tirsdag 9. april 2013

Organiserte fritidsaktiviteter. Flott? Eller fælt?

Det kritiseres stadig at barn blir stressa av å ha for mange fritidsaktiviteter. De må få ro og tid hjemme.

Jeg er helt enig. Når det gjelder små barn. Barnehagebarn har som oftest nok med barnehagehverdagen. Småskolebarn har kanskje nok med skoledagen, SFO og lekser. Men hvis man har tid - er det så galt å ha en fritidsaktivitet eller to?

"Barn trenger å leke! Frilek! Uorganisert!" Men hvor mange barn fra tiårsalder og opp ser dere egentlig ute? Hvor mange klatrer, sykler og leker boksen går etter skoletid? Sånn helt fritt og uorganisert?

Mine skolebarn har dilla på dataspill. Xbox. Playstation. Ikke minst iPad. Og du verden så mye lettere det er for oss voksne å la dem holde på med det i stedet for å stille opp som hjelpetrener på ei fotballtrening. I stedet for å dra ut seint på kvelden for å hente en kontrabass (og medfølgende barn).

Men er det egentlig barna som trenger roen hjemme, eller er det de voksne? Er det de voksne som synes det blir for mye pes å kjøre til korps? Å stille på dugnad ei helg? Å bidra med ei kake eller et par kanner kaffe i ny og ne?

Jeg er enig med ekspertene at det ville vært bedre for barn å springe ute i skogen, spikke bondegårdsdyr eller å bygge ei flåte av furutrær. Henge på løkka noen timer sammen med venner. Men dagens barn gjør jo ikke det. De henger på nettet. Sammen med venner.

"Ja, men dere foreldre må jo styre dem! Ta dem med dere ut i skog og mark! Begrens skjermtid til et par kvarter i uka!" Jo, da. Men det gidder vi jo ikke. Sånn daglig. Da lar jeg dem heller få være med på en eller annen fritidsaktivitet. Organisert. En aktivitet de liker å holde på med. Sammen med venner. Så tar jeg heller logistikken med kjøring, henting og dugnadsarbeid.

Er barnet ditt med på en fritidsaktivitet?

Ha en aktiv kveld med eller uten fritid!

29 kommentarer:

  1. Så enig! Vi må bare innse at hverdagen er en annen nå enn da vi vokste opp og så forsøke å gjøre det beste ut av dagens situasjon.
    Hvis jeg spør eldstemann på om han skal gå til en kamera, er svaret at da sitter de jo bare der og spiller... Heldigvis finnes det positive sider med dataspill og internett også - de blir utrolig gode i engelsk :)

    Her er det aktiviteter som fotball, korps og bueskyting - da får vi dem bort fra data/spill. Selvfølgelig skal vi også stille opp - her er vi med i både styre og stell begge to, så det er ikke noe problem med å få tiden til å gå!

    Ønsker dere fortsatt fine kjørerturer til og fra aktiviteter ;)

    SvarSlett
  2. Synes det er fint og flott med litt fritidsaktiviter jeg :) Barre ikke hver dag - hele tiden... Mine går kun på svømming, men det er fordi de er så liten... Jeg tipper (og håper) de får flere interresser senere :)

    SvarSlett
  3. Enig med deg, synes en gylden middelvei er fint. Vi går på turn en dag i uka, men min frøken er jo bare 3 år, så det holder lenge;)

    SvarSlett
  4. Aktuelt tema det! Synes også det er trist at det ikke er barn igjen ute som henger på løkka, hopper strikk og har "spenn på boks". Men, om alle vennene går på aktiviteter, så må en jo der for å være sammen med dem... Men 2 dager i uka er greit synes jeg, barn har godt av å være hjemme og kjede seg også... Ser poden går i ring om jeg tar fra ham iPaden, men etter litt "kjeding" finner han alltid på noe å sysle med...

    SvarSlett
  5. Her er de minste veldig aktive,
    og den mest aktive av de yngste har valgt 2 organiserte aktiviteter å gå på (et får alle!)Noen vil ikke gå på noe, og har nok med det de finner på hjemme og enn så lenge klatrere de jo faktisk i trær. Og spiller fotball i hagen. Og har gjemmeleken. Og trikser på trampolinen..
    Men jeg har jo også en stillesittende 16åring. En lesegutt. En datanerd.
    Han var med på leking og fotball til han ble...13(?)

    Alt med måte!
    -var egentlig svaret mitt!
    Og at det er klart at det er fint med organiserte aktiviteter. Hvis de vil gå på det..

    SvarSlett
  6. Jeg er en som fremmer Friele, og tid på hjemmebane. Allikevel så synes jeg barn skal få lov til å drive med aktiviteter de trives med. Men min hemsko er at barn ikke skal ha en full uke med organiserte aktiviteter. Jeg tror barn kan bli stresset av å konstant være på farta.

    Så jeg er enig med bondekona: alt med måte

    SvarSlett
  7. Det er vel så magisk at det er en balanse som skal til - en del organiserte barneaktiviteter, en del plikter - en del felles familieaktiviteter, en del udefinert fritid - og noen regler når det gjelder de skjermene.
    Alle mine har fritidsaktiviteter - og det er fint og krever innsats fra store og små. Det synes jeg er fint. Men jeg er også glad for at de har en del "fri" - tid som ikke er ferdigorganisert. De har vært lite på SFO gjennom tidene - og får derfor lange rolige (eller ganske aktive, alt ettersom) ettermiddager hjemme, med hverandre eller alene eller med venner - ute og inne. Ingen pc da. Så er de noen aktiviteter seinere på ettermiddagen en del dager. Det er en ganske grei balanse. Her er det ganske mye unger ute og surrer og leker i sommerhalvåret, på sykkel og med alle slags uteleker.

    SvarSlett
  8. Er helt enig med deg. Og selv om jeg til tider synes det blir litt for hektisk med aktiviteter, tenker jeg at det bringer mye positivt med seg. For mine unger er det jo idrett som gjelder, og de fysiske utfordringene de står overfor, gjør dem fantastisk godt. Og de har fått supre vennskap gjennom aktivitetene sine. Vi ser også at alt dette gir god innvirkning på skolearbeidet.
    Kjøring, dugnader og styrearbeid får vi ta med på kjøpet. Det tar tid, men vi prioriterer det. Og så har vi innsett at familien kan ikke gjøre alt samlet hele tiden. Vi deler oss opp. Så får noen av familiemedlemmene hjemmetid, særlig toåringen.

    SvarSlett
  9. Min er ikke med på noe ennå, men det kommer nok. :-D Han var med på turn før han begynte i barnehagen, men nå har han nok med det. En del av det å være forelder er vel å være sjåfør etterhvert. Ja til frilek, ja til begrensing av data/spilltid (så lenge jeg klarer å holde den :-P ) Og ja til organiserte fritidsaktiviteter. Alt med måte som alltid. :-)

    SvarSlett
  10. Som jeg har skrevet før på bloggen min, så tror jeg ikke at jeg kommer til å sende mine barn på noen organiserte aktiviteter før de ber om det selv. Og det regner jeg ikke med blir før de starter på skolen.

    Frem til da så får de aktvisere seg selv hjemme (dvs: tape ned hele leiligheten med washitape og surre plastfolie rundt alle møblene)/evt slappe av med oss og lese en bok. De små trenger mye tid med mamma og pappa rundt seg.

    SvarSlett
  11. Busteliten er "organisert", tross sin unge alder. Vi har gått på svømmekurs hver uke siden han var tre måneder, og har sett på det som verdifull familietid. 13 dager gammel begynte han dessuten i barnelaget oå bedehuset i hjembygda. Dels fordi der gikk jeg da jeg var liten, dels fordi det er veldig koselig, men mest for å "plante" ham litt i det miljøet han skal bli en del av npr vi etter hvert skal overta barndomshjemmet mitt. Og nei, jeg tror ikke han tar skade av dem. Dog er det vår oppgave som foreldre å sette grenser og avgjøre npr det blir for mye. Inntil den grensen er nådd, er det bare sunt for ungene å få noe å bryne seg på. Trur jæææ, dah! :-)

    SvarSlett
  12. For mye fritidsaktiviteter, som du skriver i begynnelsen, kan være stressende, ja. Men når det blir for mye og når det er akkurat passe varierer vel fra barn til barn og fra familie til familie.
    Noen barn vil være med på alt, noen barn vil ingenting og bør kanskje dras litt igang. Eller kanskje ikke. Det finnes ingen fasit, som vanlig.

    SvarSlett
  13. Jeg reagerer på at 9-10-åringer trener tre ganger i uka. Og kamper kommer i tillegg. Når barn ikke får vært med venner hjem etter skolen. Fordi de går på noe HVER dag. Eller de barna som har to fritidsaktiviteter på EN kveld. Og det er disse barna jeg møter på ulike arrangement i helgene. Da tenker jeg: Er det SÅ fælt å være hjemme? Er det SÅ fælt bare å være sammen som familie? Eller har de misforstått, tror de disse aktivitetene er obligatoriske? Og jo, enkelte av oss gidder å ta med barna ut i skog og mark. Jeg synes det er fint at barna har hobby, men vi har begrenset det til en aktivitet hver. Vi deltar som foreldre, men begrenser antall dugnader og kjøring når vi sier nei når barn spør om å få gå på fritdsaktivitet nummer to. Vi frigjør tid til oss selv. Det er et bevisst valg som er helt legitimt å gjøre.

    SvarSlett
  14. Jeg har stor tro på organiserte fritidsaktiviteter. Det er ikke verre enn at du kan begrense det til én aktivitet per unge. Har du flaks får du kanskje alle sammen inn i det samme skolekorpset eller fotballaget.

    Da jeg var liten ville mine foreldre at jeg skulle få prøve ut det jeg måtte ha lyst til. Dermed har jeg sunget i alle slags tenkelige kor, spilt saksofon alle steder det går an å spille saksofon, drevet med ulike former for idrett, kunst og dans. Det har gitt meg mange verdifulle erfaringer, og ikke minst påfyll for å kunne snakke med mennesker med ulike interesser - jeg kan akkurat nok om det meste til å holde en samtale i gang en god stund.

    SvarSlett
  15. Tidligere var ungene med på fotball og kulturskole, men de organiserte aktivitetene har avtatt ettersom de er blitt eldre.

    Vennene til Minsten møtes ofte etter skoletid for egenorganiserte aktiviteter som slåball og "boksen går", utforsker froskedammen, fjæra eller skogen. Minsten har alltid vært veldig sosial og er ofte sammen med venner, enten hjemme eller hos dem. De hører på musikk, danser, spiller spill eller ser på nettsider sammen. Når de er pålogget hver for seg sitter de og chatter med venner rundt i hele kommunen.

    Mellomsten, som går i ungdomsskolen, avtaler å "møte" venner på nett til bestemte tider. De spiller multiplayer (lagspill) med nettvenner i både Australia og England. På grunn av chattingen med disse utenlandske vennene har han kommet over sjenansen for å snakke engelsk og er blitt utrolig mye flinkere det siste året. De aktivitetene han velger utenom dataspill er egenorganiserte, gjerne sammen med en eller to kamerater. Og da gjerne "ut i skogen, opp i trærne", fisking, osv.

    Jeg har sluttet å organisere ungenes fritid. De må få drive med det de ønsker, men jeg drar dem med meg når det er lokale kulturarrangement, dugnader eller frivillighetsaktiviteter. Det synes de det er artig, har ofte mange spørsmål etterpå og lærer tydeligvis en hel del ved å være med. Kanskje de er litt rare disse ungene våre, - men de synes faktisk at dugnad er gøy. :)

    SvarSlett
  16. Akkurat nå er vi nede i en fritidsaktivitet og det er veldig deilig.
    Dugnadsfri er den og:-)
    Til høsten blir det visstnok korps, så da må vi nok henge mer i stroppen:-)

    Enn så lenge er det ingen fritidsaktiviteter på minstemann. Han får vente til skolestart.

    SvarSlett
  17. Vi går alle fire på svømmekurs med påfølgende bading (frileik!) en gang i uka. Det trengs, med lange vintre og sofadyrforeldre.

    Men jeg ser jo det at det kan bli mye etterhvert: Kor, dans, teater, korps, turn, orientering, håndball og fotball... Det er mange fine aktiviteter der ute, og "nedetid" er viktig i seg selv.

    Men akkurat nå, for oss, er svømming en gang i uka helt flott!

    SvarSlett
  18. Ingvar er med på fotball. Han er ikke lidenskapelig interessert i fotball og hadde garantert heller spilt DS/data. Men når vi kommer dit har han det gøy.Vi oppmuntrer og synes det er viktig at han er med på noe. Han vil egentlig heller gå på dans. Men det var fullt på Kulturskolen. Kanskje han får danse fra høsten :)
    Eimund derimot er supermotivert for fotball. Han har fulgt Ingvar på trening siden han var 4 år. Det første året sprang han frem og tilbake på sidelinja med en ball. Nå er han med på treningene og storkoser seg. Han lærer så masse om å vente på tur, følge med på hva den voksne sier, lære regler for leik. Supert!
    Svein Arne har holdt på med fotball hele veien og prøver fremdeles å få med seg så mange treninger han kan med laget han spiller på her ute.
    Jentene våre har overhodet ikke likt sport. Riding har vært deres greie. Noe jeg absolutt anbefaler til jenter som strever, jenter som trenger en dytt i forhold til selvtillit. Hest fungerer utrolig bra. Vi har jenter på stallen som har slitt på skole og hjemme. Så fikk de begynne med hest og nå har de det så mye bedre med seg selv. Bente Træen har forsket på jenter og hest og funnet ut at sammenlignet med andre undersøkelser som er gjort på ungdom generelt i Norge, scorer hestejentene langt høyere når det gjelder grad av mestring.
    Jeg tror på organisert aktivitet.
    Ellen :)

    SvarSlett
  19. Det er vel strengt tatt noe som burde sees ann fra barn til barn vel.
    For 13 åringen vår som lenge har vært mobbet og uten venner som kun stengte seg inne er det midt blinken med endel organisert aktivitet. Vi ser nå en gutt som får det bedre. Broren på snart 12 er stikk motsatt, spiller fotball og klager egentlig over for lite fritid.

    Så er vel opp til foreldrene og vurdere hvert av barna. De to bostedene mine barn forholder seg til har det faktisk vært endel unger ute og lekt som er på den alderen.

    Dessuten blir vel ungene preget av aktivitetsnivået til de voksne i husstanden. Så se på seg selv, og deretter på barnet.

    SvarSlett
  20. Barn er forskjellige, akkurat som oss voksne. Noen trives med mange aktiviteter og "jern i ilden", andre trenger alenetid eller rolige kvelder etter skolen. Datteren min, vil være med på "alt" - har prøvd mye forskjellig og går nå på 3 ulike ting fast i uka, i tillegg til å være mye med venninner.

    Sønnen min vil pusle alene eller være med rolige kompiser etter skoletid. (Rolig betyr ikke at de bare spiller data, eller ikke er ute.) Han er en populær gutt som veldig mange i klassen vil henge med på fritida, men han har stort behov for å ta vare på sin introverte side også. "Ut av det blå" i denne alenetiden kom en kjempeinteresse for mineraler og fossiler. Hele rommet hans er nå som et geologisk museum, og kunnskapen overgår de fleste voksnes på dette området. Han er sikker på at han vil bli paleontolog, og det skulle ikke forundre meg om han blir det. Hadde han funnet denne spesielle interessen i en travel hverdag spekket med organiserte aktiviteter? Tror at mange ting kan ha behov for mye tid og rom for å vokse frem, og at hvert barn i stor grad må få styre fritiden sin selv.

    SvarSlett
  21. De gikk på turn. Men nå har vi hatt et friår. Til høsten begynner de på en aktivitet hver. Dans på Lille og muligens gitar for Store.
    Jeg føler ikke at de MÅ være med på noe, for enda er de så små at de leker ute med naboungene hele ettermiddagene.

    SvarSlett
  22. Vi har ønsket fritidsaktivitet for barnet. Det er ikke sånn at man kan sende dem ut for å leke etter skolen lenger, barn er ikke ute i vinterhalvåret, for da er det mørkt. Vi har også hatt et ønske om at han skal få utvikle seg og ha en interesse som han lykkes i og som han kan kose seg med i et miljø som ikke er skolen.
    Han elsker å danse, så fikk han gå på dans.Han fikk prøve litt ulike former.
    Han nektet å lære å gå på ski av mor og far, da fikk han gå på allidrett med skiklubben. Han kan nå gå en lang skitur og har kjempeglede av barmarkstrening. Skirenn not so much.

    Han løp rundt på skolen og ropte og var Kung fu Panda, da fikk han begynne på teakwondo for å sette det i system. Men kiden er lat og har hoppet over to graderinger fordi han ikke har orket å trene til dem.

    I år har han gått på allidrett og TKD, en gang i uken hver.
    Fra høsten begynner ustyrsjaget for alvor i skiklubben og vi skal vurdere om han skal gå på TKD to ganger i uken, eller om skiene bare skal byttes ut med fx. svømming.

    Han må ha en fysisk aktivitet. Men maks to ganger i uken. Lekser tar mye tid, altså. Godt med vår og sommer som kommer, når de leker ute litt lenger og det blir mindre forpliktelser i sommerferien.

    Hva vil han gjøre selv? Hva liker han å gjøre om han får velge fritt?
    PC og spill og tv... skjønt, klatre i trær med bestevennen står også høyt på listen.

    SvarSlett
  23. Nå er det jo en balansegang her som med alt annet i livet. En fritidsaktivitet eller to i uka er en ting, men organisert aktivitet hver dag er noe helt annet ;) Og her er det jo viktig at det er på barnas premisser. OG foreldrenes... Det er ingenting som skaper så mye stress i foreldres hverdag som barnas fritidsaktiviteter (noe jeg blant annet skrev om i masteroppgaven min). Vi er heldigvis så heldige at SFO har mye organisert vintersportaktiviteter i vinterhalvåret, i tillegg til at kulturskolen er inne der. Så da ser jeg ikke det store behovet utenom det. Vi er med på skirenn en gang i uka, og det holder for oss :) Da unngår vi det store stresset - Og selv om det ofte er stress for foreldrene, så er det klart at det smitter over på barna ;)

    SvarSlett
  24. Her er eg 100 % enig! Og mine born er ganske like dine born. Med tanke på duppedingser... Og eg trur nok heilt sikkert at våre born er nokre få blant mange. Hjå oss er det fotball det går i, for begge to. Då vert det fort tre treninger per guttebass i veka. Storebror henter og bringer seg sjølv med apostlenes hester eller sykkel. Lillebror vert sjokkert når han må gå sjølv, type djupt sjokkert... Han går også på noko som heiter Street Kids, litt sån hiphop dans - dit MÅ han køyrast, s å det er ingen diskusjon. Eg er veldig glad for desse organiserte fritidsaktivitetane, og djupt takknemlig overfor dei foreldra som brukar av si fritid på å trena egne og andre sin born, veke ut og veke inn. Nettverket som dei bygger set eg også stor pris på, her har dei satt saman fotballaga utan å ta hensyn til kva skule dei tilhøyrer, så her er det sjanse for å utvida vennegjengen - skikkelig sunt i enkelte tilfeller! Og då, sånn heilt til slutt - JA! Det er klart eg set pris på den freden eg får i heimen etterpå, når dei er nydusja og fine, leksene er gjort og me kan synke ned i godstolen med eit nettbrett så eg kan grise-flire av Modern Family.

    SvarSlett
  25. Enig..... På en måte ;)
    Her går eldste på svømmekurs en gang i uken (førsteklassing), og vi er blitt enige om at de andre to får vente med organisert aktivitet til de begynner på skolen. Vi holder bevisst igjen på ting som fotball som tar mye tid. Tid fra familien og tid fra samværet med barna. For oss er den dyrebare tiden viktig, for med fulle jobber blir det mye "hente i Bhg og SFO-hjem- middag-sengetid"-opplegg.
    I gata vår er dessuten alle ungene ute og leker hver dag. Vi er heldige her vi bor med den sosiale biten der. De er i alle aldre, jenter og gutter og alle får være med!
    Og når det gjelder tv, spilling osv, så er det 30min barnetv hver dag som er grensen, og litt spilling på morgenkvisten i helgene (men det er alt ettersom) :)
    Linn (epleskrell

    SvarSlett
  26. et blir jo litt sirkelargumentasjon da...jeg sender ikke mine barn ut til frilek, fordi ingen andre gjør det! Jeg er enig i at vi må forholde oss til den tiden vi lever i, men samtidig synes jeg det er fælt om mitt barn ikke skulle få oppleve å løpe rundt og leke gjemsel på lange, lyse vårkvelder. Og som en skriver over, opplever vi ofte at det ikke er noen å leke med når man har en "fridag", for da er de andre på "sin" aktivitet.

    SvarSlett
  27. Er dels enig, barn trenger litt styring. Mine tre sønner får lov til å bruke pc'en eller ipad til spill 45 min pr dag (pr barn). De er aktive med fotball, hockey (landhockey) og svømming 2/4 ganger i uken. Elsdstemann gir også trening til andere lag ved siden av. Synes han er morro. Ellers er de flinke til å leke ute her, de er ute nesten hver dag ett par timer med venner. Etter ferdig skoledag (klokken 15.15) gjør de leksene med en gang, med en skål med frukt og noe drikke. Deretter er dagen opp til dem. Lørdag er den store sportdagen for oss med kamper for alle tre. Heldigvis er de to eldste såpass store (15 og 13)at de sykler selv til trening og kamper. Hilsen Cathrine

    SvarSlett
  28. Her har vi prøvd begge deler:

    De to eldste (10 og 11 år) gikk på fotball, trampett, speideren og fjellklatring. Men all fritid gikk da til organisert lek og lekser. Noen ganger ble det så hektisk at vi knapt fikk tid å spise skikkelig middag. Mammen og pappaen brukte mesteparten av ettermiddagen på å sitte i bilen, og kjøre frem og tilbake mellom de ulike aktivitetene. Og barna syntes det var leit at de aldri fikk tid til å leke med lekene sine, eller være ute å klatre i trærne. Så da hadde vi oss et friår. Det var veldig godt for barna. Rene luksus å kunne gå ut å leke etter at leksene var gjort. Men nesten alle leke-kameratene var da på organisert lek, så det ble til at de lekte med hverandre. Litt kjedelig i lengden syntes både storebror og lillesøster.

    Nå er vi tilbake i organisert lek, men kun 1 aktivitet pr barn. Og fotball er helt valgt bort (da gikk det opptil 4 dager i uka pr. barn (1 til trening, 1 til kamp og helgen gikk til diverse cup`er og div. arr. i regi av klubben). Når barna blir så store at de kan komme seg til og fra aktivitetene selv, tenker jeg at vi kan innføre flere organiserte aktiviteter om det skulle være ønskelig. Da er det kanskje ikke like gøy å leke "politi og tyv" eller klatre i trærne lenger heller... :)

    Jeg synes barn idag bruker altfor mye tid i passiv lek (data, tv, spill). Så er nok jeg veldig heldig også som har typisk "ute-barn", men der tror jeg at mye av ansvaret hviler på foreldrene. Vi har for eksempel dratt barna med på turer ut i naturen helt fra før de kunne gå. Vi tilbringer mye tid utendørs, og da er det naturlig at barna er med, istedetfor å sitte inne alene.

    Minstemann på snart 5, viser seg å være av en annen kaliber. Han liker veldig godt å spille på iPad og se på tv, men dette er jo heldigvis noe vi foreldre kan begrense. Så han er pent nødt å være med oss andre ut og bevege kroppen sin! :) Og han synes selvsagt det er gøy når han kommer ut!
    Hilsen Ella

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails