tirsdag 12. mars 2013

Saklighet?

Nå føler jeg at vi kan ha lange, saklige samtaler, treåringen og jeg. Hun kan uttrykke det hun tenker på og det hun lurer på. Men noen ganger går det helt galt. Hun skjener ut og drar så innmari langt inn på viddene at jeg ikke helt fatter hvordan hun klarer det. Som for eksempel når vi har hatt en interessant samtale om hva slags mat vi liker best. Vi kommer fram til konklusjonen "kylling og brokkoli er godt" og jeg tror vi er ferdige med emnet. Da avslutter treåringen med "Men pappaen din kan være prinsesse på fredager eller lørdager. Eller onsdager! Han kan sage! Neeeei, han kan IKKE sage!" Javel?, tenker jeg, og lurer på hvordan det egentlig står til med dette stakkars barnet.

Eller når vi på senga snakker om hvorfor Albert Åberg egentlig ikke vil legge seg. "Kanskje han vil at pappaen skal sove sammen med ham?", sier mor pedagogisk. Og treåringen svarer "Til jul ønsker jeg meg en TV som skal være rosa og lilla prikker. Og et kjøleskap! Med sjokolade! Og saus! Katter liker ikke saus." Og heller ikke her ser jeg helt koblinga, så vi sier godt natt, og hun legger seg.

Holder barnet ditt seg til saken, eller har hun en tendens til å skli litt ut?

Ha en saklig kveld med eller uten samtaler!

16 kommentarer:

  1. Helt herlig innlegg, Pia. Fine 3-åringen din :)

    SvarSlett
  2. Hun er så søt :D han min ligger mest på golvet å skriker enda :P toårings trass e gøy..

    SvarSlett
  3. Hehe, jeg elsker ikke-saklige samtaler! Det er så forfriskende. Spesielt når man bor i Tyskland. Da savner man av og til å bare prate skit.
    (Tyskere er ikke så komfortable med det.)
    Men treåringen vår er ganske flink på det da. Å prate skit. Bokstavelig talt. Det gjør hun mye av når vi prøver å snakke om seriøse ting med henne. Bæsjevitser. Herlig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Bæsj er populært. I mange år framover, vil det vise seg;)

      Slett
  4. Ja den tematikken lyder så absolutt kjent! Det må jo være noe sånt som at hjernen til disse små geniene våre, jobber superfort, og så glemmer de bare å si en del ord (setninger) innimellom!? :-)

    SvarSlett
  5. Hehe, veldig gjenkjennelig. Og av og til er jeg glad for at vi bor i et land hvor omverdenen ikke skjønner norsk, så kan vi (jeg og) være så usaklige vi bare vil innimellom ;-)

    SvarSlett
  6. Herlig! Det går en smule fort innimellom... 😄

    SvarSlett
  7. Hehe.. Synes "dype" samtaler med en 3 åring er rimelig fantastiske greier jeg altså.. Selvom det kan være en smule vanskelig å henge med i svingene innimellom :)

    SvarSlett
  8. Det er jo litt leit når jeg må innrømme at det nok er jeg som sklir ut her i huset. En vaskemaskin kan inneholde menn fra Mars og opp av doen kan det komme slimete monstre. Det hender også at fantasien lar det flytte inn en mann med stokk i melboksen eller at fantasien lar en hybelkanin spise alle møblene. Det funket bedre før da sønnen var liten, men nå er han 12 og nokså takknemlig for at mamma er førskolelærer og får litt uløp for fantasiene sine i barnehagen:)
    Tar en prat og dukker ned i fantasiene med en 3-åring når som helst :D

    SvarSlett
  9. Skjønne prinsessa! Jeg har også merkelige og morsomme samtaler med min snart-treåring, men er ofte kjent for å skli litt lett ut selv også...

    SvarSlett
  10. Eplet faller vel ikke så langt fra stammen!

    SvarSlett
  11. Følgende samtale fant sted i bilen på vei heim en kveld:Står på dialekt:
    Live 4 år: Mamma, i dag he gud snakt te meg når pappa henta meg i barnehagen. Å, kå sa han te deg? Han sa eg sko få is. Fekk du det? Ja, fotballis,men eg fekk ikkje tyggien, for den tog an sjøl. Det va en røde tyggis. Kå gjor gud med tyggien,spør eg. Han spottan ud i dusjen. Å ittepå feis gud. Feis an, spør eg. Ja, han feis meg midt i fjese...t.
    Ny samtale rett ittepå: Mamma, hjerta mitt donke på notten. Ja,det e jo bra. Koffe det, spør Live. Det vise at du leve. Åja,svare Live. Hjerta mitt he smilemonn. Ska sei, svare eg. Ja det kan spisa maden min. Der e et hål der. Smileaue he det au. I dag spisde det sokkeret så eg fekk av pappa. Då blei hjerta mitt så glad. Det sa gud.

    DA BLE JEG STUM.... :-)

    SvarSlett
  12. Fornøyelige krumspring :-) Vil tro at hun holder tråden selv, og da er det jo ingen fare :-D Satt faktisk og tenkte litt på det samme i går (hadde undervisning med 1. klasser), for det viser seg at dette fenomenet er noe som kan vare i ganske lang tid :-))

    Ha det godt - klem Siv

    SvarSlett
  13. Herlighet så skjønn hun er:-) Nydelig liten frøken. Det å holde seg til saken er definitivt ikke enkelt her i hus heller;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Her i huset holder toåringen vår seg til temaet uten krumspring.
      Da er det verre med meg. Mannen min sitter ofte som et spørsmålstegn når jeg skravler og skifter tema uten å informere ham først.
      Jeg begynner ofte midt i setningene jeg også, for den første delen har jeg jo allerede tenkt ferdig. Ingen vits i å si det da.
      Så det er jo ikke helt garantert at det går over med et første. ;)
      Jeanette

      Slett

Related Posts with Thumbnails