tirsdag 31. mai 2011

Idyllisk torp til salgs! Del 1

Rett over grensa, i varme Värmland, ligger et idyllisk torp. Kun en drøy time fra Oslo.

En gammel stuga, med stor tomt, frisk luft, fuglekvitter og frodige trær.

Det har en fantastisk beliggenhet. Fredelig, frodig og flott.


Avskjermet og privat. Og speider du over den søte utedoen, ser du sjøen. Eller vannet. Innsjøen Foxen, som er tilknyttet Dalslands kanal. Så du kan visst padle til Gøteborg. Det har ikke vi gjort, da.


I tillegg til stugan er det også en lill-stuga på tomta.


Noen hundre meter gjennom skogen, kommer man til en flott badeplass. Som man stort sett har for seg selv, selv på hete sommerdager.


Og her kommer jo selve rosinen i pølsa, ihvertfall for mor: Kun ti minutter fra denne primitive hytta, finner du et topp moderne kjøpesenter. Som har åpent hver dag.




Hvor du kan kjøpe ferskt brød klokka ni en søndags morgen, hvor du kan kjøpe solkrem eller regnjakke på Cubus, alt ettersom været tilsier det. Hvor du kan handle inn wienerbrød, grillmat og jordbær hvis du plutselig får uventa besøk en lørdag ettermiddag.


Dette stedet er til salgs. Og jeg håper det får en god familie.

Se annonsen på finn her.
Eller du kan klikke deg inn til Fastighetsbyrån og lese mer.

Ha en vakker kveld, med eller uten smågodt fra Sverige!

Hvorfor? Derfor!

Jeg kommer til å legge ut et par innlegg. Som helt sikkert får mange av dere til å tenke "Hvorfor?!"

Derfor starter jeg med å forklare:

Da vi kjøpte vårt svenske torp, bodde foreldrene mine i Østfold. Vi skulle kombinere Sverigeopphold med foreldrebesøk. Møte mine søsken. Nå bor mine foreldre og søsken på en helt annen kant av Norge.

Hadde det vært ei hytte som vi hadde arvet. Ei hytte som bare sto der. Som var gjeldfri. Og som lå rett i nærheten, slik at vi kunne tatt oss noen kjappe turer.
Den matchende bilen følger ikke med. Men på innsiden av dodøra er det faktisk noen wallstickers! Som man da får på kjøpet.

Men vi dro ikke opp en bunke sedler fra lomma da vi kjøpte hytta. Vi lånte i banken. Vi får ettehvert mer enn nok gjeld. Vi trenger pengene, ikke hytta. Og vi bruker ikke hytta så mye som vi burde.

Så hvis dere begynner å lure hvorfor når jeg senere legger ut flotte bilder av vår svenske idyll, så skjønner dere.

Derfor.

Ha en idyllisk dag, med eller uten hytte!

mandag 30. mai 2011

..og ris?

Jeg skreiv om viktigheten av rosing. Og det er viktig. Man kommer mye lenger med ros enn kritikk, og vi bør rose mye mer enn vi gjør. Og kritisere langt mindre. Bare for å ha skrevet det, før jeg fortsetter her.

For vi må ikke glemme det motsatte. Nei, jeg mener ikke rising. Men barn må få tilbakemeldinger når de gjør noe som ikke er ålreit også. De trenger at du reagerer på uønska oppførsel. Og når jeg sier reagerer, mener jeg ikke straff som husarrest eller å sitte fem minutter under ei trapp eller å fjerne et Ole Brumm-klistremerke fra et skjema eller hva det nå er folk gjør.

Alle har sine standarder på hva som er grei oppførsel, og hva som ikke er grei oppførsel. At en ettåring slenger rundt seg med leker, brødskiver og papir, er greit nok. Ettåringer gjør ofte sånt. Biter hun broren sin fordi han ikke gir fra seg boka han leser i, er ikke greit. Da tar jeg henne bort fra broren og sier alvorlig NEI!

Hvis sønnen din går amok og denger løs på en annen, må du ikke smile blygt og si "sånn er gutter!".  Slenger noen med leppa, enten til deg eller andre når du går forbi i skolegården, så må du reagere. Jeg mener ikke at du skal hente et balltre og gå helt bananas. Men du kan stoppe opp og si alvorlig at "sånn synes jeg ikke du skal snakke" eller "sånt snakk er barnslig!" og så går du videre.

Venter du til barnet ditt har begynt på skolen, vil det bli tøft for deg å snu en negativ trend.
Nå kommer noen visdomsord som vil få alle dere hageelskere til å få tårer i øynene: Tenk dere en blomst. Den trenger vann og gjødsel og sol og alt der der. For å vokse og gro, ikke sant? Men så trenger den også at vi luker bort litt ugress i ny og ne.

Sånn er det med barn også. De trenger masse ros og skryt og oppmuntring. Men vi må også fjerne litt grums. Og det grumset kan vi fjerne ved å følge med. Snakke alvorlig og strengt når det er nødvendig. Vise at vi mener det vi sier. Fortelle tydelig at det er ikke all oppførsel som er ålreit. Og være et godt eksempel sjøl.

(Jeg er en ytterst dårlig gartner, så jeg er vel ikke den rette til å komme med slike lignelser. Men jeg hørte dette på et foreldremøte, og synes det var et godt bilde.)

Jeg er mye flinkere med barn enn med blomster. Jeg håper og tror at vi som foreldre doserer riktig - masse ros, men også litt luking.

Hva med deg? Blir det for mye kjefting og klaging? Eller roser du hele tiden, absolutt alt?

Ha en balansert kveld, med eller uten reaksjoner!

Ros...

Barn (og voksne) trenger ros.

Masse ros.

Men man trenger ikke å rose absolutt alt. Det er ikke enestående at et barn setter på seg ei lue, ei heller burde det være fantastisk at et barn spiser en ert.

Misforstå meg ikke - jeg, sarkasmens kvinne, roser barna mine. Masse. Spesielt i tunge stunder med masse krangling og tull er det ekstra viktig å rose. Da må du faktisk anstrenge deg litt for å finne noe som er verdt å rose. Og det er ikke lett det der -  å skulle rose noen som du helst vil klubbe i hodet. Å finne noe fint å si istedet for å frese forbannelser.

Jeg mener at ros som er ekte, og ros som kommer uventa, er ros som funker. Bare tenk på dere sjøl - hva slags ros har dere virkelig tatt til dere? Masserosing a la "Fiiin bukse!" eller mer spesiell rosing, som "Du er som et utenomjordisk vesen som har kommet til vår klode for å spre humor og glede!"*

Jeg klapper ikke vilt i hendene når gutta mine har gjort lekser. Det tar jeg som en selvfølge at de skal gjøre. Men jeg tar gjerne en tur bortom en gutt, gir ham en klem, og hvisker "Supert at du satt deg ned med leksene med en gang" eller "Takk for at du gadd å vente mens jeg var opptatt med lillesøster."

Jeg roser små ting de gjør eller små ting de sier. Jeg prøver å takke. Jeg prøver å se. Men man kan alltid bli bedre.

Ros er viktig.

Er du flink til å rose de rundt deg?

Ha en hyggelig dag, helst med ros!

* Ordrett fra en lapp en ung student fikk for snart tjue år siden - og som hun husker og setter pris på den dag i dag.

søndag 29. mai 2011

Et vanskelig valg.

Det blir parkett oppe i stua, i allrommet og på kjøkken. De rommene går i ett. Så jeg skjønner jo at det bør være en slags helhet.

 Og nå har vi valget mellom disse to parkettene.


En er eik. Og en er ask. Eik til venstre. Eller høyre. Og da er ask den andre.


De er jo dramatisk ulike, og her gjelder det å holde tunga rett i munnen når man skal velge.

Vesla fant kjapt sin favoritt.

Så hva bør man velge? Hvit eik? Eller ask, som er mer hvit, liksom?

Kjør debatt.

Og ha en interessant søndag, med eller uten valgets kvaler!

lørdag 28. mai 2011

Lamper?

Det er mer enn et halvt år til huset skal være innflyttingsklart, og så må vi allerede tenke på belysning, stikkontakter og sånt! Jeg synes jo det ville vært lettere å se for seg etter at man faktisk kan gå inn i huset og se hvordan det ser ut. Men, nei da.
Oppe i andre etasje blir det kjøkken. Med en sånn boks som blir litt utenpå huset. Det skal komme tak og vegger her, altså. Og lamper, da.

Så nå har vi hatt møte med elektriker, og bestemt hvor vi skal ha stikkontakter og TV og lamper. Selv sofaplassering måtte jeg ha en mening om. Det skal ikke være lett.

Jeg er ikke så begeistra for spotter, men vips ble jeg overbevist om at det sikkert er supert, og vips skal vi visst ha noen spotter både her og der. LED-spotter, hvis det sier dere noe. Nede skal vi visst ha noen sånne skinner.
Her skal det bli et soverom. Og vi lurer veldig på hvor vi skal plassere sengene.

En av sønnene synes dette minner om et fengsel. Og at når du først går inn, finner du aldri veien ut igjen.

En ting hadde jeg faktisk tenkt gjennom på forhånd, og den ene tingen var elektriker enig i, nemlig at vi kan ha en pendellampe over spisebordet. Så nå har jeg et konkret lampemål - jeg skal finne en pendel. Dessuten ble vi enige om to litt mindre pendler over kjøkkenøy, og det må jeg også se etter. Elektriker foreslo en veldig tøff (synes han) lampe som lignet på en dildo i børstet stål (synes jeg).

Jeg liker mere lamper som denne.
Denne finnes i ulike størrelser. Og farger.
 Er den praktisk?
 Eller er det bare at jeg har forelsket meg i fargene?

Er dette noe å ha over kjøkkenbordet?

Eller noe sånt?

Det finnes mange flotte hvite lamper også, men da frykter jeg at huset til slutt blir blendahvitt.
Og det er jeg ikke ute etter.
Eller kanskje jeg er det?
Alle lampebilder er funnet hos Lyse Ideer.

Så nå tar jeg gjerne i mot lampetips. Det er mest skinner og pendler jeg har som fokusområder akkurat nå. Særlig lurer jeg på hva slags lampe som egentlig egner seg over et spisebord? Og over ei kjøkkenøy?

Ha en lys dag, med eller uten elektrisitet!

fredag 27. mai 2011

Cakepops! Og konkurranse!

Jeg har tidligere nevnt at noen av henvendelsene jeg får ikke akkurat treffer midt i blinken, for å si det sånn.

Nå har jeg fått en hyggelig mail. Og jeg skal ikke dizze den. Jeg sprer den videre. For innholdet er kanskje interessant for andre enn meg.
Opplysningskontoret for brød og korn er på utkikk etter Norges flotteste og beste cakepops! Og siden de ser at jeg er en sånn aktiv mat- og kakeblogger, lurer de på om jeg vil bli med!

Nei, det vil jeg ikke.

Her er mailen.
Det er jeg som har uthevet med gult, og skrevet på med rødt.
(Og det står ikke jævel.)


De lurer også på om jeg kan informere og inspirere folk til å bli med på cakepopskonkurransen, og det er vel mer det de er ute etter, tenker jeg.  Men greit nok - herved vil jeg inspirere og informere dere alle. Om dette cake pops-greiene. Sleng dere med! Cake pops ruler! Pop til you drop! Ingen cake pop, ingen kos. Og så videre.

Og siden jeg selv en gang i mitt liv faktisk har lagd cake pops, benytter jeg også sjansen til nok en gang å vise fram de lekre cakepopsa jeg lagde, og så regner jeg med at dere alle kaster dere over cake smulene og butteret og alt sånt, og smeller i stand de lekreste cake pops i helgen. Det skal ihvertfall jeg!
Not.


Cakepops slo faktisk an.
Men det tok lang tid å lage!
Hmm, kanskje jeg skulle prøve en gang til?....

Skal du lage cake pops i helga? Og bør vi skrive cakepops i et eller to ord?

Ha en super fredag, med eller uten kakekuler!
Det var mange flotte kommentarer til gårsdagens innlegg. Og litt av intensjonen min var å få fram at vi er mange i samme båt. Og også at barn er ulike. For meg er det viktig å tenke at sånn er det bare, og så gjør man det beste ut av det, og så går det seg til:)
Jeg leser alle kommentarer, og jeg er innom mange blogger, men det er tider der jeg ikke får svart og kommentert:)
God helg!

torsdag 26. mai 2011

Mamma for første gang. Og slitsomt.

Jeg leste Frøken Makeløs fine innlegg om det å være nybakt mamma, "Noen ganger gråter jeg". Og jeg får så lyst til å trøste. Eller støtte. Alle nybakte mødre. Alle som går og venter på sitt første barn.

Jeg får så lyst til å si til dem at "Sånn er det! For veldig mange av oss!"

Man leser så mye om babylykke og babykos og babyglede. "Nyt den første tida - den går så fort!" sa alle til meg da jeg akkurat hadde fått vårt fjerde barn. Jo, da, jeg nøyt den første tida. Og selvfølgelig er det en lykke å få barn. Men det var veldig mye jeg ikke nøyt. Som det å måtte bysse og bære hele tiden, trille henne i søvn slik at hun kanskje sov sine tjue minutter, og å amme kontinuerlig, døgnet rundt. Selv om jeg hadde vært gjennom dette før, synes jeg det var slitsomt. Men der jeg for tolv år siden innimellom var fortvilet og tenkte "Herregud - hva er det vi egentlig har gjort!", hadde jeg nå tryggheten om at dette faktisk var bra. Og at det ville gå seg til.

Nå er hun et år og ni måneder, og ting har gått seg mer til. Hun må fortsatt trilles i søvn på dagtid, hun sover ikke en hel natt i strekk og hun elsker pupp. Men jeg synes tida med en ettåring på mange vis er lettere enn med en baby. Vi forstår hverandre. Jeg skjønner hvorfor hun blir sint eller lei seg. Vi kommuniserer.

Og jeg gleder med til tida med en vilter toåring, en morsom treåring og en spørrende fireåring. Akkurat som jeg nyter tida med en ivrig åtteåring, en klok tiåring og en aktiv tolvåring. Etterhvert dabber det vel av, og jeg kommer kanskje ikke til å føle helt det samme når min 48-årige datter løper mot meg med lubne lår. Men enn så lenge er det ålreit å være mamma. For små og store.

Samtidig som det er krevende. Det er en jobb. Foreldrerollen har du i minst atten år. Du kan ikke bare skyve den unna og si at du ikke gidder mer.

Jeg tviler ikke på at mange synes det supert å være hjemme med en liten baby. Jeg vet at mange har babyer som spiser i ny og ne, sover mye, krever lite.  "Snille" babyer. (I motsetning til de ondskapsfulle babyene som for eksempel jeg har hatt).

Samtidig vet jeg at mange strever med sinte treåringer, sjenerte seksåringer eller rampete niåringer. Barn er ulike, og alle foreldre støter på utfordringer, små eller store, en eller flere ganger.

Så til de av dere som synes livet som mor ble mer strevsomt enn det du hadde sett for deg: ting går seg til. Og vi har mange år på oss der vi kan veilede, prøve, feile, erfare. Og nyte.

Synes du det var slitsomt å bli mamma for første gang? Og hvis du har større barn - hvilken periode synes du har vært tøffest?

Ha en tålmodig dag, med eller uten baby!

onsdag 25. mai 2011

Om datasikkerhet og kapring. Og et lite brevkurs

Jeg har lest om flere bloggere som har opplevd at deres identitet har blitt stjålet.

Jeg har selv fått mail som liksom er fra bekjente, der de ber om pengehjelp.

Noen ganger tenker jeg at det ville vært artig å forfatte et sånt brev. I samme gode sjanger. Og sende det i retur.

Ja, jeg har gått så langt at jeg har forfattet noen brev. Men har ikke sendt dem. Ennå.

Her er framgangsmåten:
1) Gå inn og forfatt et gripende, troverdig tiggerbrev.
 2. Så klikker du på "se gjennom", deretter på "oversett", slik jeg så eminent viser på bildet under. Du velger engelsk som språk.
3) VOILA! Du får et feiende flott brev på engelsk, like så troverdig og virkningsfullt som alle tiggerbrev, lottogevinstmailer og annet som dukker opp!





Egentlig er det vel ikke så lurt å svare på alle tvilsomme mailer. Det er lurere å være litt skeptisk. Vil du ha tips om tryggere nettbruk, hvordan du kan unngå kapring på nettet og hvordan du lager deg tryggere passord, kan du gå inn hit og lese.

Apropos netttrøbbel - jeg har fortsatt trøbbel med å kommentere i andres blogger. Jeg har trøbbel i min egen blogg også.

Får du mange tiggermail? Og opplever du bloggtrøbbel nå?

Ha en trøblete kveld, med eller uten brevskriving!

Ansiktsgjenkjenning. Pia tipser

Okey, så ble dere ikke slått til bakken i beundring over mine word-kunnskaper. Men den forsiden var liksom bare en appetizer. NÅ kommer en godsak. Så følg med.

Ca 60 prosent av dere har en PC med noe som heter Windows Vista eller Windows Live. Da har dere også tilgang på noe som heter Windows Live Fotogalleri. Har du ikke den nyeste versjonen av WL Fotogalleri, så kan du lasten det gratis ned her.

Jeg har gjort det, og da åpner det seg noen fete bildebehandlingsopsjoner. (Sorry - jeg elsker lange ord)

En fiffig greie er at du kan merke bildene dine med navn - altså ikke at selve bildet får et navn, men du merker de personene som er på bildet.
Jeg overfører bilder til PCen min. Programmet har tydeligvis sett denne jenta før, og spør meg om det virkelig er henne, og det er det jo, og jeg klikker bekreft og har kjapt merket 56 bilder i en jafs.

Djises! Det må da ta evigheter, tenker du nok! Men her kommer den fiffige greia - de første gangene spør maskinen deg "Hvem er dette?"  Du skriver for eksempel Pia. Så leter maskinen gjennom alle bildene dine, og finner fram alle andre bilder av Pia!
Er dette Pia?, spør maskinen, og du kan bare klikke "bekreft", og neste gang jeg er ute etter et bilde av meg selv, finner maskinen kjapt fram alle Pia-bilder. Noe som sikkert ville tatt meg en måned, siden jeg kun figurerer på ca tolv bilder per ti tusen.

Ha en genial dag, med eller uten ansikt!
Tusen takk for alle hyggelige kommentarer som strømmet inn i går! Jeg hadde problemer med å få logget meg inn i går kveld - får håpe det er lettere å legge igjen kommentarer hos andre i dag.

tirsdag 24. mai 2011

Trøtt mor. Og bekymret mor.

Ettåring våkner før halv fem.

Mor står opp.

Mor er trøtt.

Mor leser halvengasjert om Sabeltann.

Ettåring vil danse.

Mor vekker far.

Mor legger seg.

Mor får tretti minutter før far drar på jobb.

Klokka nærmer seg sju, og ettåring er trøtt.

Mor og ettåring går inn på soverommet.

Mor slumrer mens ettåring herjer.

Ettåring sovner!

Og der ligger mor og blir stressa. For gutta må vekkes og de må opp og kle på seg og av gårde og de må ha med seg matpakker - tenk om de ikke har med matpakker!! - men jeg er så trøtt og ettåringen har faktisk sovna oppå meg og hun ligger helt stille og jeg kan ligge helt i ro men hvem skal ta seg av de andre og plutselig lister en gutt seg inn og hvisker "Mamma! Klokka er over sju!" og jeg hvisker tilbake "Gidder du å vekke de andre?".

Så hører jeg at de romsterer på kjøkkenet og jeg håper de kler på seg reine klær. Og at de lager seg frokost. Jeg driter i matpakka, bare jeg får hvile litt.

De er rolige. De krangler ikke. Er det kanskje bare en som har stått opp? Har de andre gått direkte fra senga og til skolen? I shorts, kanskje? Det er under ti grader ute. Og husker de skolesekken? Tusler de barbeinte og forsømte og uflidde på skoleveien, sammen med velgredde, lykkelige barn? Har de lavt blodsukker som igjen vil føre til konsentrasjonsvansker? Hva vil lærerne tenke? Det er jo bekymringsverdig at barn med hjemmeværende mor kommer på skolen uten matpakker.

Jeg skal bare ligge litt til, så får jeg dra etter dem med matpakker, goretexjakker, solkrem og sko som puster.

Ettåringen våkner, vi står opp, jeg finner en lapp fra min yngste sønn og jeg skjønner at mor noen ganger bekymrer seg unødig. Ungene klarer seg fint.

Bekymrer du deg noen ganger litt for mye?

Ha en våken dag, med eller uten bekymringer!

mandag 23. mai 2011

Hva skjedde med påskepladasken?

Jeg skrev jo om en dings som jeg synes så ut som en penisformet filtgreie.
Og den dingsen heiv jeg.

Senere den dagen kommer en av sønnene, ganske så irritert og viser hva han har funnet i søplekassa: "Lillesøster har kasta påskepladasken!"

Jeg deler hans irritasjon og oppgitthet, roper "Hææ!?! Seriøst!!", snur meg mot vesla, rynker panna og sier "Duuu! Fy fy fy!", og viser henne den gule pladasken.

"Fi fi fi!!" roper hun henrykt tilbake, river til seg pladasken, løper av gårde og vil at jeg skal fange henne.

Så påskepladasken er i aller høyeste grad i live, og jeg må forberede meg på å pynte til påske i nyhuset med denne godsaken av en dings.

Ja, ja. Når jeg tenker meg om, er det jo ikke det styggeste interiørelementet vi har.

Ha en avslørt dag, med eller uten pynt!

søndag 22. mai 2011

Oppsummering av hyttehelg. Og filmsmak


Vi kom oss gjennom ei hard helg. Vi var heldigvis heldige med været, slik at de fleste aktivitetene kunne foregå utendørs.

Min mellomste sønn og jeg er ganske like, og vi har kommet godt overens. Bortsett fra når det gjaldt filmvalg.

 Jeg trodde jeg var grei og foreslo James Bond, men tiåringen så oppgitt på meg og forklarte at "har du sett en James Bond-film, har du sett dem alle". Det hjalp liksom ikke at jeg påpekte at han faktisk aldri hadde sett noen James Bond-film.

Så prøvde vi med "Love Actually", men da han begynte å rope ut at filmen både var ekkel og motbydelig etter å ha sett et nygift par kysse, skjønte jeg at dette ikke kom til å gå.


Vi endte opp med kvalitetsfilmen "10 000 BC" som fikk terningkast 7.  Av sønnen. Jeg må innrømme at jeg ikke fulgte helt med.

Og vi var enige om at det hadde vært en fin helg.

Her kunne jeg ha spurt noe saklig som "Hva har du gjort i helgen, da?", men det bryr jo ikke akkurat meg, så jeg spør heller "Har du sett en god film i det siste?"

Ha en utmattet søndag, med eller uten film!

lørdag 21. mai 2011

En dag til

Vi er ikke ferdige med alt vi hadde på programmet, og bør nok bli til i morgen.
Published with Blogger-droid v1.6.6

fredag 20. mai 2011

En fet helg!

Noen ganger må man ofre seg. Stille opp for ungene.
Tiåringen har lenge sett fram til en drømmehelg. Med sin mor. Og nå er tiden inne. Vi to reiser.

Vi skal til Sverige, kjøpe inn godsaker og brus, og så skal vi dra på hytta. Der skal vi spise godter, drikke brus og lese. Om kvelden skal vi se på en film. Kanskje med 11-årsgrense, eller med 15-årsgrense, hvis vi er helt gærne.

Neste dag skal vi bare lese. Kanskje kjøpe mere godter. Så drar vi hjem.


Det kan bli ei tøff helg. Men jeg stiller helhjertet opp. Som den gode mor jeg tross alt er.

Ha en super helg, med eller uten sjokolade!

torsdag 19. mai 2011

Microsoft-Pia strikes!

Jeg hadde knapt kommet meg inn døra med min ivoryfargede godsak, før mine tjenester ble etterspurt.

Naboene trengte hjelp til å lage ei forside til sin sønns konfirmasjonssanghefte. Kunne dataeksperten Pia hjelpe til?

 "Seffer`n! Nos problemas!" svarte jeg kjekt, og begynte å klikke febrilsk på dataen. For jeg må jo late som det meste av min datatid går med til redigering, programmering og annet nyttig. Jeg har egentlig ikke så mye peil.

Men ved å sitte og leke seg litt inne på programmet Word, som mange av oss har på PCen, kan man få til litt av hvert.

Du setter inn et bilde. Du kan velge forskjellige rammer til bildet ditt, og du kan forandre form på bildet. Du kan også velge en bakgrunnsfarge. (Eller sidefarge, som det står på skjermen)

Her har jeg satt inn et bilde, lagt på ei ramme og valgt en rosa bakgrunn. Enkelt og greit.

Så kan du klikke på tekstboks, og da får du fram mange forslag. Helt nederst står det at du kan velge en egendefinert tekstboks, og så kan du plassere den der du synes det passer på bildet ditt. Skriv det som trengs å bli skrevet. Velg en passende font (skrifttype) og størrelse. Og vips har du ei fin forside!


Jeg tror jeg kan gå så langt som å si at jeg nok reddet naboens konfirmasjon med den snasne forsiden.

Og så kan jeg gå enda lenger og si at jeg gudskjelov til dags dato aldri har møtt et barn ved navn Milli Vanilli. Men de finnes vel.

Da jeg i stolt ekstase viste denne lærerike tutorialen til min mann, sa han bare "Eh, javel?" Ergo, han ble ikke så imponert. Men dere datakløner lot dere vel imponere?

Ha en utforskende dag, med eller uten word!

Micro what?

Dette vet jeg ikke helt åssen jeg skal få forklart.

Fordi
a) det høres ut som vilt oppspinn fra min side
b) det kan bli for seriøst
og
c) jeg vet ikke egentlig helt selv hva det dreier seg om.

Men kort fortalt: Jeg har blitt kontakta av Microsoft. Jepp, selveste Microsoft.

Først fryktet jeg jo at jeg hadde gjort noe galt, slik som jeg alltid frykter. Kanskje de skulle gi meg en advarsel fordi noen mennesker søker på "mann i bleier" eller "baby bæsjer tenner" eller annet som verre er, og så havner de inne hos meg.

Men nei, da, de ville samarbeide med meg (og tre andre bloggere)! Nei, det er ikke at jeg får en jobb der eller penger eller sånt. Men jeg skulle få en PC. Og da jeg så hvilke PCer jeg kunne velge mellom, ble jeg i ekstase, for jeg kunne faktisk få en PC i ivory! Hææ!? Nå snakker vi! Ivory!

Ikke det at jeg synes ivory er en så flott farge, men jeg har aldri eid noe i ivory før (bortsett fra noen støttenner som vi kjøpte i Tanzania FØR det ble ulovlig, men de var liksom ikke helt ivory. De var mer kremfargede, vil jeg si)
PCen ser jo alle at er i ivory. Men musa? Snakker vi Chi? Eller Letthet? Og bør man ta av plasten på en ny PC? Synes det glinser så flott med plast.

Med dette ivoryfargede vidunderet skal jeg sette meg inn i noen programmer. Noen hverdagsprogrammer.  Så kan jeg velge å dele min kunnskap med dere. Veit ikke helt hva slags kunnskap jeg skal klare å dele, men jeg får prøve. Litt sånn hverdagslig og lett.

Men navnet, da? Jeg sleit jo lenge med å bli kvitt Puls-Pia-stempelet. PR-Pia har jeg hatt (og kan vel fortsatt gå under det navnet). P-pille-Pia var et blaff. Men nå? Microsoft-Pia? Det klinger ikke helt riktig.  Micropop-Pia kunne fungert. Men Microsoft?

Ja, ja. Vi får prøve.

Eier du noe ivoryfarget?

Ha en datakyndig dag, med eller uten micro!

onsdag 18. mai 2011

Ikke en, nei! Men to!

Jeg ser jo i ettertid at jeg kunne vært klarere. Og jeg ser at det lett kunne misforstås.

Alt kommer ikke til sin fulle rett på bilder.


 Så bare for å gjøre det helt klart: Vesla hadde ikke en skarve hestehale i går, altså! Her snakker vi musefletter! Når jeg først trår til, gjør jeg det skikkelig!


Jeg hadde planlagt en sånn flettet wienerkrans, men tida strakk ikke helt til.


Men jeg er strålende fornøyd med det bedårende resultatet.


Slo noen av dere til med fletter i går?


Ha en flott dag, med eller uten hårstrikk!
Related Posts with Thumbnails