søndag 23. september 2012

Flyskrekk?

Da vi reiste til Portugal i sommer, ble en av gutta stoppa i sikkerhetskontrollen. Og han ble kroppsvisitert. Vel kan vi ha mye rart for oss, men å tylle inn ungene med hjemmemekka eksplosiver, er ikke noe jeg har interesse av. I hvertfall ikke når jeg skal sitte ved siden av det samme barnet på flyet. Jeg tror ikke at jeg ved en eksplosjon vil klare å komme meg ut av flyet helskinna. Uansett hvor mye jeg puster i den maska, hvor kjapt jeg tar på meg redningsvesten eller hvor mye jeg blåser i den lille fløyta. Jeg tror faktisk ikke det hjelper i det hele tatt. Sprenger flyet, så er det Hasta la vista. For godt, lissom.
Uredde barn som liker å fly. Jeg var vel sånn en gang i tida, jeg og...

Nå er ikke flysprenging det jeg går rundt og frykter. Men jeg er faktisk litt redd når vi er ute og flyr. Før var jeg ikke redd for å fly. Jeg har flydd med de merkeligste flyselskaper, men har aldri følt noe annet enn ..eh..flyglede. Men nå? Hver gang vi flyr, blir jeg mer og mer engstelig. Seriøst. Særlig å lette og lande er grusomt. Jeg knuger meg fast til armlenene og håper på det beste. Annet kan jeg jo ikke gjøre. For å slutte å reise er intet alternativ. Ikke ennå.

Er du redd for å fly?

Ha en reiseglad dag med eller uten frykt!

21 kommentarer:

  1. Jeg kan bli stresset når jeg og Høvdingen flyr sammen uten ungene. For tenk om noe skjer...men med tanke på at dette skjer en gang hvert jubelår så regner jeg med at vi har marginene på vår side. Busser langs smale fjellveier i Italia derimot, det takler jeg hysterisk dårlig.

    SvarSlett
  2. Ikke fram til jeg skulle til Kristiansund tidlig i januar et år. Utrolig så humpete denne landingsstripa var, tenke jeg og oppdaget at vi fortsatt var i lufta.

    SvarSlett
  3. Ja, kjøre Pia, eg har litt flyskrekk...
    Eg hadde det ikkje når eg var yngre.
    Trur det betyr at vi er begynnt å bli gamle...iallefall eg.

    SvarSlett
  4. Jeg fløy til Hammerfest engang- fra haugesund med mellomlanding i oslo og tromsø. Den siste etappen var med et lite Widerøefly- bittelite og veldig gammelt og det var veldig tydelig. Vi ble sittende i flyet veldig lenge for så å få beskjed om at sorry- dette flyet er det noe gæernt med som vi ikke får fikset så vi må be dere forlate flyet- neste fly står og venter. Det neste flyet var enda eldre. Jeg var ikke høy i hatten den etappen der kan du si- følte jeg satt i en blikkboks som kunne bryte sammen hvert øyeblikk. Men det gikk bra! Og ellers har jeg ikke vært redd. Bare om det humper altfor mye, da liker jeg meg ikke nei. Men skal ikke kalle det flyskrekk. Slutter ikke å fly heller, altfor glad i å reise.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har vel heller ikke flyskrekk. Men merker at jeg synes det er ubehagelig å fly...

      Slett
  5. Föler med deg! Er vel forbi flyredd og har begge beina planta i skrekken! Forrige tur vi var på holdt jeg så hardt rundt min eldste datters kne at hun hadde blåmerker etterpå mens jeg skrek "Vi dör! Vi dör!" Ikke veldig pedagogisk kanskje men 8åringen (Altså min eldtse datter. Som for anledningen hadde blåmerker på kneet og store öyne) slo seg til ro med forklaringen min ved landing; PÅ samme vis som at hun vet at rommet hennes ikke er farlig og leker og koser seg der hele dagen, så kan hun bli redd der når mörket kommer. Sån er det for meg å fly. Jeg vet at det ikke er farlig, ellers hadde vi jo ikke dratt alle sammen men alikevel blir jeg redd når dörene lukker seg og turen starter. En dum frykt som man ikke helt kan forklare.
    Hun slo seg til ro med det, arme barn og har ikke värt redd for å fly siden, dog har hun ledd mye av meg. Jeg har innsett at det er liten sjanse for at jeg ikke skal påvirke hennes to yngre brödre så nå skal jeg ikke fly uten så store mengder avslappende piller at jeg sovner.
    For heller ikke jeg vil legge meg flat for den irrasjonelle fykten og slutte å reise!

    SvarSlett
    Svar
    1. Huff, ikke høflig å le, men humrer over "Vi dør!"- skrikene dine...;)

      Slett
  6. Min flyskrekk er vel omtalt langt mer enn én gang på Bustebloggen. I våres foraskte jeg psykoterapi, og det fungerte utmerket. Til gjengjeld ble jeg sjekket for hjerneslag, hjerneblødning, hjernesvulst og MS da jeg var trygt nede på landjorden igjen... Det hele viste seg å være muskulært, så helt vellykket var kanskje ikke terapien likevel??

    SvarSlett
  7. Jepp, er blitt meir redd for det meste etter at eg fekk barn...

    SvarSlett
  8. Jeg har slitt med flyskrekk i mange år, så sterkt at jeg faktisk ikke resite på ferier med fly... Men etter jeg leste Allan Carr, Endelig glad i å fly har flyskrekken blitt så og si borte. Jeg anbefaler denne boken til ALLE som har en viss engstelig eller er livredde. Boken koster ikke mye er verdt å prøve.

    SvarSlett
  9. Ja, kort og godt! Har klart meg godt nede på landjorda i alle mine år. :-)

    Ta en kikk her, Pia: (det er om påkledning, ikke fly..) :-P

    http://bare-lille-meg.blogspot.no/2012/09/dementi.html

    Ha en fin kveld

    SvarSlett
  10. Nei, jeg liker å fly, men jeg er seriøst ikke glad for å kjøre bil. Men jeg pørver å overhøre den stemmen, også fordi det er upraktisk å la bilen stå. Jeg har over tre mil til jobb hver dag, og å gå er jo intet alternativ. :) SÅ takke meg til å fly, der kan jeg lene meg tilbake, lese en bok og håpe at minsten også denne gangen lar seg underholde av det vi har med av bøker og leker.

    SvarSlett
  11. Uff, det var mange her som kjenner seg utrygge i fly.....ikke vær det. Det går så og si alltid godt. Er været for dårlig, stopper flytrafikken. Flyene får kontinuerlig vedlikehold og oppdages en feil settes det på bakken for ettersyn. Lynnedslag er ubehagelig, men ikke farlig. Alt i alt er det ikke mye som kan gå galt..... Jeg har tusenvis av timer i luftens tjeneste gjennom 25 år og har til dags dato aldri opplevd noen farlig hendelse.

    God tur, len deg tilbake i setet og nyt turen og kaffen om du flyr med SAS.

    SvarSlett
  12. "flyskrekken" øker med alderen og antall unger tror jeg.....
    Jeg flyr så sjelden at det skjer med en god blanding av skrekkblandet fryd ;)

    SvarSlett
  13. Første gang jeg skulle fly fra Gardermoen til Gøteborg i jobb, stussa jeg over at vi skulle busse fra gaten til flyet. Jeg var overholdet ikke forberedt på at flyet var en liten propellsak, en Fokker 50. Da ble jeg litt engstelig. Og det ble ikke bedre da vi hadde innsyn til cockpit (dette var før sept 2001 og de nye flyreglene som fulgte, for når piloten trykka på en tast så lød som når du gjør noe alvorlit gæærnt på en pc. Poink poink. Og i tillegg var setene skikkelig slitte. Jeg var ikke særlig høy i hatten da, gitt. Men ettersom jeg nå flyr jevnlig så har jeg blitt ganske så avslappa. Men turbulens, DET hater jeg. Du skulle sett meg ved en mellomlanding i Bodø en gang. Jeg var så grønn i trynet at flyvertinnen kom uoppfordra med spypose og da flyet endelig sto på bakken så åpna de døra bak så jeg kunne stå der og få luft før vi skulle videre.

    Jeg tror forresten det må være temmelig synlig når jeg er uvel for nå kom jeg på en gang jeg sto i korridoren mellom operasjonssalene på et sykehus og titta inn på to ulike operasjoner og begynte å føle meg uvel. Det er noe ekstra ekkelt med ortopediske inngrep med det verktøyet de bruker. Gi meg en hjerteoperasjon med blod og gørr, men en kirurg som meisler en albue, nei takk. Men altså, da kom det en opr.sykepleier forbi, gløtta på meg og henvendte seg til mine to kolleger: -Det står sofa og saft der inne....

    Liker du operasjoner?

    SvarSlett
  14. Lider ikke av flyskrekk, men merker at jeg har blitt mer engstelig etter å ha satt tre barn til verden... Kanskje det har noe med det å gjøre?

    SvarSlett
  15. Jeg å kjenner på den.
    Brydde meg over hodet ikke noe før,
    men etter jeg fikk ungene ble det litt og litt verre.
    Verst synes jeg det er når jeg og mannen er på tur uten ungene.
    Reiser til New York på jentetur om noen uker til,
    og kjenner virkelig at jeg er litt smånervøs,
    særlig når turen er så laaaang. Også til USA da.... Skummelt!
    Men det går jo helst bra da :-)
    Klem fra Hilde
    Så er det jo helt fantastisk gøy å reise da!!

    SvarSlett
  16. Lurer på om dette er noe som kommer med årene. Jeg har reist mye i jobben og har sovet godt både ved avgang og landing. Turbulens og humping okke som, men i de siste årene har jeg merket at jeg blir stresset og litt svett i de samme situasjonene. Har reist med Widerøe nordover i særdeles dårlig vær uten å tenke på det. En eldre dame sa en gang: Husk på at de som styrer flyet skal hjem de også.
    Nå er det ikke like artig å fly lenger, men flyskrekk er det nok ikke - kanskje mer vett og forstand?

    SvarSlett
  17. Niks, og heldigvis, siden nærmeste flyplass er sånn knøtteflyplass med propellfly. Sønnen elsker å sitte lese høyt fra sikkerhetsbrosjyren og er vel eneste som følger med på flyvertens bestrebelser for å vise sikkerhet, men det er av nyskjerrighet, ikke bekymring. Litt sånn- jasså? kan det virkelig falle ned? Altså har jeg lite flyskrekk, siden den dissekeres av en nyskjerrig sidepassasjer i min sønn.

    SvarSlett
  18. Ingen flyskrekk, men kanskje nesten.
    Det er slik at hver gang jeg er ute og flyr, så tenker jeg at det er galskap. Likevel så gjør det det om og om igjen.Fordi jeg elsker å reise. Jeg hater å lande, da inntar jeg en stiv stilling, lukker øynene, korser meg (til tross for ingen gudetro),og ber om og om igjen om å overleve. Er alltid søkkvåt i hendene etterpå og like overlykkelig for å atter igjen ha overlevd. Liker heller ikke å ta av, da jeg overhørte en gang at flyet da er ekstra eksplosivt pga full tank..

    Jeeez ass. Stress! Tror det kommer med alderen, var ikke slik for ti år siden.

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails