

Og så var han fjorten. Min lille, fine sønn har blitt en stor, flott ungdom. Jeg trodde man hadde dem i sin hule hånd til de ble voksne som attenåringer, men når man er fjorten, er man jo stor. Han er voksen. Klok.
Vi må begynne å gi slipp.

Det er rart. Alle har jo sagt det - "nyt tida mens ungene er små, tida flyr!" Men tida flyr ikke, det er slitsomme dager og netter og det er krangling og konflikter og masing og vips oppdager man sånn i ettertid at tida faktisk fløy. Selv om du ikke helt fikk med deg den tidsflyinga midt i alle sirupsdager.

Kjære bursdagsbarn: Nå er du fjorten. Jeg veit ikke om vi har noen stor påvirkning på deg lenger. Jeg er til tider på deg som en klegg, og du synes det er sykt irriterende. Men jeg kommer ikke til å gi meg. Du er stor. Men fortsatt barnet mitt.

Du er så talentfull og ålreit og trygg på deg sjøl at jeg svulmer av stolthet og jeg veit så godt at du klarer deg. Så vi begynner å slippe deg nå. Men jeg slipper ikke helt. Det kommer jeg aldri til å gjøre.

foto: fatmonkey
 
Gratulerer med dagen.

Ha en sentimental dag med eller uten bursdagsbarn!

mandag 28. januar 2013

Kjærlig? Og klaging.

Min kjære er jo en av mine mest trofaste beundrere. Hver kveld spør han om jeg har lagt ut noe, og som regel kan jeg svare ja. Så iler han inn i bloggen for å lese. Litt stusselig at det er slik vi kommuniserer, men sånn er det jo i vår digitale hverdag.

Nuvel. Nesten alltid spør jeg "Hva syns du?" og alltid må han svare "Det var bra." Og så spør jeg gjerne et par ganger til, hvis han ikke hørtes helt troverdig ut den første gangen han svarte.

Men en gang ble han litt taus etter å ha lest dette innlegget.
Så sa han "Du...det siste du har skrevet der? : "Må man klage hele tiden? Må alt problematiseres?"....
Og så ser han på meg. Ikke sånn kjærlig, men mer sånn "hello??" og jeg later som jeg ikke skjønner. "Jeg er jo ikke sånn som klager over veiavgifter og dyr mat og sånn!" prøver jeg meg med.
Og han fortsetter å stirre. Og jeg vet jo så inderlig vel at han mener at jeg klager en del. På hjemmebane. Og at jeg problematiserer. Bittelitt.

Men at jeg klager over visse personer her hjemme er jo bare naturlig! Det er jo normalt! Hva forventer han, egentlig? Skal jeg være hyggelig og blid hele tida? Skal jeg ikke nevne at det går an å rydde ut av oppvaskmaskinen når den er ferdig eller at klær ikke bretter seg sjøl?

Er du alltid en solstråle?
Det er vel ikke hver dag min ektefelle har lyst til å overøse meg med kjærlige ord som dette.
Bilder fra papermints.

Ha en kjærlig kveld med eller uten klaging!

søndag 27. januar 2013

Misfornøyd med skolen?

Bønna-innleggene mine er vel et eksempel på lærerhumor, men det er jo ikke sikkert alle synes det er så festlig at det harseleres over foreldre som ikke er helt fornøyde med skolen.

For det er lov å være misfornøyd med skolen. Det er ikke alt som er topp. Det finnes middelmådige lærere. Og det finnes elendige lærere.

Hva gjør du, som forelder, hvis du ikke er fornøyd?
  • Prøv å sette deg inn i skolehverdagen. Gi ting litt tid. Etter hvert vil ting gå seg til. Som regel.
  • Kanskje du har et dårlig inntrykk av læreren, mens barnet ditt synes læreren er helt ålreit? Da får du skjule misnøyen din så godt du kan, og gjøre ditt beste for å følge opp skolebarnet ditt.
  • Kanskje barnet ditt hater læreren, mens du har et godt inntrykk av den samme personen? Snakk med barnet ditt, prøv å finne ut hva det er som er så ille. Ofte kan det være det at lærere er teite, uansett. Akkurat som vi foreldre er teite, fordi vi stiller krav eller påpeker noe vi ikke er helt fornøyde med. Hvis barnet ditt forteller om ubehagelige episoder, er det lov å ta kontakt med læreren og be om en samtale. En sak har alltid flere sider. Makter du ikke å ta kontakt med læreren, tar du kontakt med rektor.
  • Hvis du, barnet ditt og alle andre synes læreren er elendig, kan det godt hende dere har rett. Hvis dere har prøvd å snakke med læreren uten å nå fram, må dere ta kontakt med ledelsen. En trøst er at en klok skoleledelse vil gi læreren en arbeidsoppgave læreren kan fikse. En elendig lærer blir sjelden ditt barns kontaktlærer i lange perioder.
Er du på min alder, vil du se at skolen har forandra seg fra da du gikk på barneskolen. Mye er til det bedre. Den norske skolen er god. Elever lærer å tenke sjøl, være kritiske, ha egne meninger. Norske elever kan kommunisere, finne fram, gruble og organisere.

