Før. Og nå

Nå som vi har en toåring som ikke akkurat sover så fryktelig godt eller lenge, tenker vi tilbake på de tider da vi i tillegg til en toåring også hadde en baby. Og en fireåring. Det må jo ha vært et reint helvete.

Men jeg husker liksom ikke at det var det. Jeg mener at det gikk rimelig greit. Det gikk i ett. Det var et eller annet, hele tida. Men man venner seg jo til sånt.

Og så glemmer man så fort. Okei, minnene dukker jo fram når jeg møter svettende mødre og fedre i barnehagen som henter et brølende barn og et spyende barn mens de bærer hylende baby i bæresele. Og dette er FØR de har vært i butikken og handla. (Sånt lærer man etterhvert - du drar ikke i butikken med mange barn rett etter barnehage og før middag. Kamikaze.) Men en del glemmer man. Og det er vel like så greit.

Nå begynner gutta å bli helt normale mennesker, som ofte noen ganger sitter helt i ro med en ipad eller ei bok. De klarer seg selv. De trenger ikke å løftes, pusses eller tørkes. Helt skjønt.

Til slutt må jeg benytte anledningen til å si til alle dere som jeg spiller wordfeud med (eller mot): Skulle dere oppleve at det en gang i blant kommer et helt elendig ord som sa eller tå eller noe lignende som kun gir fire poeng, så kan det være at dere spiller mot en av gutta. Dere trodde vel ikke at selveste JEG lissom legger ord som bare gir fire poeng og sånn?! Hellooo!

Ha en avslappet kveld med eller uten nettspill!