Turrapport.

Da vi dro av gårde på høstferie, fikk jeg med meg at folk faktisk kunne bli syke av å se lykke i sosiale medier. Og det passa jo litt dumt sånn for vår del, for vi befant oss på kritthvite strender, lykkelig badende og lett solbrente. Åssen skulle jeg få vridd akkurat Thailand-tur til noe hverdagslig, kranglete, realistisk bak-fasaden-greier?

Jeg klarte det ikke. Jeg kunne jo. Ikke noe problem å fokusere på lang flytur med fire barn, alltid kranglende brødre, myggstikk og sviende saltvann i gnagsår. Isteden for å vise fram øde, vakre strender, kunne jeg kommet med sitater fra ungene som "Her var det jo dritkjedelig!" og "Hvor lenge må vi egentlig være her?". Men jeg tror at hadde jeg vært sånn som bare fokuserte på alt peset det er med å reise, så hadde vi aldri reist. Jeg ønsker ikke å fokusere på det negative bare fordi folk ikke skal bli misunnelige eller føle seg utilstrekkelige.

La meg komme med noen eventyrbilder nå, så lover jeg at det skal bli nok stress, krangling og rot når vi kommer hjem.