Det er bare å innfinne seg med det først som sist -
du vil aldri bli god nok! Uansett hvor mye du prøver, hvor mye du streber, uansett hva du fikser, hva du får til, hvem du er, hvordan du ser ut - du vil aldri holde mål!
Du vil alltid bli kritisert. Kanskje av deg selv, av mora di eller indirekte via media.
Du kan fikse jobb, møter og ekteskapet, men følger du opp gamle venner? Nei vel, nei!
Okei, du stiller opp på dugnader og sitter i FAU, men er du bestevenn med svigermora di?
Du er smart nok, flink nok, hyggelig nok, men burde du ikke gått ned noen kilo?
Ammer du? Ikke?! Fortsatt?!
Så flink du er som trener!(
men du burde gjort noe med håret ditt?!), så flink du er med ungene! (
tror du at det er en eller annen sånn "beste-mamma"-konkurranse du er med i, eller?), og så organisert og ryddig du har det hjemme! (
men du gir ungene syltetøy på brødskiva, ser jeg....Ikke det, nei.... Men har du navnet samtlige sokker som sendes med i barnehagen? HA!! Skjerp deg!!)
Jeg tør vedde på at det er mange av dere som i disse dager føler dere kritisert fordi dere sender ettåringene deres i barnehage. Og føler du deg
ikke truffet av den kritikken, så burde du kanskje gjøre noe med feriefettet? Få orden i hagen? Stramme opp ungene dine? Kutte ned på skjermbruken? Og har du egentlig satt deg inn i gjeldskrisene rundt om i EU?
Uansett hvor mye du kan og hvor mye du gjør, så vil det alltid være en eller annen som vil ha et eller annet å utsette ved deg.
Og sånn er det! For absolutt alle! Det finnes ingen statsminister/lærer/husmor/supermodell/fotballspiller som blir elsket, likt og respektert av samtlige mennesker på jorda.
Noen klarer å overse alle former for kritikk, og det er flott for dem. De fleste andre vil i større eller mindre grad føle at de ikke strekker til på et eller flere områder. Jeg sier ikke at man skal resignere i livet - det er bra å forbedre seg og det er sunt å ha noe å strekke seg mot. Men du må sjøl sette ei grense og si at "
Nå holder det. Sånn er jeg. Sånn gjør jeg det. Jeg gjør faktisk mitt beste."
Så får du tåle at du sender barnet ditt i barnehagen, eller at du er en hjernedød blogger, eller at du ikke besøker dine tilårskomne slektninger.
Ethvert blogginnlegg bør jo ha et passende bilde. Til dette blogginnlegget ante jeg ikke hva jeg skulle bruke. Så det ble dette. Godt nok.
Føler du at du ikke strekker til på alle områder?
Ha en strålende kveld med eller uten kritikk!