Å reise med FORUT er ingen vanlig ferietur. Det blir lite cocktails og bikinibruk. Samtidig er det ingen elendighetsreise der man skal grafse i folks miserable liv.
Jeg får ikke lønn for å bli med FORUT. Jeg gir av tida mi. Jeg gir dem "spalteplass" i bloggen min. Alle bistandsorganisasjoner er avhengige av et aktivt informasjonsarbeid for å synliggjøre det de driver med. At jeg skriver om FORUT, vil forhåpentligvis skape mer interesse og større deltakelse rundt FORUTs prosjekter og aksjoner. Mer synlighet gir større oppslutning.
Å invitere med seg helt vanlige folk på studietur er et lurt grep. Man blir mer berørt når man opplever noe med alle sanser enn når man bare leser eller hører om noe.
For nesten tretti år siden satt jeg en time ved en barneseng i Tanzania og viftet bort fluer fra øynene til ei lita, tynn jente. Jeg var fjorten år. Jeg har siden sett, hørt og lest om utallige fattige barn fra diverse land. Jeg har fått vondt i hjertet av å lese om fattige toåringer som bor på gata i Colombia, jeg har blitt uvel av apatiske, sultende barn fra Somalia og jeg har begynt å gråte når jeg har sett reportasjer om understimulerte barnehjemsbarn i Korea. Men etter en stund forsvinner akkurat de barna fra minnet mitt.
Hun lille i den senga har jeg aldri glemt. For jeg tok på henne. Og jeg har i alle disse årene tenkt mest på hva som skjedde da jeg dro og ingen ble sittende igjen for å vifte bort fluer.
Å se ting med egne øyne, å oppleve elendigheten og håpløsheten men også håp og framgang, gjør noe med folk. De drar hjem til Norge med nye erfaringer. Med forståelse. Med engasjement. Og de bruker erfaringene og engasjementet i jobben sin og i livet sitt her i Norge.
Og det er vel dette FORUT håper og tror vil skje når jeg og min medreisende drar av gårde til India. At vi vil komme tilbake med inntrykk og opplevelser som vi på en eller annen måte klarer å videreformidle. Til ungene våre, elevene våre, kollegaer og venner. Og kanskje til noen blogglesere.
Noe annet jeg lærte da jeg bodde i Tanzania, var at veldig mange har det bra! Det finnes velfødde, flotte, stimulerte og høyt elskede barn også i fattige land. Det kommer ikke alltid fram i media. Denne karen bodde i gata vår i Dar-es-Salaam. Han har jeg heller aldri glemt. Jeg håper og tror at han nå er en flott og oppegående fyr.
Har du vært i et land og sett fattigdom eller urettferdighet? Har det påvirket deg?
Ha en hyggelig kveld med eller uten engasjement!
Vil du vite hva FORUT selv skriver om dette med å invitere meg med på tur, kan du klikke deg inn hit og lese.