Det hylles og heies fram hvis en far står fram og sier at foreldre må ta det med ro. Det er ikke så nøye hvis ungen din ikke er inntylla i økologisk ull, eller hvis du lar tven stå på fra morgen til kveld.
Og jeg er enig i mye. Jeg henger meg heller ikke opp i alt mulig. Jeg har unger som stikker ut med t-skjorte og tynne tøysko midt på vinteren. De dør vel ikke, tenker jeg. Noen av soverommene her i huset ser helt bomba ut. Men det er vel ikke skadelig, tenker jeg. Det har ikke vært
mange noen friske, herlige skiturer med hele familien i år. Vi klarer oss fint, tenker jeg. Treåringen drar i barnehagen i de merkeligste kleskombinasjoner. Og med ugredd hår. Det spiller vel ingen rolle, tenker jeg.
Men er absolutt alt helt greit? Unger vil sannsynligvis ikke få varige men hvis de får sitte på et bord rett foran tven fra de kommer hjem fra barnehagen til de skal legge seg. Mens de spiser ei pakke kjeks. Det er greit å ha noen sånne dager innimellom. Men er det greit hvis det er sånn hver eneste dag?
Er det sånn at fedre kan være slumsete og gi litt beng, fordi de er kule og avslappa og pappaer? Og så skal mor være den som sørger for at maten er sunn, klær blir merka og skolearbeid blir fulgt opp? Er ikke det innmari urettferdig? Jeg vil ha min kvote med dager der jeg med god samvittighet kan fikse pølser med ketchup til middag og blåse i å sette bind på bøker.
At man glemmer å sende med ungen gave når han er invitert i bursdag, at man lar poden få bestemme middagsmenyen daglig, at man ikke gidder å bli med og se når førsteklassingen spiller fotballkamp -
er det greit? Altså, jeg synes det er helt greit en gang iblant. Men at det skal være normen? Da er man avslappa og kul og en BRA forelder, i motsetning til de stressa, oppjaga mødrene?
En god forelder er en som tar ting med ro, som ikke stresser og maser, men samtidig er tilstede for ungene sine.
Jeg tror det viktigste med foreldrerollen er at man er avslappa. Trygg. Det betyr ikke at man skal gi faen i alt, la alt flyte og så tro at alt skal fikse seg sjøl. Barn trenger å bli stimulert, å bli sett, å bli fulgt opp. Det betyr ikke at man skal stresse rundt dem hele tida, servere alt på gullfat, tjene dem og gi dem konstant oppmerksomhet.
Sånn passe er best. Synes jeg. Hva synes du?
Ha en avslappa kveld med eller uten foreldre!
Det kommer stadig definisjoner på ulike foreldretyper - det er helikopterforeldre og tigermødre, curlingforeldre og slappavfedre. Det diskuteres latskap og ambisjoner, stress og press, samvittighet og oppfølging. Jeg tror at som det meste annet i livet, kommer man langt med sunn fornuft, litt kunnskap og litt innsats. Og så får man være seg sjæl.