Reisefølget til India blir....

Nå har jeg bestemt meg. Som jeg har ymta frampå tidligere, har det ikke vært så lett. Mannen min kom med en konklavetrussel - jeg skulle stenges inne på et rom, og han ville ikke slippe meg ut før det kom hvit røyk ut av pipa. Men nå har jeg klart å ta et valg.

Det har vært så mange bra folk som har tatt kontakt. Og når jeg har satt opp en topp 5-liste, har det dukket opp en kandidat til som har gått inn på lista. Og så videre.

En av mine beste venninner søkte. "Ta Linda!", sa mora mi da. Så har ei som jeg tidligere har vært i India sammen med, meldt sin interesse. "Ta Inger Reidun!", sa mora mi da. "Eller ta Gro!"

Jeg har lest mailer fra damer som sikkert ville blitt et strålende reisefølge. "Kanskje jeg skal ta Liss?" har jeg tenkt. "Eller Anette? Hva med Lene?"

"Ta Elisabeth!", sa søstera mi og jeg har lest lange flotte brev fra Hilder og Liller og Camillaer. "Ta Liv-Inger!" sa mannen min, og jeg har tenkt på Ann Sissel og Gunn Beate og alle damene fra Frøya.

Yndlingsindiabok og yndlingsindiaplagg herved funnet fram.

Så kom det en melding. Fra ei jeg godt visste hvem var. Ikke akkurat ei venninne, men via ungene mine kjenner jeg henne godt som lærer. Jeg ble litt overrasket over at akkurat hun meldte sin interesse, for jeg ante ikke at hun var en sånn som drømte om å reise til India. Hver gang jeg har sett henne, har hun hatt på seg flotte kjoler, og så har hun veldig fine negler. (Og ut fra det klarer jo jeg å kategorisere henne som "Sikkert-ikke-India-interessert") Men så var hun India-interessert. Hun har aldri vært der før. Men hun er nysgjerrig. Hun er blid og positiv og sympatisk og engasjert og en godt likt lærer. Hun er bloggløs, men flink til å skrive og å ta bilder. Derfor spør jeg deg (og nå føler jeg det nesten som jeg går ned på kne og trekker fram en ring) Monica, lærer i 4. klasse: Vil du bli med meg og FORUT til India?

Ha en lettet kveld med eller uten beslutninger!
Igjen: Tusen takk til alle som har vist sin interesse. Det var mange av dere som var aktuelle, men jeg måtte jo bare ta et valg. Dere får se litt fra turen etter hvert i bloggen min. En mager trøst kanskje, men det er bedre enn ingenting. Drømmer du om å få dra på en lignende reise, har du fortsatt sjansen - les mer her.