Så kan det være at noe faktisk var bedre før. Synes du at skolehverdagen til barnet ditt kan virke rotete, synes du at lekser og avtaler ikke blir fulgt opp fra skolen side - ja, så har du kanskje rett.

De fleste lærere gjør en solid og god jobb, og du som forelder skal føle deg trygg på at de på skolen vil det beste for barnet ditt!

I innleggene mine mener jeg ikke å "ta" en spesiell elevgruppe. Men det kan være ment som spark til visse foreldre. Sjøl jeg kan kjenne meg igjen i noen av Bønna-brevene. Merker du at du er skremmende lik Bønnas mor, er det litt ille. Da bør du gjøre noe. Med deg sjøl. Da er det ikke barnet ditt eller lærerne som har all skyld.

Til deg som har barn som kan minne om Bønna, har jeg faktisk en trøst. Du føler kanskje at alle klager på sønnen din, at alle havner i konflikt med barnet ditt, og at skolen kun har negative tilbakemeldinger å komme med. Men det er noe som er bra: Den ene læreren som har mest med barnet ditt å gjøre, er glad i barnet ditt. Seriøst. Det kan være vanskelig å skjønne det, for den ene læreren er også den som må videreformidle alle klager og alle dårlige resultater. Men den læreren er glad i barnet ditt. Det lover jeg.

Er du fornøyd med skolen til barnet ditt?

Ha en forståelsesfull kveld med eller uten samarbeid!
Dette var da absolutt ikke et eksempel på et morsomt innlegg, men jeg må få minne om denne kåringa, der jeg gjerne skulle hatt en del stemmer...

lørdag 26. januar 2013

Hår?

Jeg synes kombinasjonen hårvekst, ansikter og meg (eller mamma) stadig blir nevnt her hjemme. Særlig en av gutta er kjapt ute med å komme med velmente tips, råd og saksopplysninger. Han har nå informert meg om at kvinner blir 70 % mindre attraktive hvis de har ansiktshår. Og han har sett på tv hvordan ansiktshår kan fjernes ved hjelp av voks.

Jeg prøver å framstå som voksen og moden og forteller ham at de damene han har sett på tv er sånne som har skikkelig skjegg. Sånn mørkt ansiktshår. Jeg, som har bittelitt lyst ansiktshår, er ikke i den gruppa.

"Eh, jo, du er det, mamma." Sier sønnen.

Unger. Og fulle folk. Kan aldri ta dem seriøst.
Sorry ustajla hår og null makeup - det er ikke alltid jeg rekker så mye stajling før vi har spontane photo shoots. Barnet i bakgrunnen tror dere kanskje dere kjenner igjen fra filmen Exorcisten, men hun er bare sur fordi hun vil ha nisseskjegget. Nå sitter hun skjeggete og lykkelig og ser på barne-tv med en iPad i den ene hånda og to smelta Bamsemums i den andre.
 
Ha en hårløs dag med eller uten voks!

torsdag 24. januar 2013

Vurderinger og tester og dårlige lærere.


Hei Else-Beth!

Flere ganger de siste årene har Bønna kommet hjem med mildt sagt dårlige testresultater. Og nå kom han hjem med en såkalt halvårsvurdering som var helt latterlig! Og jeg må jo bare tillate meg å stille spørsmålet: Hva driver dere egentlig med på skolen? Jeg vet jo at mange av dere lærere vil gjøre arbeidsdagen så enkel og lettvint som mulig, men noen krav bør man vel stille, selv til dere?!

I engelsk skal han kommunisere? Hva mener dere med det? Hva med grammatikken? De sterke verbene? Under norskfaget står det at eleven skal kunne fargelegge språket?! Hvorfor blander dere inn forming her? Og hvorfor skriver du at Bønnas muntlige framføringer er svært svake? Tror du for eksempel at multihandicappede Mortens framføringer er så mye bedre?? Nei, spar slike krenkende tilbakemeldinger til dem som fortjener det, Else-Beth! 

Når dere som lærere ikke makter å gjøre jobben deres, nemlig å lære bort den mest elementære kunnskap, så burde vel en varselklokke ringe? Dette gjelder ikke bare deg - både mattelæreren og RLE-læreren sliter. Bønna hadde null riktig på forrige prøve om hinduisme! Null!! Hva i all verden har den læreren brukt tida si på da, undrer nå jeg? Det kan da vel ikke være så vanskelig å lære bort noen gudenavn? Det eneste læreren har fått Bønna til å gjøre i RLE-timene er å tegne en elefant! Med menneskekropp! Det er jo helt sykt, spør du meg! Jeg lærte salmer på rams, Else-Beth! Og jeg kan flere av dem fortsatt! Hvor mange salmer kan Bønna? Ingen!

I matte går det også dårlig. De første årene da han hadde assistentlærer Bodil i matte gikk jo alt ad dundas, men når den nye mattelæreren kan vise til like elendige resultater, bør vel varselklokkene ringe nok en gang? Bønna fortalte at de i forrige uke hadde gått rundt i klasserommet for å måle gulvet?! Kan dere ikke ansette en polakk til slikt? Og hjemme skal dere ha ham til å lage pannekakerøre og å spørre oss om hvor mange timer vi ser på tv?! Hva slags sludder er dette?? Jeg blir rett og slett oppgitt! Hvorfor har dere ikke ekte skole? Bønna sliter med elementære ferdigheter som plussing og multiplikasjon - burde dere ikke snart lære ham dette??

Bønna har ikke mange år igjen før han skal begynne på ungdomsskolen, og da starter alvoret. Vi vet jo alle at disse testene og vurderingene på barnetrinnet mest er ment som en lek og at ingen tar det seriøst. Men nå forventer vi at dere faktisk begynner å lære bort noe, ellers frykter vi at Bønna ikke får de toppkarakterene han faktisk fortjener når den tid kommer.

Vi underskriver ingen vurderinger eller tester før dere kan vise litt bedre resultater. Dette er rett og slett skammelig!

Mvh Pia

onsdag 23. januar 2013

Den tida på året

Nok en gang kjører Foreldremanualen sine mammabloggkåringer. Og nok en gang er jeg nominert. Som morsomste mammablogger. Og selvfølgelig blir jeg glad.

Første gangen jeg var med, var jeg en skikkelig underdog. Ingen visste noe om meg eller bloggen min. Det var bare å fjase i vei. Og jaggu meg vant jeg. Det var stor stas.

Jeg er så innmari opptatt av at sånne kåringer skal være rettferdige. Det er kanskje naivt av meg å tenke sånn. Men jeg vil tenke sånn. Jeg ser jo at de unge motherbloggersa trekker flere stemmer enn oss gæmliser. I samtlige kategorier drar de unge fra oss mer modne. Det er vel kanskje sånn det skal være. Vi ser kanskje forskjellig på hva som er velskrevet, hva som er inspirerende, hva som er kreativt.

Men det hadde jo klart vært kult om en gæmlis kunne vist tenner i en av kategoriene. (Ja da, jeg har fortsatt mine egne tenner i behold)

Jeg klarer ikke, sånn seriøst, å drive valgkamp og trygle folk om å stemme på meg. Men jeg kan jo få tipse om at det foregår en kåring akkurat nå, og hvis du ikke allerede har stemt, trykker du her, og så titter du nedover siden til du finner noen du vil stemme på.

Hva synes du om sånne kåringer? Teit? Morsomt? Masete?

Ha en stakkarslig kveld med eller uten stemme!

tirsdag 22. januar 2013

Tallet før sju. Og hyppighet

Jeg skriver ikke så mye om samkvem her i bloggen. Det blir jo veldig privat. Men man blir litt nedtrykt når såkalte samlivseksperter skal trøste slitne småbarnsforeldre med svada som "i hektiske perioder er det naturlig at det blir så lite som 2-3 ganger i uka". I uka!?! Er det en trøst? Hadde de sagt I ÅRET hadde de gitt vanlige folk en liten mulighet til å føle seg bittelitt ovenpå. Men to til tre ganger i uka? I dårlige perioder? Orker ikke å tenke på åssen vi bør ha det i gode perioder.

Grunnen til at jeg bruker koder som samkvem og sånn, er ikke fordi jeg er spesielt prippen. Men kommer ord som talletførsjuskrevetmedx inn her i bloggen, blir det et søkeord. Altså folk som søker etter sånt, kan havne inn hit. Nå kan jo det skje uansett. Når man legger ut ting på nettet vet du at du eksponeres for mye. Jeg har hatt folk som har søkt etter "Mann med bleier" for eksempel, og havnet i bloggen min. Men jeg trenger jo ikke å trigge dem.

Nå er dette innlegget veldig generelt, da, og veldig sånn hypotetisk, skrevet for de av mine lesere som har en slitsom hverdag og samkvemet med partneren kanskje ikke blir prioritert. Dette gjelder jo selvfølgelig ikke akkurat meg og mannen min. Vi har oss som kaniner. Velter oss rundt.  24/7. Det er ikke bare blogging jeg driver med akkurat nå, for å si det sånn.

Og her vil jeg absolutt ikke vite noe om din private sengehygge, og spør heller
Hva hadde dere til middag i dag?
evt
Har du lest ei god bok i det siste?
Mens jeg nå er inne på dette med samkvem - er det normalt å ha seg så mye som de har i serien Grey's Anatomy? På en arbeidsplass? Er dette noe som er spesielt for turnuskandidater? Holder de på sånn på alle arbeidsplasser, kanskje, og så er det bare at jeg ikke får det med meg? Blir jeg holdt utenfor?
Bilde fra TV2

Ha en heftig kveld med eller uten hygge!

mandag 21. januar 2013

Vask og føn og Warszawa

Warszawa i januar var kaldt. Men det var jo billig der, og da glemmer man lett kulden. Vask og føn, for eksempel, kosta åtti kroner. Og jeg merker at jeg faktisk begynner å bli godt voksen når det første priseksempelet jeg nevner er vask og føn. Hva med sneakers, shots og hair extensions? Jo, da, billig det og. Går jeg ut fra.
Her tusler jeg rundt og nyter kulden og arkitekturen. Tror dette er tatt rett før vask og føn.

Nå kan jeg ikke skryte av hverken min eller mitt reisefølges store interesse for arkitektur og gamlebyer, men et besøk i gamlebyen var faktisk ålreit. Hvert femte minutt måtte en av oss skyte inn setningen "Her hadde det sikkert vært flott å tusle rundt i mai!", og vi nøt vel ikke synet av hver eneste bygning bortover, men vi registrerte at det var fint der.
Og så dro vi på SPA. Eller til et kosmetyczny instytut, som jeg så det het. Det var veldig bra. Flinke folk. Jeg følte litt ubehag da min massøse kom med forslag om bruk av enten laser eller voks til det lille, problematiske hudstykket over øvre leppe, men jeg lot henne få nappe litt i øyenbryna mine og da ble hun fornøyd.

Hva annet skal jeg skrive? God mat. Hyggelig tur. En del duer. Massevis av butikker. Men sikkert bedre å tusle rundt i mai.

Ha en super kveld med eller uten reiseminner!

torsdag 17. januar 2013

Årets morsomste? Og snåsavisdomsord!

Jeg kan jo ikke sitte på ræva og blogge om fattigdom i India eller tilknytningsomsorg når kåringa av Norges morsomste mammablogger er i gang! Nå skal jeg sitte på ræva og blogge morsomt! Sykt morsomt! For dette må jeg vinne!

"Hvorfor er det så viktig for deg å vinne, Pia?". Eller "Why?" som andre spør.  Eh? Hello!! Har du sett premiene, eller?!! Jeg kan vinne en barnesovepose fra Vossatassar! Og allerede nå er du nok målløs, og da kliner jeg til og forteller at jeg også kan vinne et gavekort fra selveste Allerbok! De utgir godbiter som "El Gringos Hevn" og  "Lettere Liv med Lavkarbo 2" og ikke minst boka "Snåsamannens Visdomsord"! Skjønner?! Dette jeg jo bare hale i land!
"Jeg får helt lættis av den piabloggen, ass! Syykt kul motherblogger! ROTFLMAO!"
Sitat: småfrekk gladgutt, 81.
 
Okei. Skulle jeg ikke hale dette i land, så takler jeg det og. Men stikk nå inn hit og stem på en eller annen.
 
Har du lest "Lettere Liv med Lavkarbo 1"? Og hvorfor søker El Gringo hevn? Og har egentlig Snåsamannen mange visdomsord eller er den boka innmari tynn?
 
Ha en undrende dag med eller uten stemmer!
For et par år siden var jeg mer skruppelløs og brukte barna kynisk i en lignende valgkamp som du kan lese om hvis du trykker her.

onsdag 16. januar 2013

Warszawa. Hva gjør man der?

"Herregud, hva i all verden skal dere gjøre i Lisboa i november!". Sa mora mi til meg da hun fikk høre at jeg og mannen skulle dra av gårde på en avslappingsweekend i fjor. Derfor turte ikke jeg å spørre "Hva i huleste skal vi gjøre i Warszawa? I januar?!" da hun så raust ga meg en tur til bursdagen min.

Men det blir sikkert topp! Vi kan jo...eh...ja, hva i all verden gjør man egentlig i Warszawa? I januar?
"Dere kan vel bare holde dere inne på hotellrommet og nyte hverandres kropper?" foreslår nok noen av dere, men siden jeg reiser med mor og søster, er liksom ikke det helt tingen.

"Hva med sånn åpen sightseeingbuss?" Tjaa...frister ikke så veldig når det er nærmere tjue minus.

"Shopping?" Jo, da, men i januar har jeg en meget slunken lommebok. Slunknere enn ellers.

"Lær deg polsk!"  Yey! Godt forslag! Not. Jeg makter ikke språk der det ikke finnes vokaler. Jeg makter det i hvert fall ikke i løpet av ei helg.

Vi kan jo gå ut og spise. "When in Warszaw, do as the Mexicans!", som det gode, gamle ordtaket lyder. Bilde av en meksikansk restaurant fra Warszawaguiden.no. Det er så langt jeg har kommet i researchen min om Warszawa.
 
Tips mottas med takk.
 
Ha en polsk kveld med eller uten reiseplaner!

mandag 14. januar 2013

Gode forklaringer

Og der knakk barn nummer fire målestokk nummer tjuetre. Eller noe sånt. Og jeg sier til min datter: "Duuu...Det der var litt dumt, da!"
Og treåringen, som nok skjønte at hun gjorde noe hun ikke burde gjøre akkurat idet stokken knakk, tar fram hånda si og sier oppriktig "Det var ikke meg! Det var hånda!"

Og det har hun jo for så vidt rett i.
Pleier barna dine å ha en god unnskyldning på lur?
Ha en flott kveld med eller uten målestokk!

søndag 13. januar 2013

Litt mer om Indiaturen

Jeg reiser altså til India sammen med en representant eller to fra FORUT. Og sammen med en av dere. Vi drar i uke 21. Da har vi fri på mandag på grunn av pinse, og det blir en dag mindre å søke fri fra jobb;) Du får dekket reisen, oppholdet og rimelige måltider, men må sjøl fikse visum og nødvendige vaksiner.

Vi reiser til en by som heter Bangalore, som ligger sørvest i India, i delstaten Karnataka.

I Bangalore samarbeider FORUT med to indiske organisasjoner, APSA (Association for Promoting Social Action) og CWC (The Concerned for Working Children). Den ene ble faktisk nominert til Nobels Fredspris i fjor! Men hvem kan danke ut EU, liksom...

Vi skal besøke de to indiske organisasjonene, som blant annet driver krisehjem for barn i akutt nød, de har utdanningsprogram som hjelper barnearbeidere tilbake til skolebenken og de driver prosjekter for hjemløse.

Vi skal også på feltbesøk i et av slumområdene, og vi skal besøke et jenteinternat der en gjeng unge jenter lærer overgangen fra en beskyttet prosjekttilværelse til å stå på egne bein og klare seg sjøl.

I Bangalore bor en del mennesker slik:

Og en del bor slik:


Vi skal verken bo i slummen eller på luksushotell, men vi kommer til å få se den enorme forskjellen det er på folk som bor i en og samme by. Jeg vet at det blir en tur som vil gi deg inntrykk. Mange inntrykk.

I midten av februar bestemmer jeg meg for hvem som blir reisefølget mitt, og selv om jeg allerede har noen favoritter, er det ikke for seint å melde sin interesse. Er du nysgjerrig på hva dette går ut på, kan du lese innlegget mitt her.

Ha en spennende kveld med eller uten reiselyst!
 Bildene lånt fra International Arts Movement, thehindu.com og allvoices.com
 

lørdag 12. januar 2013

Fotor! Bra app til windows 8!

Den tittelen der er nok sånn som mange tror er en slags kode. Men etter å ha sjekka ut mange av appene som Windows 8 har å tilby, uten å bli så veldig frelst, ble jeg overlykkelig over å oppdage en app som er helt strålende!
Den heter Fotor, den er gratis, og den er kjempelett å bruke! Du legger på ulike filtre (som du gjør på Instagram, men her har du mange å velge i!) Og så kan du legge på rammer. Det er bare et klikk eller to, og så er bildet i boks. Du trenger ikke å justere og styre.
Herved min yndlingsapp!

Under her får du se orginalbildet, og deretter ser du bildet med et eller annet filter.
Jeg har tidligere skrevet innlegg om bilderedigering, og kommentarer jeg fikk da var "Orginalbildene var bedre..." Okei, så blir kanskje ikke de redigerte bildene så superflotte. Men jeg synes det er morsomt å leke med bilder og å variere. Og så liker jeg sånne rammer;)

Bruker du bildene som de er, eller bruker du tid på å redigere dem?

Ha en fin dag med eller uten apper!

fredag 11. januar 2013

Nachos.

Nå tror dere vel at jeg har blitt syk på sinnet, men jeg fikk faktisk lyst til å dele en matoppskrift!

Nachos! Det er lett å lage. Det er godt. Det er sikkert ikke så veldig sunt, men jeg synes det egner seg fint som en helgerett. Jeg veit at retten inneholder altfor lite grønnsaker, men bortsett fra det har jeg ikke analysert hva slags ulumskheter maten kan inneholde. Jeg er jo så uvøren at jeg bare lager mat, lissom, uten å tenke over at ungene kan få i seg både gluten, karbo, aspartam og kanskje en ftalat eller to.

Du trenger:
1 pose tortilla-chips
1 pakke salat- og grytebønner
1 glass med tacosaus
1 pakke kjøttdeig
1 pose tacomiks
1 bunt vårløk
Revet ost.

Jeg føler at økologiske bønner veier opp for massiv bruk av First Price-produkter.
 
Du dekker bunnen på en ildfast form med tortilla-chips. Vi bruker en stor form og tømmer oppi hele posen.
Mos bønnene med en gaffel, og tøm den delikate, brune bønnemassen over tortilla-chipsen.
Stek kjøttdeig og bland inn en sånn tacomiks, akkurat som når du lager taco.
Tøm kjøttdeigen oppå bønnene. Så heller du over et glass (eller to) med tacosaus. Så strør du revet ost over. Og til slutt legger du på vårløk som er skåret i skiver.


Sett i ovnen på ca 200 grader i ca en halvtime.
Server med rømme.

Og nå kan jeg ikke gå så langt at jeg skriver kjærlig "Vel bekomme!" eller "Bon appetite!", men et aldri så lite "God helg!" kan jeg jo lire av meg: God helg!

Ha en flott fredag med eller uten mat!

torsdag 10. januar 2013

Bønna på svømming

Heisan Else-Beth!

Jeg ble rystet da jeg kom hjem fra jobben i kveld og fikk høre at Bønna hadde blitt regelrett tvunget ut på dypet i svømmetimen!

Jeg har tidligere gitt dere beskjed om at Bønna ikke skal befinne seg på den dype enden i bassenget! Du vet kanskje ikke hvor lett barn i den alderen drukner? At svømmelærer Birger påstår at Bønna faktisk kan svømme, synes jeg er respektløst! Jeg, hans egen mor, vet godt at Bønna ikke mestrer det våte element! Nå har jeg, hvis sant skal sies, aldri sett ham i fri utfoldelse i et basseng. Men jeg har selv slitt med vannskrekk, og så den samme frykten i Bønnas øyne da han som fireåring fikk se på "Haisommer".

Når vi er i Syden foretrekker han å sitte inne og spille, og det synes vi har vært helt flott. Han har sart hud, og du vet hvor skadelig solen kan være på dagtid. Dessuten nekter Bønna å gå med redningsvest og heldekkende solbeskyttelsesdrakt ved bassenget, og da er den beste løsningen at han holder seg innendørs.

Hils svømmelærer Birger og si at Bønna skal være på grunna! Med armringer, redningsvest og bøyle! Jeg blåser i om de andre foreldrene er uansvarlige og sender barna sine i svømmehallen uten korrekt sikkerhetsutstyr!

Mvh Pia

P.S: Vi ønsker å få tilsendt en bakterieprøve fra bassengvannet.

tirsdag 8. januar 2013

Spesiell dame. Og TV-kveld.

For å prøve å opprettholde et visst image, burde jeg nå ha meddelt at i kveld skal jeg følge nøye med på "Rogaland i levende bilder" og deretter skal jeg virkelig kose meg med "Urix". Mens jeg sitter og nikker og noterer.

Men nei. I dag skal jeg se på et program som handler om en mor. En ufyselig kvinne som har fått barn i moden alder. Som pusher dattera si fram. Og som ikke skjønner at hun framstår som ganske så uspiselig.

"Jøss, har du fått deg eget reality-program, Pia?" tenker du nok nå. Men dette har ikke noe med meg å gjøre. Det er programmet "Svenske Hollywoodfruer" som får meg til å sitte klistret foran TV-skjermen.

Jeg så litt på serien for noen år siden, da det var den søte duskedama og den avsugende Anna som gjorde at jeg fikk øynene opp for denne gladserien. Så gikk jeg litt lei. Helt til jeg tilfeldigvis zappet innom og fikk se en kvinne som framsto som riv ruskende gal der hun skjelte ut alle rundt seg og tvang sin datter til å bli med både på skjønnhetskonkurranser og talentshow. Noe denne datteren kanskje ikke burde blitt med på.

Jeg har jo som policy å ikke henge ut enkeltindivider i bloggen min, men hvis du sjekker TV3 klokka halv ni, så skjønner du sikkert hvem jeg mener. Ta en titt hvis du trenger en grunn til å himle heftig med øynene.

Og etter det er det "Grey's". Dessverre ikke "Solsidan".
Tirsdag er min TV-dag.

Har du noe du følger med på på TV?

Ha en underholdende kveld med eller uten TV-titting!

mandag 7. januar 2013

Lilleba! Og mykhet

Ta det med ro - jeg skal ikke bare blogge om India i tida framover.
Jeg må jo spe på med noen outfits. Eller rettere sagt barneklær. Det er jo tross alt en blogg, dette her.
Ser jeg på klær, er det i nettbutikker. Men her en ettermiddag, mens jeg gikk litt sånn junkieknekk-aktig på det glatte føret mens jeg ventet på å plukke opp en kontrabass med tilhørende sønn, stakk jeg innom en butikk. Bare fordi den hadde åpent. I butikken solgte de bandasjer og tena-bleier og helsesko. Not my kind of outfit. (yet...) Så falt øynene og fingrene mine på det mykeste barneundertøy et menneske kan tenke seg. Det var mykt! Og faktisk veldig søtt!

 
Merket var Lilleba, og det er et merke jeg har lagt merke til (bra setning!) på nettet tidligere. Men når jeg har sett bilder, har jeg liksom ikke sett mykheten. Jeg har bare sett noen sarte engleklær, og har klikka meg videre. Ikke noe for meg, har jeg tenkt.
Å se disse klærne i virkeligheten, var noe helt annet. De var faktisk søte og bittelitt kule. Lav englefaktor. Og de var helt fantastisk myke. Laget av bambus og ikke produsert av barnearbeidere. Jeg fikk nesten lyst til å kjøpe et plagg eller to, helt til jeg så prisen. 160 kroner for ei truse til en treåring kan vel vanskelig forsvares.
Men da jeg benka meg foran PCen om kvelden, begynte jeg å google Lilleba. Jeg hadde grådig lyst til å klikke hjem både nattkjoler og innedresser. Både til meg sjøl og til ungene. Men klarte å styre meg. Nå er det faktisk bare drøye elleve og en halv måned til bursdagen min, så jeg kan jo føre dette opp på ønskelista mi.

Har du erfaring med klær fra Lilleba?

Ha en myk kveld med eller uten bambus!
Alle bilder lånt fra Lilleba

søndag 6. januar 2013

Valgets kvaler...

Flate!

Allerede en time etter at jeg hadde lagt ut Indiainvitasjonen, skjønte jeg at dette kom til å bli vanskelig.

Jeg er jo litt sånn som tenker "pytt, sann, det går så greit, så!". Samtidig er jeg en sånn som får dårlig samvittighet når jeg kan gi bort ei skarve lue i bloggen og må plukke ut kun en.

Jeg har egentlig bare tenkt på hvor stas det vil bli å gi bort en tur til en av dere. Jeg har ikke tenkt på hvor kjipt det blir å si nei til så mange som faktisk absolutt burde få bli med.

Etter hvert som jeg har lest kommentarer og mailer, har jeg tenkt "Åj, hun her virker spennende å dra på tur med!" og "Åh, så supert at hun har lyst til å bli med!" og "Hun her blir et bra reisefølge!"

Dette blir vanskelig. Veldig vanskelig. For det har kommet inn så mange bra søknader! Så mange bra damer! Lærere og helsesøstre, fotografer og bloggere. Folk jeg kjenner godt, og folk som tilfeldigvis kom innom bloggen for første gang. Folk med gode begrunnelser. Folk med iver. Og ikke minst folk med et stort ønske om å bli plukket ut.

Selv om det lå i kortene fra første stund, må jeg gjenta det: Jeg kan bare ta med en! Og jeg må prøve å være fair. Jeg har sagt nei til mora mi (hun ble litt snurt)  og søstra mi (hun ble veldig snurt.) Selv om jeg gjerne ville ha likt søstra mi som reisefølge, kunne jeg liksom ikke plukke ut henne. (Håper du skjønner det innerst inne, søs!)

Men bortsett fra nær familie, har alle en sjans. Men hvordan skal jeg velge? Hva ville du gjort? Den med den beste begrunnelsen eller søknaden? Den jeg føler kan bli det beste reisefølget? Den som er mest FORUT-fan?

Det var jo min knakende gode ide, dette her. Jeg hadde et møte med FORUT og med min bloggerfaring vet jeg at trekninger, lotterier og premier tiltrekker seg folk som fluer. Så jeg la fram forslaget om å ta med seg en til. Og jeg fikk lov. Jeg fikk bestemme hvordan jeg skulle gjøre dette.

Men hjelp meg videre! Hvordan gjør jeg dette? Skal jeg plukke ut mine topp ti kandidater og trekke, rett og slett? Eller skal jeg plukke ut mine favoritter og deretter kjøre avstemming her i bloggen?
Hjelp!

Og har du ennå ikke fått med deg hva dette med tur til India går ut på, kan du klikke deg inn hit for å lese. Det er fortsatt muligheter for å melde sin interesse (selv om jeg har fått mer enn nok av gode kandidater...)

Ha en hjelpende kveld med eller uten kvaler!

lørdag 5. januar 2013

Gleden ved småsøsken

"Det er veldig lett å få sove her når hun kommer inn på soverommet og legger seg oppå meg, skrur på lyset og prøver å putte en mynt inn i nesa mi mens hun roper "Her er en penge!!". Just saying."

Sitat fra litt morgengretten storebror. Som noen ganger blir litt oppgitt over sin morgenglade lillesøster.

Ha en gledens lørdag med eller uten søsken!

torsdag 3. januar 2013

India! Blir du med?

Jeg skal til India!

Men det er ikke bare meg FORUT tar med seg! Jeg kan få plukke ut en person til!

Jeg tar med en av dere!  Og nå skal jeg slutte å rope!

Dette er ingen vanlig giveaway der du kjapt og uengasjert kan lire av deg "Syyykt kul blogg! Jeg tar et lodd og blir gjerne med til India!". Det blir ingen random trekning.

Jeg vil ha med en som er oppriktig interessert i bistandsarbeid, solidaritet og utvikling.
FORUT gjør jo dette fordi de ønsker blest om hva og hvem de er, hva de står for og hva de driver med.
Foto: FORUT

Kanskje er du:
eller
eller
  • En som tar gode bilder og kan formidle det du opplever?
Jeg aner faktisk ikke helt hva slags person jeg tar med meg. Kanskje har akkurat du lyst til å bli med? Eller kanskje du har en kollega som du vil tipse om?

Jeg har vært i India før, og det er et vakkert, fascinerende og flott land. Jeg gleder meg veldig til å dra, og jeg er forberedt på å få se og høre mye som vil røre meg, både på godt og vondt.

Synes du dette høres spennende ut, er det bare å gi lyd fra seg, enten i kommentarfeltet eller på mail.
Har du spørsmål, er det bare å spørre i vei - jeg skriver et oppfølgingsinnlegg der jeg forteller mer om detaljene rundt reisen.

Vil du være med meg og FORUT ei uke til India i uke 21?

onsdag 2. januar 2013

Hvor skal jeg?

Mitt inntrykk av FORUT er at det er en solid og bra organisasjon. Inne på nettsida deres står det at de vil "medvirke til sosial mobilisering av fattige og undertrykte i deres kamp for bedre levekår og grunnleggende menneskerettigheter, gjennom bistandstiltak, holdningsskapende virksomhet og politisk bevisstgjøring." Svulstig, kanskje, men jeg kan jo ikke annet enn å gi tommel opp. For jeg tror ikke det kun er bistand i form av å gi, gi og atter gi som hjelper. Å endre holdninger og å bevisstgjøre er også viktig. Både i rike og fattige land.

FORUT har invitert meg med til et av deres samarbeidsland. Det var en ærlig og grei forespørsel, og jeg svarte ærlig og greit ja. Selvfølgelig får de oppmerksomhet via min blogg, men det synes jeg bare er flott. At mine ord kan støtte en viktig sak, er bra.

FORUT vil bli sett i kortene. De vil at noen utenfra skal få se prosjektene de har satt i gang. De har ikke satt noen krav til meg om hva jeg skal skrive eller fortelle. Men det aner meg at de vil ha noen som ikke kommer til å skrive "Så hæærlige krisehjem for jenter dere har!" eller "Syyykt koselige barnehjem!"

Jeg drar i mai.

Hvor tror du jeg skal? (Det blir et av disse landene...)

tirsdag 1. januar 2013

Bønnas jul

Heisan Else-Beth!

Regner med at du har hatt noen herlige fridager i jula! (Dere lærere blir vel etter hvert mettet på all denne ferien?;)

Vi har hatt en herlig jul! Dessverre hadde vi misforstått litt og kjøpt en svart PC i stedet for en grå. Butikkene var jo stengt, og Bønna ble lei seg og skuffet og kom til å knuse både PCen og den nye iPaden. Han angret jo etterpå, stakkars, men vi måtte vente helt til 3.juledag før vi fikk handlet inn nytt utstyr. Det ble lange dager for ham!

Han har fått spille så mye han har ønsket i jula, og han har ikke villet legge seg før i tre - firetiden om natta. Men det er jo jul kun en gang i året, og man kan jo ikke akkurat tvinge barn i seng!

Den eneste gangen vi fikk lokket Bønna ut, var da han gikk julebukk. Han ville bare gå opp til deg, Else-Beth, han er jo så glad i deg! Vi reagerer litt på hvordan du tok ham i mot - den tredje kvelden han var oppe hos deg, hadde du sendt mannen din ut, og i løpet av tre julebukkturer hos dere satt Bønna kun igjen med noen krumkaker, en melkerull og en håndfull twist. Litt gnient, kanskje? At han så seg nødt til å gjøre sitt fornødne på trappa deres - vel, det har jeg faktisk full forståelse for! Dere kunne jo ha invitert ham inn, eller i det minste spurt ham om han trengte å bruke toalettet? Men gjorde dere det? Neida! Jula betyr jo raushet og omtanke, Else-Beth, husk det!

Bønna kom forresten så vidt borti postkassa deres da han gikk hjem, og vips var den klemt flat - dere burde kanskje investere i bedre kvalitet neste gang?

Vel, grunnen til at jeg skriver til deg nå, er oppstarten nå på nyåret. Jeg oppdaget at dere lærere starter opp med en såkalt "planleggingsdag". Hva så mange lærere skal gjøre på skolen uten en eneste elev, lurer nå jeg litt på? Jeg mistenker vel litt at dere sniker til dere nok en fridag... Hva med å ta alle disse planleggingsdagene i helger? I sommerferien?

Uansett: Vi har ikke anledning til å holde Bønna hjemme lenger, og sender ham på skolen i morgen. Jeg tror han har godt av et miljøskifte nå. Eller synes du at et barn har godt av å sitte hjemme døgnet rundt og spille voldsspill? Det er nemlig det som blir alternativet, Else-Beth! Jeg forventer at dere tar ham vel i mot i morgen og stiller med et godt undervisningsopplegg. Vi betaler tross alt høye skatter og avgifter i dette landet, og noe bør vi faktisk få tilbake.

Mvh Pia
Related Posts with Thumbnails