Et plagg til deg?

Siden jeg har så mange kvinnelige pedagoger som leser denne bloggen, tenkte jeg å komme med en godbit til dere! Riktignok kun til en av dere. Men en er bedre enn ingen.

Vi snakker giveaway. Blogglotteri. Som da ikke er verre eller mer avansert enn at hvem som helst kan legge igjen en kommentar til dette innlegget, og da er dere med i en trekning. Det er ikke noe skummelt. Det er jeg som trekker. Navnet ditt blir ikke offentliggjort i Allers. Du må ikke stille opp på bilder der du viser din enorme glede eller takknemlighet. Jeg gir bare beskjed her om hvem som vinner.

Dette er dessverre ikke meg.

 

Så til godbiten: me&I selger klær. Barneklær. Fargerike og flotte. Men de har også en egen kolleksjon for kvinner! Og der er det mye sånt som lærere liker. Tunikaer. Og joggebukser (eller yogapants, som det heter nå til dags). Og en del mer. Du trenger faktisk ikke å være lærer for å like klærne.

Her fikk jeg av en eller annen grunn lagt inn en fænsi bildeeffekt.

Ta en titt på dameklærne her, og finn ut hva du vil ha som premie hvis du trekkes ut.
Lik gjerne me&I på facebook også.

Jeg trekker en vinner om ei uke. Lykke til.

Ha en heldig fredag med eller uten klær!
Edit: må bare skyte inn her med en liten oppklaring. Dette er selvfølgelig ikke kun for lærere. Vanlige mennesker kan også bli med. Likt for alle:-)

Polarn o Pyret-modell. Og muffinstyv



Vi fikk et gavekort av Polarn O Pyret, og niåringen plukket seg ut kule klær. Inspirert av andre kule kids, ville han også posere.

Og han kan dette med posering. Mor tok mange bilder.

Mens vi var opptatt av fotografering, så familiens yngste medlem sitt snitt. Hun visste at det var muffins på kjøkkenbenken. Hun visste at hun ikke skulle ta flere. Hun visste ikke at vi så henne.
Kjør bildeserie, og legg merke til den lille tyven i bakgrunnen....

Ha en kul kveld med eller uten smugspising!

Skoleveien - bein eller bil?

Mange barn blir kjørt til skolen. Helt unødvendig. For nå tenker jeg ikke på de av dere som har barn som må krysse en sjufils motorvei, eller som har en skolevei som går gjennom mørke, dystre skoger og tornefulle kratt, eller de som må passere hus der det bor sedelighetsforbrytere som står klare til å hoppe fram. Jeg tenker på alle dere andre. Som har greie, trygge og overkommelige skoleveier. Og jeg har en oppfordring - la ungene gå til og fra skolen!

Gutta mine har gått til og fra skolen hele tiden. Ja, selv i regnvær. Selv om de har vært trøtte. Og selv om de har vært snørrete. Dette er faktisk ikke unikt - det er mange barn som går til og fra skolen. Barn fikser det!

Jeg husker en iskald vinterdag da jeg slepte meg opp mot skolen fordi jeg skulle på en utviklingssamtale. Jeg gikk kun fordi jeg hadde med meg en ettåring som måtte sove i vogna. Ellers hadde jeg kjørt. Herregud, det var iskaldt! Og det var sludd. Sånn kald og stikkende sludd. Da jeg nærmet meg skolen, ble jeg møtt av et oppsiktsvekkende syn. Jeg møtte nemlig skolebarn som var på vei hjem. Akkurat det var jo ikke så oppsiktsvekkende, siden skolen akkurat var ferdig for dagen. Det som var oppsiktsvekkende, var at ungene smilte! De snakket sammen! De gikk helt sånn normalt, liksom. De gikk ikke med sammenbitte tenner og hutret og forbannet været, slik som jeg gjorde. Og da slo det meg - disse stakkarene er ikke vant til annet! De synes det er helt greit å gå! Vi voksne kan nok synes synd på dem - det er jo så dårlig vær, eller det er jo så tidlig for dem, eller de er så trøtte, stakkars. Men for de aller fleste er det helt ålreit å gå! Det er sunt! Det er bra!

Okei, jeg skjønner dette med trygghet. Selv jeg har faktisk forståelse for at du ikke sender din ferske førsteklassing avgårde helt aleine. Men kanskje du har mulighet til å følge? Eller kanskje dere kan alliere dere med andre foreldre de kan gå sammen med? Andre barn? Å få til gå-sammen-til-skolen-grupper, er kjempelurt.

Som så veldig mye annet når det gjelder barn, er også kjøring til og fra noe de fort venner seg til. Og venner man seg til et gode, er det vanskelig å gi slipp på det.

En gjeng skolebarn på vei til skolen. Og en ettåring som prøver seg på det samme.

 

Går barnet ditt til skolen? Og hvorfor blir så mange barn kjørt?

Ha en sprek dag med eller uten bein!

3

Vips var hun tre. Vår lille dukke. Som verken er så veldig liten eller dukkete.

Man merker ikke i det daglige at de vokser så fort. Men man merker det hver bursdag.

1...

 

Daglig sier hun så mye morsomt og daglig gjør hun så mye rart. Og det er vemodig å tenke på at om noen år, så har vi alle glemt nesten alt. Vi vil glemme hva hun sa i går kveld, rett før hun skulle legge seg. Vi kommer ikke til å huske alle faktene og bevegelsene og ansiktsuttrykkene. Vi kommer til å være usikre når vi mimrer over gamle bilder - "Var hun to år her? Tre? Eller hadde hun fylt fire?"

...2...

Jeg skjønner hva dere mener, dere som ligger foran meg i løypa. "Nyt tida når de er så små". Vi har prøvd å nyte, vi har satt pris på alle dager, og om ikke vi foreldre har vært på topp konstant de siste tre åra, så er jeg rimelig sikker på at hun har hatt tre strålende år. I tillegg til å ha to ganske laid-back, erfarne og tålmodige foreldre, er hun så heldig å ha tre fantastiske brødre som stiller opp. Det er herjing, bygging, hopping, lesing. tulling, dansing.

...3!

Barns bursdager gjør meg litt emosjonell. Jeg roper aldri ut at barna mine er verdens beste, for det er de antageligvis ikke, og ikke kan man måle sånt. Men jeg er takknemlig over de ungene vi har. Og jeg er glad for at vi fikk hun lille.

Tre år er ikke så mye. Men for henne er det absolutt alt.


Ha en sentimental dag med eller uten bursdagsbarn!

Snart barnebursdag. Nok en gang

Da er det planlegging av ny bursdag. Skjønt planlegging og planlegging. Det blir mer å finne et tidspunkt vi rekker å skvise inn en form for feiring.

Som alltid drømmer jeg om å kunne slå til med de lekreste bursdagsbord der alt er en fryd for øyet og sikkert for ganen også. Men av erfaring vet jeg at jeg ender opp med noe sånt som dette:

Autentisk bilde fra vår siste barnebursdag. Det som ser ut som gammel spagetti, er faktisk karamell-snører. (Altså noe godteri som har blitt liggende etter en eller annen tur med danskebåten, men som ingen vil kaste selv om ingen liker det. Og vips ble det en flott (eh...) bordpynt!)

 

Jeg var ikke så verst de første årene av min mammakarriere, altså, bare for å få sagt det. Jeg laget en gang en sånn sjørøverskutekake, og jeg hadde kjøpt inn både piratasjetter, piratkopper, piratservietter og piratballonger. Trur jaggu meg vi hadde serpentiner også. Svarte. Med hodeskaller. Opptil flere ganger hadde vi en viss helhet i bursdagsselskapene.

Etter hvert har det mer blitt sånne oppsamlingsbursdager med fotballasjetter, Sabeltann-kopper og grelle servietter med påskriften PARTY!. Eventuelt et par servietter med bondegårdstema.

Den kommende treåringen ønsker seg noe Hello Kitty-greier, noe Pippi-greier, noe Elleville Elfrid-greier og noe Sabeltann-greier. Og en liten veske med glitter. Jeg har kjøpt inn ullklær, en kopp med matchende skål og et alfabetbilde. Vi får kanskje ta oss en tur ut og se etter ei lita veske. Med glitter.

Arrangerer du de lekreste barnebursdager?

Ha en avslappende kveld med eller uten forberedelser!

Og den heldige vinneren av gavekort fra Tre Hjerter - det ble deg, det, Åshild! Grattis! Send meg en mail.

Oppe blant fiffen

Mitt forrige blogginnlegg spredte seg som en farsott via facebook, og bloggen opplevde et trøkk fra tusener av lærere rundt om i Norges land. Plutselig var jeg på bloggtoppen i Norge. Riktignok bak sånne som skriver så eminent om fitness, style og fotball. Men foran selveste Tone. Og akkurat da angra jeg litt på at jeg ikke hadde en blogg spekket med inntektsgivende reklame for hair extensions og støttestrømper.

Bloggens facebookside fikk en haug av nye likere, og mange av dem var menn. Da passer det jo dårlig med oppfølgingsinnlegg som "Vi har hengt opp noen bilder på veggen!" eller "Litt mer fra kjøkkenet" (For jeg har faktisk de innleggene liggende klare...)

Jeg synes det er stor stas å bli "oppdaget" på den måten. Sånt liker jeg. Jeg liker ikke å promotere meg sjøl eller å prakke bloggen min på alle og enhver. Det var aldri meninga med denne bloggen. Men å få såpass mange gode tilbakemeldinger, likte jeg. Så takk.

Det er ikke ofte at man kan føle seg mer populær enn Tone Damli Aaberge. Men for en stakket stund var jeg der, lissom.

 

Jeg opplever et snev av prestasjonsangst når plutselig mange nye lesere dukker opp. Jeg har ikke en sjans i havet til å følge opp. Verken med vittigheter eller sakligheter. Men så satt jeg og bladde meg litt tilbake i bloggen og fant ut at jeg faktisk har opptil flere gode innlegg. Jeg har flere innlegg som er morsomme. Jeg har en del som faktisk er ganske kloke. Jeg har til og med et par rørende innlegg.

Og da er det greit. Da er det greit at oppegående folk ramler inn. Jeg skjemmes ikke over bloggen min. Jeg skjemmes noen ganger over at jeg blogger. Men ikke over det jeg har skrevet.

Ha en takknemlig kveld med eller uten lesere!

Infoskriv til læreren

Jeg pleier å sende med barna mine et lite infoskriv til lærerne, sånn at de vet litt mer om mine barns behov og sånn.

Jeg legger ved brevet her, siden jeg har så vanvittig mange lesere som sikkert vil gjøre noe av det samme. Sosiale medier handler om å dele, vet dere!
"Kjære Else-Beth!

Håper du har hatt en herlig sommerferie! (Regner med at du er mer enn uthvilt nå som du har hatt to måneders ferie? Tjihi;)

Bønna er klar for et nytt skoleår, og jeg håper at dere vil gjøre deres beste for at han får den oppfølgingen og omsorgen han trenger.

Nytt av året er at han også har fått vannintoleranse. (Du spurte meg jo i fjor om vi hadde vært hos lege for å få undersøkt om han virkelig hadde gluten-, soya- og karbohydratintoleranse, og det synes jeg faktisk var et ganske frekt spørsmål. En mor kjenner da barnet sitt best?) Han tåler vann i bearbeidet form, men siden dere er så vrange når det gjelder å ha med brus på skolen, kommer Bønna kun til å få med seg saft. (Bare gul saft, han liker ikke den røde). Han drikker best når saften serveres iskald, så jeg kommer til å sende med en liten fryseboks med isbiter hver dag. (Dette blir jo litt tungvint for oss i lengden - kunne det vært en mulighet å få en liten isdispenser i klasserommet?)

I fjor ba vi dere om å skjære opp frukten i terninger, men nå har Bønna fått helt dilla på universet, og hvis du skjærer opp frukten i stjerne- eller måneformer, hadde det vært topp! Fint hvis du kunne risse inn GLAD I DEG i eplebitene. (Blokkbokstaver går helt fint:)

Hvis Bønna har en dårlig dag (han reagerer noen ganger på støy, midd og lukten av melkekartong) er det fint hvis dere ringer oss med en gang. Vi er kanskje opptatte når dere ringer, men da kan Bønna bare få slappe av på en myk madrass på et eget grupperom. Vær så snill å ikke gi ham skjenn!! Dette opplevde vi et par ganger i fjor, og både vi og Bønna fant dette meget krenkende! Han er bare et barn! Greit at han en gang var uheldig og påførte en medelev neseblod, hårtap og knust kneskål, men gutter er gutter;) Skulle slike uheldige episoder oppstå igjen, regner vi med at dere ringer oss før dere gir Bønna negative tilbakemeldinger. (Vi reagerer sterkt på hvordan den episoden ble håndtert - å sende en stakkars elev direkte inn til rektor uten at vi ble informert er vel strengt tatt ikke lov? Dessuten har vi hatt en samtale med Bønna hvor det kom fram at den nå sterkt pleietrengende eleven faktisk hadde sendt Bønna ertende blikk i hele første klasse. Vi kommer til å gå videre med denne saken, bare sånn at dere er forberedt på det)

Som i fjor ønsker vi at han skal få slippe å gå ut hvis det er for kaldt, for varmt eller hvis det regner. Er det kram snø, går han mer enn gjerne ut! (Du vet, gutter og snøballkasting? Tjihi:)

Siden Bønna foretrekker å bli kjørt til skolen, kan det nok hende at han dukker opp litt senere enn det som står på timeplanen. Men den første halvtimen går vel uansett bare med til småsnakk og sang, så jeg regner med at det går greit:)

Ser fram til et nytt og spennende skoleår!

Mvh Pia

P.S: Får dessverre ikke kommet på foreldremøter i år heller - det kræsjer med treningstidene på SATS;) Utviklingsamtaler kan vi stille på - passer best på torsdager mellom 20 og 21:)
P.P.S: I november reiser vi tradisjonen tro tre uker til Syden. Hadde vært fint hvis dere sendte oss ukeplaner snarest mulig, helst litt mer detaljerte enn det vi fikk forrige gang. Vi synes Bønna hadde mistet mye i forhold til de andre da vi kom hjem, og det skyldtes nok de delvis mangelfulle ukeplanene vi fikk av dere da."

Hatt en fin skoleoppstart?

Ha en fantasirik kveld med eller uten brevskriving!

Tre hjerter. Og noe du kan vinne...

Jeg har fulgt Kathrine med bloggen Vårt lille univers lenge.
I fjor slo hun til og åpnet en barne- og utstyrsbutikk i Nittedal. Butikken Tre Hjerter.
Nå er det jo ikke alle av oss som stikker innom Nittedal så veldig ofte, men nå har Tre Hjerter blitt nettbutikk også! Og da blir det straks enklere å handle.

I butikken finner du både barneklær, men også litt til oss damer. Du finner sko, leker og matbokser. Blant annet.

Mine favoritter i disse skolestarttider er nok matboksene fra Blafre.

Eller kule t-skjorter fra Probat. Eller kanskje et eller annet til meg sjøl?

Kathrine vil gjerne gi bort et gavekort på 500 kroner til en av dere. Og det vil vel en av dere ha?

Gå inn i butikken her og finn ut hva du vil bruke gavekortet på. Det hadde vært flott om du gadd å like Tre Hjerter på facebook også...

Jeg trekker en heldig vinner førstkommende fredag.

Ha en super søndag med eller uten vinnerlykke!

Pop igjen!

Jeg ser at noen andre bloggere har fått en forespørsel fra Polarn o Pyret om de vil teste ut nettbutikken. Jeg har ikke fått en sånn forespørsel. Men jeg har fått et gavekort, da, så de gikk vel ut fra at jeg kom til å teste ut nettbutikken.

Tidligere i sommer stakk jeg innom POP-butikken i Drammen, og da hadde de massevis av varer som var nedsatt med 70%. Da blir jo jeg i ekstase, og jeg måtte bare kjøpe en knall kjole til toåringen selv om feriepengene var brukt opp (og vel så det...)

Når jeg har tid og mulighet, er det kjekt å tusle rundt i butikker, se og kjenne på klærne. Men som oftest handler jeg klær via nettet.
Akkurat nå har  Polarn o Pyret fri frakt, og da er det jo veldig greit å shoppe fra sofaen. Så det har jeg gjort nå. Brukt gavekortet. Klikket hjem noen skolestartklær til skolegutta mine. Jeg ser at de andre bloggerne skryter sånn av den kjappe leveringstida, så da regner jeg med at jeg og får en pakke i posten om ikke så lenge.

Handler du mye på nett?

Ha en fargerik dag med eller uten netthandel!
Og hvis du har lyst på et gavekort, dukker det opp et eller annet her i morra....

Toåringen

-Hvor lenge skal den ungen være to år, egentlig? Synes hun har vært to år rimelig lenge nå!

Ja, hun har vært to år lenge. Snart i et helt år, faktisk. Jeg synes tida går fort, samtidig som det var uendelig lenge siden hun ble født.

Hun er et blidt og lykkelig barn som stort sett får det som hun vil. Får hun ikke gjøre som hun vil, blir hun rimelig snurt. Litt sjokkert. Sur.

Hun krever oppmerksomhet fra oss andre i familien.
"Gutter!" roper hun, og jenker seg litt når de ikke umiddelbart ser på henne.
"To store gutter!" (De gidder fortsatt ikke å kaste fra seg alt de har i hendene og styrte bort til henne) "En stor gutt!!" (En av storebrødrene titter tilslutt opp fra iPaden. Og hun blir overlykkelig) "Se på meg, a`! Jeg er helt gal!!". Og så gjør hun noe så sprøtt som å stå på et bein.

Hun har lært seg å si "whatever!" og "in your face!" selv om det ikke alltid passer inn, og hun kan danse med et karakteristisk Michael Jackson-grep, og det passer aldri inn. Og så synger hun søtt "Rumpeballa overalt, æ føl æ føl overfalt!" ganske fritt etter Sirkus Eliassen.

Toåringer er flotte, men jeg gleder med enda mer til å få en tøff treåring i hus!

Ha en glad kveld med eller uten småbarn!

Klare til skolestart!

Jeg og et par gutter har løpt innom nille og rasket med oss diverse skolestæsj. Bokbind er alltid kjekt å ha liggende FØR første skoledag. Så er det en del smågreier som vi trenger. Vi har til tider stort svinn. Jeg lurer noen ganger på om gutta faktisk eter selve matboksen, eller om de inhalerer viskelær. Og hvor blir det av alle drikkeflaskene og ikke minst linjalene? Påfyll må til.

Sekker har de fra før, de har rene og hele klær og ganske fine sko. Vi er klare for skolestart. Selv om de akkurat startet i første, skal de nå begynne i fjerde, sjette og åttende. Jeg henger knapt med.

Har du skolebarn?

Ha en lærd dag med eller uten bokbind!

Dette blir så langt jeg gidder å strekke meg når det gjelder bokbindblogging. Hver august florerer de mest fantastiske blogginnlegg om bokbind og om bokbindpåsettingskunsten. Det blir sikkert et Dagbladoppslag også. "Slik setter du bind på skolebøkene!". (Mens VG kanskje velger varianten "Romfolket setter bokbind på mordersneglene!")
Jeg har skrevet opptil flere innlegg tidligere med temaer som "Hey! Jeg setter bokbind på bøkene" eller "Yey! Bokbind på plass!". Nå har jeg brukt opp alle de glimrende bokbindideene. Men gleder meg jo vilt til alle andres bokbindblogging etterhvert.

Hva kan du gjøre med instagrambildene dine?

Mange av oss er hekta på instagram. Det er liksom lekende lett å fikse flotte fotografier der. Men kan man framkalle disse bildene?

Å, ja, da! Det finnes mange nettsider som tilbyr bearbeiding av bildene dine. På Stickygram kan du bestille kjøleskapsmagneter, på canvaspop kan du bestille bilder, på prinstagram kan du få laget minibøker og plakater og på instagoodies kan du bestille klistremerker.

Det finnes sikkert masse mer. Den som gugler, finner.
Jeg fulgte Surresiljes tips og bestilte kjøleskapsmagneter fra Stickygram. Etter bare noen dager dukket de lekreste magneter opp i postkassa. Og kjøleskapet kunne dekoreres atter en gang.

Er du på instagram? Har du framkalt noen av intstagrambildene dine?

Ha en dekorativ dag med eller uten magneter!

Menn. Og blogglesing

Min kjære har jo hele tiden vært trofast mot meg. Han har etterhvert hivd seg på Elisabeth og Trine. Han elsket Bergljot og har nok først nå klart å innse at det er slutt.  Og han har snust på Olga.

I løpet av ferien fant han seg ei ny. "Hva heter hun fra Tromsø som skreiv om deg og mammablogging?" sa han litt sånn lett og ledig en kveld. Jeg svarte Liv-Inger. Jeg var knapt ferdig med å rulle min flotte østlands-rrrr før han heiv seg rundt.

Mann som bare skal sjekke "mailen"

Så oppdaga jeg at flere kvelder gikk med til blogglesing på iPhonen. "Har du blitt helt hekta på Liv-Inger, nå eller?" sa jeg en kveld han kjapt prøvde å late som han skulle inn på VG nett. Men jeg så at han hadde kommet seg tilbake til 2010 i Liv Ingers arkiv. "Herregud, leser du hele bloggen fra start til slutt?" spurte jeg (selv om det vel egentlig var det motsatte - fra slutt til start.)
"Ho skriver bra da!. Ho er saklig - skriver om emner, liksom"
"Gjør ikke jeg det, da?" sa jeg, litt snurt.
"Kunne du ha skrevet om politikeres bruk av sosiale medier....." begynte han, men da sa jeg bare blablabla og gikk for å rydde ut av oppvaskmaskinen.

Leser menn blogger? I smug?

Ha en flott dag med eller uten smuglesing!

Grammatikk, lapper. Og quilting. Av alle ting.

Jeg lærte om blogging via jobben. Vi ble oppmuntra til å starte vår egen blogg. Og det var flere av oss som gjorde det. Nå ble vel ikke Steffens skiblogg noen stor suksess. Mens Lappe-Grete? Jeg sliter litt med Lappe-Grete. For meg er nemlig Lappe-Grete ingen lapp, hun er Grammatikk-Grete.

Jeg jobber med norskopplæring. Jeg kan norsk. Men jeg har studenter som vil vite hvorfor. Og hvordan. (Altså ikke hvorfor og hvordan jeg kan norsk, men mer sånn hvorfor kan vi både si i og på butikken. Eller hvorfor u noen ganger uttales o. Eller hva i huleste er egentlig subjunksjoner?)

Nå begynner jeg å bli ganske stødig på sånt, men Grammatikk-Grete er alltid god å ty til. Jeg tror hun kan alt. Og jeg tror at hun faktisk liker subjunksjoner. At hun morer seg med indirekte tale. At hun fryder seg over tilstandsverb. Preposisjoner? Bring it on!, ville nok Grammatikk-Grete ropt.

GrammatikkslæsjLappe-Grete har quiltet en lue. Lua passet ikke meg, men den passet en annen i familien. (Det er den rosa lua som er quilta. Den svarte er mer...filta?)

Grammatikk-Grete valgte å ikke ha en blogg om grammatikk. Hun fokuserer mer på lapper. Stofflapper. Hun driver med quilting. For de fleste av oss er vel quilting like kjent og interessant som Estlands deltagelse i OL. Jeg har heller ikke så mye peil på quilting, men jeg ser at Lappe-Grete nå er med i et eller annet quilte-mesterskap! Internasjonale greier! Og hun blir sikkert glad for stemmer. Du kan stikke inn hit for å stemme på henne (og når dere ser den siden tror dere sikkert at jeg tuller, men jeg gjør ikke det, altså.)

Husk: En quilt om dagen er bra for magen! (Eller var det hagen?) Whatever...

Ha en vidunderlig aften, med eller uten quilting!

Det må prøves ut, ja!

Kvinnen som elsker å fjase om interiør og wallstickers, fikk endelig opp en wallsticker. Ikke på wallen, da, men på et skap. Eller på et cupboard, som vi bloggere helst bør skrive.

Jeg digger Pippi, og liker dette sitatet. Så får jeg heller tåle at toåringen tok dette til sitt hjerte.

 "Tegne på skapet har jeg ikke gjort før....så det kan jeg helt sikkert!" Og ja, da, nå har hun lært seg kunsten.

Wallsticker fra Happylines, Jif-flaska mener jeg at jeg kjøpte på Kiwi.

Ha ei flott helg med eller uten grafitti!

Kjekling, kjeft, gulldryss og komplimenter

Det er jo ikke til å komme bort fra at det blir en del krangling mellom gutta når man har ferie og er sammen døgnet rundt. Litt kjekling om truser og penisstørrelser, t-skjorter og høyde, svømmeferdigheter og fotsvette. Hvem som leser raskest, hvem som skal sitte bakerst i bilen og hvem som kan holde pusten lengst.

Jeg prøver meg først med hyggelige "Kan dere ikke være så greie å være venner, a`?" og litt mer irriterte "Kutt ut!". Funker dårlig. En ettermiddag da de konstant hadde vært i tottene på hverandre, klikka jeg og fresebrølte "MÅ dere lage et HÆLVETE!!!". Funka ei kort stund. Etterpå satt jeg bare apatisk og uttrykksløs med tomt blikk og stirret inn i veggen. Funka like dårlig som alt annet.

Så var det en dag de faktisk var blide og fornøyde. (Og det skulle bare mangle - vi hadde vært med og leika hai i bassenget, vi hadde spilt minigolf, vi hadde vært usle pilgrimmer på stranda, vi hadde fortalt gåter, vi hadde pusha is og vi hadde ikke kjefta)

Om kvelden gjorde vi noe vi faktisk noen ganger gjør. Når vi er inne i en god stim, og ønsker å bevare den positive spiriten. Vi tok en runde der alle må si noe positivt om de andre. Vi kaller det for gulldryss. Man skal si en positiv ting. Det skal være ekte. Og man skal ikke tulle. Utsagn som "Du er verdens beste, kuleste og greieste" mens man gjesper og himler med øynene er ikke lov, like lite som å si "Du er kjempeflink til å være dum!". Vi har gjort dette en del ganger før, og de kjenner spillereglene.

Vi foreldre var jo som vanlig utrolig dyktige til å finne fram noe eksepsjonelt supert. Gutta var greie nok og klarte å komme med noe positivt om sine brødre.

Til slutt var det min tur. Jeg skulle få mitt gulldryss. Mannen var først ute og kunne gjerne ha trått litt hardere til synes jeg, når han først skulle si noe positivt om meg. Men "Du er flink til å organisere" får jo være en kjærlighetserklæring god som noen.

Så var det guttas tur. Jeg sitret av spenning. Jeg higet etter komplimenter. Jeg hadde gjort rimelig mye bra den dagen, for å si det sånn. Jeg regna med at de ville nevne at det var kjempemorsomt når jeg var hai i bassenget, og at de fikk holde meg under nesten til det slutta å boble. Kanskje ville de nevne at jeg hadde vært raus med ispenger? At jeg var en morsom mamma som forteller mange morsomme historier ville antageligvis minst en av guttene komme med. Antok jeg. Og jeg tok visst feil.

For å oppsummere, fikk jeg høre at jeg var flink til å legge ut bilder på Instagram. Og flink til å tørke spy. Jeg prøvde meg med en "Duuu, ikke tull!" men sønnen var helt oppriktig. "Du ER kjempeflink til å tørke spy!"

Ja, ja. Jeg får bare ta det til meg.

Vanker det mye ros på deg?

Ha en rosende dag med eller uten gulldryss!

Du blir aldri god nok!

Det er bare å innfinne seg med det først som sist - du vil aldri bli god nok! Uansett hvor mye du prøver, hvor mye du streber, uansett hva du fikser, hva du får til, hvem du er, hvordan du ser ut - du vil aldri holde mål!

Du vil alltid bli kritisert. Kanskje av deg selv, av mora di eller indirekte via media.

Du kan fikse jobb, møter og ekteskapet, men følger du opp gamle venner? Nei vel, nei!
Okei, du stiller opp på dugnader og sitter i FAU, men er du bestevenn med svigermora di?
Du er smart nok, flink nok, hyggelig nok, men burde du ikke gått ned noen kilo?
Ammer du? Ikke?! Fortsatt?!
Så flink du er som trener!(men du burde gjort noe med håret ditt?!), så flink du er med ungene! (tror du at det er en eller annen sånn "beste-mamma"-konkurranse du er med i, eller?), og så organisert og ryddig du har det hjemme! (men du gir ungene syltetøy på brødskiva, ser jeg....Ikke det, nei.... Men har du navnet samtlige sokker som sendes med i barnehagen? HA!! Skjerp deg!!)

Jeg tør vedde på at det er mange av dere som i disse dager føler dere kritisert fordi dere sender ettåringene deres i barnehage. Og føler du deg ikke truffet av den kritikken, så burde du kanskje gjøre noe med feriefettet? Få orden i hagen? Stramme opp ungene dine? Kutte ned på skjermbruken? Og har du egentlig satt deg inn i gjeldskrisene rundt om i EU?

Uansett hvor mye du kan og hvor mye du gjør, så vil det alltid være en eller annen som vil ha et eller annet å utsette ved deg. Og sånn er det! For absolutt alle! Det finnes ingen statsminister/lærer/husmor/supermodell/fotballspiller som blir elsket, likt og respektert av samtlige mennesker på jorda.

Noen klarer å overse alle former for kritikk, og det er flott for dem. De fleste andre vil i større eller mindre grad føle at de ikke strekker til på et eller flere områder. Jeg sier ikke at man skal resignere i livet - det er bra å forbedre seg og det er sunt å ha noe å strekke seg mot. Men du må sjøl sette ei grense og si at "Nå holder det. Sånn er jeg. Sånn gjør jeg det. Jeg gjør faktisk mitt beste."

Så får du tåle at du sender barnet ditt i barnehagen, eller at du er en hjernedød blogger, eller at du ikke besøker dine tilårskomne slektninger.

Ethvert blogginnlegg bør jo ha et passende bilde. Til dette blogginnlegget ante jeg ikke hva jeg skulle bruke. Så det ble dette. Godt nok.

Føler du at du ikke strekker til på alle områder?

Ha en strålende kveld med eller uten kritikk!

Middelalderfestival i Obidos

De som følger meg på Instagram, fikk se ganske mange bilder fra Portugalturen vår. Plutselig så dere at vi dukket opp i noen merkelige drakter. Det fortjener et eget innlegg.

Ikke så langt fra der vi bodde, var middelalderbyen Obidos. En flott og spennende by omringet av en borg. Absolutt verdt et besøk. Akkurat da vi var der, var det middelalderfestival der. Vi leste at man kunne leie middelalderkostymer, og det var det jo et par i familien som ble gira på, mens andre var ikke så fullt så gira.

Da vi kom fram, så vi lite med middelalderkledde folk. Noen av oss ble skuffa, andre ble letta.

Men da vi kom lenger innenfor murene, begynte vi å se en del merkelige outfits. Og plutselig befant vi oss utenfor kostymehuset. Vi fikk vite at det kostet 6 euro pr person å komme inn på selve middelalderfestivalen. Leie av kostymer kostet også 6 euro, men da var inngang inkludert. Da var det ingen tvil - vi kjørte kostymer. En for alle, alle for en. Og det var faktisk ganske stas å plukke fram kostymer.

Jeg spurte om det var mange som leide kostymer, og vi fikk som svar at det var sånn fifty-fifty.

Så trådte vi innenfor murene, da. En merkelig mann med snasen hette, en middelaldrende kvinne i middelalderkvinneklær, en ung adelsmann, en væpner og en liten narr. Pluss ei som bare ville ha blomsterkrans og tryllestav.

Jeg så vel ikke så veldig mange over en viss alder som gikk rundt i kostymer. Men, men.

Stolt mann i flott outfit. Og det er ikke noen random hette, nei! Den hører til kjortelen.

De som jobba der, hadde jo kostymer. Og jeg er glad mannen min valgte kjortel og hette framfor Robin Hood-kostyme.

Finnes det større lykke enn å få plassere broren sin i gapestokken?

De tre ..eh...musketerer?

Herlig med torturredskaper!

Nydelig kvinne i nydelig outfit

Kjole fra fru jansen, tryllestav av tre og blomster av plast.

Å få møte ekte riddere og prøve ekte sverd var noe av det beste med hele turen.

Ha en middelaldrende dag med eller uten kostyme!