mandag 16. april 2012

Ammeslutt!

Jeg skrev for en stund siden dette innlegget om å amme en toåring. Mange av dere har jo fatta poenget med amming, og vet at man ammer ikke kun fordi det er så fryktelig kos. Morsmelk er sunt. Det er bra å amme. Og det er bra å amme lenge. Verdens helseorganisasjon anbefaler amming i to år.

Ja, da, jeg vet at amming provoserer, og jeg vet at noen blir støtt over å høre at amming er sunt og bra og jeg vet at mange trøbler med amming. Men nå hadde jeg ikke tenkt å starte en ammedebatt. Det jeg skal skrive om er at jeg har slutta! Med amming, altså.

Bilde fra KmBerggren

Toåringen (som faktisk er to og et halvt) har vært noen dager hos besteforeldre. Da hun kom hjem, måtte vi bestemme oss. Skulle det være slutt med pupp?

Gutta ga seg etterhvert da de var på hennes alder. For meg har det aldri vært noe rart ved å amme et barn de første leveårene. Men å amme i tre-fire år har jeg ikke noe ønske om. Alt til sin tid.

Men vesla har ikke vist noen tegn til å ville slutte. Jeg har fungert som smokk og kosedyr. Jeg kan for så vidt fortsette å være et kosedyr. Men jeg orker ikke å være en smokk. Jeg orka det det første året. Hele natta. Så har vi trappa ned. Men nå er jeg lei av å være smokk fra fem til halv sju. Hver morgen.

Hadde hun illskreket eller hatt feber, hadde jeg nok ikke klart å slutte. Men hun er frisk og pigg og rask. Hun er to år og sju måneder. Hun er stor. Jeg har amma i ni år tilsammen. Jeg kaster inn håndkle. Og det føles helt greit.

Hvordan jeg klarte det? Det er egentlig bare å bestemme seg. Ikke gi etter, for da rykker man tilbake til start. Ha riktig timing. Avledning. Masse kos.

Ha en flott kveld med eller uten ammestopp!

39 kommentarer:

  1. Ni år ja, det kaller jeg litt av en innsats. Grattis, fortjener er FORTJENESTEmedalje!

    SvarSlett
    Svar
    1. He he, de fleste foreldre kan vel fortjene en fortjenestemedalje for et eller annet;)

      Slett
  2. Puh! All respekt for amming i 9 år tilsammen! Jeg har nå ammet min førstefødte i 5 måneder og noe sier meg at han er en som kommer til å ønske å amme en god stund! Han er en skikkelig puppeunge og bare eeeelsker å ligge ved puppen! Han har fortsatt ikke avsluttet et eneste måltid ved puppen selv. Det er alltid jeg som sier at nok er nok. En gang bestemte jeg meg for å ikke avslutte puppinga, men etter 2,5 time ga jeg opp og "koblet han fra". Gutten lider imidlertid ingen nød. Han er en sunn gutt på 5 måneder og 10,5 kilo!!! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Noen elsker å ligge ved puppen. Mine har gjort det. Men jeg har hørt om andre barn som plutselig ikke vil ha mer. Man vet aldri.
      Høres ut som en god plugg;)

      Slett
  3. Vel utført! Da ammeperiodene var ferdige her var det med en blanding av vemod og lettelse, som de fleste overganger.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg føler faktisk ikke noe vemod. Nå var det greit å slutte:)

      Slett
  4. Jeg kommer nok aldri til å slutte å la meg forbause over de VANVITTIG sterke meningene enkelte har om andre foreldres valg for seg og sine. Det være seg amme lenge/amme kort, bruke smokk/ikke bruke smokk, begynne i barnehage eller ei, samsoving eller eget rom fra dag 1 - meningene er alltid så mange og så sterke! De samme bekjente som ble sjokkert over at jeg sluttet å amme da Kasper var 10 mnd og ikke lot dette gå upåaktet hen kunne ikke brydd seg døyten om jeg stemmer blått eller rødt, spiser kjøtt eller ei, kjører bil eller reiser kollektivt - i utgangspunktet mer samfunnsviktige spørsmål enn pupp/fast føde (etter min mening).
    Hva kommer det av? Uvitenhet? Misunnelse? Jeg forstår det rett og slett ikke.

    Good for you (og vesla) at ammingen har fungert så bra og vært en god ting for dere! At du synes det er greit å slutte nå som du har fungert som en menneskelig smokk en stund kan jeg godt forstå :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra skrevet! :) Akkurat disse valgene tar for oss selv og vår familie berører jo INGEN ANDRE, men er, som du sier, det som engasjerer mest!

      Det er fint å amme når man får det til og fint å slutte når man føler for det selv! :)

      Slett
  5. Lykke til videre som kosedyr! Det kan man være hele livet, herlig!

    SvarSlett
  6. Signerer Mormor Inger her... :)

    Ha en super kveld videre!

    SvarSlett
  7. Det er utrolig lenge siden - merker jeg. Men det var mange år her i huset også. Med eldstemann sluttet jeg da den neste var et par måneder på vei i magen. Med de to neste ble det lenger. Det var mange utfordringer med den eldste - med de neste var et mye "automatikk". Dag og natt. Kos og nærhet. Kjempepraktisk og koselig.
    Og så er det over og det er jo også greit.

    SvarSlett
  8. Jeg ammet i fire måneder. Manglet ett eller annet for å produsere melk, så det gikk rett og slett ikke mer. Tyna det så lenge som mulig. Jeg var på ett tidspunkt bekymret for jentas immunforsvar. Hun kom til å bli mye sjuk, tenkte vi, som stakkars jente ikke får pupp! Men den gang ei, heldigvis! Vi har nå ei jente på snart fem som er svært lite sjuk. Mye mindre enn jevnaldrene venner. Det jeg lurer på.. Du som har ammet alle dine så lenge. Er de friskere enn andre? Har dere tenkt på det?
    Jeg bøyer meg i støvet for dine ni år! Bra jobba :)

    SvarSlett
    Svar
    1. For oss har fordelene med amming vist seg - friske, raske unger, null allergier, mm. Men gener og mye annet spiller inn her. Jeg ble flaska opp på nypesaft, og har heller ingen allergier...Det er vanskelig å vite hva som fører til hva...

      Slett
    2. Statistikk er jo aldri på individnivå heller. Ammebarn blir også overvektige og allergiske og får eksem og er sjuke 20 dagar på tre veker, og ikkje-ammebarn blir tynne og friske med plettfri hud og null bjørkesnørr i nesa. Men statistisk sett er det litt fleire feite/sjuke/allergiske/eksembefengte barn i ei stor gruppe ikkje-ammebarn enn i ei tilsvarande gruppe ammebarn.

      Slett
  9. Gratulerer med avgjørelsen. Amming har man så mange tanker om, men det som er riktig for en selv og barnet, det er det eneste riktige.
    Tilde hatet amming, og sluttet frivillig da hun var 8 mnd. Da hadde jeg tvangsammet siden hun var 5 mnd.
    Mie er annerledes, så vi får se når hun vil slutte.
    Blir brukt som smokk her også, og som sovemedisin tror jeg.
    Håper vesla tar det greit! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Virker som hun tar det med fatning.

      Slett
  10. Så flott at det har gått så greit når du først har bestemt deg! Og congrats med lang og tro ammetjeneste! RESPECT altså. :-)

    SvarSlett
  11. Helt klart alt til sin tid! Men når den tiden er er jo helt opp til mor og barn ;)
    Stå på!
    Klæm

    SvarSlett
  12. Henger meg på Liv-Inger og Guri over her!

    SvarSlett
  13. Wow, jeg tror faktisk helt ærlig jeg skulle blitt gal om jeg ammet like lenge som deg. Kanskje fordi amming for meg var mer frustrerende enn koselig, særlig med Sara. Det var ikke nok, og ungene mine var uinteressert etter 6 - 7 mnd. Det var nok mange ting som spilte inn for min del, det viktigste er som flere er inne på, at mor og barn begge er komfortable med hvordan ting foregår, og hvordan det avsluttes! Lykke til med videre avvening! :)

    SvarSlett
  14. Flott at du skriver om lang og tro ammetjeneste. Jeg har også ammet mine lenge og fått høre mang en gang hvor politisk ukorrekt det er. Men jeg har gjort noen valg for mine barn, og ja noen ganger er man veldig trøtt av pupping på natten. Men til syvende og sist er jeg overbevist om at valget jeg har gjort er det beste for ungene mine.

    SvarSlett
  15. HATTEN AV!!! NIIiiiii år? Supermamma :)
    Signerer hun over her, som forbauses over at andre skal ha så sterke meninger om dette! Det er bare helt utrolig. Er det fordi det er pupper inne i bildet? Vi er jo så seksualiserte at ikke alle greier å fatte at puppen nok opprinnelig var tiltenkt barnemat, ikke mannen i huset! Men NOK om det :)
    Grattis med vel utført tjeneste, nå kan du rulle inn puppen med god samvittighet ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror ikke det er antall år med amming som gjør deg til supahmom....
      Jeg ruller inn puppen, ja. Bokstavlig talt...

      Slett
  16. 9 år er jammen lenge!
    Med alle mine tre har jeg syntes det både har vært godt og litt vedmodig å kutte ammingen. Men alt har "fulgt boka", med enkelt å komme igang med amminga, kutte nattamming, nedtrapping og til slutt avvenning. Så vi har samarbeidet godt om den saken, ungene og jeg ;o)

    SvarSlett
  17. Ha, ha, rulle inn puppen bokstavelig talt. God innsats må jeg si. Mine to eldste ammet jeg i litt over et år og da var de mindre og mindre interessert, og heilt greit for meg også. Lillegull håper jeg å amme iallfall en stund etter barnehagedebut til høsten, iallfall litt lenger enn de andre da det visst er forventet at ho vil være mer sjuk(?).

    SvarSlett
  18. Ja da var det gjort! Jeg har jo også ammet mine lenge, men må innrømme at det føltes litt godt å få puppene tilbake. Dvs helt tilbake har jeg ikke fått dem, for minstemann liker dem utrolig godt og vil gjerne kose med dem i tide og utide. Det gir seg vel etterhvert det og...;)

    SvarSlett
  19. Well done! Nyt din nye tilværelse med tomme (?) pupper. ;)

    SvarSlett
  20. Good work!

    Jeg har ammet 5 barn, men det har aldri vært noen
    problemer med å slutte/avvenne.
    Det har alltid gått helt av seg selv.
    Og de har alltid mistet interessen rundt 16 mnd'er alder.
    (noe jeg synstes var litt synd. Jeg skulle gjerne ammet til de var 2 år!)

    - men det er jo godt å få tilbake brystene sine! Hehe... =]

    SvarSlett
  21. Gratulerer med overstått BRA arbeid! Eg slutta for få veker sidan da eg valgte å kunne bruke allegritabeletter istadenfor å amme jenta på snart 2. Det viste seg at så sant eg ikkje tok ho i senga om morgonen så gjekk det heilt fint. Men eg kan enda ikkje vise meg utan BH, for da roper ho PUPP og vil opp for å få. Det er ein overgang. Og puppane har blitt mindre, sukk:)

    SvarSlett
  22. Gratulerer med vel utført amming :) Pupp er pupp og nok er nok. Her har eg eigentleg også lyst til å slutte (dvs ha ein pause før toern kjem om eit par månader), men no har vi jo blitt samde om at den eine puppen er hennes og den andre er til babyen, så det er litt vanskeleg for mor å argumentere med at ho plutseleg ikkje skal få noko...

    SvarSlett
  23. Å bestemme seg er vel cluet uansett hva man skal slutte med, ja! Gratulerer med fullført (og vel utført) ammetjeneste!:o)

    SvarSlett
  24. Gratulerer med overstått amming! Du har gjort ditt , det er sikkert. 9 år er kjempelenge! Jeg kan vel bare skryte på meg 4 år med mine 4. Men det var greit for oss. Jeg sluttet å amme når permisjonen var over med alle sammen, unntatt tredjemann som ble avvent 14 mnd gammel , da var nr 4 på vei. Og ble født ca 3 mnd etterpå.

    SvarSlett
  25. Blanding av vemod og lettelse var godt sagt! Sånn var det for meg med minsta også. Eldstemann var det mest lettelse. Heldig du som har kost deg sånn med det, for meg var ammingen en utfordring. Klem

    SvarSlett
  26. Jeg er også smokk, og regner med å være det ihvertfall et halvt år til. Jeg er imponert over dine ni år! Respekt! Ammer jeg et halvt år til er jeg kun oppe i usle 3,5 år totalt.

    Ønsker god kveld, Pia!

    SvarSlett
  27. Gratulerer med slutten da! Er imponert over at du snakker om amming av større barn så åpent, det er nok noe av et tabu.

    SvarSlett
  28. Lillegutt er nå snart 1,5 år. Mannen syns jeg skal slutte, men jeg ammer litt innimellom. Vi koser oss med det enn så lenge :)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails