Julebilder!

Da rakk jeg akkurat å føre over bildene fra kameraet til pcen før nyttårsbildene skal tas!

Katt og treåring er stort sett gode venner.

Kul julekjole fra Naima og lilla nøkkelbånd fra Microsoft.

Vi er så heldige at vi får konsert hver jul!

Ungene tvinges til det obligatoriske julebildet.

Treåring viser sin glede over nye klær. Kjole fra Polarn O Pyret, som nå er på tilbud....

En i familien har fortsatt sansen for lego.

Godteskåler fylles stadig opp - og tømmes kjapt...

 Dansespillet  "Let's Dance" er morsomt!

Det ble ikke årets mest velskrevne innlegg, dette her. Men jeg er nå innom og ønsker dere alle en fin nyttårsaften:)

Kavalkade 2012

Bloggåret bør oppsummeres, som seg hør og bør. Her er det bare å klikke på interessante ord, og du føres tilbake til gode innlegg fra året som straks er omme.

Jeg ser at jeg i januar var opptatt av triviell blogging, og skrev et par innlegg om det. Og så skreiv jeg litt om amming og interiør.

I februar var det kokkekamp som sto i fokus, og gutta dukka plutselig opp på Norge Rundt og på distriktsnyhetene. Mor sjøl uttalte seg i Dagbladet.

Klare for kokkekamp!

 

I mars kjørte vi en kattekampanje i heimen, og jeg skreiv om babyer og skrikekurer, noe som alltid engasjerer....

I april ble det mye dypt om mammablogging, barn og lykke, og dårlig oppførsel.

I mai skrev jeg om tilbehørbarn og perfekte liv.

I juni kom jeg med en enkel og grei oppskrift som sikkert hjalp mange foreldre gjennom travle ettermiddager og så ble det et nytt lykkeinnlegg...

...og derfra ble jeg litt malplassert sitert i Dagbladet, og måtte bare svare med et nytt lykkeinnlegg, som toppet all tidligere lykke.

Ferielykke i Portugal!

 

I august konstaterte jeg at du aldri blir god nok, og så begynte jeg å skrive om Bønna.

Mitt første Bønnainnlegg førte meg opp på Norges bloggtopp. En enestående opplevelse.

I september var det poppis å diskutere matpakker og i oktober opplevde vi en gledens vestlandstur og så var jeg litt sliten.

Så ble det november med dugnadstrøbbel, lærerskryt og krav.

Desember førte med seg juleforberedelser, flere Bønna-innlegg og til og med direktesending på NRK radio

Fra Kveldsåpent

Og når jeg sitter og ser gjennom bloggåret som straks er over, ser jeg jo at jeg har en del ålreite innlegg. Og jeg ser at det har skjedd en del spennende saker og ting. Og mer kommer vel i 2013?

Takk for året som har vært!

Glansbilder?

Mens jeg ligger og slækker på sofaen iført en lavendelblå, flekkete genser og en romslig joggebukse, skjønner jeg at folk kan bli litt nedslåtte av alle lykkebilder i blogger og på facebook. Folk er så forbaska fine! Ikke nok med at de er strålende pyntet, nei da, noen av dem gidder til og med å ha på seg bunad! I jula! De krøller håret, og dekker de lekreste bord med lys som aldri brenner ned. Juletrærne er symmetriske og rette, og ingen barn har spor etter sjokolade eller snørr i ansiktet. Og så går de herlige skiturer i strålende vintervær. (Ikke med bunad. Selv om jeg mistenker at noen faktisk gjerne hadde gjort det). Og de nyter det. Det er LYKKE, liksom. Å gå kilometer etter kilometer i fjellheimen.

Men så tenker jeg litt mer. Og skjønner. Man vil jo dele det man har fått til, det man er fornøyd med og det som ser bra ut. Jeg skjønner at man faktisk ikke har noen interesse av å legge ut statusoppdateringer som "Nå har jeg driti meg gjennom romjula!", "Gleder meg sykt mye til julebesøket drar hjem!" eller "Masse herlig sengehygge denne jula også! Not." Det er liksom ikke det folk vil eller bør skrive.

Jeg synes også det er mest ålreit å dele det som er bra. Det betyr ikke at jeg juger. Det betyr bare at jeg velger å vise fram det jeg helst vil dele. Det er vel ikke noe galt i det?

Andre juledag, for eksempel, tvang jeg alle fire ungene ut. I løpet av de tretti minuttene vi var ute, klarte jeg sikkert å ta minst tjue glansbilder som jeg kunne instagramme. Jeg hadde ikke noe behov for å dokumentere at ungene klaga fordi de måtte løsrive seg fra diverse skjermer, at en kasta snø i ansiktet på en annen, at en dunka tenna i styret på akebrettet, og en frøys på beina.

Det er ikke vanskelig å kreere glansbilder. Og glansbildene er sikkert sanne. Men de viser ikke den totale virkeligheten.

Håper du har hatt noen happy moments i løpet av romjula!

Ha en strålende dag med eller uten glansbilder!

GOD JUL!

Jeg hadde jo også lyst til å gjøre sånn som andre gode bloggere gjør, eller dyktige damer på facebook - at man legger ut strålende julebilder fra heimen, der alle de harmonisk pyntede barna smiler i lykkelig takknemlighet mot kameraet, der katten har på seg ei nisselue, der mor sitter med en liten smultring i munnviken og far går løs på ribba med skjærebrenner. Men jeg har ikke fått tatt noen sånne bilder ennå. Vi får se om jeg klarer det i løpet av romjula.

Skulle jeg IKKE klare å ta de lekreste julebilder, får vi det sikkert ålreit allikevel.

Ha ei riktig god og fredelig jul!

Bakterier? Og mandler.

Når jeg er ute og handler, kan det være noen bekymringer som farer gjennom hodet mitt. Nei, jeg tenker faktisk ikke på om handlevogna tidligere har blitt kontaminert av ustyrlige, bakterieførende barneføtter. Ikke tenker jeg så mye på hvor mange peniser som indirekte har vært bortpå handlevognhåndtaket. Og ikke slår det meg at jeg burde ha spraya handlevogna med antibac. Jeg tenker faktisk lite på bakterier når jeg er i butikken.

Det jeg var mest bekymra for på forrige handletur, var om posen med pærer kom til å spjære, om jeg hadde huska å kjøpe nok dopapir og om man egentlig må ha mandelpoteter hver dag i jula. Og så tenkte jeg bittelitt på hvordan jeg skulle klare å skaffe meg en mandel. Det var litt stusselig å legge en enslig mandel i varevogna. Jeg vurderte å stjele en. Men nå sitter jeg her, mandelløs. Ja, ja. Det blir vel jul i år og.

Hva bekymrer deg når du er ute på handletur?

Ha en bekymringsfri dag med eller uten mandler!

En herlig dag!

Jada!
Etter å ha svelget skuffelsen over at dommedag faktisk ikke kom, får jeg bare prøve å se framover.
Jeg angrer jo litt på at jeg lot ungene løpe rundt med små slegger i nabolaget i går, og jeg burde ikke ha risset inn initialene mine med nøkkel på samtlige bildører på parkeringsplassen utafor barnehagen. Men hvordan skulle jeg vite at mayaene tok feil? Alt annet som ble skrevet for mange tusen år siden tar vi jo helt seriøst, så at dette viste seg bare å være oppspinn er da veldig merkelig?

Ellers startet dagen fantastisk. Jeg ble nedspydd av min datter i natt, og mannen og jeg har denne fordelinga: Han tar seg av barn. Jeg fikser resten. I dette tilfelle var det innmari mye resten, så mann og barn gikk og la seg, mens jeg fikk den store gleden av å ta en grundig julevask på badet. Mens jeg sang Staffan var en stalledräng og tenkte på det faktum at jeg faktisk har bursdag.

Her skal vi feire dagen med juletrepynting. Å slippe barn løs med julepynt er jo å be om trøbbel. Men la dem nå få pynte. Så får jeg heller gå etter til slutt og rette opp det verste.

Fra tatt av vinden

 

Men altså: min bursdag! En gledens dag. Så fyr løs! Praise the lord! skulle jeg nesten til å skrive, men det ble litt sånn stormannsgalskapaktig.

Ha en gledens dag med eller uten spy!

D-day!

Endelig har dagen kommet! Selveste dommedag! Jeg har dessverre ikke satt meg helt inn i konseptet - er det noen som har fått med seg klokkeslettet? Og hvilken kanal sendes det på?

Det er flaut å si det, men vi har ikke forberedt ungene noe særlig på denne dommedagen. (Ikke har vi snakka noe om de andre dommedagene heller, hverken de som allerede har vært, og alle de som kommer)

Elleveåringen har flere ganger spurt oss om når vi skal gjøre oss klare til dagens store hæppening, men vi har liksom ikke tatt tak ennå. Han synes i det minste at vi bør ta med oss mat ned i kjelleren, dekke til vinduene med aluminiumsplater og skaffe oss en blå minibuss. Jeg skjønte ikke helt det med den blå bussen, men den skulle vi visst kjøre rundt i når zombiene kommer etter oss.

Noen i familien har fulgt nøye med på dommedagsprogram

 

Og du, alt klappet og klart før dommedag? Sjøl skal jeg handle vilt og hemningsløst på nettet, spise fryseren tom for is og spamme facebook med flaue meldinger - i morra er jo alt glemt:)

Ha en kul dag med eller uten dømming!
Hvis du vil ha noe å gjøre mens du venter, kan du jo klikke deg inn hit og pynte juletreet:)

Vet du at du lever i et flott land?

Når det skal måles, vurderes og kåres hvilket land som er best å bo, havner Norge høyt opp. Som oftest havner vi på topp! Det er ganske bra det!  Det betyr faktisk at vi bor i verdens beste land. Tenk det! Det er rimelig mange land i verden, og vi har det altså aller best!

Okei, det er ikke absolutt alle som har det bra i Norge. Barn denges og damer voldtas her som i andre land. Og akkurat det er noe man burde tatt fatt i og fokusert på.

Men akkurat nå skulle jeg fokusere på alle oss andre. Som har det bra. I verdens beste land. Setter vi pris på det? Vet vi det?

Når man ikke har noen store problemer, lar vi de små bli store. Folk klager over dyre varer, dårlige veier og tidsklemmer. Vi blir deppa fordi det er vinter, og vi blir slitne fordi vi må følge opp et barn eller tre. At et gammelt menneske blir servert en estetisk mindre pen fårikål kan få hele nasjonen til å gå av hengslene. At en kongelig har hatt på seg en kjole to ganger, at noen reality-kjendiser ikke er kjærester, at en vanlig mann har fisket en ganske stor fisk, eller at en programleder nesten har blitt bitt i pungen av et insekt kan fint nå forsidene. Og været er en gjenganger. Været er det alltid noe med. Året rundt. Og det sier kanskje litt når været er det vi er aller mest opptatt av?

Vet du at du lever i et flott land? Og jeg vil ikke høre sutring som "Ja, men alle andre er så urimelige blablabla" eller "Jeg blir så sliten og deprimert av alt julestresset blablabla". Sammenlign Norge med de andre landene i verden, og tenk på nytt. Vet du at du lever i et flott land?

Ja, da, jeg vet at noen ganger må vi bare klage og sutre. Noen ganger gjør det godt. Men må vi klage på alt? Må alt problematiseres?

Ha en fin kveld med eller uten problemer!
Bilde lånt fra Gunilla

Ettårsjubileum. Og interiør.

Nå har vi faktisk bodd i nyhuset i et år. Og jeg vet ikke lenger om det skal kalles nyhuset eller rett og slett huset. Jeg så jo fram til syyykt mye interiørblogging, men av en eller annen grunn har jeg aldri fått ånden over meg. Altså, det er jo kjempeinteressant å ta bilder av soverom, garderobe og parkett, men det har liksom ikke blitt så mange interiørinnlegg på meg.

Men i anledning husets ettårsdag skal jeg virkelig trå til med en liten oppsummering, guide og noen refleksjoner. Jeg må få understreke at selv om jeg til tider har et lekent språk, så er innlegget ganske seriøst, så dere tråkker feil hvis dere kommer med kommentarer som "Ler meg ihjel av det syyyke badet!" eller "Herregud! Du er så morsom! Hvor har du funnet de sinnsyke bildene?"

Here we go:

Hvordan har det gått med den fancye baderomsinnredninga i corian? Og ikke minst den veldig fancye vasken som ingen skjønte hvordan skulle fungere?

Vel, de coriangreiene har funka fint. Men den fancye vasken var så fancy at den var ubrukelig. Den lakk (preteritum av "å lekke"). Og etter flere måneder med korrespondanse fram og tilbake, ble jeg desperat og sa "BARE SKAFF MEG EN VASK! SOM VIRKER!" Og da ble det denne her. Som for så vidt også er fancy. Men ikke så fancy at den ikke kan brukes. Når det gjaldt blandebatteri lot jeg meg nok rive med, og skulle jeg valgt om igjen hadde jeg tatt noe litt mer funksjonelt. Og litt mindre fancy.

De oransje innslaga som du trumfa gjennom, angrer du?
Nei! Jeg elsker dem! De oransje lampene og barstolene, og den oransje døra. Legg også merke til at jeg har klart å skvise inn en gjennomført detalj med de oransje husene på veggen der. Det er sånne til å henge nøkler og sånt på. Dessverre går det ikke an å henge nøkler på dem, og siden det er gipsplater bak, tør vi ikke å henge tyngre ting som jakker der. Men de matcha døra.

Hvordan har det gått med den flotte, gjennomførte fargesorterte bokhylla?
Det begynner å skli litt ut. Som forventet. Vi bruker bøkene i hylla. Tror sånne perfekte bokhyller er mest til pynt.

Du har jo skrevet en del om at du ikke fikser bildeoppheng - åssen har det gått på den fronten?
Vi har hengt opp bilder! Jeg og mannen har litt ulke tilnærmingsmåter når det gjelder bildeoppheng. Jeg har blitt inspirert av sånne kule klynger med bilder som jeg har sett i andre blogger, mens han ville henge opp bilder sånn traust og kjedelig. Så da blei det litt sånne kjedelige klynger.
Det er jo ikke så lett å begynne å spikre i gipsvegger, men lette bilder kan faktisk henges opp med ei knappenål.

Hva er du mest fornøyd med, da?
Hmm, jeg er fornøyd med alt. Men må jeg trekke fram noe, må det bli den åpne løsninga og at det er høyt under taket. Stue og kjøkken går sammen i et digert allrom, men på grunn av kriker og kroker blir mye skjerma.

Hvordan er det egentlig, Pia, å leve i et hus uten gardiner? Og uten duk på salongbordet? Det må da bli fryktelig sterilt!? Tomt?!

Jo, det skal jeg si deg. Det går helt fint! Det er akkurat som da jeg droppa bunadsskoa på 17.mai - en befrielse. Huset vårt kommer aldri til å bli sterilt eller tomt. Tror ikke det er mulig.

Det er ikke helt gardinfritt, da. Mora mi fikk trumfa igjennom et par lengder til vinduet i kjellerstua, og vi har gardiner på soverommet vårt. For der klarte jeg ikke å finne noe annet passende. I disse dager har det faktisk sneket seg inn en aldri så liten adventsløper som skal få ligge den nærmeste uka.

Kunne du vist fram noe bilder fra soverommet deres, denne oasen av harmoni der dere finner fred og kjærlighet i en hektisk hverdag?
Eh...nei.

Ha en grundig kveld med eller uten interiør!

Manglende juleinnlegg

"Hvorfor skriver du så innmari få sånne juleinnlegg, Pia?" lurer mange på.
Fordi sånn bloggmessig er jeg jo ferdig med jula for lengst! Nå dekorerer jeg egg for harde livet, og kommer straks til å legge ut de mest trendye og inspirerende påskeblogginnlegg. Hvis jeg ikke hopper rett på Olsokinnlegg. De er også ganske spennende.

 

¤¤¤¤¤

 



(Og til de av dere som faktisk nyter juleinnlegg - her kommer noen ferske julebilder. For selvfølgelig blir det jul her og!)

Ha en julete kveld med eller uten juleforberedelser!

Kakehåndklær?

En liten finesse vi som blogger kan more oss over, er bloggstatistikken. Der kan vi sjekke hvor mange som er innom bloggen, og vi kan sjekke ut søkeordene. Altså hva folk har søkt etter på nettet som har gjort at de har havna akkurat inne i min blogg.

Som dere sikkert har skjønt, er det ikke hair extensions, sotet øyensminke eller hvordan bør jeg kle meg på julebord? som sender folk inn til Pias verden. Nei, det er mer noe med barn, babyer, besteforeldre og bønnaer.

Men Håndklær bretta som kake ? Hvorfor i all verden søker du etter det? Kan man brette håndklær som kaker? Og hvorfor? Hva slags kake er det snakk om? Jeg ble veldig nysgjerrig her. Og skjønner at det er mye mellom himmel og jord som jeg aldri har tenkt på en gang....

Bretter du håndklærne dine som kaker?

Ha en undrende dag med eller uten håndklær!
Og mens jeg nå er inne på temaet kaker - til nye lesere - du MÅ ta en titt på dette innlegget fra i fjor. Se på videosnutten. Jeg veit at videoer ikke akkurat er noe folk gidder å klikke seg inn på. Men den varer bare noen sekunder. Og du får se min herlige kakekunst. Seriøst. Til å grine av.

Julegavetips til treåring

Jeg får komme med noen julegavetips til en treåring også, selv om jeg ser av statistikken at det helst er besteforeldre og svigers folk lurer mest på.

¤ Lekemat er alltid stas. Matlagingsutstyr. Du finner mye ålreit på IKEA.

¤ Puslespill. For eksempel noe fra Thorbjørn Egners univers.

¤ Bøker er en super gave. Jeg har tidligere tipset om bøker som passer for de minste her.

¤ Å ha en egen eventyrlesekrok må jo være en drøm. I FORUTs nettbutikk finner du dette eventyrteltet.

¤ I nettbutikken Hapel fant jeg disse kule matryoshka-dyrene, som jeg bare måtte bestille....

¤ Tegnesaker, playdough og perler er forbruksvarer. Dette finner du i lekebutikker, i bokhandelen eller på IKEA.

¤ Liten og kul sekk! Denne har vi, og nå er den på knalltilbud hos Popkorn Design.

 

Ullundertøy som ikke klør OG som er kult og fargerikt! Fra Vossatassar.

 

¤ Og så har du kjedelige, men akk så nyttige gaver som votter, luer, sokker, ullbukser og superundertøy. Du finner mye sprekt og bra blant annet hos Nøstebarn, Polarn O Pyret og Vossatassar.

Til treåringer er det jo enormt mye man kan kjøpe, så lista her kunne bare ha fortsatt. Vår treåring ønsker seg noe rosa og lilla, en sabel, en kjole og en is. Akkurat nå. Hun ønsker seg sikkert noe annet neste uke.

Er du i havn med alle julegaver?

Ha en handlende dag med eller uten kjøpesenterbesøk!

Det å få barn. Hvor forberedt er du?

Jeg var ikke særlig forberedt på å bli mor. Altså, jeg var voksen nok, hadde jobb, mann og husvære. Jeg hadde lest en god del bøker om det å bli foreldre. Jeg hadde lest blader som BAM og Gravid. Vi var på fødselsforberedende kurs. Vi hadde kjøpt inn sprinkelseng og vogn og stellebord. Rimelig mange bodyer. Tynne luer. Helsetepper. Og så hadde jeg øvd meg på å koke pølser, sånn at jeg skulle klare å gjennomføre en kommende barnebursdag.

Men så kom ungen, og jeg følte at jeg ikke kunne noe. Jeg visste ikke helt hvordan man skulle holde babyen. Ante ikke hvordan riktig ammestillig egentlig skulle være. Og å kle på en liten kyllingaktig bylt var alt annet enn lett. Bading? Hjelp! Og skulle man ikke bruke sånn Natusan-salve allikevel? Hvorfor sov han ikke når han var trøtt? Hvorfor var han sulten når han akkurat hadde fått pupp?

Jeg svevde vel ikke i noen lykkerus det første året, men ting gikk seg til. Og så kom nummer to. Og da eldstemann ble fire, fikk vi nummer tre. Det var slitsomt, men det var også fint. Faktisk. Jeg liker å ha barn, jeg.

Nå har vi fire av dem. Og jeg føler meg dreven på mye. Man lærer etter hvert. Man innarbeider rutiner for spising, tannpuss og legging. Du lærer deg noen triks som kan funke når babyen gråter, når treåringen nekter å kle på seg, når seksåringen er sur og når tiåringen kverulerer. Samtidig kan jeg fortsatt bli småsvett og usikker når det går opp for meg at ungene faktisk er mine. De er mitt ansvar. Selv om jeg heldigvis har en å dele ansvaret med, blir jeg noen ganger stressa når jeg tenker på alt foreldrerollen egentlig innebærer.

Og jeg vet ikke helt hvordan man skal takle svære tenåringer som etter hvert blir større, sterkere og (i følge dem selv) klokere enn meg. Men det går seg vel til. Og om en del år er jeg dreven der og.

Var du godt forberedt da du fikk ditt første barn?

Ha en krevende dag med eller uten barn!

So you think you can pack?

Jeg var smart og startet tidlig med julegaver. Nå vet jeg ikke hvor smart det egentlig var. For starter du tidlig med julegaver, glemmer du etter hvert hva du har handla. Til hvem. Og så kjøper jeg en gave til, og da må jeg kompensere og kjøpe en til han også, og så finner jeg ut at til han var jeg faktisk ferdig, og sånn går nu desemberdagan.

Andre ulemper ved å starte tidlig, er at du kan banne på at akkurat det du har kjøpt til full pris i november, dukker opp som knalljuletilbud uka før jul.

Og så er det innpakninga, da. Kjøper du julegaver tidlig, har butikkene ingen ekstrahjelp i form av en stakkars student som står og pakker julegaver så blodet spruter utover nissepapiret. Ergo - jeg har en haug av gaver. Som jeg må pakke inn sjøl. Dette må gjøres når jeg er aleine i huset (og det er jo kjempeofte! Not.) Og klarer jeg å dra fram gaver, papir, teip, sakser, penner og bånd, så ser katten sitt snitt til å gå bananas. Innpakningspapir fra IKEA er ikke verdens mest solide papir, og etter en runde med katteangrep, er hele rullen ubrukelig.

Men så til poenget: Jeg innser at jeg har litt sånn mora-til-Bønna-tendenser - jeg liker å skylde på alt annet enn meg sjøl. Særlig teipen er jeg frustrert over. Jeg har veldig lyst til å legge skylda på akkurat den. Den vrenger og vrir seg og kleber seg til fingrene mine og er særdeles lite samarbeidsvillig. Men det er mest meg som er problemet. Jeg er ikke flink til å pakke inn. Jeg klipper litt sånn røft og kjapt, og så klarer jeg ikke helt å tilpasse gavepapiret til selve gaven, og så bretter jeg litt på måfå og teiper heftig. Resultatet blir ikke særlig pent. Og jeg veit det. Og når det er ting man ikke akkurat fikser så bra, blir det automatisk kjedelig, og ihverfall ikke noe jeg koser meg med.

Men jeg gir ikke opp! Dette skal nok bli bra til slutt! Og jeg er sjeleglad for at jeg starta såpass tidlig med julegaver, for da rekker jeg akkurat å bli ferdig med innpakninga før julaften.

Koser du deg glugg i hjel med innpakking? Får du til sånne fine gaver? Du er kanskje en sånn en som liker å pakke inn gaver?

Ha en pakkende kveld med eller uten gavepapir!

Og apropos gaver - smisk pleier ikke å hjelpe, men siden du påstår du har bursdag i dag, Gina, så får du få en gave:) Dere som ikke vant en personlig almanakk hos meg, kan jo titte litt rundt - det er mange som har kjører det samme blogglotteriet. Sjekk for eksempel Elisabeth, Innerst i veien:)

Da var det gjort!

Da var det hele over. Jeg hadde ubevisst villedet mange til å høre på NRK P1 kl 19, men da var det for seint. Klokka 18 var vi på lufta. Kveldsåpent. Hjemme hos oss.

Jeg var kjempenervøs på forhånd, men så var vi i gang og det gikk kjapt og greit. Treåringen kom og la hånda si over munnen min etter en stund og hun måtte lokkes bort med en ipad, men ellers gikk det knirkefritt.

Jeg klasket faktisk journalisten på det ene låret i en pause, og jeg lurte på om jeg kunne putte inn "sa brura" et eller annet sted, men det passet liksom ikke.

Vi sitter og venter på sending, og jeg drister meg til et bilde. Det flotte julefatet var faktisk fullt av boller da journalisten kom. Men ungene viste gribbetakter og renset alt før noen andre rakk å forsyne seg.

Har det vært enorme tilbakemeldinger? Næææ, vil ikke påstå det. Men mora mi ringte da det hele var over og sa "Jeg visste ikke at du hadde så dyp stemme!".  Men nå vet du det!

Ha en lettet kveld med eller uten stemme!
Og du har fortsatt sjansen til å vinne en personlig almanakk hvis du ser her. Jeg trekker i morra:)

God dag, kvinne. Økseskaft.

I et anfall av akutt galskap, har jeg sagt ja til at NRK skal komme hit i kveld. NRK radio, altså. Det er jo ikke så ille. Men det er direktesending. Det er ille.

Jeg får bare øve inn noen svar, tror jeg, og satse på at det går bra. Kommer kanskje til å slite litt, siden jeg ikke helt vet hva jeg skal bli spurt om. Jeg får satse på at det bare blir oppfattet som sjarmerende at jeg svarer litt stotrende i hytt og pine.

Men åssen skal jeg framstå? Skal jeg være dønn seriøs? Slå til med en sensuell latter innimellom? Putte inn "sa brura!" i ny og ne? Være knapp og konsis? Skal jeg være veldig saklig og stadig henvise til kilder? Være veldig personlig og nær, kanskje starte svarene mine med "Ja, nå skal du høre her, Kristine.." mens jeg bøyer meg fram mot mikrofonen? Klaske meg (og kanskje journalisten?) på låra mens jeg ler høyt og skingrende?

Burde jeg si ting som "Ja, som du ser så serverer jeg herlig julebakst, så det er bare å hive innpå!"? eller vil det virke falskt når jeg egentlig ikke har satt fram annet enn et glass vann? Eller bør jeg faktisk sette fram mer enn et glass vann?

Djizez. Så mange spørsmål. Og ingen svar. Får feie litt under spisebordet mens jeg venter. Og fyre i peisen. Bare det faktum at direkteintervjuet finner sted her hjemme akkurat når treåringen er på det trøtteste og skal legges, gjør jo at alt er duket for suksess.

Stay with me. Klokka 19 18. NRK P1. (Edit: De ringte akkurat fra NRK. Det er kl 18. Ikke 19. Der ser du hvor god kontroll jeg har. Yey!)

Fra handz

Ha en nervøs dag med eller uten live-sending!

Småsøskenskjebner

Små søsken kan brukes til så mangt.
Som fotstøtte, for eksempel.
Og det verste er at de faktisk synes det er ålreit.

Jeg vil få understreke at barnet på gulvet er ved bevissthet, hun har frie luftveier og hun er ganske glad og fornøyd der hun ligger.

Ha en flott kveld med eller uten søskenkjærlighet!