onsdag 24. oktober 2012

Jeg?

Jeg tenker innimellom på hvordan jeg framstår som blogger. Ved å legge ut noe i bloggen så og si daglig, får dere et innblikk i hvordan jeg er. Samtidig er det bare nettopp det det er - et lite innblikk. Jeg kan jo ikke vise alt, verken på godt eller vondt. Noe blir kanskje skjevt vinkla. Legger man sammen to ulike innlegg, kan jeg framstå som inkonsekvent. I noen innlegg er jeg sikkert frekk. I andre er jeg hyggelig. Noen ganger er jeg kanskje en besserwisser? Kanskje jeg skryter? Er jeg ufyselig?

Det er så mye snakk og skriverier om bloggere. At de er dumme. Naive. Griske. Overfladiske. Lykkelige. Kjøpt og betalt. Løgnere. Superhumans. Smiskende. Falske. Ekshibisjonister. Jeg kjenner meg ikke igjen i noe av det. Men kanskje lesere tror jeg er sånn?

 
Jeg prøver å være real (ikke riiiil, men det norske re-al). Jeg veit at jeg noen ganger skriver noe som sikkert kan irritere. Og det synes jeg er morsomt. Jeg liker å terge litt. Samtidig som jeg hele tida tenker at jeg ikke ønsker å tråkke noen for kraftig på tærne. Kanskje jeg er konfliktsky?

Jeg prøver å tipse og linke, jeg prøver å gi kred til de som skal ha kred. Har jeg fått noe, nevnes det. Jeg er ikke naiv. Jeg prøver å være ålreit. Jeg later ikke som jeg er noe annet enn det jeg er. (Okei, jeg framstår kanskje som litt tøffere i trynet enn det jeg er i virkeligheten...) Jeg prøver å være oppmerksom på nye som kaster seg uti bloggingens verden, men jeg har ikke sjans i havet til å følge opp og kommentere hos alle. Jeg kan ikke prioritere å takke og å svare på alle kommentarer. Beklager. Men blogginga er ikke jobben min.

Jeg påstår fortsatt at blogginga for meg er det å skrive. Å finne på noe. Å leike med ord, vendinger og tanker. Og det er stas å bli lest. Og å få fine tilbakemeldinger.

Med dette vil jeg få takke alle dere som gir meg positiv respons. Med det mener jeg ikke kun dere som utelukkende skryter, men også dere som tør å motsi meg.

Takk.
Jeg føler meg som en populær og viktig blogger når jeg får kunstverk tilsendt! MammaLi har tegnet meg slik hun tro jeg er - takk for flatterende bilde - har nok mindre lepper og større hake enn dette, men ellers gjenkjennelig:)
 
Er det enkelt og problemfritt å blogge? Tenker du mye på hva andre mener om deg?

Ha en oppmuntrende onsdag med eller uten skryt!

34 kommentarer:

  1. Som blogger tror jeg det kan være fort gjort å bli misforstått. Jeg svarte en gang på et innlegg der bloggeren snakket om folkene der hun bodde. Jeg kommenterte at mange her jeg bor kalte folk fra dette stedet i Norge for noe lite hyggelig, plutselig ble det misforstått og noen trodde visst at det var min personlige mening.. Men - merker jo at det er forskjell på bloggerne, samme som i hverdagen ellers :)

    SvarSlett
  2. Hi hi, flott portrett. Fått med PM'n ja.

    SvarSlett
    Svar
    1. PepsiMaxen er med! Og hun har fått med mange detaljer, da - sjekk kattehalen og kidsa;)

      Slett
  3. Tja... har mange ganger tenkt at jeg kunne tenkt meg en mer "anonym" blogg... men, det er ikke det jeg har, så da får jeg i alle fall stå for det jeg skriver/ viser der.

    SvarSlett
  4. Jeg blogger mest om det jeg lager og er ikke veldig personlig annet enn at personligheten selvsagt alltid vil skinne igjennom det man skriver. Noen ganger skriver jeg også litt om meg selv eller noe jeg mener...men min bloggestil er nok ikke den mest problematiske å forholde seg til tror jeg. Men det kan nok være mange utfordringer i forbindelse med blogging. Jeg opplever ofte at folk stjeler mine design og selger det i egen butikk, det oppleves som litt problematisk og urimelig. Jeg bruker jo mange timer og dager på hvert design, så det er rått og umoralsk bare stjele det, det er jo liksom mitt livsgrunnlag... Ellers har jeg bare positive erfaringer med å blogge. Tilbakemeldingene er jo det som gjør det hele artig. Selv prøver jeg å svare på alle hilsener jeg får, men det er ikke alltid jeg klarer det helt. Men jeg prøver iallefall. Ha en finfin aften =)

    SvarSlett
  5. Hei! Jeg er en relativt ny leser av bloggen din, og syns du skriver på en veldig underholdende og morsom måte. Du vinkler liksom ting litt annerledes enn de fleste! Det at du skriver om og viser ting som de faktisk er (med et lite hint av ironi og sarkasme ;-)) og ikke maler alt rosenrødt er et friskt pust fra mange andre blogger.. Så jeg håper du fortsetter med det, for jeg liker bloggen din veldig godt akkurat som den er! :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk:) Du har oppfatta bloggen sånn som jeg ønsker at den skal oppfattes:)

      Slett
  6. Så spretne puppar Pia? Hm... kjenner at eg må stramme reimane bake på min BH kraftig etter at eg har skrevet ferdig denne kommentaren. Eg er IKKJE meg sjølv på bloggen. Trur vi viser litt kanskje, men ikkje fullt ut kven vi er. Eg kverulerar og roper mykje meir i det verkelege liv enn på bloggen. Nesten godt å ha ein stad der eg er den greie dama med interiør på hjerna...

    Stå på vidare! :)

    E

    SvarSlett
    Svar
    1. Okei, de brystene var kanskje heller ikke helt like mine egne....

      Slett
  7. Det er ikke uten grunn at jeg skriver under pseudonym, og i tillegg er litt streng mot bekjente angående å ikke bruke mitt egentlige navn i bloggen. Det gjør at jeg faktisk kan skrive litt friere, noe innlegget i dag er et veldig godt eksempel på.
    Jeg tenker på hvem og hva jeg representerer når jeg skriver bloggen min. Jeg vil gi leseren et riktig bilde av meg og oss. Likevel, de får aldri se hele bildet. Det har jeg ikke lyst til, ikke har jeg tiden, og ikke lar det seg gjøre heller. Jeg kan ikke invitere noen hundre mennesker inn i stua...
    Det er godt med noen slike innlegg som dette, da får man tenkt seg om pp hvordan man fremstår :-)

    SvarSlett
  8. Ja, innimellom blir jeg litt opptatt av hva andre synes. Det betyr noe for meg å bli oppfattet som i nærheten av den jeg er og ikke som en helt annen.

    SvarSlett
  9. Herlig! Botox-lepper? Trudde jeg ikke om deg.. ;)
    Jeg syns det er ganske enkelt og problemfritt å blogge.
    Mye fjas, ironi, og litt alvor opp i det hele liker jeg. Og det finner jeg hos deg. Du var en av de første bloggene jeg begynte å lese, og det har jeg tenkt å fortsette med :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har gigabotoxlepper! Not.

      Slett
  10. Jeg har valgt å stå frem med fullt navn og alle som leser vet både hvem jeg er og hvor jeg bor. Nå er jeg i permisjon, men skal snart begynne å jobbe igjen. Jeg håper at bloggen min kan vise at jeg er noe litt mer en bare jobben min. Som lege og atpåtil som kommuneoverlege er det lett å få identiteten "legen".I allefall når man bor på et lite sted. Man må veie sine ord på vektskål både på foreldremøter og andre arenaer for det er aldri mammaen, samfunnsborgeren eller rett og slett Laila som blir hørt, det er alltid kommuneoverlegen. Samtidig så er jo det å være lege en stor del av meg slik at noe av det må nødvendigvis komme med i bloggen også. Jeg blogger også for å vise at ingen er perfekte og prøver å vise at det går an å være helt ordinær og bare klare ting godt nok og kanskje litt mindre enn det av og til. Mitt mål med bloggen er at noen kan lese den og kjenne seg igjen i hverdagsproblemer. Så får vi se om balanse med jobb, hjem, lege, småbarnsmor og bloggeren meg er liv laga når permisjonen slutter om 10 dager.. Jeg håper det for det er jo sabla gøy å blogge.

    Når det gjelder din blogg Pia så var det jo du som inspirerte meg til å begynne med dette. Synes du skriver herlig fritt og om en hverdag og en verden vi alle kjenner oss igjen i. Som ditt siste innlegg om tovet hår..

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg begynte også å blogge da jeg var hjemme i permisjon - en kjekk hobby:) Hyggelig å høre at jeg har vært til inspirasjon:)

      Slett
  11. - You`re the inspiration! :-) Hilsen nyfrelst blogger uten teknisk innsikt.

    SvarSlett
  12. Kunne skrevet akkurat det samme selv. Synes det kan være vanskelig med grensen mellom det rpivate og personlige, men føler ikke at jeg utleverer meg selv eller familien min i høy grad. Mest av alt skriver jeg om interiør, men det kan tydeligvis irritere noen det også. Kommer ikke på at en legger forskjellig mening i samme begreper. Men jeg er myyye mer enn bloggen min. Jeg er ikke bare en overfladisk jente som liker å shoppe nytt hele tiden....men tror nok mange kan få det inntrykket.

    Synes iallefall bloggen din er super og morsom. At noen kan føle seg støtt, skjønner jeg ikke, men det er alltid noen som føler seg støtt samme hva en skriver. hehe

    SvarSlett
  13. Fint innlegg, er enig i mange av tankene dine! Ha en fin dag:)

    SvarSlett
  14. Kom over bloggen din tilfeldig, la den sporenstreks inn i blogrollen :) Humrende og god underholdning synes jeg, med skråblikket sånn jeg liker det. Keep up the good work, Pia.

    SvarSlett
  15. Jeg tenker litt over hvordan jeg fremstår i bloggen, men samtidig så trøster jeg meg med at de som kjenner meg IRL vet at jeg er litt dypere enn det jeg kanskje fremstår her i bloggverden. På den andre siden så synes jeg at det er utrolig godt å ha et fristed der jeg bare kan si og mene akkurat hva jeg vil og bli ferdig med det. Jeg kan velge å ikke bry meg om at jeg kanskje virker dum og teit og rar - men jeg gjør det litt likevel. Samtidig så gjør jeg jo det samme igjen og igjen, og det er jo på en måte å utfordre sine egne demoner, er det ikke?

    Gudameg, nå ble det både selvmotsigende og koko her. Samma kan det være.

    Jeg liker at DU skriver det DU gjør! Takk! :)

    og KLEM

    SvarSlett
  16. Jeg mener at jo mer man tenker på å være seg selv i bloggen, jo mer spennende blir bloggen å lese. Noen blogger har jeg (kan ikke alltid forklare hvorfor) en følelse av at skriver mer for og om det de tror leser vil ha, og som gir mange kommentarer, heller enn å skrive det de faktisk mener og er opptatt av. Da mister jeg leselyst. . Det virker som du er deg selv! ..og da er det ingen som kan si noe annet enn at sånn er du, og det ser ut som mange liker det! :)

    Mer deg selv og mindre "hva tenker leseren", tenker jeg. . :-)

    SvarSlett
  17. så å si ;) Fantastisk blogg!

    SvarSlett
  18. Noen ganger skulle jeg ønske jeg var helt anonym, andre ganger skulle jeg stå frem med fullt navn. Og nå er det jo mange som i det minste vet hvem jeg er. Det er helt greit, men det forplikter også. Når Mia i Myra kommmer med innsamlingsbøsse, så tenker jeg at un kanskje ikke trenger å se yttergangen som var som en konvois nedslagsfelt, dynket i gjørme. Eller når min mann lurer på om jeg virkelig mener vi er en familie a megadritere... ok, her ble det mye babbel.

    Uansett er vi som mennesker, i alle sammenhenger, satt sammen av mange følelser, egenskaper og er hver i sær en egen liten mosaikk. Ingen på min jobb får se hele. Heller ikke bloggen. Eller mor og far. Eller barn. Nære venner og mann-kjæreste får kanskje se størst del av totalen... men ikke en gang jeg kan og vet alt om meg selv.

    Men når jeg skriver bloggen min, så skriver jeg om det jeg er opptatt av. Noen ganger tråkker jeg noen på tærne, andre ganger ikke. Jeg går ikke på noen med vilje, men litt sting må man kanskje tåle. Og noen ganger (som i dag) vil kanskje noen gå rett i forsvar og det er greit, selv om det ikke er intensjonen.

    Og der kom enda mer babbel.
    Da skal jeg gjøre noe annet en stund - det er jammen ikke lett å rive seg løs fra nettet når man først sitter godt. Gitt!

    SvarSlett
  19. Hehe! No såg eg føre meg deg som tegneseriefigur. Det hadde vore stas, Pia!!
    Du veit at du er ein av mine favorittar, og ein av grunnane til at eg fortsatt heng med. :)
    Eg er anonym på bloggen, så eg tenker i grunnen ikkje noko på korleis eg framstår. Det er stort sett berre fjas. Alt det mindre kjekke som skjer rundt meg vil eg ikkje blogge om.
    Og eg synst du framstår som ei klok dame, med mykje humor!

    SvarSlett
  20. Fint bilde:-) Og kloke ord også. Jeg er jo forholdsvis anonym på bloggen, men mindre enn før. Det er litt problematisk, i og med at "gamle" innlegg nok kan være litt friske nå som enkelte vet hvem jeg er. De var liksom skrevet i en annen setting.

    SvarSlett
  21. Din blogg var en av de første bloggene jeg begynte å lese, Pia. Vi vil vel alle fremstå fra vår beste side, men de fleste mennesker er vel ganske sammensatte, enten de er bloggere eller ikke. De lever vanlige liv der det er flest hverdager.

    Cecilie

    SvarSlett
  22. Blæh, kan ikke du bare være som du er? Jeg liker at du tråkker over grenser, ikke har noen bestemt sjanger, er politisk ukorrekt mm. Kjenner jeg blir småsvett ab tanken på at du skal begynne å modifisere deg. NEEEI!!!!

    Vet du hva, jeg er så seriøst dødslei av det perfekte. Derfor er det så utrolig forfriskende at du bare sier akkurat det du mener, og omfavner det uperfekte.
    Jeg er selv perfeksjonist, men prøver å gå bort i fra det.

    Det er kult å ikke ha en agenda, ikke ha en stil. Da er man bare seg selv.

    :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk:) Enig i at det er kult å ikke ha noen agenda:)

      Slett
  23. I utgangspunktet har jo jeg en håndarbeidsblogg, og det provoserer sjeldent leserne mine. Men etter å ha blogga i snart 3 år, er det mer og mer av MEG som har kommet frem...og jeg liker det. Men jeg viser jo bare det jeg vil vise, men jeg pakker ikke inn så alt for mye heller.

    Jeg elsker å lese bloggen din, og jeg er så hjertens enig med Anonym over her :-) Jeg kan bli faktisk bli provosert over det "perfekte", mens dine friske pust bare er herlige.

    Som jeg har sagt før, så er det ikke alle innleggene dine som passer meg, men det handler mer om alderen på ungene f.eks, og ikke om måten du skriver på.

    Ha det godt - klem Siv

    SvarSlett
  24. Apropos det å være hyggelig og kommentere på blogger en liker:
    Jeg har fulgt bloggen din en stund, og liker den veldig godt. Og nå har jeg kommentert også :-)



    SvarSlett
    Svar
    1. Takk:) Jeg er ofte innom deg og;)

      Slett
  25. Jeg tror jeg blogger mer for meg enn for lesere. Kanskje fordi jeg ikke har særlig mange lesere. Men skrivingen er terapi for meg. Jeg trenger å skrive for å finne ro i hodet mitt. :) Jeg er glad du er her i bloggverden. Du er et friminutt. Og alle liker friminutt.

    SvarSlett
  26. Plutselig skjønte en bloggefrøken med bloggtørke i et delvis selvpålagt bloggeksil hvor det hoppet i lesere kom fra... Hehe.

    Og altså... Bare for å svare på det du skriver om.
    Jeg tror ikke du er en puppen sminkedame altså. ;)
    Tvert i mot. Var vel derfor jeg syns det var så gøy å tegne deg som det. Hehe.

    Jeg ser vel mer på deg som en klok, halvsprø dame med gode betrakninger og som på mystisk vis klarer å være personlig uten å bli privat.

    Jeg er egentlig ganske i mot det å vise bilder av barna på bloggen. Men du klarer faktisk å gjøre det på en grei måte som ikke virker utleverende. Kudos.

    -MammaLi

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails