tirsdag 24. januar 2012

Amming? Fortsatt?!

Å amme en liten tass er liksom greit, men når ungen nærmer seg to, er det ikke så stas lenger. Ikke at jeg ammer en toåring, da! Herreguuud, lissom!!

(Okei, da, jeg ammer fortsatt. Og aner ikke hvordan jeg skal slutte)

Hvis noen får høre at jeg fortsatt ammer, kommer de gjerne med en interessant opplysning om at de har sett noen programmer på TVNorge som handler om mødre som ammer sine skolebarn og det som verre er. Og så sier de noe skikkelig artig som for eksempel  "Skal du amme til ho blir konfirmant?" mens de humrer godt.

Ha ha ha, ler jeg da. Not.

Jeg, for eksempel, kommer ikke med saklige utsagn som "Skal han bruke bleier fram til han gifter seg?" til de som har fireåringer som fortsatt bruker bleier. Jeg ler ikke hånlig "Skal hun bable seg gjennom grunnskolen?" til de som har toåringer som kun kan si "mææ" og "babb".

Nei, fra nå av skal jeg skjule det faktum at jeg ammer. Sånn at jeg ikke blir sett rart på. (Og så har jeg tre andre som også ble amma et par år hver, og vips ble de normale barn, så jeg er egentlig ganske avslappa. Og er det noe jeg har erfart som mamma, er at det meste er normalt - man har et godt slingringsmonn begge veier både når det gjelder soving, amming, prating, motorikk, bleiebruk. Og mye mer.)
Det er visse emner jeg ikke vil illustrere ved å bruke private bilder.
Derfor låner jeg et bilde av Katie M Berggren.

Hvor lenge ammet du?

Ha en herlig kveld med eller uten bryst!

98 kommentarer:

  1. Jeg ammet William til han var 27mnd, her hermine er nå 18 Mnd og jeg har da planer om å fortsette ganske lenge enda.. Kanskje ikke helt til skolealder, men så lenge det kos for iss begge ser jeg ingen grunn til å slutte enda

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, det er rart, det der. Jeg synes det er helt greit å amme en toåring. Men et skolebarn, nei, der sier jeg også "fysj!".

      Slett
  2. Her ammes fortsatt toåringen.. Han viser ingen interesse i å slutte. Jeg kan ikke skjønne at det er mer igjen i skinnfillene. Vi gjør det bare hjemme i eget hus, ikke så stas å blotte puppen på kjøpesenteret lenger.

    SvarSlett
  3. Godt du ikkje nevnte at du veit om ei Ingrid som også ammer fortsatt, som har ei datter som er omtrent like gamal som di. For det har eg ikkje tenkt å snakke høgt om. Det er jo så pinlig!
    Ein møter fordommer...og himling med augene...
    Men kva skal ein gjer da? Tvangsavvenne dei? Sende dei på avvenning på eit dertil egna sted?

    SvarSlett
  4. Jeg drømmer om å kunne amme så lenge som dere over her, jeg fikk bare ammet 7 uker med minsten pga han måtte operere tungen 2 ganger og klarte ikke suge skikkelig. Men minstemor sluttet jeg å amme når hun var 5 mnd på dagen og 7/8 mnd på natten. Min drøm er å få det til lenger. Så jeg håååååper at mannen vil være med på en tredje og siste baby ;) Ikke bare pga ammingen altså, men forsi jeg føler at jeg ikke er ferdig :)

    SvarSlett
  5. Ammet begge mine til ca. et og et halvt år. Da var jeg drittlei og syntes det var helt fantastisk fint å kunne slutte med det. Gikk helt fint å venne av begge to også. Mye lettere å slutte enn jeg trodde, og ingen av mine har brukt smukk heller. Men jeg trappet gradvis ned mot slutten, og snakket med dem om det så de var forberedt. Easy peasy! Og andre får amme så kort eller lenge de vil for min del. Men jeg ville ikke ammet lenger enn jeg gjorde, syntes det var skjønt å bli ferdig med det og få ha nussene for meg selv igjen, slippe ammetopper og -bh'er og alt styret. *♥*

    SvarSlett
    Svar
    1. parantes bemerket, begge mine har melkeallergi så jeg måtte holde meg til melkefri kost når jeg ammet, skal si det var fint å kunne gå i butikken og kjøpe meg akkurat det jeg hadde lyst på etterpå :D

      Slett
  6. Jeg fikk ikke ammet lengre enn 4 1/2 mnd noe jeg syns var kjempe trist.
    Er egentlgi en veldig lang historie så jeg trenger ikke å ta nå :P
    Men
    Syns du skal kose deg masse med ammingen jeg, det er så koselig og binende og amme, så bare kos deg du =)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, man trenger absolutt ikke å forsvare eller forklare hvorfor man har ammet så og så lenge/kort:)

      Slett
  7. all ære damer! var så egoistisk, at eg ville ha igjen puppane mine sjølv når lillemor var 15-16mnd... lillebror slutta av seg sjølv før han var ett. trudde han kom til å ville ha pupp til han var konfirmert, etter lideskapen han viste første elleve mnd. men på ferietur slutta han berre. nesten så eg vart litt sjokkert? amming må vere ei sak mellom mor og barn. ingen andre har noko med det å gjere. men eg reagerer når eg ser barn i fem-seks års alderen på tv som lettar opp genseren for å få seg ein tår... men som sagt; kva har vel eg med det?

    lykke til vidare!

    E

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har også sett de programmene på TV, og hever vel også øyenbryn, ja...

      Slett
  8. Flott, nydelig og vakkert! Vet du at sånn evolusjonssett så er vi skapt til å amme frem til barna er 4-5 år. :) Først sa er immunforsvaret til småtrolla helt utviklet. Så har du lissom noe fakta å slå i bordet med hvis du blir stilt til veggs.
    Hurra for amming så lenge mor og barn koser seg med det! Og hurra for at noen tør å si høyt at de ammer lengre enn 1 år!

    SvarSlett
  9. Amma kun i 3-4 mnd før vi måtte helt over på flaske. Ammekosen ble erstattet med brystpumpe (ikke helt den samme stasen...)

    SvarSlett
    Svar
    1. Brystpumpe er grusomt...Hadde det med førstemann, never again!

      Slett
  10. Jeg ammet til lillegutt var 9 mnd, da ville han ikke mer. Jeg var tilbake i jobb (mens mannen hadde pappaperm) allerede da han var 7 mnd. og det ødela nok mye. Vi kom ut av rytmen liksom. Men siden han gradvis viste mindre og mindre interesse for puppen, var det heldigvis ikke en stor tragedie for meg når han sa stopp. Neste gang blir det ikke pappaperm så tidlig og jeg vil gjerne amme i 1 år, men da synes jeg det for min del er nok:)

    SvarSlett
  11. her er det ungene som har bestemt hvor lenge de ville ha ;)
    nr 1 i 18 mnd, nr 2 i 16 mnd og nr 3 i 14 mnd ;)

    SvarSlett
  12. Hei. Ramlet vel egentlig bare tilfeldigvis innom her og leste innlegget ditt. Du spør, hvor lenge ammet du? Jeg ammet til døtrene mine var rundt året. (Og lykkelig var jeg da jeg omsider var ferdig med dette) Du føler det tydeligvis annerledes og koser deg med ammingen og akter å gjøre dette innom husets 4 vegger heretter. Men i måten du skriver på er jeg usikker på om du faktisk synes det etterhvert er på tide å holde sånt for seg selv eller man må ane en litt snurt tone over at folk ikke akkurat jubler over å se mor sammen med unge (som etterhvert er blitt fotgjenger) slenge ut puppen på kafè. Selv reagerer jeg ikke så veldig på å se en mor amme en toåring. Synes bare det er litt snodig og tenker ka e vitsen? For det er iallefall ikke ut fra et næringsperspektiv nødvendig å brystfø en unge som spiser kjøttkaker til middag. Det er jo mye som er kos her i verden..både for store og små... Men ikke alt som egner seg å gjøre i offentligheten bare fordi det er kos & deilig ;) Konfirmasjonsalderen synes jeg uansett er litt vel lenge. Hjemme eller ute ;D. Enjoy.

    SvarSlett
    Svar
    1. Heisan! Jeg er veldig for amming, og er glad for at jeg ammet ungene mine lenge. Men nå synes jeg det er litt pes. Og litt kos. Jeg ville ikke ha ammet en toåring på kafè;)

      Slett
    2. "Hva som er vitsen" med å amme lenge, jo det skal jeg si deg:

      -Amming styrker immunforsvaret til barnet og reduserer sjansen for flere sykdommer som feks diabetes, cøliaki, astma og luftveisproblemer, allergier, noen typer kreft, flere tarmsykdommer med flere. Denne "beskyttelsen" øker jo lengre amminga får lov til å vare!

      -Amming beskytter også den ammende mot flere typer kreft - her er også ammingas varighet avgjørende.

      -For de mange som lider av endometriose er langvarig amming den eneste kjente måten å reversere denne tilstanden på (bortsett fra overgangsalderen).

      -Verdens helseorganisasjon anbefaler amming ut andre leveår.

      -Og ikke minst så er det veldig mange av oss som KOSER oss sammen med det diende barnet vårt! <3

      Slett
    3. Bare en liten kommentar:
      "-Amming styrker immunforsvaret til barnet og reduserer sjansen for flere sykdommer som feks diabetes, cøliaki, astma og luftveisproblemer, allergier, noen typer kreft, flere tarmsykdommer med flere."

      Min datter fikk morsmelk i 3 uker og en venninnes sønner har bare fått erstatning; ingen av de har noen som helst av allergier el.l.
      To andre venninner ammet lenge, ene til guttungen var rundt halvannet år; Begge ungene har cøliaki i tillegg til andre allergier.

      Jeg er klar over at du skriver REDUSERER sjansen, og at alle er forskjellige. Men overfor de som ikke KAN amme, kan det være virkelig sårende å få dette argumentet "mot seg". De fleste VIL jo amme. Jeg også. Men jeg bestemte meg for at "mamming var bedre enn amming". ;)

      Jeg bryr meg ikke (om argumentet), da både jeg og min søster ble ammet like lenge, til vi var 5-6 mnd, og mens søsteren min hadde allergier og astma som barn, hadde jeg ingen. Men som sagt, noen synes det at de ikke kan/klarer ammingen er sårt.

      Slett
  13. Her er junior akkurat blitt 1 år og ammes enda. Vi har trappet ned såpass at han ikke får pupp hvor-som-helst lengre, men bare vi er innomhus og jeg vet jeg slipper kommentar som "ammer du enda?!!?" og "nå må du vel kunne slutte snart???!" kan han få. Han er dog en travel ung herremann og har egentlig bare tid til noen slurker. Hver morgen rundt 5 - 6 kommer det noen pip fra senga hans og da er det morgenpupp og morgenkos i storesenga, og så sover vi noen timer til :) Akkurat det er veldig koselig.

    Jeg har ingen planer om å slutte enda, og det tror jeg ikke han har heller :)

    PS. Jeg har en liten (stor) mistanke om at det finnes ganske mange som ammer til barna er godt over 1 år, men det er jo ingen som tør å si det...

    SvarSlett
    Svar
    1. Vet om flere som har amma lenge, ja...

      Slett
    2. Det er godt vi er flere og egentlig ganske mange :)

      Slett
  14. Jeg ammet til de begynte å gå. Det vil si at Woody ble ammet i ti måneder, Queenie i 17. Årsaken til dette? jeg hadde en greie med amming av barn som kan ta seg fram i verden på egen hånd...

    SvarSlett
    Svar
    1. He he, ja, jeg ser jo at det er et logisk argument:)

      Slett
  15. Du er klok du Pia! :)
    Jeg ammet minsten til han var 21 mnd, da orker jeg ikke bli vekket ørten ganger hver natt av en liten gutt som ropte pupp. ;) De andre har blitt ammet alt fra 8 mnd - 2,5 år.
    Synes det er flott jeg da! :)

    SvarSlett
  16. Jeg fikk aldri til amminga på grunn av at jeg fikk komplikasjoner etter fødselen. Det har aldri gjort meg noe, men jeg føler jeg alltid må forklare meg om hvorfor jeg faktisk ikke ammer. For nei, jeg gir ikke "tillegg" som folk spør om hver gang jeg finner frem flaska. Jeg har faktisk bare tillegg. Personlig syns jeg amming er en privatsak, og ingen har noe med hvor lenge man ammer eller hvorfor man ammer/ikke ammer. Tror det er mange som blir litt stressa av at det hele tiden skal være så mye fokus på denne amminga. Så jeg skjønner godt at du velger å skjule det heretter ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Har "skjult" det lenge;) Altså, ikke noe ille å amme en toåring, men etterhvert som hun snakker og klarer seg sjøl, trenger vi liksom ikke å dra fram puppen ute blant folk.

      Slett
  17. Hold det gåande til dei byrja å bite,ca 18 mnd,, då var det ikkje kos lenger!

    SvarSlett
  18. Godt å høre! Jeg ammet lengst denne siste gangen, helt til Linusen var 2 år. Et halvt år etter kan han fortsatt spørre om pupp med et smil om munnen, og når han er trøtt eller er lei seg kommer gjerne en liten hånd forsiktig ned i genseren min...;o) Akkurat det prøver jeg å hindre når vi er ute blant folk, og jeg lurer litt på når han skal komme over det behovet... Men at han til slutt ender opp som et helt og normaltfungerende menneske, er jeg ikke i tvil om! Hehe...

    Ellers er jeg også helt enig med deg i det der med kommentering. Amming er visst noe alle har lov til å kommentere, enten om du ammer for lenge i folks øyne, eller om du ikke ammer i det hele tatt. En ordentlig uting om ikke amming som tema er oppe til debatt på en eller annen måte.

    SvarSlett
  19. Jeg ammet sålenge barna selv var interessert.
    Minstejenta sluttet i sommer, like før hun ble 2 år.
    Et savn,
    siden hun er siste barnet.
    Men det er masse fordommer, ja..

    SvarSlett
  20. Takk!
    Nå er snuppa mi "bare" 15 mnd da, men jeg ammer fortsatt MYE. Og har INGEN planer om å slutte før hun selv ønsker det. (Det går jo en grense da, selvfølgelig).
    Kunne ramset opp hundre punkter om fordelene med amming, og slengt de i trynet på de som synes det er rart at jeg fortsatt har åpent i meieriet.
    Det ender alltid med at jeg pakker det inn til at "hun får bare litt morgen og kveld". Liksom. Av og til er en liten hvit en bare det enkleste.
    Takk for (nok et) herlig innlegg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er disse fordelene ved amming som jeg også tror på:) Men amming er touchy!

      Slett
  21. Jeg ammet bare til 5 mnd. Sånn ble det bare..Hvis det blir en ny bebbis om en stund har jeg lyst å amme lengre. Det er jo ganske koselig da. Sånn teoretisk. Når jeg tenker på hvilken hai veslefrøkna er blitt i det siste, får jeg..mindre lyst. Men man får jo se hva det blir til hvis vi får en ny tass i hus etterhvert.. :-D

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror det er vanskelig å bestemme seg på forhånd - det blir vel litt som det blir... Akkurat som med fødsel - man vil ha basseng og dusj og massasje, og så ender det opp med noe helt annet...

      Slett
  22. At amming er touchy kan jeg skrive under på!
    Jeg har nylig vært i åpen debatt med Audun Lysbakken om temaet, og amming er visst både mat, næring, nærhet, samvittighet, følelser og politikk.

    Som lege og nokså inne på dette temaet, så syns jeg det er flott at du ammer barnet ditt ennå:-)
    For den som får det til og som orker, så er de offentlige anbefalingene å amme til minst ett år, og gjerne to.
    Det er viktig å kjenne på hva man selv syns er greit, og ikke minst hva barnet signaliserer.
    Som du beskriver, så er det så mange som syns så mye hele tiden, om alt vi foretar oss. Man skal selvfølgelig respektere dem som ikke setter pris på at damer flasher puppen på kafé eller andre steder, dette gjelder fra første stund, tenker jeg.
    Men når ungen er blitt langt over året, er det en del som tydeligvis syns det er litt "komplisert" å se en ammende mor og barnet, det er synd, men alt kommer an på hvordan man håndterer det. Det er viktig å finne settinger som kjennes riktige å amme i.

    Jeg har en venninne som ammet lenge; så lenge at da ungen lå mellom foreldrene og ammet, snudde hun seg til faren og sa: "det er min putt!" Da er det kanskje på tide å vurdere avvenning;-)

    SvarSlett
  23. Fedon Lindberg sier vi skal amme til ungene er 3 år, så du har enda litt tid igjen ;)
    Mine ble ammet i 6 mnd, 13 mnd og 9 mnd, og da var det egentlig de selv som fant ut at de ikke ville mer :)
    Klæm

    SvarSlett
  24. Bittelillebøll lå ved puppen, så opp på meg og skrattlo, og da var hun ferdig. Prøvde å fortsette litt, men det var samme reaksjon hver gang. Da var hun ca 8 mnd tror jeg. Og allerede klar over hvordan hun ville ha ting!

    SvarSlett
  25. Joda, halvannet og to år, det funket for oss. Hadde på forhånd håpet å kunne holde på til ett år om det funket, men planer er til for å forandres. Opplevde endel himling med øynene da ettårsgrensen var passert, et slags omvendt ammepress.

    SvarSlett
  26. Forøvrig burde du grepet sjansen som Dagbladet gjør, om det skrives noe om amming, brystkreft, mammografi og kvinner generelt, er digre puppebilder på forsiden omtrent obligatorisk.

    SvarSlett
  27. Minstegutten min er like gammel som jenta di, og han sluttet for ..... par-tre mnd siden. Det bestemte jeg, og måtte begynne og sove med pysj...
    Det var et nydelig bilde du har lagt med her! :)

    SvarSlett
  28. Jeg syns du er en flott forkjemper og en modig kvinne jeg, Pia!!! henger meg på det Kari Løvendahl sier lenger opp her.. det med amming er det knyttet mye følelser, synsing og syn på og jeg mener at du skal ikke amme, eller slutte å ammme, på verken samfunnets premisser eller hva de rundt deg synes. Du skal amme barnet ditt så lenge både du og barnet syns det er ok å gjøre det. Jeg opplevde å måtte gi opp ammingen med førstemann, men ammet min neste lille trompet til han var 8 mnd og hadde jeg jobbet litt hardere med å få han tilbake på puppen, hadde han ammet lengre. Jeg lærte masse av mine erfaringer og har nå vært ammehjelper i over ti år..noe som inspirerer meg og som jeg brenner for!!

    SvarSlett
  29. Eldstemann ble ammet til han var 15 mnd, og jeg sluttet fordi han ikke ville mer. Men til og med da ble jeg sett rart på... hallo... :) Yngstemann har jeg hatt litt lite melk til (man må ikke begynne med lavkarbo og sånt for noe 6 uker etter fødselen... ups.. :D Ammer hver morgen nå så lenge det er melk (hun er 7 mnd). :)

    MEN - har en 3 åring som fortsatt går i bleier, mest på grunn av lite språk (en fordel å kunne si i fra når en må på do før en begynner med dotrening). Så jeg humret litt for meg selv når du nevnte det! Men det kommer seg med språket (det kommer flere og flere setninger med mer enn 2 ord), så da skal det bli årnings på dotreninga også tenker jeg om ikke så lenge. :)

    Amme så lenge du gidder du! :)

    SvarSlett
  30. Olli er nå 14 mnd og jeg ammer opp imot 3 ganger daglig enda. Det kommer jeg til å gjøre en stund til, så lenge det er kos for oss begge. Det er fint å amme!

    SvarSlett
  31. 1-års alder på begge. Helt flott.

    SvarSlett
  32. Ammet førstemann til han var nesten 2, og da sluttet vi gradvis og udramatisk. Forklarte at puppen var tom og han godtok det. Men er glad for at jeg ammet så lenge selv om jeg fikk mange hevede øyenbryn, helsesøster var i allefall kjempefornøyd og vi hadde det helt fint med amminga, hvertfall til han begynte å rope "puppen! puppen"! når han ville ha. Med nr 2 blir det kanskje kortere, hun har det så travelt i livet og har siden 6-månedersalderen vært vanskelig å amme annet enn alene inne på et mørkt rom eller på natta.

    SvarSlett
  33. Jeg klarte ikke å fullamme noen av jentene mine. Kanskje hadde jeg hatt nok til små nurk på rundt 2,5 kg, men mine pupper klarte ikke å produsere nok til de to frøknene som var rundt 4,5 kg og sultne (ikke tvillinger). Stor diskrepans mellom tilbud og etterspørsel med andre ord ;). Det har blitt mye ekstraarbeid med flaskene, men samtidig har vi aldri visst om noe annet og pappan har sådan fått en like sentral rolle som meg når det gjelder mating, og det har jo vært supert! Amming har blitt veldig opphauset synes jeg. Jeg har snakket med flere som har slitt med ammingen som jeg gjorde og har følt dette som en stor sorg. Mamming er viktigere enn amming!
    Og hvor lenge en ammer tenker jeg det kun er en selv som kan bestemme. Det er jo bare fint om en klarer å fortsette lenge uten at det oppleves som stress eller ekstremamming.

    Bra du tar dette opp! Amming er jo et tema som engasjerer. Og det finnes 1000 måter å løse det på, og alle er like riktige.

    SvarSlett
  34. Jeg ammet til de begynnte å bite meg og slett ikke ville ha mer, ca 9-10 mnd gamle ;)

    SvarSlett
  35. Huff dette er et touchy tema for meg.... jeg skulle så veldig gjerne ha ammet mine til de var 2 og vel så det! Men ble 8 mnd med nr 1, 6 mnd med nr 2 og kun 7 uker med minstemann... jeg er av dem som bare får LITT melk og aldri nok til å fullamme så det gikk ikke.... men minstemann ble jeg veldig veldig syk da han var 7 uker og fikk da ikke lov til å fortsette....

    Så jeg sier bare 'amm ivei!! Og litt for meg også'

    SvarSlett
  36. Å, dette er en evig diskusjon.
    Det føles vel omtrent likedan som å gi flaske til en bitteliten en i offentlighet. Jeg har bare ammet mine i 2 og 4 mnd, de la ikke på seg uansett hva vi prøvde - og da var det bare å hive seg på flaska. Ikke lenge de vil ha puppen etter det.
    Bare vær glad for at du KAN amme, og amm i vei! Jeg trur halve greia er hva vi TROR folk tenker også, tror ikke du?
    Nattaklem fra Barbro

    SvarSlett
  37. Syns ikke du skal pakke det inn og føle et behov for å forsvare deg. Men vær så privat du ønsker. Du vet best, og om du ikke er klar for å slutte, så ikke gjør det fordi du føler at du "må".

    SvarSlett
  38. Nr 1: 18 mnd. Nr 2: 5 mnd (soppinfekjson som ikke ga seg) Tvillingene: 2 mnd. Her prøvde jeg en stund. Jeg fikk infeksjon i brystvortene.... (!!!).... og bittelille Alida sleit med å suge. Så jeg ga meg uten for mye hazzel - og klarte ikke pumpe: var veldig praktisk når vi alle kunne dele på matinga. Jeg bestemte meg for å ikke ha dårlig samvittighet. Men jeg har det litt likevel. Jeg hadde store forventninger om å amme lenge. Jaja.

    SvarSlett
  39. Amma vel begge til dei var halvanna, og følte allereie då at folk syntest det var lenge. Dei hadde nok halde på lenger om dei fekk lov, men dei skulle berre ha på natta, så det vart så styr... Og eg blei ofte låst om kveldane, noko som var bale. Så me slutta, ganske tvert, og det gjekk veldig fint. Kjenner fleire folk eg har stor respekt for som amma til godt over toårsalder, så eg ser absolutt ikkje ned på dei som held på lenger. Men synest jo at det finst grenser då;)

    SvarSlett
  40. Med nr. 1 14 mnd og med nr. 2 13 mnd. Ble anbefalt å amme så lenge som mulig ettersom pappa'n er utstyrt med astma og masse allergier. Og jammen har vi sluppet unna (enda hvertfall)....Jeg synes det var utrolig kos å amme, og synes det var litt trist da det ble slutt på melken.
    Gry

    SvarSlett
  41. Man gjør som man selv føler er best for de små - JA til at ikke alle trenger å gjøre alt likt :-)

    SvarSlett
  42. Hei supre Pia!
    Jeg ammer mi lille jente, og har store planer om å gjøre det ei god stund fortsatt. Det skulle ikke forbause meg det grann om jeg ammer ho til ho er 2 år.
    Folk har så mange meninger om så mangt og uttrykker dem usjenert og til stadighet. I går hadde jeg første dagen på jobb etter permisjonen min og et utall damer prøvde så hardt de kunne å få meg til å si at det var godt å begynne på jobb. Heldigvis hadde jeg bestemt meg på forhånd, så jeg sa et utall antall ganger at jeg er her, men ikke forvent at jeg skal være glad for det for det er jeg ikke.
    Folk kan syns det de vil, og det gjør de, men jeg har tenkt å amme til datra mi og jeg finner ut at vi er ferdige med det.

    SvarSlett
  43. Tror jeg ammet ca 10 måneder jeg med begge - da ville de ikke mer så da var det ikke så mye å gjøre:)
    Stå på:)

    SvarSlett
  44. Takk og lov for at dette er noe man kan bestemme sjøl! Hvis man har mulighet da. Noen prøver jo og får ikke til og får høre det også.
    Dette har ingen, ingen andre noe med!
    Nemlig.
    Og tror ingen bør bekymre seg for at du drar fram puppen midt under konfirmasjonen...

    SvarSlett
  45. Ok. Jeg er hun i flokken som alltid har sakt at det å amme barn som er mye over året ser lite sjarmerende ut. Når ungen sier han vil ha pupp, drar opp og forsyner seg selv, da skal du ha takk liksom...

    Rebecca amma jeg i kun 1,5 mnd. Første 2 ukene med bare pupp, de neste 4 ble det både pupp og flaske. Men jeg fant fort ut at det bare ble pæs, så snuppa ble flaskeunge etter bare 6 uker. Gikk bra det, hun lever i beste velgående og er nå inne i sitt 16 år.
    Da Håvard kom hadde jeg satt meg som mål å amme i 1 år, det var liksom max. Men jeg var veldig innstilt på at det skulle jeg. Da prinsen var 10 mnd ble jeg innlagt på sykehus og måtte operere. Selv om jeg pumpa den uka jeg lå der var gutten veldig ferdig med pupp da jeg kom hjem, desverre.
    Jeg var henholdsvis 18 & 21 år da jeg fikk de to eldste. Årene gikk, og egentlig mente jeg vel fortsatt at det hverken var søtt eller nødvendig å amme unger til de var særlig mye eldre enn året. Hvorfor jeg tok til meg disse bastante meningene aner jeg ikke.
    Men så bikka jeg 30 og etterhvert kom Noah til verden. Jeg husker fortsatt de første døgnene på sykehuset. Han var litt dårlig på å ta puppen, og jeg var så inderlig bekymret for om han fikk i seg nok mat. Unødige bekymringer... Noah er 19 mnd og her ammes det fortsatt. Den første kamelen er for lengst spist, og jeg fortsetter å spise!!! Jeg har vært 1 uke på Kreta sammen med eldstefrøkna. Da jeg kom hjem lå han i senga mi, vrengte seg over å fant den trygge gode puppen med det samme.
    Nå sier han at han vil ha mere, og legger seg til i fanget mitt. Når jeg lar han få får jeg set søteste smilet man kan tenke seg. Bærdi, sier han når han er forsynt og reiser seg og går. Vi koser oss med amminga, Noah og jeg. Og vi kommer nok til å gjøre det enda en stund. Selv om vi nok har slutta for lengst når han møter opp til første skoledag;)
    Man kan mene så mye om så mangt. men det er sjelden man vet hvordan man vil handle i en situajon uten at man har vært oppe i den, både når det gjelder amming og annet. Jeg er glad jeg firte på mine egne bastante meninger. For selv om jeg er skikkelig lei maset om pupp noen ganger er de koselige stundene så mange mange flere, og jeg vil ikke gå glipp av det for alt i verden. Noah slutter når han er klar for det, det er jeg sikker på.

    SvarSlett
  46. Husker ikke hvor lenge jeg ammet prinsessen, men mener å huske det var et sted mellom 16-17 mnd. Så det var ikke så langt fra 2 år. Men da begynte hun å dra ned genseren selv, riste på hodet og le, så da tenkte jeg at "nå, nå er vi visst ferdige", og så ble meieriet stengt. Og jeg tror ingen av oss har savna akkurat det.

    Når det er sagt, så syns jeg at man skal få amme så lenge man vil (og barnet vil da selvsagt), og at det ikke er noe andre skal mene så mye om. Man kan mene noe om været, høyden på gjærdet til naboen, at postmannen kommer lovlig seint hver eneste dag, men amming - det bør få være opp til hver enkelt. Kjenner jeg blir litt irritert på de kommentarene du har fått - for det er så unødvendig. Så, jeg ville ammet så lenge JEG (og barnet da) syns det er greit/koselig/funksjonellt (kan jo hende det er litt upraktisk når man når skolealder, men det vet jeg ingenting om og kan egentlig ikke uttale meg om det), og blås i hva andre sier. Noen får det ikke til i det hele tatt, andre kan holde på i evigheter. Begge deler burde få lov å være helt greit. Det er DITT liv og DIN pupp!

    Fortsatt fabelaktig uke!

    SvarSlett
  47. Jeg synes ikke du skal føle et behov for å forsvare deg, slik jeg leser at du gjør her. Du kan amme så lenge du måtte ønske!

    Jeg ammet eldste til hun var ett år (ett års dagen hennes faktisk). Da sluttet jeg. Mener å huske at jeg var fornøyd da! Og så var det liksom ett år som var "normalen" på den tiden:)

    Mellomste ammet jeg i ti-elleve mnd. Da hadde hun fullstendig puppenekt og ville ikke mer. Hun har alltid vært småspist. I ettertid har jeg vært lei meg for at hun slutte med pupp så tidlig. Jeg personlig følte meg ikke klar til å avslutte amminga da!

    Minstemann ammet jeg i 1,5 år. Både natt og dag -så ofte han ville! Han var et matvrak (Puppevrak høres så ufattelig teit ut) og ville slettes ikke slutte. Men jeg trengte å sove, jeg trengte å være sikker på at han ikke savnet puppen i barnehagen hver gang han slo seg (han begynte i barnehagen da han var 1,5 år), trengte trøst eller skulle sove. Jeg hadde nådd en milepæl. Det føltes greit å slutte. Samme gutten sover fortsatt i sengen mellom mor og far (helst med nesetippen borti mammas nesetipp) og han fyller tre år til våren. Kosegutten vår sa du?!?!

    Vi gjør ting på vår måte. Andre gjør ting på sin måte. Jeg har sluttet å reagere på at folk velger annerledes enn oss.

    Jeg fullammet første i fire mnd. Da hadde jeg på død og liv lyst til å gi henne grøt. Med andremann klarte jeg å vente i fem mnd før vi fant frem gøten. Sistemann hadde jeg all verdens tid med.. kunne fullammet ett år :-)

    Førstemann begynte i barnehagen som 2,5 åring. Andremann som 2 åring. Sistemann som 1,5 åring. Da var mor blitt litt mer "karrierekvinne" (og fått litt flere år på baken). Alt til sin tid sier nå bare jeg :-)

    Kjempetøff blogg du har. Liker å stikke innom når jeg har litt tid til overs :-)

    SvarSlett
  48. Jeg er overrasket over at det fortsatt i 2012 er litt tabu det med amming over ett år? Mine ble ammet, og hvor kort eller hvor lenge, det spiller ingen rolle. De sluttet selv.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror ikke det er noe tabu å amme en ettåring - jeg føler det er ganske vanlig. Men å amme en toåring eller eldre sitter nok litt dypere...

      Slett
  49. så flott at du ammer så lenge! Det var drømmen min med eldstejenta å amme lenge, men jeg måtte gi meg da hun var rundt 9-10 måneder. Nå er jeg igang med nummer to, som er seks måneder gammel, og han har jeg tenkt å amme til han er 18 måneder minimum. Så får vi ta det som det kommer derfra. Jeg har ihvertfall mer kunnskap denne gangen, så jeg er bedre rustet til å takle den kneika jeg antar kommer rundt 9-10 mnd.

    SvarSlett
  50. 6 mnd, 10 mnd, 14 mnd, og 19 mnd. Sånn ble det bare. Og syns folk må få gjøre som det passer dem og barnet.

    SvarSlett
  51. Amming engasjerer, ser jeg :)
    Jeg amma. Husker ikke hvor lenge. Men ikke lenger enn ca et år. På to av dem kortere. Med Ingvar delte vi permisjonen. Jeg begynte å jobbe etter fem måneder. Det funka dårlig for meg og amminga. Håper vi damene får ha denne permisjonen i fred.
    Ellen :)

    SvarSlett
  52. 1 mann til han var 5 mnd, da hadde han spist fastføde i en mnd. Ville gjerne kose amme en stund, men da han var 9 mnd,var han lei. Det var neppe nok melk på kvelden til at han kom inn i kosen med å suge, være nære mamma, og at det smaket godt.
    Nr 2 til hun var 5 mnd, ga var jeg på en langweekend bort, og klarte ikke holde produksjonen oppe da jeg kom hjem.

    SvarSlett
  53. Min fikk pupp til han var 16 måneder. Da ble mor syk og gutten fornærmet - og var det fortsatt da mor ble frisk. Kunne gjerne ammet lenger, men må innrømme at jeg tenkte på hva andre ville si. Han satt ved siden av meg i sofaen og dro puppen ("munnstykket") til seg... men det gikk over av andre årsaker, som nevnt.
    Nå er han seksår og fortsatt puppefiksert. Det er verre å få en hånd nedi genseren i skolegarderoben enn å amme en toåring...

    SvarSlett
  54. Jeg ammet min til han var 11 månmeder. Kunne godt ha fortsatt jeg, men det var full nekt fra hans side. :-S Ikke i mine planer å slutte da, men sånn ble det nå. Det som irriterer meg mest med amming/ikke amming/lengde osv er at ALLE andre har rett og vilje til å mene noe om det.. og si det til den ammende/ikke ammende/lenge ammende. Ja, mener ikke sånn som her, for her var det det ammende som selv spurte. Dermed har vi rett til å hive oss på og si akkurat hva vi mener. ;-) Men alle de andre gangene folk kommer og kommenterer. hau!
    Vel vel. det var en liten ammeutblåsning herfra, og helt på siden av innlegget til Pia. :-D
    Poenget er i alle fall: Amming får være opp til den enkelte. Og barnet.
    Ha en fin dag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Og forresten: Takk for overraskende nominasjon hos Lise. :-)

      Slett
  55. Det der finn du ut av, Pia! Når du blir "lei nok" så ordnar du den biffen! ;) Mine to fyrste har eg amma i 14 mnd. Hadde bestemt meg for aldri å amma nokon som har sko på beina.....men det har eg altså gjort. Skal me sjå, då er det vel cirka 7-8 mnd att å amma tredjemann, dersom ho har tenkt å vera lik syskena sine. "Vrengte lommar", here we come! Ju-hu!!! :-)

    SvarSlett
  56. Eg ammer vår jente på halvanna år framleis. Men eg har vel måtte slutte å gjøre det "offentlig". Eg får høyre "kor lenge skal ho holde på med det der da?", "Biter ho deg ikkje?", "FRAMLEIS??". Så lenge ho vil ha og eg synes det er ok skjønner eg virkelig ikkje kva som er problemet. Eldstemann amma til han var eitt år, da ville han ikkje ha meir. Så eg venter på at frøkna har fått nok. Eller eg. Og kven veit når det skjer?

    SvarSlett
  57. Så sant så sant! Jeg ammer fremdeles, og nå er minsten halvannet år. Får akkurat de samme reaksjonene som du beskriver, så nå ammer jeg heller i smug!
    Ammet nr2 til han var halvannet år også, og det var kjempevanskelig å slutte fordi han ble så veldig bevisst på puppen. med nr 3 sa jeg til meg selv at jeg skulle slutte når han ble 1 år, men her er jeg enda, med puppen fremme hver morgen :)

    Det er da bare kos, er det ikke? Selvfølgelig skal vi ikke amme til de gifter seg! ;)

    SvarSlett
  58. Jeg ammet i 27 mnd uten at jeg hadde noe mal pa hvor lenge jeg skulle holde pa. Hverken han eller jeg klarte a slutte for (vi provde flere ganger). Men PLUTSELIG en dag var det bare helt feil for meg og da var det lett a slutte bade for ham og meg... Jeg fikk ogsa noen kommentarer mot slutten, men det betydde ingenting for meg. For a si det slik; det var riktig for oss a amme helt til det var feil. Dette finner du nok ut av, ja.

    SvarSlett
  59. Veldig bra skrevet! Mulig jeg hadde sovet i timen, men jeg ble helt satt ut av all politisk korrekthet som kommer til syne når man får barn. Ammet til frøkna var 21 mnd, mange som stusset ja...

    SvarSlett
  60. Alt hva folk skal legge seg opp i. 10 måneder, 20 måneder (prematur riktignok) og hittil 10 måneder her.

    Klem

    SvarSlett
  61. Er amming en privatsak som så mange her hevder?

    Jeg mener nei - fordi det er en så utrolig stor helsegevinst ved amminga at det er viktig å oppfordre blivende mødre til å forsøke å amme. Dette bør gjøres selv om det alltid vil være noen som ikke kan amme av medisinske årsaker.

    Tilsvarende er det jo feks viktig å oppfordre alle gravide til å ha et sunt kosthold, ikke røyke eller bruke rusmidler osv, selv om vi veit at det alltid vil være noen som ikke klarer å kutte ut søppelmaten, slutte å røyke eller det som verre er.

    I det siste har det jo vært mye offentlig debatt om amming, og alle er visst enige om at ammepresset er så stort at vi ikke kan snakke for mye om viktigheten av å amme. Jeg synes mange av kommentarene her beviser det motsatte; det er tydeligvis stor uvitenhet blant mødre om ammingens overlegne fortrinn - og folk som ammer like lenge som helsemyndighetene anbefaler (2 år) opplever å bli uglesett!

    Hilsen KristinB

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror det er mange av mine lesere som er veldig klar over ammingens fortrinn - ser jo her at det er mange som ammer lenge og mye:)

      Slett
  62. Jeg blir helt satt ut av at folk synes det er EKKELT å se unger over ett år få pupp!! Si meg, er dere helt Jan Thomas og tror at puppene våre først og fremst er til pynt og seksuell forlystelse?? 

    -I såfall kan jeg opplyse om at puppenes naturlige funksjon er å produsere melk til barna vi føder, og at vi biologisk sett er ment å amme barna våre betraktelig lengre enn hva som en vanlig i dag. 

    SvarSlett
  63. Ammet mine i hhv. 2, 8 og 9 måneder. En koselig tid! Amm ungen din så lenge du vil - drit i hva øyebrynshevende det-får-da-være-grenser tullinger sier!

    SvarSlett
  64. Ingen tvil om at dette er et fengende tema! De fleste har vel en mening enten den ene eller den andre veien...
    Jeg ammet lille til han var halvannet år, og sluttet nok mest fordi jeg fikk litt hetta hvis han prøvde seg på puppen i det offentlige. Nettopp pga. de tingene du sier, at folk har så store motforestillinger mot å amme et barn som har passert året. Jeg fikk til og med kommentarer før han var året gammel om jeg virkelig ammet enda?? Mange mener visst at man bør slutte med ammingen når de er 8-9 mnd, og synes det er ekkelt når de begynner å bli såpass store.
    Nei, kos deg med ammingen så lenge du selv føler at det er greit du. Min mamma ammet meg til jeg var to år, og det ble visst folk av meg også. Jeg planlegger dessuten å amme nestemann minst like lenge som jeg ammet lille :)

    SvarSlett
  65. SÅÅÅÅ FLOTT PIA !!!
    kos dere med amminga, og ikke la noen andre fortelle deg hva som er "rett og galt" !!!!
    Det er ingen andre enn du og gulljenta som kan finne ut hva som passer dere . . .


    Applaus fra Maren i nord.

    SvarSlett
  66. Førstemann fikk pupp til hun var 14 mnd. Da var hun ikke interessert lenger. Yngstemann får pupp 2 ganger i døgnet enda og hun er straks 15 mnd. Tenkte å slutte med kveldspuppen, men morgenpuppen holder jeg på. Det frister liksom ikke å stå opp å lage frokost klokken 05 hver dag. Da er det bedre å rulle ut puppen og få sove et par timer til.

    Vi bor nå i Usa og legen holdt på å falle av stolen da jeg sa jeg ammet fortsatt da jenta var på ettårskontroll... så det spørs om jeg skal la temaet forbigås i stillhet og bare jatte med på neste kontroll :P

    SvarSlett
  67. Jeg ammet ikke noen av mine i det hele tatt egentlig, prøvde, fikk ikke melk og det var det. Syns selv det var veldig trist.. og ikke minst var det kjipt å få spørsmålet: "ammer du?" 200 ganger i uka, for så å forklare og svare og prøve å holde tårene tilbake.

    Jeg syns folk skal få gjøre som de vil, amming er et ømfintlig tema uansett om det er mye, lite, lenge eller kort.

    SvarSlett
    Svar
    1. Sånt skjønner jeg er kjipt, ja. Man burde ikke ha noen grunn til å forsvare eller forklare alt.

      Slett
  68. Hei Pia!
    Har bare en kommentar; din kropp, dine barn, dine valg, du bestemmer! Stå på videre du.
    Anne-Grethe

    SvarSlett
  69. Amm i vei, Pia, amm i vei:)

    SvarSlett
  70. Kult at du hadde innlegg om dette akkurat no - eg var i ferd med å tenke på noko å skrive om det sjølv :)

    Eg ammer enno Ungen som er 22 mnd, ho ville ikkje ha pupp dei første 3 mnd så eg fullpumpa, og no er det litt sånn at eg pokkermeg ikkje vil vere den som avvenner, om du skjønner. Om HO ikkje vil ha er det heilt i orden, men EG skal ikkje vere den som pusher. Dessutan er eg gravid med nr 2, og har eit barnsleg ønske om å seie "hah, eg ammer enno!" med begge ungane ved puppen på barsel..... vi får sjå :)
    Men så lenge ungen sjølv vil og mor synes det er ok så ser eg overhode ingen grunn til å slutte med amminga. For vår del er det snakk om eit par-tre gonger om dagen, og eg kan fint vere ute ein kveld utan at ho får panikk, så slik sett funker det heilt fint.

    Barnehagen kommenterte i dag kor lite sjuk ho var, og eg sa (halvt på spøk og halvt på alvor) at det sikkert var amminga som var grunnen til det. Styrer spurte om eg fortsatt amma, men eg hadde ikkje inntrykk av at det sto bekymringssamtale for tur av den grunn :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ho takker forøvrig pent for maten når ho er ferdig :)

      Slett
    2. Jeg amma både en baby og en toåring...

      Slett
  71. Etter tre uker begynte vi med flaske i tillegg til pupp, og så ble det bare flaske like etter. Fungerte mye bedre for oss alle. :)

    SvarSlett
  72. Minste måtte slutte brått og brutalt når han var nesten åtte måneder. Då vart mammen akutinlagt på sjukehuse pga leversvikt. Det siste eg gjorde før eg måtte reise var å amme han. Vond og vanskelig tid for pappen og gutten som måtte være heime. Og vondt og vanskelig for brystsprende mammaen som savna lillegutt. Fekk heldig vis komme heim etter ein månad, men då var melka vekk og eg så full i medisin at eg uansett ikkje hadde fått amme. Men om eg hadde hatt mulighet så skulle han fått amme til han var lei av det ;)

    SvarSlett
  73. Hehe, jeg kjenner meg VELDIG godt igjen i det du skriver :-) Guuud så mange teite folk det finnes, som har så mange festlige meninger om amming og hvor lenge det er "sosialt akseptert" å amme sitt barn. Jeg har faktisk et par venninner (en av dem har selv barn) som har uttalt at de syntes det var EKKELT at jeg ammet barna etter at de var over ett år gamle. Hallooo?!? Oppkast og snørr er ekkelt. Hårete mannetær er ekkelt. Amming er ikke ekkelt! Det er det mest naturlige i verden.

    Jeg ammet begge ungene mine til de var ca. 18 mnd. Jeg kunne egentlig godt ha tenkt meg å holdt på lengre, men da eldstemann var 18 måneder ble jeg gravid på nytt og bestemte at puppene skulle få en pause (jeg slet en del med amminga de første fire-fem månedene og var veldig sår). Lillefrøkna sluttet jeg å amme fordi jeg måtte reise bort med jobb i over en uke og jeg HATER å pumpe meg (det gjør vondt). Så da ble det bare en naturlig avslutning.

    SvarSlett
  74. Jeg ble paff da jeg leste inne på et forum at det var så veldig mange som synes amming rett og slett var ekkelt, ja. Jeg synes en ettåring er liten,og kan ikke se noe ekkelt i å amme en ettåring. Ei heller en toåring.

    SvarSlett
  75. Etter å ha lese innlegget ditt og eindel komentarar skal eg amme lenge enno! :-)
    Frøkna er 16 månader. Vi er "nede på" ein gong om dagen, og det har vi vore sidan ho var 13 månader. Den eine gongen er om morgonen før vi står opp. For oss alle tre (pappaen inkludert) var det igrunn greit å sleppe unna ammeomsyn resten av dagen, men det merka vi fyrst når resten av dagen var "fri" ;-)
    Helsing Silje - periodelesar av bloggen din

    SvarSlett
  76. Jeg ammer fremdeles min sønn på, snart 5 :-) Han er helt normal i sin utvikling på tross av dette, kan snakke, bruker ikke bleie, har en god tilknytning og er sunn og frisk uten allergier og andre uhumskheter ;-) Slå den :-D

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails