søndag 1. september 2013

Liv og lykke.

"Jeg kaster liv i øynene dine!" roper fireåringen aka piratprinsessebatman mens vi leker på trampolina, og jeg vet ikke helt hva som forventes? Skal jeg rope "Argh!!" og ta meg til halsen, eller skal jeg komme med et svakt "Hjelp! Ikke gjør det!"?

 "Jeg kaster liv i øynene dine!" fortsetter hun, og jeg skjønner at dette er alvor. Jeg blir like tøff og skummel som henne og roper "Jeg kaster Berit i øynene dine!" men den slår jo ikke an. Ikke mye humor på den jenta.

 "Jeg kaster gulrøtter i øynene dine!" lyder hennes neste rop, og jeg skjønner at her er vi inne i nok en interessant og meningsfull lek som kommer til å vare ei stund. Jeg lar henne hoppe rundt meg mens hun later som hun kaster det ene etter det andre. Jeg prøver å nyte sola der jeg ligger som et slakt på trampolina. Jeg tør ikke å lukke øynene helt. Ikke fordi jeg frykter liv eller gulrøtter, men mer ei kneskål mot nesa eller en fot i tinningen. Har fått det et par ganger tidligere, og vet av erfaring at man må være årvåken når man er med i kamp.

Så hører jeg rabalder inne i huset, og jeg må ta en kamp innendørs. Ikke at jeg vil utlevere noen ved å fortelle hva eller hvem eller hvorfor, men kan nøye meg med å si at til tider kan man bli VELDIG provosert av en fjortis. Du som har små barn - gled deg til ungdomsåra! Lykkelige dager på rekke og rad, lite kverulering og positiv språkbruk! Not!

Så er det ut og kjempe på trampolina igjen. Før en skal kjøres til bursdagsfeiring.
Happy days.

Har du mange givende dager, fulle av lykke og meningsfulle aktiviteter?

17 kommentarer:

  1. Det er bra fjortenåringen og jeg har gjort en ny middagsavtale da.

    SvarSlett
    Svar
    1. Han gleder seg til det. Og hos deg (og hos alle andre) er han strålende. Så da er det vel greit;)

      Slett
  2. Det finnes få ting her i verden som er mer provoserende enn fjortiser. Dersom både avkommet og opphavet kommer seg levende og noenlunde velberget gjennom den perioden, burde det vanke en medalje.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, for du har liksom så lite å stille opp med. De er like store som deg, de er MINST like kloke som deg (ifølge dem selv..)

      Slett
  3. Haha! Gutta mine sine fjortisfakter varte i grunnen ikkje så lenge, men no er jenta inne i ein festleg fase. Not! Er spent på kor lenge den varer.
    Alle aldrar har sin sjarm seiast det, men eg savnar småbarnstida.

    SvarSlett
    Svar
    1. Gutta mine er ikke så ille, da, jeg får si det....

      Slett
  4. Skjønner godt hva du mener ;) Har hørt noen si: ååå - babyer er så søte at de kan spises opp! Men når de er fjorten angrer man på at man ikke gjorde det... ;) Men - det går over - trøst, trøst :)

    SvarSlett
  5. Slik går vel dagan her også. Uten trampoline og ikke helt nådd fjorten her ennå. Men mye annet. Mye. Mye som ikke kan skrives om. Det er ikke helt fred på jord når småbarnstida er over, som noen tydeligvis tror...
    :-)

    SvarSlett
  6. Jeg vet alt om fjortiser!! Vår eldste "fjortis" blir snart 17, og jeg lurer på når fjortis-faktene/humøret/påfunnene/språkbruken/adferden/fjernheten/etcetc går over... Om ikke lenge har vi tre "fjortiser" under samme tak. Jeg ser ikke så veldig frem til det... Men det er vel en del av familielivet det også. Fordelen er at de ordner det meste selv, sånn som å kle på seg og smøre matpakke (i den grad de faktisk gjør noen av de delene, men DET gidder jeg ikke å bruke energi på!), og innimellom har vi faktisk veldig morsomme og interessante samtaler også. Og når jeg leser Zits (den tegneseriestripa, vet du), så ler jeg veldig og kjenner meg igjen i alt, og tar mg i og tenke at "det jammen er en del komisk med denne alderen også!" - ihvertfall når man får provokasjonene litt på avstand...;o)

    SvarSlett
  7. Å nei! Jeg som allerede blir SÅ provosert av 4-åringen!!! Må ut å kjøpe meg en lengre lunte, tror jeg...;)

    SvarSlett
  8. Hm...og jeg som gleder meg til rolige tider :) Fikk nettopp en halvtime ALENE på sofaen. Det var bare NYDELIG :)

    SvarSlett
  9. Hih - jeg har ingen erfaring med å oppdra fjortiser, men jeg synes selv ikke det er så lenge siden jeg var en selv (selv om det er blitt 16 år siden) :-) Jeg føler i hvert fall med deg! Lykke til :-)

    SvarSlett
  10. Ja.
    Er det nå ein seier: Live, Love, Laugh? (i kursiv)

    SvarSlett
  11. Fantastisk lesning, alt sammen. En gang innimellom må jeg bare sette av en time for å oppdatere meg på de siste ukenes innlegg, og vil bare si takk for at du gjør akkurat de dagene du beskriver der - litt enklere :) /Anette

    SvarSlett
  12. Hei Pia. Ser at du har det omlag slik som meg i heimen, bortsett fra at eg ikkje har ein 10 åring i hus.
    4 åringer er i ein herleg fase, der mykje dreier seg mest om dei, men på ein heilt ana måte enn hos ein fjortis eller ein jente i puberteten (12 år)!
    Skal sei det fører til utfordringer ja!
    Det mest bruka ordet her i huset er vel: " HÆÆÆ??" eller "Skjerp deg mamma!!"
    Mens fire åringen runder av det meste med: "Du er fin du, mamma!"
    Eg holder meg til den siste uttalelsen og håper det holder leeeenge enda ;-)
    Takk for artige refleksjoner frå deg på bloggen!
    Klem

    SvarSlett
  13. Kjente meg veldig igjen i den trampoline-situasjonen, og har akkurat satt kaka, kremt, gulrota, mener jeg naturligvis, fast i halsen av å lese at gutte-fjortiser også er en håndfull?! Det er det ingen som har sagt noe om - det gjelder da bare jenter?? Gutter skal jo være enkle som bare det? Du tuller nå, ikke sant..?

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails