søndag 30. september 2012

Ut på tur! Som alle andre

Gutta mine prøver seg stadig med argumentet "Ja, men alle andre har!" (eller alle andre får eller alle andre gjør) Jeg veit at dette bare er tull.

Men sjøl føler jeg ofte at alle andre gjør. For eksempel tror jeg at alle andre går herlige, forfriskende turer i helgene. Vi gjør ytterst sjelden det. Men denne helga skulle vi. Ikke fordi jeg hadde behov for å skryte av det på facebook, men mest fordi jeg tror vi har godt av det. Og litt fordi jeg ønsker å opparbeide dokumentasjon som vi kan slenge fram når barna våre har blitt voksne og eventuelt skulle finne på å klage over barndommen sin.

Lørdag. Knallvær. En stakk på fotballtrening. Poenget var at vi skulle på tur hele familien, så vi fikk bare vente. Og vi ventet. Og da halve dagen var omme, begynte vi å gjøre oss klare. Fotballspilleren kom, vi spurte om han ville bli med, han svarte et høyt og tydelig NEI, og vi andre stakk ut. Vi gikk i to minutter. Så begynte det å pøsregne. Vi gikk hjem. Resten av ettermiddagen var det flott vær, vi chillaxa hjemme på sofaen med hver vår skjerm og treåringen tegna tjueåtte kunstverk, alle over samme tema, "Rosa og lilla klussing".

Søndag. I dag skulle vi. Og vi gjorde det! Dro tidlig av gårde, slepte treåringen oppover i ulendt terreng, besteg en aldri så liten fjelltopp, dansa Gangnam Style på toppen (helt til vi oppdaga at vi ikke var alene), spiste noen brødskiver og gikk ned igjen.


Ettermiddagen forløp slik som søndags ettermiddager pleier å forløpe, med krangling, masing og diskusjoner.

Men vi foreldre har en sånn god følelse av å ha gjort noe bra i dag.


Er dere på tur hver eneste søndag, sånn som alle andre?

Ha en sporty søndag med eller uten dans!

lørdag 29. september 2012

Endelig! (Håper jeg...)

Nå tror jeg at jeg kan si det. Endelig. Nå er vår periode med å stå opp klokka fem, halv seks eller seks forbi!

Det er jo alltid sånn med barn - du tror at dere er over en eller annen kneik. "Nå er han endelig over den gretne perioden" eller "Nå blir han  gudskjelov ikke så fort forkjøla" eller "Nå sover han hele natta". Og du har ikke før fått sagt det så er det er på`n igjen. Rykk tilbake til start. Med gretne, forkjøla unger som hater å sove.

Vi har hatt maaange tidlige morgener de siste 13 åra. Vi har stått opp klokka fem. Med våkne og glade barn som har vært klare for en ny dag. En dautrøtt forelder som har holdt ut til klokka har passert sju, og dermed gått og bytta vakt med partneren. Men så har det gått seg til. Etterhvert sover de til seks. Og så sju. Og når de starter på skolen, opplever du faktisk at du må vekke barna dine! Hvem hadde trodd det?

Når gutta våre endelig sov til et menneskelig tidspunkt om morran, hadde vi jo fortrengt en god del, og vi fikk nok et barn. Og det har vært det samme med henne. Ikke særlig sengeglad. Og tidlig på`n.

Men nå tror jeg at vi har kommet dithen at vi kan si at hun ofte sover til klokka sju. Det er menneskelig. Det er helt fint. Hadde en yngre utgave av meg sagt at jeg en gang som voksen mamma skulle være fornøyd med å få starte lørdagen klokka sju, hadde jeg vel gitt meg ende over.

(Og så ser jeg et par år framover i tid og gleder meg til å kunne sove til åtte i helgene. Kanskje halv ni?)
Siden jeg ikke akkurat har så veldig mange bilder av sovende barn, får jeg bruke et jeg har brukt før.

Står barnet ditt tidlig opp?

Ha en uthvilt dag med eller uten søvn! 

Og så trakk vi ut deg med bloggen en støvel og en sko som vinner av luegiveawayen. Send meg en mail:)

fredag 28. september 2012

Prinsesserommet!

En ting er at mange bloggere klarer å legge ut flotte bilder fra huset sitt. Jeg hadde også kanskje klart det. Hvis jeg skyver unna noen aviser, kopper og leker fra stuebordet, kunne jeg sikkert tatt et flott og spennende bilde fra stua vår. Fjerner jeg noen kilo sko, jakker og sekker, kunne jeg nok tatt strålende bilder fra gangen.

Men stilige bilder fra barnerom!? Hvordan i all verden klarer dere det?

Sånn ser det ut på treåringens rom akkurat nå. "Ja, men det er jo ikke så rart at det ser sånn ut - det blir jo sånn når de leker!" tenker dere. Jo da. Men i dag har hun vært inne på rommet sitt i ca sju minutter. Hun skulle sikkert finne en eller annet utrolig viktig (for henne) og unyttig (for meg) dings.

Nå sitter hun meget lettkledd i en haug av leker og klær i stua og spiller blokkfløyte. Og jeg gidder ikke å rydde.

Ha en flott fredag med eller uten rot!
(Og du har fortsatt tid til å slenge deg med på dette blogglotteriet - trekker en vinner i kveld eller i morra tidlig.)

onsdag 26. september 2012

Baconblogging

 I går ble det slått stort opp at en baconkrise var i emning. Det var nok flere enn meg som ikke sov særlig godt i natt, for å si det sånn. Jeg lå og vred meg, kaldsvettet og hikstet inn i puta. I dag merker jeg at jeg er skuffa over medie-Norge. De følger jo ikke opp! De kan ikke bare skrike ut om krise, og så la oss leve i usikkerhet og redsel?! I dag forventa jeg overskrifter som "Kontinent i krise!", "Grisekrise!" og "Slik sikrer du deg nok bacon!". Men jeg finner ingenting! Synes de ikke at denne saken er viktig nok? Vi snakker bacon! Vi snakker krise!

I fjor var det smørkrise, og vi som har levd ei stund husker hvor ille det var. Ønsker ikke å oppleve noe lignende igjen. Men nå truer altså ei ny krise. Jeg merker det formørker hele min hverdag. Klump i magen. Konsentrasjonsvansker. Bekymringer. Skal jeg reise til Sverige for å hamstre? Skal jeg bruke opp den 3-packen med bacon som vi har i fryseren? Ja, du skjønner sikkert hvordan det er.

Antar at myndighetene dysser dette litt ned nå, men regner med at baconkrisa vil slå inn for fullt om ikke så lenge.
Siden vi ikke en gang har en aldri så liten baconcrisp liggende, måtte jeg rett og slett google fram et bilde av bacon. Fant dette bildet hos etsy. Det er da et baconskjerf, faktisk. I ull og silke. Med en nydelig, matchende eggebrosje.
 
Er du rustet for ei ny storkrise? Og spiser du ofte bacon?

Ha en fet kveld med eller uten krisestemning!

tirsdag 25. september 2012

Luetid.

Plutselig ble det skikkelig høst, og nok en gang suser jeg rundt og lurer på hvor i all verden vi har ryddet bort ullundertøy, ullsokker, luer og votter. Jeg lærer aldri. I romjula dukker sikkert hanskene mine opp, sånn i god tid etter at jeg har fått nok et nytt par til jul. På nyåret kommer jeg plutselig på hvor jeg har lagt alle stilongsene. Og i mai, mens jeg febrilsk leter etter flagg, finner jeg kanskje en lekker liten økologisk ulltrøye i størrelse 2 år som jeg sikkert kjøpte på salg i fjor.

Treåringen fikk tilsendt ei lue fra lovebaby.no. Ei rosa lue. Rosa er nemlig en veldig fin farge.

Trenger barnet ditt ei ny lue? Velg deg ei lue inne hos lovebaby, så sørger jeg for at en av dere får ønsket oppfylt. Du kan gjerne sjekke ut lovebaby på facebook også.


Vi trekker en luevinner på fredag:)

Ha en varm kveld med eller uten hodeplagg!

søndag 23. september 2012

Flyskrekk?

Da vi reiste til Portugal i sommer, ble en av gutta stoppa i sikkerhetskontrollen. Og han ble kroppsvisitert. Vel kan vi ha mye rart for oss, men å tylle inn ungene med hjemmemekka eksplosiver, er ikke noe jeg har interesse av. I hvertfall ikke når jeg skal sitte ved siden av det samme barnet på flyet. Jeg tror ikke at jeg ved en eksplosjon vil klare å komme meg ut av flyet helskinna. Uansett hvor mye jeg puster i den maska, hvor kjapt jeg tar på meg redningsvesten eller hvor mye jeg blåser i den lille fløyta. Jeg tror faktisk ikke det hjelper i det hele tatt. Sprenger flyet, så er det Hasta la vista. For godt, lissom.
Uredde barn som liker å fly. Jeg var vel sånn en gang i tida, jeg og...

Nå er ikke flysprenging det jeg går rundt og frykter. Men jeg er faktisk litt redd når vi er ute og flyr. Før var jeg ikke redd for å fly. Jeg har flydd med de merkeligste flyselskaper, men har aldri følt noe annet enn ..eh..flyglede. Men nå? Hver gang vi flyr, blir jeg mer og mer engstelig. Seriøst. Særlig å lette og lande er grusomt. Jeg knuger meg fast til armlenene og håper på det beste. Annet kan jeg jo ikke gjøre. For å slutte å reise er intet alternativ. Ikke ennå.

Er du redd for å fly?

Ha en reiseglad dag med eller uten frykt!

lørdag 22. september 2012

Bestemte barn. Og klær

Når det er varmt i været, kan hun jo selv få bestemme hvordan hun vil kle seg. Og det er mange artige kombinasjoner, både når det gjelder farger, mønstre og plagg. Joggebukse og kjole er greit nok. Men i en del tilfeller skal hun også ha et skjørt under kjolen. Og over joggebuksa. Fottøy varierer også veldig, og hovedregelen er vel at det som egner seg minst den dagen, er mest populært. Støvler på en knusktørr sommerdag. Pene innesko ut på tur.

Vi fikk tilsendt noen plagg fra Meandi som vi skulle få teste ut. Og særlig skilpaddekjolen måtte på med en gang. Og selvfølgelig skulle den på neste dag i barnehagen. Problemet med skilpaddekjolen er at den er ermeløs. Altså, det er jo overhodet ikke noe problem for en treåring. Men det er et problem for en mor som ser at det er nærmere null grader om morran. Når en treåring først har bestemt seg for hva hun vil ha på seg, er det ikke så lett å komme med endringer. Dessuten har treåringen enormt med fargerike kjoler, og minimalt med hvite, nøytrale, tynne gensere. Vi fant en tynn rosa genser som hun aksepterte å ha under skilpaddekjolen. Og alle var fornøyde.

Er ditt barn bestemt i klesveien?

Ha en bestemt dag med eller uten kulde!

fredag 21. september 2012

Katteferie

Tenk å skaffe seg en uskyldig liten katt, og så fyke av gårde på ferie i ukesvis! Tenkte dere nok, alle dere katteelskere. Da vi i sommer for av gårde på ferie, rett etter at vi hadde fått oss katt.

Jeg kan trøste dere med at vi ikke forlot katten alene hjemme med et par esker Whiskas, en liten boksåpner og beskjed om å ta inn posten.

Katten vår var nemlig på besøk hos sin egen kattemamma i sommerferien. Elleveåringen hadde sett for seg et ømt gjensyn mellom mor og datter - at de to skulle springe mot hverandre, kaste labbene rundt halsen på hverandre og male høyt og lykkelig. Slik ble det ikke. Vår katt gikk ut av buret. Mammaen så henne. Mammaen knurret. Mammaen hveste. Veldig advarende. Men slikt er visst normalt. I katteverdenen.

Men katten vår hadde en fin ferie, altså.
Bilder av barn og katt som driver med noe barn-og-katt-greier.

Ha ei flott helg med eller uten planer!

torsdag 20. september 2012

Vesker

Alle andre damer Mange damer? Noen damer (her er jeg faktisk usikker på hva jeg skal skrive...) er opptatt av vesker og matching og sånn. Jeg liker også vesker. Jeg er ikke sånn som har en uunnværlig håndveske som jeg alltid har med meg. Men noen ganger er det jo kjekt å ha ei veske.

Jeg har noen vesker som jeg synes er fine. Jeg har en lilla. En oransje. Og en olivengrønn som snart revner. De matcher jo greit til den svarte fleecejakka jeg har fått på jobben. Men det skjærer seg når jeg har den røde og blå allværsjakka.

Jeg vil ha ei nøytral og praktisk veske. Ei som er helt svart. Eller helt brun. Når jeg gugler etter vesker, faller jeg for sånt som dette:

Veske. Eller stelleveske, faktisk, fra Littlephant.
 
Men den er ikke helt svart, ei heller særlig brun. Dessuten var den gudskjelov utsolgt, ellers hadde jeg vel klikka hjem ei veske jeg egentlig ikke trenger.

Som så veldig mange andre har jeg også blitt påvirket av skryten av veskene fra fotobag. Der har de mye kult. Og det hadde vært kjekt med plass til kamera. Men er veskene megastore?
Veska Kelly Boy fra fotobag. Selv om den liksom skal være til boysa, funker den vel bra til en girl også?
Jeg synes også at svenske Tant och Farbror har mye kult.

Har du noen vesketips? Noe kult, men samtidig litt nøytralt? Eller bør jeg rett og slett bestille en av veskene jeg har funnet fram her, gjemme den i skapet og late som den helt tilfeldig havner under juletreet?

Ha en søkende dag med eller uten oppbevaring!

onsdag 19. september 2012

Hurra for Hawa!

Nansenprisen er en internasjonal hederspris som hvert år deles ut til noen som har gjort en spesiell innsats for flyktninger. Prisen er oppkalt etter vår egen Fritjolf Nansen, som var Folkeforbundets første høykommisær for flyktninger.

Prisen har tidligere gått til kjente personer som kong Olav og selveste Sonja. Kong Juan av Spania har fått den. Og Edward Kennedy. Og så har prisen gått til noen mindre kjente personer. Sier jeg Alixandra Fazzina og Oskar Helmer, er det vel ikke de største bjellene som begynner å ringe, vil jeg tro.
Mama Hawa. Eller Hawa Aden Mohammed, som hun egentlig heter. Det første som slo meg var at denne dama hadde usedvanlig flotte tenner til å være såpass gammel. Men nå har jeg lest mye om henne, og funnet ut at hun har så mye mer enn flotte tenner å skilte med.
 
I år går prisen til Mama Hawa fra Somalia. Ei tøff dame som har vært flyktning selv. Hun har i en årrekke arbeidet for å gi somaliske kvinner utdanningsmuligheter.

-Det å ikke ha utdanning er nesten som å ha en sykdom, sier Mama Hawa. Uten utdanning er det så mye du går glipp av. Uten utdanning eksisterer du nesten ikke. Du eksisterer fysisk, men ikke mentalt eller følelsesmessig.

I 1999 opprettet hun Galkayo Utdanningssenter for Fred og Utvikling. Senteret gir utdanning til fordrevne barn og unge, og er spesielt opptatte av å øke kvinner og jenters tilgang til utdanning. Senteret tilbyr også hjelp til voldtektsofre og jobber mot kjønnslemlesting av jenter

-Vi vet at krig ofte rammer kvinner hardest, men kvinner er ikke bare ofre for krig, de må også være en del av løsningen. Årets tildeling av Nansenprisen er en sterk anerkjennelse av kvinners betydningsfulle rolle i arbeid for fred og gjenoppbygging, sier Elisabeth Rasmusson, generalsekretær i Flyktningehjelpen.

Kilde: Flyktningehjelpen

Sånn. Dette var mitt lille samfunnsopplysende bidrag i en ellers ganske så overfladisk bloggverden. Jeg vet ikke helt om jeg egner meg som en seriøs skribent. Jeg hang meg mest opp i de tidligere prisvinnerne. Og i tennene.

Har du hørt om Nansenprisen? Eller om Mama Hawa?

Ha en utdannet kveld med eller uten Nansenpris!

tirsdag 18. september 2012

Menn. Og bildeoppheng

Det er flere menn enn min egen som leser denne bloggen. Min manns kolleger, for eksempel. Nå skjønner ikke jeg at de kan finne noe interessant her, for jeg nevner da knapt min bedre halvdel. Og nevnes han, er det kun i flatterende og rosende ordelag. Og sånt er jo kjedelig å lese om.

For en tid tilbake la jeg blant annet ut et flott bilde fra vår Portugalferie. Dette bildet traff tydeligvis min manns kolleger midt i hjerterota (eller hjerterøttene?). For da min kjære dukket opp på jobb etter helga, hang bildet på veggen.
Jeg synes oppriktig at dere kunne ha gjort dette litt bedre. Og hva er den dingsen ved siden av bildet? Tyggis? Tape?

Her merker jeg at jeg må reagere.

For det første reagerer jeg kraftig på den simple klipsramma. Seriøst?! Klips, lissom! Her kunne dere da ha slått til med noe litt mer skikkelig! Noe gullforgylt, kanskje? Eller noe mer stilrent? Uansett - klips holder ikke.

Og så er det selve plasseringa, da, herrer. Nå vet jeg jo at menn sånn generelt har problemer med å se ting. Det kan være vanskelig å se klær som ligger på gulvet eller sokker som ligger på bordet. Det er problematisk å få med seg at det som er inni oppvaskmaskinen faktisk er reint og strengt tatt ikke burde vært inni oppvaskmaskinen lenger. Og det er vel umulig å se en møteinnkalling til et foreldremøte når den henger på kjøleskapsdøra. Så jeg kan faktisk tenke meg at dere har gjort deres beste når det kommer til bildeoppheng. Men tro meg, dette ser ikke pent ut. Og nå er det ikke selve fotografiet jeg snakker om.

Hva synes dere om menn og interiør?

Ha en vakker kveld med eller uten syn!

søndag 16. september 2012

Om omsorg, forventninger og bortskjemte barn

Jeg likte gårsdagens artikkel i Aftenposten. Jeg synes det er bra at det settes fokus på såkalte skrikekurer.
Jeg har tidligere skrevet om hva jeg synes om å la spedbarn ligge alene og skrike her.

I dag kom den litt motsatte oppfølgerartikkelen der det står at for mye omsorg kan gi søvnproblemer.

Det er i kommetarfeltene etter artiklene at jeg blir sittende enten å nikke eller riste heftig på hodet. Noen kommer med saklige og gode argumenter, noen viser til forskning om tilknytning og psykisk helse og jeg nikker og er så enig. Så har du de som mener at barn som får mye nærhet som babyer, blir bortskjemte. Her kunne jeg ikke vært mer uenig! Det er en stor forskjell å lytte til spedbarnets signaler om nærhet og trygghet og det å skjemme bort et barn!

Å være tilstede for barnet ditt, gi det tid, nærhet og omsorg, er ikke det samme som å aldri sette grenser. Det betyr ikke at barnet ditt seinere alltid skal få alt akkurat som han ønsker. Et spedbarn er ikke en tyrann. Det gråter ikke for å være ond eller for å ødelegge samlivet til foreldrene. Her i Norge får vi faktisk betalt for å ta oss av barnet vårt det første året. Vi får betalt for å kose, bysse, amme, leke, lese, stimulere. Det er en jobb. Og selvfølgelig kan det være slitsomt. Noen ganger lurer jeg litt på hva nybakte foreldre forventer av et lite barn, når de klager over at "Hun vil ha pupp hele kvelden!" eller "Han har ennå ikke sovet ei hel natt!". Det går seg jo til! Det ER ikke uvanlig at en baby vil ha pupp stort sett hele kvelden. Det trenger ikke å bety at du har for lite melk eller at babyen er desperat av sult. Det er ikke alle ettåringer som klarer å sove ei hel natt aleine på eget rom. Det betyr ikke at de ikke vil klare det når de blir litt større.

Med fare for å gjenta meg sjøl - det du legger inn de første årene får du igjen for seinere. Nå er ikke det å komme med eksempler med egne barn det samme som fullverdig forskning. Men mine tre gutter ble for en del år siden bysset og ammet og båret. Ville de sove sammen med oss, var det greit. De ble lest for, de ble sunget for og de ble kilt. Jeg var der. Med dem.

Nå er de trygge, selvstendige og oppegående. De er ikke vant til at vi skal lystre hvert minste vink fra dem. De har ikke den dyreste sykkelen, ikke de kuleste fotballskoa eller den nyeste smarttelefonen. De har faktisk ingen smarttelefon i det hele tatt. De ligger ikke på sofaen og krever penger for å gå ut med søpla eller å dekke på bordet.

Men de har det absolutt bra.

Barn som får mye omsorg lærer seg å vise omsorg for andre.
 
Mener du at man skjemmer bort barn ved å gi dem mye omsorg? Når blir et barn bortskjemt?
 
Ha en omsorgsfull kveld med eller uten grensesetting!

lørdag 15. september 2012

Født på ny?

Jeg er klar over at jeg er veldig heldig som ble født akkurat her i Norge.
Norad viser deg hvordan livet ditt kunne sett ut hvis du hadde blitt født et helt annet sted. Det er fascinerende å skrive inn navnet ditt og fødselsdatoen din, og vips så får du et helt nytt liv. Pia Osman som flyktning i Somalia lever et helt annet liv enn det Pia i Norge gjør.  
Du får oversikt over ditt nye liv gjennom ei tidslinje ala facebook. Jeg vil tro at dette er ganske så spennende, tankevekkende og lærerrikt for mange.
Klikk deg inn hit og prøv sjøl!

Hvor ble du gjenfødt?

Ha en tankevekkende dag med eller uten ny identitet!

fredag 14. september 2012

Store ambisjoner. Og liten forståelse.

"En dag vil dere huske tilbake og tenke at dere var heldige som fikk tørke opp etter meg!" prøver elleveåringen seg med når vi ber ham tørke opp noe melkesøl.

"Ja, sikkert", sier jeg. "Men nå får du faktisk tørke opp etter deg sjøl."

"En dag blir jeg mer berømt enn Elvis, Sherlock Holmes og Barack Obama, tilsammen!"

"Ja, ja, ja, ja ", svarer jeg uengasjert.

"I denne familien settes det ikke pris på folk med ambisjoner!" mumler han mutt inn i tørkefilla.
 
Har barna deres ambisjoner?

Ha en ambisiøs fredag med eller uten forståelse!

torsdag 13. september 2012

Matpakkestressa?

Det er mye interessant som diskuteres. Nå er det matpakka som diskuteres. Eller matboksens estetiske innhold.

La nå de mødre som har slike lyster og interesser få stikke ut engler i kneipp, koke de mest kreative egg og lage de flotteste mønstre av gojibær og vaniljestang. Og så kan de som vil det, sende med sånne tradisjonelle, trauste matpakker. Det viktige er vel at unger skal få spise rimelig sunn og grei mat i løpet av dagen? Vi kunne jo heller diskutert det faktum at noen barn stiller på skolen uten mat i det hele tatt. Eller at noen har med seg ei pakke kjeks. Eller en chipspose.

Hvis de stakkars barna som spiser to skiver med salami på skolen, får to knekkebrød med gulost til middag og ei med brunost til kvelds, ja, det synes jeg blir stusselig i lengden. Men det kan jo hende at de som spiser kjedelig mat på skolen faktisk får noe annet enn brødskiver til middag ?

Over til disse designermatpakkene. Masse farger, former, smak. Imponerende. Inspirerende. Lag for all del snasne matpakker hvis du sjøl synes det er stas. Eller hvis du mener det er viktig for deg og ditt barn.

Men blir det sånn at du står og svetter over gulostalfabetet og lar deg knekke fordi du ikke får til perfekt utskårede paprikahjerter, så får du spørre deg sjøl om det du gjør virkelig er nødvendig. Gjør du det fordi barnet ditt nekter å spise et knekkebrød med brunost eller ei skive med salami og agurk? Klarer ikke barnet ditt å tygge skorper? Eller tror du at det kun er via matpakka at du får vist fram all din morskjærlighet?

En av oppgavene vi som foreldre har, er å veilede ungene våre til å bli selvstendige og oppegående. En ting unger bør klare sjøl, er å smøre seg matpakke. De trenger forbilder, de trenger hjelp, og de trenger oppfølging. Men etterhvert bør et skolebarn klare å fikse sin egen matpakke.

Mine barn smører seg et par skiver med skinke, brunost eller salami. En av dem trår til med litt paprika eller agurk på osten. En av dem har noen ganger havregryn med syltetøy i matboksen, og tømmer skolemelka over. Skulle det nå en gang være rester igjen etter middagen, tar de med seg det i matboksen. Noen ganger tar de med seg et eple eller en yoghurt i tillegg. De får frukt og melk på skolen.

Skulle mine barn vært vant til litt indrefilet og pesto snurret i tortilla, hjerteformet ciabatta og en liten nøttemiks, hadde overgangen fra "Mor smører mat" til "Barn smører mat" vært stor. Jeg tror ikke mine gutter gidder å bruke et kvarter på kveldstid på å figurskjære fiskepudding eller frese opp noen pinjekjerner til morgendagens lunsj. Og ikke gidder jeg å bruke tid på å få dem til å gjøre det. Jeg har nok med å få dem til å pakke gymtøy.
Til dere som har fått dilla på å lage de mest fænsie matpakker: Flott!
Til dere som blir stressa eller føler dere som udugelige mødre: Chill!
Den peneste matpakka trenger ikke å være ensbetydende med å være den supreste forelderen.

Hva synes du om matpakkediskusjonen?

Ha en matglad dag med eller uten figurer!

tirsdag 11. september 2012

Modige Merida. Og Monsuno

Vi fikk ei pakke i posten, og treåringen kastet seg umiddelbart over den, siden hun tror at alle pakker er til henne. Inni pakka fant vi ei Merida-dukke.


Og for dere som ikke vet hvem Merida er, kan jeg opplyse om at hun er helten i den nyeste Disney/Pixar-filmen "Modig", som kan ses på kino nå. Tøffe jenter som hovedrolleinnehavere OG helter, liker vi. Mer om filmen Modig kan dere se her.

 Har dere sett filmen?


Resten av pakka inneholdt guttegreier. Sånne dingser som kan forvandles, snurre og kjempe. Sånt som jeg ikke skjønner stort av. Men gutter på ni år, fikser sånt umiddelbart.


Med lang og god erfaring fra Beyblade, Pokemon, Bakugan og Ninjago, fatter de poenget også med Monsuno, som den nye leken heter, og gyver løs. I infoskrivet som fulgte med, sto det at Monsuno har blitt kåra til "Boys toys of the year" i Australia.

Så får vi se om det vil slå like godt an i Norge.

Ha en modig kveld med eller uten leker!

fredag 7. september 2012

Store greier. Og to vinnere

Jeg har tidligere, litt sånn spøkefullt, klaget over alle instrumentene vi må kjøre rundt med. Trommer, gitarer og forsterkere. Valthorn. Og en liten kornett stukket inn mellom notestativene. Nå har trettenåringen kommet hjem med en kontrabass.  Og jeg venter spent på at en av dem skal komme drassende hjem med et lite kirkeorgel.
 
¤¤¤¤¤

Siden det er en sånn flott fredag, deler jeg ut et plagg fra Meandi til deg, Camilla,  og et gavekort fra Coop Obs til deg, Vibeke.
 
Ha en flott fredag med eller uten musikk!

torsdag 6. september 2012

Massasje - himmel eller helvete?

Til jul fikk jeg et gavekort fra min kjære. Et gavekort på en spa-behandling. Og siden gavekortet straks gikk ut på dato, måtte jeg bare få skvist inn tid til denne spa-behandlingen.

Jeg kom, fikk den obligatoriske lille papirtrusa, og la meg ned.
"Du vil vel ha algepeelingen med salter?" sa massøsa. Jeg har jo særdeles liten erfaring med algepeeling med salter, men jeg tenkte at det sikkert var den man burde ta.

Nå la jeg ikke så veldig merke til verken alger eller salter. Jeg la veldig mye mer merke til den kraften kvinnen brukte når hun peelet meg. Hun raspet mine nybarberte legger med en ru stein, og jeg tenkte at jeg burde advare henne mot en litt utstikkende føflekk høyere opp, men hun peelet og peelet og jeg tenkte etterhvert at hun fikk bare ta`n.

Da hun nærmet seg strupehodet med den harde peelinga si, begynte jeg å få panikk. "Rasp meg på beina med ru stein, rivjern eller ostehøvel - I don`t care anymore, bare ikke rasp ansiktet mitt!", tenkte jeg, og gjorde meg klar til et velrettet slag mot massøsens steinarm, og deretter skulle jeg løpe skrikende iført en papir-g-streng nedover hotellkorridoren med blødende hud og en føflekk hengende i ei lita skinnfille.

Men hun stanset heldigvis ved øvre byste og jeg følte en enorm lettelse over at algepeelinga var over. Så fikk jeg roa nervene med en dusj, og så satte hun igang igjen. Og jeg burde jo ha skjønt at algepeelingen kun var en aldri så liten appetizer før helvetet brøt løs. Her hadde vi ei dame som la sjela si i jobben! Det var trykk og klem og press, og jeg prøvde å skjule stønn og smerte. "Kjenner du at det stråler mot hodet ditt nå?"  kvitret hun fornøyd. "Nei" stønnet jeg, men så tenkte jeg at hun kanskje ville at jeg skulle svare ja, men jeg rakk ikke å bytte mening, for hun bare fortsatte. "Nå løsner det!", sa hun glad, og jeg lurte på om en massasje skulle minne såpass mye om en fødsel.

Jeg var ihvertfall sjeleglad over at behandlinga var over.

Drømmer du om spa-behandling?

Ha en røff kveld med eller uten massasje!

onsdag 5. september 2012

Fortsatt sjanser!

I Coop-innlegget mitt ser jeg at veldig mange av dere higer etter ull, vintersko og doble vaffeljern. Sjøl higer jeg veldig etter den turen til Disneyland. Jeg har ikke hatt tid til å bli med på konkurransen som Coop Obs arrangerer. Men det er fortsatt ikke for seint å bli med. (Mer om konkurransen der du kan vinne en tur til Disneyland, kan du lese om her)

Det er heller ikke for seint å prøve lykken i min egen lille Coop-konkurranse, der du kan vinne et gavekort på 500 kroner. Klikk deg tilbake hit og bli med.

Ha en intetsigende kveld med eller uten reklame!

tirsdag 4. september 2012

Kjøkkenet. Bak fasaden

Pia, du som har så fænsi hus og ikke minst så fænsi kjøkken - vis oss mer! ropes det i de tusen hundre kanskje tre-fire hjem.
Denne har vi ofte brukt!
Not.

Jepp, kjøkkenet er fænsi sånn ved første blikk. Ikke minst i bloggen. Men skraper du litt i fasaden, finner du at alt dessverre ikke er helt på stell. Kaffemaskinen er fra Rema, og kan ikke kverne en eneste liten kaffebønne. (Men den funker helt fint, altså!) (Okei, den bråker veldig)

Ingen rosa Kitchen Aid lurer i krokene. Vi har faktisk ingen Kitchen Aid i det hele tatt! Tenk det! (Og hvis du er en stakkar som leser dette og ikke aner hva en Kitchen Aid er, så himler jeg bare oppgitt med øynene. Alle oppegående mennesker vet hva en Kitchen Aid er! Skjerp deg!)

Ikke har vi blender, og ikke har vi stavmikser. Tekstilskuffen ser sørgelig lik ut som den gjorde i vårt forrige hus. Egentlig har samtlige skuffer et litt sånt rufsete preg når de åpnes.
Disse kommer nok til nytte en vakker dag!

Blant kjøkkenredskapene finner du en del tresleiver av ukjent opprinnelse, en stekespade som har gjennomgått hard steking, og noen amerikanske målebegre vi aldri har brukt. Ingen ting er sortert, verken etter farge eller størrelse.

Har dere et velutstyr kjøkken med alle fasiliteter?
 
Ha en velorganisert kveld med eller uten stekespader!

søndag 2. september 2012

Coop Obs, Disneyland og gavekort.

I april skreiv jeg om Coop Obs og Barnas uker, og nå har de sannelig Barnas uker igjen.
Coop Obs er mange barnefamilier førstevalg, og det skjønner jeg. Du finner det du trenger i en og samme butikk. Både dagligvarer og klær. Sko. Maling. Leker. Kjøkkenartikler. Sykler.

Vi drar til Coop Obs på Buskerud Storsenter når vi skal handle stort. Og det er ofte en eller annen kampanje som frister oss til å dra dit. Akkurat nå frister de meg med superundertøy og cherrox.

Butikken er stor, men når du har vært der noen ganger, vet du hvor du finner det du trenger. Midtgangene er såpass romslige at de tillater barnefamiler med både en og to handlevogner å surre rundt. Jeg frykter sjelden at kjekspakker skal velte ut fra hyllene eller at hermetikkbokser skal rase ned på gulvet. Sånt som jo kan forekomme i trangere butikker. Hvis du går rundt med barn. Som får manøvrere ei handlevogn.

Og så er det kjekt med stor (og gratis) parkeringsplass. Selv jeg, ikke-akkurat-dronningen-av-lukeparkering, liker å parkere der.

Noe Coop Obs frister ekstra med i disse dager, er en konkurranse der du kan vinne en VIP-tur til Disneyland i Paris for hele familien! Du kan lese mer om konkurransen her. Det er lett å tenke at "dette gidder jeg ikke å bli med på, for jeg vinner jo aldri". Men en må jo vinne! Og alle har en sjanse.

Vil du ikke bli med på Disneykonkurransen, kan du bli med på en liten trekning her hos meg.

Coop Obs gir bort et gavekort på 500 kroner til en av mine lesere! Klikk deg inn hit, titt i kundeavisen og fortell meg hva du vil bruke pengene på.

Jeg trekker en vinner førstkommende fredag.

Lykke til!

Ha en drømmende dag med eller uten penger!

lørdag 1. september 2012

Rock. Fra bluesfestivalen.

For en måned siden var en gjeng ungdommer samla på Notodden. Sammen med dyktige instruktører øvde de inn flere låter og resultatet ble imponerende. Trettenåringen hadde det topp, og gleder seg allerede til neste år.

Her er min favorittlåt fra konserten.



Ha en rocka kveld med eller uten musikk!
Related Posts with Thumbnails