Min nye eplabutikk!

Dere har sikkert lagt merke til at det har vært veldig stille på bloggen min i det siste.
Og nå kan jeg endelig fortelle dere grunnen:
Jeg skal starte opp min egen eplabutikk!
Jeg har utarbeidet en kolleksjon med flotte, dekorative sinkhus - Zinc`n`Love Maison.
Jeg har bevisst ventet med å legge dette ut til etter at finalistene i Håndlaga 2011 var bestemt - det hadde liksom ikke vært så stas for sånne etablerte håndverksdamer hvis jeg hadde kommet og utkonkurrert dem i så og si alle kategorier!
Her kommer husene jeg har designet:

Flower Power Luxe. En herlig, retroaktig variant! Dette huset gjør deg glad og munter til sinns!

***

Abigail. Et nasjonalistisk hus. Ypperlig til 17.mai, konfirmasjoner eller spekemat.

***

Vårfrisk. Et friskt og freidig hus med økologiske buttons. Vårens store trendfarge er grønn!

***

Vanilje og krem. En allrounder, men passer kanskje best i desember? Hjertene er festet med gjennomsiktig tape. NB: Hjertene må fjernes hvis du skal tenne lys inne i huset!

***

Trine i solnedgang: Et praktisk og festlig hus for den lekne familie. Fargeblyant kan leveres etter fargeønske!

***

Synne: Blir dette vårens bestseller? En vårlig kombinasjon med friske elementer. Her lukter vi hestehov, sjø og sol!

***

Sweet Angel: En romantisk og sensuell variant. Trenger soverommet en ekstra piff? Her har du huset som vil få fart i sakene!

***

Sunflower Soda: Nok en favoritt! Kombinasjonen kroklissebånd og tyll gir en fascinerende look. Dette huset kan sprayes med eau de cologne før det pakkes og sendes akkurat til DEG!

***

Mystery Dots: Glede, harmoni og sjarm i skjønn forening. Dette huset er den ultimate vertinnegave!

***

Bjørn: For den kresne feinschmecker. Dette huset oser selvtillit og mocca, bål og lær!

***

Hva synes dere? Om designet? Stylingen?

Jeg har allerede planer for en ny kolleksjon, men må vente på neste måneds kontantstøtte slik at jeg kan investere i en ny kasse med sinkhus.

Jeg legger de ut her først, for jeg regner med ganske stor pågang.

Prisen blir vi nok enige om, men vi snakker øvre prisklasse.

Førstemann til mølla!

Hvilket hus er din favoritt?

Ha en patetisk dag, med eller uten evner!

Til eventuelle nye lesere: Vær så snill å legge merke til hvilke etiketter dette innlegget er merket med.

Håndlaga 2011 - stikk inn og stem!

Jeg liker ikke helt sånn stemmetigging. Men dette gjelder absolutt ikke meg eller mitt, og det er derfor en fryd å tipse om Håndlaga 2011- et slags norsk mesterskap i håndlaget!

Som jeg har nevnt tidligere, har jeg ingen store håndarbeidsevner. Og jeg er ikke så opptatt av strikking og hekling og overlock og sånn. Men gjennom blogginga har jeg fått opp øynene for utrolig mange kreative, dyktige kvinner! Ja, for det er mange av dem! Og de er flinke!

Det som har vært bra med Håndlaga, er at alle kunne nominere. Så har et dommerpanel plukket ut ti finalister. Og nå kan alle vi stikke inn og stemme. Gjør det!

Jeg er veldig glad over å se flere av mine favoritter i finalen!

Lykke til alle sammen!

Fru Jansen er en tryllekunstner og lager de flotteste kjoler.

Jeg ble veldig glad da jeg så at dette bildet av Ann Sandy hadde kommet til finalen!

Barneklær fra Jubel er fantastisk flotte!

Ingrid Riddervold har mange talenter - hun står bak disse søte kattepengepungene

Og Trines pute har kommet til finalen! Denne puta har jo jeg!!

Jippiyes fortjener mer oppmerksomhet - bloggen hennes er nominert i kategorien beste håndarbeidsblogg.

Skrekk og Grus Chilliskjørt er også i finalen

Disse puffene var nye for meg. Men de var jo utrolig kule!

Monomes smykker har lenge vært en favoritt.

Fant du noen favoritter?
Og har du stemt?

Ha en fin kveld, med eller uten stemme!

5 på gata. Og skrekk

Noe av det jeg frykter mest når jeg triller nede i byen på dagtid, er å skulle bli stoppa av en journalist. Som intervjuer fem på gata. Dere vet, til sånn "5 på gata"-spalte som de har daglig i lokalavisa.
Tenk å bli spurt om noe og så må du svare noe vettugt der og da, ellers blir du til spott og spe for hele byen.

Passende illustrasjon fra tinget.no

Kidsa (som jo oftest er de som figurerer i sånne spalter) kan lire av seg et eller annet vås.
Mens jeg må framstå som oppegående, samfunssengasjert og opplyst. Noe jeg ikke alltid er.
På spørsmål som "Hva gjør du for å holde deg i form?" eller "Hva mener du om elvepadling?" kan jeg enten juge og drite meg ut, eller si sannheten. Og drite meg ut.

I går så jeg en mann. Med kamera. Og jeg antok at det var en journalist. Han kom mot meg, og da slang jeg barnevogna over en fortauskant, og småjogget over på den andre siden av veien. I tillegg tok jeg mobiltrikset, altså at jeg later som jeg plutselig får en viktig melding jeg må svare på.

Så jeg slapp unna.

Dagens spørsmål: Har du en ønskedrøm? (Du må svare kjapt, og har ikke lov til å tenke deg om)

Ha en saklig dag, med eller uten avis!
Og i morgen kommer det et idiotinnlegg deluxe, spekket med håndarbeid....Bare sånn for å advare dere som ikke liker sånt /varsle dere som elsker sånt...

Et og et halvt år.

Som jeg skreiv i går, er det noe ved småtasser som kan være slitsomt. Det er intenst å ha en aktiv smårolling rundt deg døgnet rundt.

I og med vesla ikke er i barnehage, er hun og jeg stort sett alltid sammen. Og jeg kunne helt sikkert skrevet mye om at jeg innimellom higer etter ei lita pause, at jeg ønsker meg et par timer i ro og fred, og at jeg gleder meg til at hun blir større og mer selvstendig.

For mye blir enklere etterhvert, når de ikke må passes på konstant, når de kan stå opp selv om morran og når du kan stikke en tur i butikken aleine.

Men samtidig veit jeg at denne tida er unik. De er aldri så strålende glade som nå, aldri så kosete kjærlige som nå, aldri så gullende gode og aldri så totalt hengivne som nå.

Ikke misforstå - de eldre barna er også glade, kjærlige og gode. Og man elsker dem like mye uansett om de er bittesmå eller ganske så svære. Men de større har mer og mer sine greier. Mamma er ikke lenger barnas ene og alt. Dere med større barn skjønner hva jeg mener. Og dere med mindre barn vil skjønne det om noen år.

Derfor nyter jeg tull, fryd, hoing, klatring, dansing, forbauselse og fortvilelse - alt dette som dagene er fulle av.

Ha en strålende dag, med eller uten glede!

Morgenstund har ikke gull i munn

Mens mannen mesker seg på jobbtur i utlandet, koser mor seg i heimen med de fire skjønne.

Bortsett fra noen morgener, da. Når klokka ikke en gang er fem. Når vesla våkner ganske så blid og veldig så opplagt. (Og da har jeg allerede vært inne hos henne et par ganger i løpet av natta)

En lubben Fantorang og noen bøker tidlig en morgen.

Ser det at sengetøy ikke matcher dyret, men jeg gadd ikke å skifte sengetøy kun på grunn av et bilde. Sorry.

4.58: Jeg tyr til kos-og-puppetrikset. Det varer tre og et halvt minutt. Men jeg er takknemlig for de minuttene jeg får.
5.02: Jeg må passe på at hun ikke stikker inn og vekker gutta.
5.04: Vi ser i ei bok og kaster en bamse på gulvet.
5.11: Vesla får skru på og av lyset så mange ganger hun vil.
5.15. Det er vel ikke så ille om hun stikker inn til en av brødrene? Det er ikke så mange år siden de selv elsket å stå opp på denne tida av døgnet.
5.16: Vesla stikker inn til en bror.
5.17: Vesla kommer inn til meg med en håndfull Nintendo DS-spill. Jeg gir blaffen i at hun kaster de små verdifulle brikkene rundt seg.
5.19: Jeg må ha døst av i noen sekunder. Plutselig får jeg ei bok klaska i bakhodet. Vesla roper bøkese, og det betyr at vi skal lese om spøkelser. Eller vi skal leke at vi er spøkelser. Jeg foreslår at hun kan leke spøkelse alene en times tid, og hun sier "Hææ?" og kaster et nintendo-spill på meg.
5.21: Vesla får et akutt behov etter pupp.
5.23: Det akutte behovet er allerede over, og nå kravler hun over meg. Jeg beskytter ansiktet mitt, ellers får hun kravle som hun vil.
5.26: Hun lukter grillet kylling.
5.27: Vi går på badet og skifter bleie.
5.31: Jeg setter automatisk på en maskin med klær.
5.32: Jeg tenker at hvis en strålende glad Louis Jacoby hadde kommet lallende inn på badet mens han synger "Husk at denne dag må du ta vare på. Den forsvinner mellom fingra dine nå" så hadde jeg slengt ei flaske med Blenda Sensitive tøymykner etter ham. Eller en vaskeball. Sorry, Louis -  jeg begynner vanligvis å grine av den rørende "Hverdagsliv"-låta di. Men ikke så tidlig om morran.
5.37: Drar med meg vesla og Fantorangen og tre bøker inn på soverommet.
5.38: Fantorangen kan ikke lese.
5.39: Jeg gidder ikke å lese
5.45: Jeg må lese

Og vips var klokka seks, gitt! En ny, strålende dag ønskes velkommen!

Og dette innlegget skrev jeg da på fredag. I dag, en strålende mandagsmorgen, sov hun faktisk til sju! Sommertid er vidunderlig!

Ha en opplagt dag, med eller uten klokke!

I am so happy!

Henvisninger til Rapport fra Lykkeland har versert rundt omkring i sosiale medier.

Sjøl prøver jeg å ikke gå i lykkefella. Men når man blogger, er det en vanskelig balansegang. For vi kommer vel alle med litt skryt, åpenlyst eller skjult, bevisst eller ubevisst.

Det er helt greit for meg at folk forteller om hverdagslige gleder og oppturer. Det er helt greit for meg at folk skriver om skituren sin eller at de har torsk til middag på Facebook. Eller i en blogg. Positive oppdateringer er bedre enn klaging og skryt.

Jeg synes ikke sammenligninga "Ville du stått på torget og brølt Se, så flink jeg er?" duger. Jeg tror ikke så mange ville stått på et torg og ropt noe annet enn "Flotte epler til salgs!". Ja, selv det kvier folk seg for å rope.

Men på Facebook er det greit. Man ter seg jo ulikt på forskjellige arenaer?

På Facebook skriver folk korte meldinger. Mye uvesentlig. Folk er avslappa og folkelige.

På Facebook kan du legge ut resultater fra sånne quizer som viser at du egentlig er en bever, eller at ditt indianernavn er Hoppende Øgle. Dette er det aksept for på Facebook. Jeg ville neppe, verken på et torg, i et klasserom eller på helsestasjonen, ropt ut at "Mentalt sett er jeg svensk!!"

Noe jeg tar med en klype salt, er alle disse som har verdens beste barn, verdens herligste drømmemann og universets vakreste lysestake. Selvfølgelig mener vel de fleste at de har det. Jeg liker kidsa mine og jeg liker mannen min. De er antageligvis ikke verdens beste - det finnes en god del unger og menn der ute. Og jeg er ikke verdens supreste kvinne. Men vi er alle gode nok. Vår familie funker.

Man kan nesten føle seg mindreverdig når man leser om andres perfekte liv. Alle har det så ryddig hjemme. Alle er så utrolig forelska i sin kjære selv etter femten års samliv. Og kidsa er jo selvfølgelig supre. Uansett.

Men så begynner man å se litt. Man begynner å skjønne at folks skryt kanskje ikke helt stemmer. Man begynner å se at mange har sine grunner til å trekke fram positive hendelser. Kanskje lager du faktisk verdens beste pizza, mens resten av livet ditt suger. Hva vet jeg?  De færreste av oss vet hvordan naboer, venner og familie har det, sånn innerst inne. Helt privat.

Jeg har et par talenter jeg vet at jeg er god på. Og så har jeg ganske mange ting jeg er elendig i, og også jeg kan se med misunnelse på spreke naboer som spretter ut i bilen på vei mot skiløypene tidlig søndags morgen, mens vi fortsatt daffer rundt inne i joggedresser. Eller på de som alltid ser pene ut. Eller de som gidder å lage kanelboller til ungene til kveldsmat. Eller de som higer etter en herlig tapasbuffet med herlige venner hver bidige lørdag.

Jeg og mannen sitter ikke akkurat og kliner i sofaen etter at ungene har lagt seg. Og noen ganger freser jeg så det kommer spytt. Jeg er intet vandrende smilefjes. Jeg har mange dårlige sider. Som jeg ikke har noen interesse av å dele med noen, verken på Facebook, i blogg eller på et torg. Jeg har også mye jeg kan skryte av. Men mye av det tar jeg privat.

Hva med deg? Tror du så mange vandrer rundt i en evig lykkerus? Irriteres du av det, er du likegyldig eller synes du det er supert?

Ha en lykkelig dag, med eller uten perfeksjonisme!

Alle illustrasjoner er henta fra ilustris.

Vårtegn.

Sola skinner, og snøen smelter bort fra verandaen.

Og plutselig dukker det opp blomster! Eller planter, som det kanskje heter på fagspråket.

Jeg regner med at jeg plasserte dem ut i sola en gang i løpet av sommeren. Og av en eller annen grunn ble de stående. Og nå dukker de altså opp.

Dere som har peil på sånt grønt:
Er det liv laga?
Har de fortsatt livets rett?
Har de for lengst avgått ved døden?
Måtte de lide, eller gikk dette kjapt og relativt smertefritt?

Igjen, så mange spørsmål, og så få svar.

Hilsen hageglad kvinne med grønne hender som nynner på den kjente og kjære barnesangen "Blomster små, grønne, blå, dukker opp fra snøen nå" eller hvordan den nå lyder.

Ha en fruktbar dag, med eller uten planter!

Sannheten er...

Jeg snakker flytende spansk - nope. Skulle gjerne ha gjort det. Men nei

Jeg må holde meg for nesa når jeg skal dukke i svømmebassenget. - jeg er faktisk nesten som fisken i vannet. Litt mer pysete nå i saltvann, for det svir i øynene. Men dykking og herjing i vannet er stas.

Jeg er allergisk mot nøtter - nei. Jeg er ikke allergisk mot noe.

Jeg kjørte en gang på en hyene. Den brakk beinet. - In my dreams. Hyener er fæsjlige dyr. Men jeg har aldri tatt dem med bilen.

Jeg er ganske god til å tegne. - nei. Og nei, jeg er ikke sånn irriterende beskjeden som sier "Jeg er såå dårlig til å tegne, assa!" mens jeg risser opp den ene flotte undulaten etter den andre. Jeg klarer å tegne strekfigurer og noe som kan minne om katt.

Jeg mener selv at jeg baker verdens beste sjokoladekake. - Dette vil jeg nok aldri påstå

Jeg er ei kløne med ball, ballsport har aldri vært noe for meg. - faktisk feil. Jeg var vel ingen mester, men har erfaring både på fotball-, håndball- og basketballbanen.

Jeg er effektiv - Jepp!

Jeg har stilt opp i bryllup iført en snasen, rosa sari. -Jepp. Se vedlagt bevis. En ung, vakker Pia i bryllup. I India. I rosa. Og gull. Kan det bli vakrere, spør nå jeg? Skulle blogga på den tida, da kunne jeg vist outfit på outfit.

Jeg er alltid blid - eh, nei. Har dere noen gang sett meg smile? På et bilde, for eksempel? Jeg er ingen solstråle.
 
Bloggen Det verden trenger gjettet riktig, og får en virtuell vaffel på denne selveste vaffeldagen.

Ha en fredelig kveld, med eller uten fakta.

Award til selveste! Og finn to riktige

Som jeg har nevnt før, er det jo stas å få disse awardsa, men et pes å skulle skrive om dem og bringe dem videre. Og for å unngå å huske noen mens man overser andre glatt, er det jo lettere å overse alle.

Så oppdaget jeg at selveste Mia hadde gitt en award - til selveste Pia. Og da tenkte jeg at jeg kanskje begynner å bli en selveste, og det har aldri vært meningen. Jeg kan være mangt og mye, men ikke en selveste.

Derfor, Mia og Silje: Takk for den stylishe awarden! Dere har virkelig truffet den riktige stylishe kvinnen på hodet.

Så må man trå til med åtte obligatoriske fakta. Men det er jeg så lei. I stedet kommer åtte løgner.
Og to sannheter.
Finner du ut hva som stemmer?

1. Jeg snakker flytende spansk.
2. Jeg må holde meg for nesa når jeg skal dukke i svømmebassenget.
3. Jeg er allergisk mot nøtter
4. Jeg kjørte en gang på en hyene. Den brakk beinet.
5. Jeg er ganske god til å tegne.
6. Jeg mener selv at jeg baker verdens beste sjokoladekake.
7. Jeg er ei kløne med ball, ballsport har aldri vært noe for meg.
8. Jeg er effektiv
9. Jeg har stilt opp i bryllup iført en snasen, rosa sari.
10. Jeg er alltid blid.

Awardbilder er drepende kjedelig.

Jeg velger heller noe vaffelgreier i dag, på selveste vaffeldagen.

Bilde lånt fra toispann.

Så:

I love your blog!

Denne beskjeden fikk jeg av Tonje. Og det var en hyggelig beskjed.

Og så fikk jeg beskjed om å nevne ti blogger jeg elsker. Det kan jeg gjøre. Vet ikke om jeg kan gå så langt som å si at jeg elsker dem, men har plukket ut ti ålreite blogger.

a little bit
Det verden trenger
Bondekonas bekjennelser
Brekkevold
Puslespillbrikker
Hello Baby Lou
er underveis
Ragaus
HverdagsSiri
Frk Virrum

Og helt på tampen oppdaget jeg at selveste Homla, som jo elsker awards, også hadde sendt meg dette fantastiske symbolet på evig vennskap. (altså en award.) Så takk til deg og:)

Både Tonje og Homla ville jeg skulle svare på noen spørsmål. Blant annet om noe sminkegreier. Akkurat det blir for mye for meg, og jeg får si meg fornøyd med dette awardinnlegget som det er. Det viktigste er vel å sende det videre. Og det har jeg herved gjort. Aner ikke helt hva jeg har sendt, men det klarer dere sikkert å finne ut av.

Ha en stylish dag, med eller uten vafler!

Happy Give Away! En kul gi-bort!

Jeg veksler jo mellom det meste. Også mellom å dizze giveaways og å simpelthen elske dem.

Når jeg får tilbud om å gi bort noe skikkelig flott, blir jeg jo gira.

Happy Home Wall har kul kunst. Tøffe bilder. Røffe motiver.

Nå aner dere nok ikke hva som venter, så jeg går rett til poenget her:

En av dere får en valgfri plakat fra, ja, nettopp, Happy Home Wall! (Dette hoier jeg liksom ut mens jeg skjelver på hendene i ren ekstase)

Plakatene kan du se nærmere på hvis du klikker deg inn hit. De er nummererte og greier.

Finn ut hvilken plakat du vil ha hvis du vinner, og skriv det i kommentarfeltet under her.
Du trenger ikke å ha egen blogg - ja, du kan godt hate både blogging og giveaways - her praktiserer vi likhet og rettferd. Men det må være mulig for meg å få tak i deg hvis du vinner!

Hvis du i tillegg nevner dette i bloggen din, enten i eget innlegg eller at du fikser et sånt bilde ute på siden din - ja, da kommer du tilbake hit og gir beskjed. For da får du to vinnersjanser!

Trekker 6.april:)
Capisce? Skjønner?

Ha en unik torsdag, med eller uten kunst!

Jennys postkasser

Jeg vet jo at veldig mange av dere følger meg på grunn av alle mine postkasseinnlegg.

Emnet postkasser er en utømmelig kilde.

 I mitt forrige postkasseinnlegg presenterte jeg et lite knippe utenlandske postkasser.

Som jeg synes var kule.

Men de kuleste av alle er faktisk norske!

 Dama bak disse postkassene er norsk, og bærer det ikke helt urnorske navnet Jenny Lane.

Ta en titt inne på nettsiden til Jenny Lane Design - der finner du noe for enhver smak!

Gult som jeg synes er kult.

Men også blonder og løkkeskrift og beige og sånt som ikke er helt meg, men som helt sikkert er noe for veldig mange andre.

Hun tilbyr også disse kule postkassestativene. Jeg likte kanskje best de hvite, men de synes så dårlig mot hvit bakgrunn, så jeg viser de røde.

Bare ni måneder igjen til jul, og jeg starter herved på min ønskeliste.

Ønsker du deg ei ny postkasse?

Ha en kul kveld, med eller uten post!

Trutmunn. Og helskjønne bilder!

Jeg utforsker stadig bloggverdenen, og har funnet ut at i den ultimate blogg bør bloggeren stå fram.

Relativt hyppig.

Bildene skal tas foran speilet med en mobil, og man må lage trutmunn.

Sjøl har jeg vært tilbakeholden på selvportrettsfronten.

Men ser jo at man bare må trå til.

Bryte noen grenser.

Dette med trutmunn er jo faktisk genialt, særlig for de av oss med flere haker (eller eventuelt de av oss som ikke har en markert hals og haka går i ett med overkroppen).

Kraftig trutmunn og innsuging av kinn gir deg et ganske snasent utseende.

Jeg har nok litt igjen før trutmunnen min framstår som naturlig.

Men øvelse gjør mester.

Jeg ser jo at hvis man for eksempel fokuserer veldig på det å holde øynene åpne, kan man få et litt uheldig utseende.

Mannen min synes jeg ser gal ut på disse bildene.

Jeg synes ikke at jeg ser så verst ut.

Og det sier vel mest om hvordan jeg egentlig ser ut på andre bilder.

Elsker du å ta bilder av deg sjøl?

Ha en normal dag, med eller uten munn!