mandag 12. november 2012

Rose en lærer?

Til vanlig tenker jeg ikke så mye på guttas lærere. Gutta går på skolen, de kommer hjem, de gjør kjapt lekser. De snakker ikke så mye om lærerne. Vi foreldre er glade for at gutta trives på skolen.

Men så var jeg på en utviklingssamtale. Med en lærer vi har forholdt oss til i hele vår skolebarnforeldreperiode. Altså snart i åtte år. Og mens hun snakker, sitter jeg og føler en dyp beundring og ikke minst takknemlighet. Dette er ei dame som har utvist trygghet, tydelighet og tilstedeværelse. Hun roser den vesle alvorlige karen som sitter ved siden av meg. Ikke sånn masseprodusert, falsk eller smiskende ros, men mer sånn oppriktig, ærlig og rett-fra-hjertet ros. Og jeg ser at den vesle alvorlige karen ved min side rødmer og han blir så stolt og han ser så opp til læreren sin og jeg har så lyst til å fortelle læreren hvor mye vi setter pris på henne. Jeg vil takke for at hun sørger for at sønnen min har fine skoledager. Men det sømmer seg liksom ikke på en utviklingssamtale. Jeg klarer kanskje å få dytta inn et "vi er veldig fornøyde med deg" men det rommer ikke all den takknemligheten jeg føler. Ikke kan jeg heve noen røst på foreldremøter kun for å skryte uhemma. Da blir du kjapt stempla som spesiell/merkelig/smiskende mor. Ikke kan du ringe bare for å si "Du, vi setter pris på deg" og så legge på.

Man oppsøker læreren hvis det er et eller annet negativt man vil snakke om. Noe dumt som har skjedd i friminuttet. Erting. Kjedelig på skolen. Du tar ikke kontakt med læreren kun for å rose.

Jeg vil så gjerne komme med sånn oppriktig, ærlig og rett-fra-hjertet ros. Men det passer aldri.

Setter du pris på læreren barnet ditt har? Klarer du å si det? Og du som er lærer - veit du at veldig mange er glad i deg?

Ha en rosende kveld med eller uten lærere!

31 kommentarer:

  1. Fantastisk bra, Pia! Og om du ikke har gjort det alt, så synes jeg så ABSOLUTT du i det minste bør sende en mail til den aktuelle læreren og tipse om at dette blogginnlegget er om henne. For det er jammen lett at den rosen vi egentlig mener å dele, aldri kommer frem til rette vedkommede. Men en mail, det kan ikke folk oppfatte smiskete, eller hva?

    Flinke lærere er gull!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vet at hun leser bloggen min, så jeg regner med at dette når fram:) Og hun aner nok at vi er glade i henne:)

      Slett
    2. Så fint! Det er aldri dumt å si noe positivt. Lærere trenger jammen det!

      Slett
    3. Men dette kan da ikke være Bønnas mor-? Likner ikke mye! :-)

      Slett
  2. Etter min periode som lærar, har eg verkeleg lært å seie frå når eg synes læraren til barna mine gjer ein god jobb! Det er SÅ viktig å høyre slikt også, for å få energi til å fortsetje på same måten. Det er blitt slik, at det er enklare å få ut det negative, enn det positive vi skulle ha sagt til folk rundt oss. Eg skryt av kassadama, av postmannen, av alle som fortener det. Dei eg møter i kvardagen min. Eg trur dette kan vere med på å skape eit bedre samfunn?

    E

    SvarSlett
  3. Ja jeg roser lærer som fortjener det. Normalt er det ikke for noe de har sagt eller gjort for mitt eget barn, men hvordan de oppfører seg, lærer bort eller oppfattes av barn og foreldre generelt. Det er viktig med slik tilbakemelding, ALLE trenger å få høre at de er gode når de fortjener det, da er det også mye letter å ta opp det som er vanskelig når det må formidles.

    SvarSlett
  4. Godt poeng. Vi bør kanskje bli flinkere til å rose de dyktige lærerne. For i utviklingssamtaler er man liksom så orientert mot den ung skrotten som sitter ved sin side. Læreren blir rent glemt. Vedkommende er bare en formidler liksom. Skal skjerpe meg. Passe på å formidle hvor fornøyd vi er med lærerne til ungene. For det er vi!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg mener jo egentlig ikke at vi skal sitte og skamrose lærerne på utviklingssamtaler. For det er jo barnet som skal være i fokus. Derfor dette innlegget her - det ER jo vanskelig å rose en god lærer - når skal man egentlig gjøre det?

      Slett
  5. Jeg levde lenge på hyggelige kommentarer både fra elever og foreldre. Ofte kom de uventet og jeg klarte vel aldri helt å vise hvor glad jeg ble.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er ofte sånne små kommentarer eller episoder man husker godt. Jeg har hatt flere elever som har gjort meg oppriktig glad, uten at de har rost meg så voldsomt opp i skyene.

      Slett
  6. Det er vel ikke bare i ord en lærer merker om han eller hun blir satt pris på. Tror du ikke hun merker det på smilet ditt, kroppsholdningen din osv.? Men jeg er enig i at hun burde få det i klar tale. Du trenger jo ikke brodere en pute med "I love you".

    Vi er veldig fornøyde med "vår" lærer. Og det veit han. Når en mor holder sommeravslutningstale nærmest med tårer i øynene og trygler ham å ha klassen enda et år mens alle vi andre nikker og smiler, da må han vel skjønne tegninga?

    Jeg kjenner hvor utrolig takknemlig jeg er for at min datter har en slik fantastisk lærer og et godt klassemiljø. Det er et godt utgangspunkt for læring.

    SvarSlett
  7. Dette er viktig!! Gutten min går i 3.klasse og vi har vært bekymret for utvikling og det sosiale hele veien fra 1.klasse. Vi sier ikke at det er lærerens feil men det skal sies at vi ikke har følt at de har SETT han.. Første uka i 3.klasse kommer han hjem og sier; "Jeg tror læreren min liker meg!".....(ny lærer). Dette har jeg sagt til han på samtaler, det er SÅ viktig å fortelle om det positive, hvordan skal vi ellers utvikle oss? Vi utvikler oss ikke i negative lys! Låner banneret ditt!

    Klem Lula

    SvarSlett
  8. Jeg tenker at vi aldri skal være redd for å rose, jeg! Skjønner av innlegg over her, at du er lærer selv - da kan du jo tenke deg selv hvor godt det er. Jeg skjønner at det er vanskelig i en utviklingssamtale, men det lar seg gjøre! Jeg fikk en slik tilbakemelding selv forleden. Deilig!
    En annen gang ringte rett og slett forelderen til rektor og roste. Tror du DET var deilig, eller? Rektor ser oss jo aldri "in action".

    Vi bør rose den som roses bør!
    Lykke til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vet at ros er viktig, og ros varmer:) Prøver å rose og å være positiv:)

      Slett
  9. Etter en flott utviklingssamtale var snuppa veldig stolt, og hun spurte derfor om ikke jeg kunne strikke votter og lue til læreren hennes, for hun er en sånn friluftsdame. Så rett før jul troppet en da 9-årig jente opp med pakke jeg hadde strikket og hun hadde pakket inn, og så julekort fra familien, og sa "takk for at du er så snill mot meg og alle de andre i klassen". (Læreren ringte og takket etterpå!). Den dag i dag blir den nå 11-årige jenta kjempestolt når lærerinnen har på det hun fikk!

    Er så viktig å si ifra når noe er bra også - ikke bare når noe er dårlig. Vi tror liksom ikke at noen andre er glad i barna våre, men de finnes faktisk!

    SvarSlett
    Svar
    1. Som lærer selv, VET jeg at lærere blir glade i elevene sine. Nå underviser jeg voksne, men jeg husker fortsatt mange av de flotte ungene jeg har hatt på skolen.

      Slett
  10. Trur vi har klart å formidle at vi har sett pris på lærarar som ungane har hatt. Men vi kunne nok ha vore endå flinkare å seie det med ord, ja...
    Min eldste fekk ein pakke til konfirmasjon frå ein lærar han hadde hatt på barneskulen. Det var litt forskjellig historier om han , teikningar og bilde r som ho hadde samla. Dette var noko av det han sette mest pris på å få. Han var veldig imponert over at ho hadde teke seg tid til å gjere dette. Vi som jobbar med barn, vert glad i ungane.

    SvarSlett
  11. Jeg er veldig for rosing av mennesker som er livet til familien vår:-)

    I fjor byttet sønnen min klasseforstander, han hadde den samme i 3 år som vi var veldig fornøyd med. Så jeg som klassekontakt sendte mail til alle foreldre der jeg spurte om de kunne gi meg noen gode ord om læreren. Så satt jeg alt sammen til en tale som jeg fremførte på klasseavsluttningen, desverre så er jeg lettrørt så det holder så det ble litt grining. Vi hadde også spleiset på en Becksöndergaarden skjerf som hun ble overlykkelig for:-)
    I barnehagen har vi hatt en fantastisk førskolelærer som jeg har blitt veldig glad i så når vi sluttet på den avdelingen hun var ville jeg gjerne kjøpe noe til henne. Jeg elsker jo og kjøpe klær til folk, og det beste er å kjøpe klær til folk som ikke så ofte kjøper klær til seg selv. Så jeg fant en kjempefin kjole til henne (var ikke dyr, salg på Kapphal - men veldig fin) og den ga vi til henne. Husker enda ansiktsutrykket hennes, den passet perfekt til henne og hun var så fin. Dette er en person som ikke bruker så mye penger på seg selv tror jeg, alenemor til 3 ungdommer.
    Hun har brukt den kjolen så mye har hun fortalt meg og hun fortalte også at hun aldri har følt seg så fin som hun føler seg i den kjolen. Det betydde så mye for meg, elsker å glede folk:-)

    SvarSlett
  12. Jeg er veldig for at roses bør, de som fortjener det :) Men det er ikke alltid så lett det der....

    SvarSlett
  13. Nå satt jeg nesten med tårer i øya her.
    For som lærer så VET jeg hvor mye det betyr med ros og god tilbakemelding. De fleste lærere legger ned MYE arbeid i å være en god lærer og barna i klassen blir liksom 'våre' barn.
    VI jobber for å se hvert enkelt barn og for å ha noe interessant å lære dem. På en interessant måte. Vi planlegger og planlegger og prøver stadig nye strategier for å få barna til å lære mest mulig.
    Jeg har hatt mange herlige foreldre i mine klasser og jeg har fått gaver av flere av dem. Det settes så UTROLIG pris på!!
    SÅ ros i vei, vi blir SUPERGLADE for det!!-)

    Klem fra størstepia (som har konferansetimer hele uka og er litt sliten, men mest takknemmelig for at hun har en så flott jobb!:-)

    SvarSlett
  14. Vil bare ha sagt at jeg er en av de som under her har haket av for: du er en vis kvinne:)

    SvarSlett
  15. Til spørsmålene: Ja, ja og ja.

    Og ellers et flott innlegg.

    SvarSlett
  16. Ja, det er viktig å si, men akkurat sånn som du sier: vanskelig og ;) Jeg har ikke lærer til mine barn - men de som jobber i barnehagen.. Jeg prøver å poengtere ofte at jeg ser at ungene trives godt, at jeg stoler på de som jobberder, at de er flinke, at jeg setter pris på dem, og takker dem hver jul for at de "passer så godt på det mest dyrebare jeg har". Mere kan jeg ikke gjøre ;)
    MINE lærere, som har vært viktig for meg i løpet av skoletiden, har jeg vært så heldig at jeg har truffet nå når jeg er voksen, og fått takket dem litt nå ;) det hjelper også.

    SvarSlett
  17. På slutten av konferansetimer sier jeg det jeg vil. Jeg holder ikke tilbake for ros, heller ikke negativ eller konstruktiv kritikk om jeg har det. Ros er det alltid tid til. Vi kan ikke bare anta at lærere vet at de gjør en bra jobb. Den viktigste rosen er den som kommer spontant og direkte. Tenker jeg.

    SvarSlett
  18. Fantastisk flott innlegg Pia!
    Jeg har tenkt tanken mange ganger selv..hvordan vise takknemlighet for disse som står sånn på for barna våre.
    Jobber selv ved en skole, ikke som lærer - men som spes/støttepedagog. Og jeg tar meg ofte i å tenke på og beundre lærerne i den klassen jeg er i. De har over 20 barn de skal klare å fange oppmerksomheten til , i tillegg til å måtte tilpasse opplæringen til hver enkelt elev... For en utfordring!
    Som mor til egne skolebarn viser jeg takknemlighet ved å alltid gi gaver/sjokolade og kort der jeg skriver noen fine ord, til jul og skoleslutt. Har også mailkontakt med lærerne hvor jeg er bevisst på å rose dem for jobben de gjør. Dette gjør jeg selv når jeg synes lærer-rollen kunne vært enda bedre utført.. Ros skader aldri.

    SvarSlett
  19. Å ja, en skal rose den som fortjener ros. Engasjerte, flinke lærere bør roses så ofte det er mulig! Ungene har hatt erfarne lærere, unge og lovende lærere - og et par utbrente... Alle sammen gjorde så godt de kunne, - og alle var lærere som tydelig brydde seg om hver og en av sine elever. Jeg roser i alle fall dyktige lærerne så fort det byr seg en anledning. Det er som du sier, Pia; vi kontakter læreren stort sett når noe er galt. Hvorfor ikke når det går helt strålende?

    Jeg jobbet en periode i småskolen, og synes at det må være verdens beste jobb. Det var utrolig lett å bli litt glad i alle de herlige, rare, gode ungene. Jeg bærer mange av dem med meg i hjertet ennå, mange år etterpå. Og nå er de voksne alle sammen (!), men jeg har tatt vare på kaffekruset jeg fikk av en mamma, en bunke gulnede tegninger med sarte vannfarger fra klassen "min", og et par kort med visne, pressede blomster på. Gaver og ros jeg satte utrolig stor pris på.

    SvarSlett
  20. Jeg har forsøkt å rose mine barns lærere, men opplever at lærere ikke er gode til å ta imot ros... De avvæpner mitt forsøk med å si: "Det er elevene som er flinke. Vi gjør bare jobben vår" bla-bla-bla.
    Så til alle de lærerne som tydeligvis leser bloggen til Pia: Lær dere å si takk når dere får ros! Den er dere vel fortjent!
    Elin.

    SvarSlett
  21. Hvorfor er det sånn at det skal være så himla vanskelig å gi og ta i mot ros, men mye lettere å spre negativitet??? Opriktig ros rett fra hjertet er den beste boosten en kan gi og få. Jeg er håpløs til å ta i mot ros og avvepner kanskje rødme ved å si at jeg var ikke alene om det, hadde det ikke vært for, osv. Nei, vi er alle avhengig av et annet ledd for å lykkes i livet, herunder ros som får oss til å blomstre og yte mer. Selv hvor håpløst vi tar i mot ros. Det er så givende begge veier. Så en bør kvitte seg med janteloven og heller "Tenk positive tanker, si positive ord, gjør positive handlinger og det positive gror!" Det er noe i det uttrykket. Bare prøv, så skal du få se. En trenger ikke nødvendigvis "flashe" det rundt seg, men heller litt diskret og ekte. Det beste komplimentene jeg får er fra helt fremmede (edrue) folk! De gjør virkelig dagen min!

    Her er min boost til deg: Jeg digger at det du skriver får meg til å le høyt (det er ikke mange som klarer). Den får meg til å tenke at det er ikke verdens ende om datteren min er i trassalderen og ikke vil ha på seg vintersko men sandaler i sludd og sørpevær.

    Trolill

    SvarSlett
  22. Ros kan vel aldri bli feil, dersom det er ekte? Men ok, tidspunktet for når ein gir rosen kan ein jo vurdera. Kom nettopp heim frå foreldresamtale i bhg. Eg gav bhg og personalet ros for måten dei er på og jobbar på. Trur det blei satt pris på.. Men så har me òg "verdens beste barnehage". ;) mammamy

    SvarSlett
  23. Jeg gjør, men sikkert ikke nok.

    Og jeg fikk en klem i dag. Den første fra et barn jeg ikke ha kjent så lenge. Da måtte jeg ha en liten stund for meg selv etterpå.

    SvarSlett
  24. Som fersk lærer (jobbet snart et år)på ungdomsskole, så vil jeg si at positive tilbakemeldinger fra foreldre hadde vært topp!Elevene er faktisk flinke til å si i fra om de er fornøyde (og misfornøyde..) men hyggelige ord fra andre voksne hadde blitt satt pris på! Man får jo hele tiden høre at man har en viktig jobb, men samtidig får man også høre (media, foreldre, elever og hvermansen...)at lærerne er for dårlige, har for mye ferie, klager osv.. Og at hvis noe går galt med deg senere i livet så kan du skylde på lærerne dine...Så ja, også lærere trenger rosende ord i blant :)


    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails