søndag 18. november 2012

Hvite vegger? Og løgner

Vi har jo synes at det har gått veldig bra med de nye, hvite veggene. Okei, vi har oppdaga at en av gutta har rissa inn navnet sitt på soveromsveggen, og treåringen har vært kreativ på et par skapdører. Litt stearin har blitt blåst utover, og det er en del fingermerker her og der. Men ellers veldig hvitt. Helt til vi tilfeldig tittet inn i en litt skjult krok i stua. Der hadde noen virkelig kost seg med fargestifter. Vi hadde jo en helt opplagt mistenkt i dette tilfellet. Jeg ser ikke for meg at noen av gutta har hatt glede av å sitte på gulvet, klemt mellom en vegg og en skjenk, og tegnet ujevne fargerike streker. Det måtte være treåringen. Men hun nektet plent. Og hun ga oss en ganske overbevisende forklaring om at katten var den skyldige. Hun hadde faktisk sett at katten hadde gjort det.

Riktignok kan katten mange triks, men særlig god med fargestifter er den ikke.

Vi har tatt vår datter i regelrett løgn for første gang. Og noe sier meg at det ikke blir den siste.

Lyver barna dine?

Ha en fredelig kveld med eller uten sannhet!

Og vinneren av Holmegaardlykta ble lucky number 27 - Jenny!

26 kommentarer:

  1. Fantasi Pia! Det er SÅ bra! :)

    Fin, ny veke til deg go dine!

    e

    SvarSlett
  2. Det er i 3-årsalderen det starter. Løgnene altså. Og dem blir det nok mange av... En egenskap hos 7-åringen her jeg ikke akkurat vil skryte av, men hun er ganske god på det. Litt fortvilende god.

    SvarSlett
  3. Jeg liker å kalle det "å være kreativ", og det er virkelig minstemann her i huset - og har vært siden han var liten...
    Vi har klart å få ham til å forstå at det er greit å fortelle historier, så lenge han sier det er historier. (Da handler det gjerne om tigre og elefanter han møtte på vei til barnehagen osv.)

    Nå er han 7, og begynner å forstå at det å lyve ikke alltid er så lurt - så jeg lever i håpet :)

    SvarSlett
  4. Hehe... Eg har ein sjuåring som er like dårleg å lyge som mora, så om han prøver seg blir han avslørt..
    2åringen er det verre med.. Han har lagt opp en strategi som består av at han anten er låk (har vondt) i magen, eller at en av oss andre har slått han, Om det er noko han vil oppnå...

    SvarSlett
  5. Treåringen vår nekter på ting han gjør mens han gjør det! Jeg kan si: "Du må ikke tegne på bordet" Han sier: "Jeg tegner ikke på bordet" Jeg: "Jeg ser at du gjør det, du må stoppe" Han: "jeg tegner ikke, jeg bare....(en eller annen merkelig forklaring)". Det er jo ikke riktig løgn, da, men det er kanskje en begynnelse...?

    SvarSlett
  6. Haha! Eg kan sjå ho for meg :)

    SvarSlett
  7. Hehe..katten, ja! God forklaring, ei smart jente!:)
    Joda har tatt gutta her i løgn, men ser det på dem med en gang, da de ikke har pokerfjes noen av dem.. :)

    SvarSlett
  8. Haha, klassiker! Min treåring juger så det renner, men seksåringen har aldri (hvertfall nesten) løyet. Hun er livredd for ikke å komme til himmelen, nemlig. Veit ikke hvor hun har det fra, med to ateister til foreldre; dem møter hun hvertfall ikke i noen himmel...

    SvarSlett
  9. Kan ikke huske at det skjedde så tidlig.

    SvarSlett
  10. Hi hi, vår 4 åring bruker det for å sette oss voksne opp mot hverandre. Eks når hun legger mange druer utover i sofaen og pappaen ber henne ta de vekk så ikke noen setter seg på de. Det blir jo bare klin! Hvorpå fireåringer kommer survende inn på kjøkkenet (!) til mor, og sier " pappa sier jeg er stygg! " ....... Hvor hun har det fra? Hakkepeiling...

    SvarSlett
  11. Fremmelig katt dere har. Må jo være katten.

    SvarSlett
  12. He he. Jeg så programmet Brille på NRK og der ble det spurt om hvilken egenskap man som 3-åring lærer seg. Svaret var kunsten å ljuge. ;)

    SvarSlett
  13. Imponert over kattens kunstverk!

    SvarSlett
  14. he he - neida her i huset fins det ikke hvite løgner ;) Det vittgste M lyger om er når han må på do midt i noe gøy så gidder han ikke vaske hender - da kan han bruke lengre tid på å ptøve å overbevise meg til å tro på at han har vaskt de enn det tar å vaske hender ti ganger - fascinerende :)

    SvarSlett
  15. Katter er jo fascinerende vesener, da..... ;-) Her i huset samarbeider husets katt med hunden om å åpne barnegrinda (nå dyregrinda), for å komme seg opp / ned etter behov.... skal ikke se bort fra at du har en katt med kunstnerlige behov, som har et ønske om å uttrykke seg ;-))

    SvarSlett
  16. Noen sa til meg at små barn ikke lyver... De finner sin egen virkelighet og tror fullt og fast på den! Jeg tror nå mitt.. Det er ikke så ofte våre barn lyver, men det hender. Og ingen kraft på jord får dem til å endre sin forklaring.... Foruten trusselen om at hvis treåringen ikke sier det som er sant NÅ så er lørdagsgodtet borte neste lørdag.... Seksåringen derimot er ikke så glad i godter så der møter vi stein. Men som sagt, heldigvis skjer det ikke ofte.

    SvarSlett
  17. Har møtt noen barn som lyver mindre enn andre og noen barn som lyver med så utprega blikk at det er bare å pushe dem bittelitt og der innrømmer alt. Og så har du kategorien som lyver uten at ansikt eller kropp avslører dem. Voksne lyver også. Mer eller mindre godt.

    SvarSlett
  18. Selvfølgelig gjør de ikke det! Ehem.. Kanskje bittelitt sånn i nødstilfeller. -Som når kattene tegnet på veggen selvfølgelig. Det er jo soleklart.. :)

    SvarSlett
  19. Ha ha, -hennes ord mot dine, for du SÅ vel ikke at 3-åringen gjorde det?? Mens hun sier hun så at katta gjorde det.... ;-) Håper bare det er vaskbare tegnestifter!

    SvarSlett
  20. ...det blir nok ikke siste "markering" på de hvite veggene dine heller. Dessverre. Hilsen Bergljot, som også hadde hvite vegger for fire år siden (søt historie, forresten!)

    SvarSlett
  21. Jepps - lillesøster på litt over to laug på fredag. "Har du vaska hendene dine?" tenkepause og flakkande blikk før ho ser rett på meg "Ja." Men neeeeeiiiii! Eg ser på det som eit teikn på at ho har skjønt at språk er mektig, og håper at ho blir ein språkkunstar av de sjeldne!!:D

    SvarSlett
  22. Saksopplysning:

    http://www.youtube.com/watch?v=iP43iCcNYBs

    SvarSlett
  23. Tror det med lyving er et tegn på at barnet er normalt :) Vi malte veggene hvite før vi fikk barn, og jeg husker han i malingbutikken spurte om vi skulle vaske mye på veggene, og jeg flirte og svarte at det kom nok ikke til å skje... vel, jeg tok feil :)

    SvarSlett
  24. Jeg tror ikke hun lyver. Jeg har katt. Jeg VET at de kan MYE rart... heia trearingen! ;-) Hos oss kan du se i trappeoppgangen hvordan Tenaringen har vokst... fingermerkene strekker seg over en meter. Tror vi ma sette igang a male. Nytter ikke a vaske dem lenger... Men det kan jo vaere at det egentlig er katten var??? Spor trearingen din. Hun vet det sikkert!

    SvarSlett
  25. Vet ikke hva som er verst jeg; skylde på katten (som din 3-åring gjorde) eller la mamsen tro at det var bestefar som tegnet på kjøkkenveggen (som min 3-åring mente på)?
    Barna mine lyver nok noe, men er skremmende ærlige egentlig. Spesielt hvis den ene gråter (jeg har gutt/jente-tvillinger) så svarer de ganske konkret på hva som har skjedd:
    Meg:"Hvorfor gråter du nå da Aksel?"
    Aksel:"Fordi Julie klorte meg."
    Julie:"Nei, det gjorde jeg ikke! Jeg lugget deg..."
    -Elisabeth-

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails