torsdag 21. november 2013

Hvor har de det fra?

Mannen og jeg er litt uenige om hvorfra ungene har arvet visse talenter og egenskaper.
Når vi brøler og utviser en heller merkelig adferd, rister mannen på hodet og mumler at ungene er skremmende like meg. Og det bestrider jeg ikke.

Men musikaliteten? Den mener jeg er fra meg. Mens mannen mener det er han som står for alt det der. Fotballtaklinger kan være fra oss begge, mens kanonball er nok mest mannens område. Kokketalent aner jeg ikke hvem av oss som bør krediteres for. Roting og glemming og mye sånt negativt er definitivt fra mannen. Mens skoleflinkhet og lesehastighet og sånne bra greier må jo være fra meg.

Nå er det jo tross alt jeg som skriver dette, og mannen min er kanskje ikke helt enig i alt jeg lirer ut av meg akkurat nå. Jeg skal være såpass at jeg kan innrømme at noen ikke fullt så sjarmerende trekk sikkert kan komme fra meg. Det å sitte mutt og stille med ei bok, litt sånn isolert fra alle andre, for eksempel. Der kjenner jeg meg litt igjen.
Det er ungene våre er hyggelige og greie og godt likt vil jeg veldig gjerne skal være fra meg. Men jeg får la mannen ta en stor del av æren der. Alle liker lissom han. Han er mer sånn normal og trivelig. Jeg er mer sånn...eh...rar. Men noen må jo være det og.

Ser du hva barna dine har fra deg? Fra faren?

8 kommentarer:

  1. Tenker det er en god miks jeg ;)

    SvarSlett
  2. Det er en fin miks, og noen ganger en ikke fullt så fin miks…Men det aller beste er når det dukker opp andre i denne miksen ( gudskjelov bare nær familie, vi er jo dannede mennesker ) og vi kan se at "hey, det er fra farfar", eller tante, eller "var ikke han fetteren sånn"? Familie er hyggelig.

    SvarSlett
  3. Tja... Småtten her er nok en god blanding. men det er ikke til å komme forbi at jeg grynter "han er bare såååå lik faren sin" når han gjør ett eller annet jeg ikke er så happy for. Er han veldig søt derimot.... :)

    SvarSlett
  4. De tvilsomme egenskapene er fra farsiden, naturligvis! De elskelige, milde sidene er fra meg :)

    SvarSlett
  5. Jeg syns det er kjempegøy å se hvordan barna blir like oss i væremåte og fakter og ikke minst utseende, men likevel er helt unike små mennesker. Noen ganger er det forresten ikke fullt så gøy, det er ikke alle egenskaper de trenger å arve av meg.. God miks er bra, jeg håper de får med seg det som er verdt å arve ;)

    SvarSlett
  6. synes det er rart at barna mine er så forskjellige, jeg, og enda så kan jeg mene at de er akkurat som meg alle tre likevel!

    SvarSlett
  7. Hm, tror ikke jeg skal svare så detaljert på denne nå. Må vente til jeg er helt ferdig skilt og mer nyansert....!

    SvarSlett
  8. Mine barn har, dessverre, arvet min litt for korte lunte..... vanskelig å skylde på andre når de står der og tramper i gulvet, for mannen min er jo verdens roligste (tror jeg...)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails