onsdag 6. februar 2013

Homo! Fobi?

Når det diskuteres hvorvidt gutter kan ha rosa klær, eller om gutter kan leike med dukker, er det alltid noen som kommer med en liten forsikrende trøst om at det absolutt ikke trenger å bety at sønnen din blir homo. Takk. Greit å vite.

Men å ende opp med homobarn er liksom ikke det jeg frykter mest her i livet. Jeg frykter det faktisk ikke i det hele tatt. Skulle jeg for eksempel ha skrevet ei liste over de ti verste tingene som kan skje med mine barn når de begynner å bli voksne, så hadde ikke noe som helst med homo havnet på den lista. Øverst hadde jeg nok plassert et eller annet med død. For eksempel om barnet mitt hadde tatt sitt eget eller andres liv. Uforskyldt eller ikke. Det hadde ikke vært så ålreit. Jeg tenker ikke så mye på det nå, men etter hvert som man får barn som tar lappen, begynner å feste - ja, så kan det jo hende at jeg vil tenke en del på akkurat det der med død og ulykker og sånn.

Andre ting som hadde vært litt kjipt for en mor å oppleve, er hvis ungene ender opp som skytegale idioter, kvinneundertrykkende gærninger eller snyltende latsabber.

I det store og hele går jeg veldig lite rundt og bekymrer meg for de helt store tinga. Jeg tror ungene klarer seg fint. Så får man jo bare krysse fingre for at det blir lite død og lite alvorlig sykdom. Sånt kan jeg uansett ikke få gjort så mye med akkurat nå.

Men jeg lurer på: Er norske foreldre så fryktelig redde for at sønnene deres skal bli homofile? Og hvorfor i all verden er de det? (Og hvis du nå skal gå rundt med all denne frykten - er det ikke andre ting her i livet som er frykteligere?)
Bilde fra budikwan
 

Ha en rolig kveld med eller uten fobi!

28 kommentarer:

  1. Dette var tidligere en diskusjon på twitter også. Ikke nok med at foreldre er livredde for å få homo-sønner, så er det jo en skandale at man da ikke kan få barnebarn. Noe som virket å ligge på en god andreplass hos enkelte. Hele greia bak dette var en hashtag med noe som "ting jeg vil si til mitt ufødte/lille barn". Stort sett gikk det på at hvis du blir homo så... (også et hav av forferdelige ting de da ville gjøre med/mot barnet).

    Jeg er på ingen måte redd for at Max skal bli/være homofil. Jeg håper at hvis han er det så ser verden litt annerledes ut enn i dag og at det er lettere å være annerledes. Allikevel tror jeg ikke min generasjon er så frisinnet som vi skal ha det til... (født i -83).

    Foreløpig er jeg mest opptatt av at Max skal få en trygg og god oppvekst. Deretter kommer ting med død, mobbing, sykdom etc også på min liste uten at jeg heller ikke har laget en.

    Kirsti

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har heller ikke skrevet ei liste, altså;)
      Jeg håper jo oppriktig at jeg en gang får oppleve å få barnebarn, og med fire barn, regner jeg liksom med at det går i orden. Men man vet aldri. Og det finnes mange grunner til at folk ikke får barn.

      Slett
  2. Det har vært ulykker og sykdom som har vært min største redsel også. Ellers kan alt annet løses.

    SvarSlett
  3. Når folk kommer med sånne kommentarer pleier jeg å si at jeg mye heller vil ha en homofil sønn enn en homofob en. Hvis man kan velge altså! ;) Det finnes definitivt verre ting å bekymre seg om...!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hadde det vært en liker-knapp her hadde jeg trykket på den!

      Slett
  4. Har en gutt på 6 som liker rosa, prinsesser, musikk, dans, pirater, kunst, teater, skulpturer osv. Det folk legger merke til er alt det såkalte "jentete" han liker. Og ja folk kommenterer gjerne at det ikke er sikkert at han blir homo. Jeg ofrer ikke det en tanke, bare nyter hans selskap og liker hans evne til å observere, tenke kloke og morsomme tanker og hans velutviklede empati for oss rundt ham. Min frykt før jeg fikk barn var ulykker, død, at de ikke skulle få nære venner og psykisk sykdom. Nå er ikke det noe jeg tenker ofte på, bedre å fokusere på ting vi faktisk kan påvirke, som å være gode rollemodeller for barna våre i forhold til hvordan vi behandler og snakker om andre

    SvarSlett
  5. Kunne ikke brydd mæ mindre om barnet mitt var homofil, klarer bare ikke å se problemet, har jo ingenting å si for hva slags menneske de er.
    Ville derimot fått problemer med et voldelig, agressivt og ondskapsfullt barn.. MEN d e d heldigvis mye man kan gjøre for å forebygge..
    Sykdom og ulykke/død er nok d æ e mest bekymret for..

    SvarSlett
  6. Helt enig. Jeg er mer redd for at barna mine skal bli ulykkelig og ikke ha selvtillit.

    SvarSlett
  7. Man er født med sin legning, og ting man ikke kan endre på, skal man ikke bekymre seg for heller. En av de første tingene pappaen i huset hvisket til sine sekunder gamle, nye babyer, handlet om at uansett hva slags legning eller temperament de var født med, ville han elske dem like høyt ;D. Det er et fint utgangspunkt for livets begynnelse, syns jeg.
    Jeg håper at barna mine vokser opp til å bli sympatiske, gode mennesker, og at de finner noen å elske. Samma hvor skeiv eller streit den kjærligheten blir - så lenge den er rett. For dem.

    Gunn Beate

    SvarSlett
  8. Enkelte fedre trur eg ved første tanke kan vere litt redd for at sønnen er homofil eller ha feminine interesser, men når det kjem til stykket vil alle gode foreldre berre at borna skal ha det bra. Eit godt liv med jobb, gode venner/familie og trygghet på seg sjølv. Litt folkevett er heller ikkje dumt...

    SvarSlett
  9. jeg er ikke REDD for at barnet mitt blir homofilt, men jeg vet også at om de er det får de en ekstra last i en verden som ikke liker folk som er litt annerledes. er de transseksuelle øker også risikoen for vold, og både det og homofili gir høyere sjanse for selvmord. samtidig er det er mye frykt man må igjennom som foreldre, og jeg kjenner godt på at jeg er jentemamma, noe som gjør meg litt redd, for jeg føler rett og slett ikke at likestilling er kommet til det punktet det bør være på. men jeg tar det jeg få, og hverken legning eller kjønnsidentifisering eller det meste annet vil gjøre at jeg vil elske barnet mitt noe mindre, eller akseptere det akkurat som det er.

    SvarSlett
  10. Helloooo, eg kan ikkje sei at kva kjønn borna mine forelsker seg i er det eg bruker mest energi på. Nei, eg er nok helst ei "katastrofe" mamma... Det har vist seg gjentatte gonger at eg har ein livlig fantasi, spesielt ille har det vore når dei har vore så små at dei har vore i vogn. Men typisk light-katastrofe-tankar som kidnapping, bli utsatt for blotting, mobbing og slikt kjem med jamne mellomrom. Det viktigaste er nok når alt kjem til alt at dei finn seg nokon som er gode nok for mora til at ho tillater dei å ha forhold i det heile tatt, og der er eg ganske picky altså! Lykke til. Stor klem "future-mother-in-law-from-h*ll"

    SvarSlett
  11. Jeg er absolutt ikke redd for at min gutt skal være homofil, men jeg må si jeg ønsker han skal finne seg ei hyggelig jente og gjøre meg til bestemor. (helst før jeg er 70 ;) Det er så mye vanskeligere å få barn hvis man ikke klarer det på egen hånd nemlig, men når jeg tenker meg om så klarte ikke vi det på egen hånd heller, og det ble da helt fantastisk ;) :D
    Ellers så er jeg redd for rasismen som dessverre er overalt i Norge. Jeg er redd for at mennesker senere i livet hans skal behandle han annerledes siden han er født i Afrika og ikke er etnisk Norsk....
    Jeg blir redd når jeg leser om 30000 nynazister som marsjerer i Athen, og ser på fb at noen applauderer det. De kreftene lever her i Norge og, og det bekymrer meg. (ja spesielt siden min sønn er mørk)
    Jeg er ikke redd for at gutten min skal bli en mishandler, mobber eller andre grusomme ting, for der kan jeg og pappaen hjelpe han. med å være gode forbilder f.eks.
    Vi er ikke homofile, men lærer opp tantebarn, barn, fosterbarn ol at det er greit å være glad i samme kjønn. Vi er bekjennende kristne men lærer opp de samme barna at vi skal respektere alle religioner (ja, også Islam) Jeg er absolutt ikke tynn, så der lærer de at tykke mennesker er like ok som tynne;) ;) osv osv Jeg slutter min altfor lange kommentar med å gratulere med samefolkets dag! Luhkka beivvin

    SvarSlett
  12. Oj, jeg hadde ikke begynt å bekymre meg for lappen og festing og sånn.....

    Tror dagens barn vokser opp med en mye større toleranse for homofile enn tidligere generasjoner. Det er fortsatt uvanlig eller litt annerledes, men fordommene er i ferd med å viskes ut, tror jeg. Heldigvis. Jeg håper jenta vår finner noen å elske, som elsker henne tilbake. Kan med hånda på hjertet si at da spiller det ingen rolle hvilket kjønn denne personen har. Nei, da er jeg heller bekymra for ulykker, sykdom og død. Jeg makter bare ikke tanken på det og får fysisk vondt i kroppen. Og sånn kan man ikke ha det, derfor skyver jeg så godt jeg kan sånne tanker bort og krysser fingre for at alt går bra.

    SvarSlett
  13. I og med at Yme bare er ett år har jeg bekymret meg serveres lite om hans seksuelle legning. Våre beste venner er lesbiske så om jentene vandrer den veien er jeg ikke veldig bekymret for det heller. At de skal mobbes, ikke ha venner, bli syke eller i verste fall dø bekymrer meg mye mer, men stort sett prøver jeg å la være å bekymre meg før jeg faktisk har noe å bekymre meg for.

    SvarSlett
  14. Er menn generelt sett mer homofobe enn kvinner?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror kanskje det... Men skjønner ikke helt hvorfor? Hva er det som er så skremmende?

      Slett
  15. Nei veit du, det bekymrer meg svært lite!
    Vi har både lesbiske og homofile i vår omgangskrets, og eg har tenkt meir på at dei evt skal vete at dei kan fortelje det til oss som så er tilfelle!
    Vi har faktisk fleipa med det innad i vennekretsen, at om vi skal ende opp som svigerforeldre til kvarandre til sine ungar blir det nokre homofile par, då dei aller fleste av oss har gutar ;)

    SvarSlett
  16. Det aller viktigste for meg er at barna mine har det bra! Om de tilfeldigvis skulle forelske seg i noen av samme kjønn spiller faktisk det ingen rolle.

    SvarSlett
  17. Enig med deg! Det finns definitivt verre ting. Men me skal nok ikkje lenger enn opp ein generasjon før haldningane er annleis.. ofte. Det har eg sett, dessverre.
    Det viktigaste er at barna har det bra med seg sjølv og med andre. Ha ein fin dag!

    SvarSlett
  18. Det er mange år siden jeg sa til sønnen at det er helt greit for meg om han er homofil.Jeg har forsåvidt ikke tenkt tanken, men jeg oppdaget at dette ble brukt som skjellsord på skolen og da var det bare å rydde opp i hva som er ille/ikke ille. Og det er evig nok man kan engste seg for av små og store tragedier og hendelser man selv klarer å rote seg opp i, i motsetning til seksuell legning som man blir født med.

    Men jeg kan forsåvidt forstå at endel i generasjonen over oss synes homofili er skremmende og noe som bør unngås, ettersom loven som forbød homofili ble avskaffet på begynnelsen av syttitallet. Det er ikke lenge siden.

    SvarSlett
  19. Nei, det er eg ikkje bekymra for. Men eg har høyrt fedre som hisser seg opp, når dei ser at sønnen har kledd seg ut i skjørt i barnehagen....

    SvarSlett
  20. Anbefaler denne: http://tv.nrk.no/program/koif70007111/skallamann

    SvarSlett
  21. Min far er homofob - og åpen om det - men jeg tror fortsatt at han frykter at sønnene hans skal dø/drepe noen enn at de blir homofile. Uansett har han døtre til å skaffe seg barnebarn, og familie er familie: Stort sett holder vi ut med hverandre og støtter hverandre - uansett hva.

    SvarSlett
  22. Det eneste jeg er redd for er at gutten min ikke skal ha det bra, eller at han skal være slem mot andre. Alt annet får man ta på strak arm, for det er det man skal, bør og har som oppgave når man er foreldre! Jeg skjønner ikke hva som er så skummelt med at barnet forelsker seg i en av samme kjønn. Er det ikke verre om barnet forelsker seg i en drittsekk? Eller en dame uten manerer og gode verdier?

    SvarSlett
  23. Tusen hjertelig takk Pia for at du setter fokus på dette temaet. Og Tusen takk til alle dere fine mammaer og pappaer som skriver i kommentarfeltet her. Dere er fine forbilder, og jeg har blogget om dere:

    http://www.youchat.no/?p=2478

    Hilsen Therese, youchat

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra! Kloke mødre og fedre blir ikke sinte eller skuffa hvis barna blir homofile.

      Slett
  24. Så bra at en mor tenker klokt. Du skulle møtt mamma ._. Hun er ille hun :(

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails