Kavalkade. Bloggåret 2013

I januar fortsatte jeg å skrive om Bønna og moret meg over kommentarfeltet når jeg skrev om vurdering, tester og dårlige lærere. Jeg tro også til med et seksinnlegg, faktisk.

I februar var jeg faktisk ganske seriøs oppi alt fjaset, og lirte av meg innlegg både om homofobi, adopsjon og amming.

I mars skrev jeg ironisk om skjønnhetspleie for barn, jeg hadde noen ideer til ei bok og så var det jo påske.

Påskeidyllen ble dokumentert i april, jeg skreiv om foreldrelivets ups and downs, og om medisinering av barn.

I mai publiserte jeg et grusomt bilde, jeg skrev om  Legoland og så var resten av måneden preget av turen med Forut til India.

Jeg fikk møte Indrani som mange norske barnehagebarn og skolebarn kjenner.

I juni var jeg fortsatt prega av India-turen, jeg begynte å mase om noen kattunger, og jeg fikk prøve meg som modell.

I juli ble det bikinibilder på ei strand i Hellas, mens mannen fiksa hage hjemme.

I august kom jeg med gode råd før skolestart og jeg svarte på fiktive spørsmål i en skikkelig spørsmålsrunde.

I september ble det mer filosofering rundt dette med foreldrerollen og jeg koste meg med en quiz der det ikke var så lett å finne riktig svar.

 Jeg ble intervjua i bladet Utdanning og Bønna fikk et ansikt. Jeg og.

Thailand sto på programmet i oktober, jeg skrøyt litt av barna mine og dere fikk innblikk i vår perfekte hverdag.

Merkeklær og julestressmestringstips ble fjaseinnlegg i november, samtidig som jeg seriøst spurte om hvem som egentlig legger lista i livene våre.

Det ble fotografering i desember, jeg kunne servere egen bakst, jeg hadde bursdag og det ble jul.

Det var det. Og det slår meg at året har vært ganske så begivenhetsrikt, og det er slett ikke verst å se tilbake på de mange varierte blogginnleggene.

Siden jeg allerede er litt sentimental på en dag som denne, så vil jeg få ønske alle dere som leser bloggen min et riktig god nytt år! Og takk for all positiv tilbakemelding jeg har fått i året som straks er omme!

Jeg gleder meg til året som kommer!

Julaftens blinkskudd

Ofte har jeg noen tanker i hodet mitt om hvordan bildene skal bli. Og ofte blir resultatet noe helt annet.

Her skulle jeg for eksempel få tatt et nydelig bilde av mor og datter sammen. Finnes det noe skjønnere enn en førtitreåring og en fireåring i like pysjer, liggende foran juletreet?
Nemlig.
Men det ble liksom ikke det kjærlige blinkskuddet jeg hadde sett for meg.

Bilder som dette synes flere i familien er veldig flotte. Jeg føler ikke at de bringer fram noen julestemning. Men det var en flott julekonsert disse gutta kunne by på.

Men her da? Dette ble jo riktig så idyllisk og flott? Jo da. Men skulle gjerne ha fått med det lyset han faktisk tenner. Siden det liksom er det jeg tar bilde av - gutt tenner julelys.

Mens dette ble kveldens ultimate høydepunkt - sånn fotomessig. Dessverre et dårlig mobilbilde. But I love it. (Oj, der gikk jeg plutselig over på engelsk, gitt! Sikkert til stor glede for utenlandske lesere)

 

Fikk du tatt de blinkskuddene du ønsket på julaften?

Gode dager

Her begynte jeg faktisk seriøst å skrive "Fiineste julekjolen fra Ingrid Riddervold" men da jeg begynte å fundere over hvordan man fikk inn hjerter var det akkurat som jeg brått våknet fra lykkebloggebobla og ble meg sjøl igjen. Ingen fiiineste i denne bloggen. Ingen hjerter heller. Gud forby.

 

Men for eksempel "Julekjolen henges bort!" kan jeg jo skrive? Da skriver jeg det:

 

 Julekjolen henges bort!

 Noen i familien har blitt veldig hekta på gaver, og her pakkes det meste inn, lapper skrives, og det forventes stor jubel når vi får åpne en blyant inni en gul lapp eller en halvspist smultring inni en krøllete serviett.

 Godteskålene renskes raskt. Bortsett fra den med de Angry Birds-lakrisene. De varer nok helt til påske.

 

Nå skal jeg faktisk kose meg med litt jule-Stratos og noe brunt i koppen. (Nei, ikke en Bruichladdich eller Bunnahabhain eller hva nå disse whiskyene heter. Jeg tenker mer på Pepsi Max. Men det skurrer liksom litt å nevne Stratos og Pepsi Max i samme setningen)

 

Håper du også har gode juledager!

God jul!

I høytider og ferier går det virkelig opp for meg at jeg er voksen. Jeg (og mannen min, da) har ansvaret for at våre barn skal få ei ålreit julefeiring.

Nå skorter det ikke på julegaver her i huset, men det er ikke mengden julegaver som avgjør hvor bra jula blir. Det er stemninga. Det vi gjør sammen.

Ungene har kost seg med julepynting og jeg har bare resignert når de har plassert den ene julenissen etter den andre på de merkeligste steder. Juletreet er heftig pynta, med en del elegante elementer som dessverre drukner i alt mulig annet de har hengt opp. Men de har hatt det ålreit, og de er strålende fornøyde med resultatet.

Du trenger ikke å bygge en krybbe av mandler og hasselnøtter, ei heller er det nødvendig å støpe sine egne lys eller bygge pepperkakepalass fra bunnen av. Altså, synes du sånt er stas, så gjør du det. Men man trenger ikke.

Jeg lader batteriet til kameraet så jeg får tatt bilder i morra. Dette bildet er jo ganske julete og er tatt av Maria for noen uker siden.

Legg lista lavt, men gjør noe, er mitt julemotto. I skrivende stund har vi det meste under kontroll, vi senker skuldrene og tar det med ro.

Jeg ønsker dere alle ei riktig god jul!

Tenk at nå er dagen her...

..som jeg har lengtet etter!

Ja da! Når man har passert førti og har bursdag to dager før jul, er jo denne dagen en sann glede.

Dette blir en dag fylt av massasje, godord og kjærlighet. Tradisjonen tro serveres jeg champagne og kanapeer på senga mens ungene overøser meg med komplimenter. (Som for eksempel "Æsj, har du hår under armene?"). Så fyker jeg ut av senga og inn i den julepyntede stua der absolutt alt er på stell - julelys brenner harmonisk og jevnt, juletreet står der så symmetrisk og glødende og all julepynt som står strategisk rundt omkring er bare vakkert!

Senere i dag tenkte jeg at jeg skulle bake noen porøse makroner som jeg senere skal levere til mine femti beste venner. Tar det som intervalltrening, tenker jeg, den leveringa. En kilometer hard spurt, avløst av noen minutters hvile mens jeg gir fra meg en lekker makronpakke og en varm klem, og så er det spurting igjen. En flott måte å få slått flere fluer i samme smekken! Kan jo ikke droppe treninga bare fordi man har bursdag!

Så er det hjem til fotmassasje og julesang. Oppmerksomme besteforeldre pleier å komme på eget initiativ og tilby seg å passe unger og vaske vinduer mens jeg og mannen får gjort unna de siste julegaveinnkjøpene og tatt oss en romantisk matbit. Til slutt nytes kvelden her hjemme med julemarsipan, stillhet, ro og takknemlighet.

Esker med julepynt står klare, så her er det bare å gyve løs!

 

In my dreams.

Men julemarsipan skal det jaggu meg bli. Og jeg har fått gaver, altså. Og gratulasjoner. Til og med en sang. Så jeg er storfornøyd.

Feires din bursdag stort eller stille?

Roligere dager i sikte

"Åh, nå hadde det vært nydelig med et døgn på glattcelle!" sier mannen min til meg. Og jeg trekker venstre munnvik oppover og tenker "koko!". Men jeg skjønner jo hva han mener. Et døgn med en madrass og ellers helt stille og rolig. Det frister, det.

Nå kan hele gjengen se fram mot noen fridager. Om de blir så rolige, vet jeg ikke, men det blir adskillig lavere tempo enn ellers i hverdagen. Jeg gleder meg!

En slags baklengs selfie, tatt tidligere i dag.

Jeg klarer jo ikke å se de tallene jeg har skrevet på bildet, men jeg skal prøve å kommentere:

1) Fotografen. Som da sitter i sofaen og knipser bilder med mobilen bak sitt eget hode. Helt vanlig fredagssyssel. Håret ser grålig ut på grunn av blitzen - tro ikke noe annet!

2) En sønn som sitter med en ipad og ler høyt av et eller annet.

3) En sønn som skriver ord baklengs som han senere skal lese inn på mobilen

4) En sønn som leker med en nykastrert katt mens han venter på noen som vil bli med på slåsskamp

5) Ei datter som lurer på om jeg ikke kan komme og slåss på det røde, runde teppet.

6) En far som later som om han ser på Ronja Røverdatter på tv, men egentlig prøver han å sove.

 

Har du noen rolige dager foran deg?

Ha en fredelig fredag!

Krenkende antydninger

Else-Beth!

Det er ikke ofte jeg blir provosert, men nå måtte jeg bare sende deg en mail!
Det gjelder et brev jeg fant krøllet sammen i bunnen av Bønnas sekk. (Som da gjaldt et arrangement som var for et par uker siden. Jeg ser det står at det skulle være obligatorisk oppmøte, men vi kan ikke droppe våre private gjøremål for å komme på skolearrangementer. Dessuten vet du jo hva vi mener om å samle inn penger til asylsøkere på denne måten. Heldigvis har vi fått ny regjering, og jeg stoler på at Siv snart vil sette en stopper for slike horrible innsamlingsaksjoner på skoler.)

Det jeg reagerer kraftig på, er denne formuleringa :"Foresatte har ansvar for eget barn". Akkurat denne setningen ble regelrett slengt etter oss etter forrige juleavslutning, og jeg føler at nå går dere for langt. Er det oss dere henviser til? Er ikke dette en krenking av privatlivets fred? Dere kan da ikke i fullt alvor mene at VI skal ha ansvaret for elever på en skole?!? Og hva i all verden skal en lærer gjøre på en kveld som dette? Bare ha fri? Vi andre forventes å komme slitne rett etter en lang arbeidsdag eller ei tøff spinningøkt, og alt vi får servert er noen tørre boller, litt sjokoladekake og grønnsakssuppe! Hva med oss som går på en lchf-diett? Ikke engang majones setter dere fram på slike dager! Jeg blir helt oppgitt av dere!

Jeg vurderer å sende et leserbrev til lokalavisen eller å starte min egen blogg, slik at jeg lett når ut til politikere. De må få øynene opp for hvordan skolen drives, og hvordan dere stiller urimelige krav til foreldre, og ikke minst hvordan dere regelrett henger ut andre!

Jeg krever at dere sender ut et nytt skriv til alle foresatte ved skolen der dere påpeker at den setningen i brevet IKKE var myntet på oss, Bønnas foreldre. Neste gang dere sender ut slike skriv, burde kanskje en oppegående person lese korrektur og luke bort slike antydninger som kan oppleves som støtende. Jeg har fortsatt igjen tre av åtte julebord jeg skal være med på, Else-Beth, og opplever faktisk nok stress i hverdagen som det er. At skolen påfører meg psykiske belastninger, er rett og slett skammelig!

Mvh Pia

P.S: Vi ønsker ikke at Bønna skal ta Pisa-testen, vi er generelt skeptisk til utenlandske tester, og italienske tester i særdeleshet. Han kan ta den norske, nasjonale testen, men vi ønsker å få emnene tilsendt på forhånd, slik at Bønna får nok tid til å forberede seg.

#fbforreal

Sosiale medier kan være vanskelig for mange. Du bombarderes av oppdateringer fra alle hold. Hun koser seg sammen med herlige venner, han har alltid noe spennende på gang, og de er verdens lykkeligste. Mens du? Ingenting. Ikke er du spesielt glad, ikke skjer det noe spennende og ikke har du tid til å juble.

Selv om sosiale medier fører mye flott med seg, er det mange som føler seg ekskludert. Du ser at halve klassen tagges i en bursdag, og du ser at alle de kule på skolen har et eller annet på gang på Facebook. Men du er ikke med.

Vi voksne damer tåler vel å se andres lykke og glede både på Facebook og Instagram, men selv jeg tenker noen ganger at "Flate! Orker hun å be inn hele nabolaget på pepperkakebakst nå?!" eller "Det var da voldsomt som de har kontroll på absolutt alt nå før jul!". Men jeg knekker jo ikke av å lese sånt.

Men hadde jeg vært yngre? Å hele tida bli minnet på sin plass i hierarkiet, å hele tida få se andres vellykkethet og sammenligne det med sin egen utilstrekkelighet? Jeg skjønner at mange unge kan slite.

UngHjelp har startet en kampanje, fbforreal, for å få folk til å tenke litt over hva man egentlig legger ut på sosiale medier. Med humor og ironi ønsker de å få fram meninger, tips og ideer om hvordan man kan bruke sosiale medier på en enda bedre måte, ved å inkludere og ta vare på hverandre. Det er greit å skryte. Men må vi skryte av absolutt alt? Hele tida?

Tenker du noe på hvordan sosiale medier kan virke ekskluderende? Tror du folk kan føle seg nedfor på grunn av andres skryt på facebook?

Pepperkakebakeglede?

Når man leser blogger eller ser på Facebook, ser man jo at norske barn er usedvanlig opptatt av bakst i disse tider. Særlig pepperkakebakst. De koser seg faktisk glugg i hjel.

Ikke blir de leie etter det første brettet med pepperkaker har gått i ovnen, og ikke er de mer opptatte av å spise deigen eller kakene enn å kjevle og stikke ut. Ikke krangler de med søsken om hvem som skal ha flaggermusformen, og ikke krangler de om hvem som skal ha den største kjevla. Og de begynner absolutt ikke å skjære ut egne, stygge former i stedet for å bruke noen av de treogseksti pepperkakeformene man allerede har.

Bortsett fra mine barn. De er gira først, altså. Men så går liksom piffen ut av dem. Og jeg blir stående og kjevle og trykke og stikke. Men det er nå greit nok. Pepperkaker er en takknemlig julekakesort å holde på med. I hvert fall når du slipper å lage deigen sjøl.

To slag i boks. Da gir vi oss.

Har dere mange herlige pepperkakestunder?

Julestressmestringstips fra leserne

Mine julestressmestringstips er fortsatt populære, og jeg tenkte at jeg skulle komme med en oppfølger. I kommentarfeltet delte nemlig mange av mine vidunderlige og helskjønne lesere sine beste tips, og de vil jeg gjerne få trekke fram her.

Nå er vel alle normale mennesker for lengst ferdige med juleforberedelsene og allerede i gang med påskepynting og pinsebakst, men skitt la gå. Her kommer fem flotte tips fra fem vidunderlige kvinner:

• Jeg har også tatt det rolig i år, og dermed byttet noen vinduer og lagt nye fliser på badet. Så var den vaskingen spart. Ellers mange gode forslag. Jeg vil også tipse om å tapetsere en fondvegg i fotoprint med julemotiv, det skaper stemning. Bara Vara

• På grunn av allergi har vi de siste årene laget treet vårt fra bunnen (men det tar jo litt tid å lime på alle de kunstige barnålene hvert år), men er litt usikre på hva vi skal gjøre i år. Kjøpe ferdige barnåler kanskje, så sparer vi litt tid på klippingen? Trine

• Louis Vuitton har flotte lys både til advent og julaften, så slipper du hele Nille-greia! Cathrine

• Jeg gjør akkurat som deg jeg Pia, eneste forskjellen er at jeg jukser ikke med buksene sånn som deg, nå ble jeg skikkelig overrasket og faktisk ørlite skuffa over deg. Er du ikke glad i barna dine? Ellen

• Jeg regner med at det ikke er noe vanlig charterturer du legger i kalendergavene? Tror ungene får mye mer utbytte av en skikkelig tur, luksus spa feks. Selv har jeg planer om å kjøpe Canada Goose, Acne skjerf og Uggs til alle mine tre..... Sukk håper jeg får tak i str 1 år? Strull og goro er et must her i huset. Linn

Er det ikke flott at vi kan dele med hverandre? Gode tips blir jo bare bedre av å deles! Her har vi demontert juletreet i dag, og nå sitter vi alle seks og spikker flotte små vedkubber som vi skal bruke til St Hans.

Mvh Pia. Som faktisk har verdens morsomste blogglesere. Takk!

Bakst. Og kaffekapsler

Jeg føler meg liksom veldig voksen når jeg lett og ledig kan dra fram en pose egenstekte smultringer fra fryseren, OG når jeg klarer å servere en kopp kaffe.
Både avansert bakst og ikke minst kaffekoking er ikke der jeg er mest i støtet. Men med litt hjelp får man det til.

Selv om jeg skryter av egenstekte smultringer, er det Åshild som bør krediteres. Og sånne kaffekapsler er jo lettvint når man ikke akkurat klarer å sette på en kaffetrakter. Jeg har blitt tipsa om en nettside som heter Kaffekapslen, og der har de all slags kaffekapsler. Gøy for meg som liker å handle. Det kule brettet kjøpte jeg fra Lady Thirty i fjor.

Mestrer du alle sånne voksengreier, eller er det områder der du fortsatt sliter? Og liker du kaffe?

Hamleys. Og hekser.

Jeg ble invitert på en drømmefrokost på Hamleys i Oslo. Dere som følger meg på instagram kunne jo ikke unngå å få med dere det, da jeg plutselig begynte å spamme helt vilt med lekebilder. Jeg hadde tenkt til å la det bli med de instagram-bildene - det er grenser for hvor interessant det er at jeg har vært i en lekebutikk, lissom.

Vi forsynte oss godt fra den nederste hylla her, for å si det sånn...

 

Selv om Hamleys på Steen og Strøm i Oslo er i et mye mindre format enn Hamleys i London, er det fortsatt et eldorado for barn. Akkurat som i London, går det også her rundt assistenter som viser fram lekene og lar ungene få prøve seg. Sånt er gøy!



 



Vårt yngste barn er lett påvirkelig. Ser hun en bjeffende batteridreven hund med ballong rundt halsen eller en rosa gris med glitter, så bare ELSKER hun dem. Eller hvis hun ser ei spenne. Eller lego. Eller plastfisker. Hun ELSKER alt. Og hun ville jo ha alt. Jeg prøvde å forklare pedagogisk at vi måtte vente til jul, så får vi se hva som kan dukke opp. Det falt vel ikke helt i god jord, men hun oppførte seg menneskelig og fint. Da vi kom til en hylle med små plastfigurer tenkte jeg at jeg fikk være grei, og sa at vi kunne kjøpe en figur. Eller to. Jeg var spent på hvilken prinsesse hun ville velge. Modige Merida? Hårfagre Rapunzel? Eller den yndige Askepott? Tornerose? Eller Ariel?

Fireåringen trengte ikke betenkningstid, og plukket resolutt ut sine to favoritter. Og jeg veit ikke om jeg skal være stolt eller skremt. To flotte kjære kjente plastdamer står nå her hjemme hos oss, og de får vi nok stor glede av nå i førjulsstria.

Unnskyld meg? Av alle ting? Ursula? Og ho derre heksa fra Snøhvit? Kan de minne om meg - er det derfor fireåringen ville ha dem? Ja, ja, det er mangt man ikke forstår her i verden.

Hva er yndlingslekene til barnet ditt?

Ikke på høyden

Bilen min har absolutt sett sine bedre dager. Og det har vel strengt tatt jeg og. Når man i tillegg kommer stressa, bleik og snørrete med blanke øyne og et dratt ansiktsuttrykk i barnehagen, føler man seg nærmere bunnen enn toppen. Og så klarer jeg å skli. Jeg ramler ikke, men får en mer sjanglende gange rundt bilen. Så raser en plastpose med pepperkakedeig ut av bilen, og jeg plukker den opp mens jeg stønner høyt og oppgitt. Så reiser jeg meg, og ser en far i nabobilen som stirrer veldig på meg - den slitne mora med svømmende blikk og ustø gange som klamrer seg fast til noe som ligner mistenkelig på en pose med brun marokkaner. Eller hva det nå kalles.

Jeg holdt opp posen foran ansiktet mitt, ristet litt på den (aner ikke hvorfor jeg gjorde det?) og så slang jeg den inn i bilen. Så gikk jeg så stødig og elegant jeg klarte på isføret inn mot barnehagen.

Til den faren som trodde han var vitne til en tragisk menneskeskjebne utenfor barnehagen: Dette er da pepperkakedeig! Helt ufarlig! Den inneholder ikke palmeolje en gang! Og jeg er bare forkjøla! Og så var det innmari glatt!

 

Kommer du noen ganger litt uheldig ut? At du mistolkes, lissom?

 

Ha en rusfri fredag!

Samarbeid? Med hvem?

Jeg lever sjelden ut bloggerlivet, men en gang i blant føler man seg som en skikkelig blogger. For en stund siden ble jeg invitert til et møte. For å snakke om et mulig samarbeid. Sånn ekte, vet dere, der man faktisk skal få betalt for å skrive noe. Og det virka litt sånn seriøst, merka jeg, da jeg kom dit. Jeg satt nå der og prøvde å rense neglene og skrape bort havregryn fra genseren min, og var veldig glad fordi jeg hadde tatt på meg øredobber. Noen av de andre på møtet hadde svart kjole, og matchende strømpebukser og sko. (Okei, det er kanskje ikke så vanskelig å matche en svart kjole med en eller annen form for strømpebukse. Men jeg er på et stadium i livet der jeg blir imponert av svarte kjoler og hele strømpebukser. På jobb)

Her skynder jeg meg å ta et bilde før fem personer traver inn. Fem proffe personer utstyrt med PCer, penner og papir. Jeg hadde ikke tatt med meg noe, men jeg hadde en rød whiteboardtusj i jakkelomma. Den lot jeg bare ligge. Jeg takket ja til en kopp te, og så prøvde jeg å være sånn som de andre. Når de nikket og så grublende ut, gjorde jeg det samme. Når de skjøv seg litt ut fra bordet, gjorde jeg det også. Og så klaska jeg meg litt på låra når det var passende. Og så passa jeg på å skyte inn "Sa brura!" og "Ingen fart uten bart!", men jeg er usikker på om det slo veldig an.

Nå merker jeg at jeg beveger meg litt bort fra sannheten igjen, men jeg har faktisk vært inne på et sånt møterom. Og det hadde noe med blogging å gjøre.

Jeg avslører ikke noe ennå, for jeg elsker jo overraskelser.

Men hva tror du dette gjelder?

1. Noe med pelsdyr?
2. Noe med fisk?
3. Noe med palmeolje?
4. Noe med tekstiler?
5. Noe med kunst?
6. Noe med gjærbakst?
7. Noe med kullsyreholdig drikke?
8. Noe med julepynt?
9. Noe med vannkraft?
10. Noe med leppeskrubb?
11. Eller kanskje noe med mobiltelefoner?

Jeg tror sannelig at jeg skal gi dere noen hint i kommentarfeltet hvis dere er inne på det riktige;)

::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Gårsdagens lille gavedryss er avsluttet.
Ksenia - du får Paul Frank lunsj-sett.
Marita - du får Lego lunsj-boks.
Ta kontakt med meg.

Vil du ha en liten julegave?

Room Copenhagen har laget en liten gaveguide. De vil gjerne gi bort noe av dette til mine lesere.

Vil du ha noe? Skriv hva du helst vil ha, og så trekker jeg en vinner eller to. Allerede i morgen.

Mvh Pia
Konkurransen er avsluttet, to vinnere er kontaktet.

Et eller annet adventsgreier

Som regel har jeg et eller annet å skrive. Men ikke alltid et passende bilde. Nå sitter jeg på de perfekte adventsbilder. Men mangler tekst. Jeg får meg ikke til å skrive Vi tenner lys! Eller Andre søndag i advent! Eller Ventetid! Eller Lykke! Eller Etellerannet lykkelig og herlig med utropstegn!!!

Jeg tipper at mine lesere faktisk vet at det er søndag i dag. At det er advent, seksten dager igjen til jul og alt sånt. Så da trår vi til med bare bilder.

Alle bilder: Maria Vatne Payne

 

Veit du at det er søndag i dag? Har du fått med deg at det har snødd? Skjønner du at det er drøye to uker til jul? Og har du handla inn ribba?

Vinnervalg

Muttern synes jo dette med blogging er veldig spennende. Og hun ble i ekstase da jeg sa at hun kunne bli med og velge en vinner av Coop-gavekortet.

Vi plukket ut noen favoritter. Muttern har medfølelse for pensjonister, men det er ikke lett for meg å vite hvem av mine blogglesere som havner i den kategorien. Hun plukka også ut noen som ønsket seg ulltøy, for det synes hun er noe veldig fornuftig å bruke pengene på. Og så likte vi jo dem som ville bruke litt penger på andre.

Her slår mamma og jeg til med stein, saks, papir for å kåre en vinner. Jeg er den med det ikke helt velgredde håret og hettegenser fra Cubus.

 

Vi endte opp med Gro som har et helt korps å fø på. (Men bruk litt på deg sjøl, og!)

Hvis du ikke vant, må du ikke ta det ille opp, bli deprimert eller uvel. Jeg har et lotteri til på tapeten. (Det betyr at det kommer et lotteri til ganske snart. Vi har jo knapt tapet i huset)

Julepynt. Del 6

De julepyntinnleggene mine tar jo helt av! De er bare sykt populære, og jeg får rett og slett fortsette å pøse ut julepynttips. Jeg ser at jeg stadig får nye følgere på bloggens facebook-side, og det må jo være på grunn av julepyntføljetongen!

Her er Etsy nok en gang kilden, og jeg trår til med flere forskjellige julepynter. Og din fredag er reddet, for å si det sånn.

 Danske Spagat har kul julepynt. Oransje rev er kanskje ikke så veldig julete, men den fikk jeg veldig lyst på.

Mer neon, fra Splendid Love Shop

En kjempesøt snømann. Den er visst til å ha nåler i, så da trenger jeg den absolutt ikke. Men jeg liker sånn runde, gode dingser. Bilde fra Asher Jasper

Søtt retrohjerte og fargerike filtlys fra Alice Apple.

Nå vet jeg ikke om jeg gidder å lete etter mer julepynt på nettet. Tror jeg har nok med å lete etter den julepynten vi faktisk har i hus. Pluss vi må bake pepperkaker.

Ha en flott fredag!

1000 kroner! Og Coop Obs

Husk at du fortsatt har noen dager på deg før jeg trekker en av dere som vinner et gavekort på 1000 kroner fra Coop Obs. (Og de har lovt at du får gavekortet i god tid før jul.)

Som vanlig klarer jeg å bli fristet av min egen reklame, og planlegger en handletur til  Buskerud Storsenter. På jakt etter vedkurv. Og tøfler.

Gå tilbake til det innlegget jeg skrev på søndag, legg igjen en kommentar der, og du er med på trekningen av et gavekort på 1000 kroner. (Hadde vært gøy å slenge på et par ekstra nuller der, ser jeg. Og skylde på trykkfeil. Men da får jeg vel refs)

Gladbilder også

Det var da veldig til dystre bilder i forrige innlegg, da, Pia? Ikke helt deg, eller?
Nei, det var jo det som var poenget. Det var ikke meg. Det var Maria. Jeg hadde aldri klart å få til et sånt uttrykk på mine bilder.

Hun tok noen gladbilder også, da. Her er et lite utvalg.

Noe av det jeg liker best med disse bildene, er at de er totalt ujålete og uoppstilte. Ungene står selv for styling, ideer og eventuelle poseringer.

Hva slags bilder tar du? Glade? Oppstilte? Kunstneriske? Elendige?

Alle bildene i dette innlegget er tatt av Maria Vatne Payne.