Kavalkade.

Skal, skal ikke?

Som så mye innen blogging, er det noe som er stas de første gangene, og så blir det mer pes.
En nyttårskavalkade er en sånn greie. Men vi kjører på.

Her kommer et variert utvalg fra bloggåret som straks er omme.

I januar latet jeg som jeg var en toppblogger og svarte på alle leserspørsmål.

Jeg tipset også om hvordan man må gå fram for å vinne viktige bloggawards, og så viste jeg hvordan man kunne få til de lekreste bryn ved å trikse litt med bilder.

I februar var det Rigatur med mannen, og minnene om oss to ikledd disse lekre papirtrusene levde jeg lenge på.

I mars tro jeg til med noen saklige innlegg om gode blogger og om livet generelt, før jeg beviste at jeg nok ikke hadde godt av å sulle hjemme da jeg prøvde meg som sinkhusdesigner. Jepp, skremmende, det der, men enda mer skremmende var det at noen faktisk tok dette seriøst. Vi lever i en gal, gal verden.

Nuvel, galskapen fortsatte 1.april med en aprilspøk som selv mora mi gikk på. Nei, jeg hadde ikke tørna helt, jeg synes bare det var så ustyrtelig morsomt. Og så outa jeg at vi skulle bygge hus.

I mai skrev jeg faktisk litt om 17.mai. Og så hadde jeg et seriøst mammainnlegg.

I juni hadde jeg nok et seriøst mammainnlegg, faktisk. Og så var det spiseinnlegget mitt, da, som lå ute på VG hele helga og førte til leserstorm.

I juli ble det bilder fra Tyrkia, og i august sto jeg fram som bananbåtkvinnen. Det blir det ikke noe av neste år, det kan jeg love dere.

I september kom det famøse Oreokakeinnlegget, og i oktober var jeg veldig stolt da jeg klarte å opprette en egen bloggfacebookside. Dessuten bodde vi noen måneder ute i skogen, og vi var faktisk på noen turer ute i naturen.

I november kjørte vi kokkekamp i familien, vi satte kidsa på lavkarbokur og jeg demonstrerte hvor lett man kan blande bilder.

Desember ble vel mest preget av at vi flytta inn i nytt hus. Og så ble det jul.

Det var det. Kjapp og grei oppsummering. Tok jo bare noen minutter med all den linkinga.

Takk til alle som har fulgt bloggen i 2011! Vi prøver vel et år til?

Ha en uforglemmelig dag med eller uten minner!

Selveste julaften

Sorry. Dette blir jo elendig blogging. For bloggere bør servere rykende ferske innlegg. Legge ut bilder av årets julegaver mens de pakkes ut. Skrive om ribba mens den fortæres. Vise bilder av juleoutfiten mens den fortsatt sitter stramt rundt kroppen.

Jeg ligger noen dager på etterskudd. Først nå kommer jeg til julas absolutte høydare. Nemlig julaften.

Nå skjedde det ikke så fryktelig mye spennende hos oss på julaften. (I motsetning til alle andre dager i året, som alltid er fylt med action, spenning og romantikk)

Det var liksom det vanlige. Gaver og mat og sukkerinntak.

Nytt av året var at vår undervurderte åtteåring sto fram som en habil kornettist og spilte den ene julesangen etter den andre. Så ble det et ganske seriøst julekonsertinnslag der et par av gutta sang som salige sølvgutter. Og så måtte det seriøse gå over til headbanging, forsøk på å slå en gitar opp i ribbefatet og ufine varianter av de kjære, gamle julesalmene.

Men alle var enige om at det hadde vært en fin aften.

Fornøyd med jula så langt?

Ha en strålende dag med eller uten regn!

Pynting av tre

Gutta begynner etterhvert å bli erfarne trepyntere. De har skjønt at julelys og glitter og kuler bør spres rundt på treet. Alt henges ikke lenger på ei grein.

Og jeg har ingen kvaler ved å slippe dem løs med et tre og fire kasser med pynt.

De startet veldig så rolig og jeg tenkte at "Jøss, dette kan jo bli et minimalistisk og delikat tre!"
Men så fant de den kassa jeg prøvde å gjemme bort, og da jeg så pyntegleden i øynene deres, fikk det bare stå til.

Da toåringen fant en kasse med gamle smekker som hun kjekt begynte å kaste inn i treet, grep jeg rolig inn. Ellers ble vi alle riktig så fornøyde med årets juletre. Og det står fortsatt. Har ikke begynt å drysse engang!

Står treet hos dere fortsatt?

Toåring har funnet fram et drammeglass og ei papirsmekke som hun gjerne vil pynte treet med, mens gutter i bakgrunnen lurer veldig på hvordan den siste kassa med juletrepynt klarte å forsvinne ned på boden. To ganger.

 Ha ei fortsatt fin jul med eller uten pynt!

Så altfor sent...

Her har jeg strevd i hele høst. Jeg har blitt med på skogsturer, vi har kastet løv ved Botanisk Hage i Oslo, vi har hoppet, danset, tent lys og bakt pepperkaker. Alt gjort med kun et mål i sikte - at jeg skulle få tatt det ultimate julekortbildet. Det som utstråler lykke, glede og alt det der.

Det fikk jeg aldri tatt, og årets julekort ble en blandings av litt av hvert.

Så kommer selveste julaften. Kidsa legger seg ned på gulvet. Uten protester, skrik eller spark. Som fire fromme, føyelige lam. De ser inn i kameraet! De smiler!! Er det mulig, spør nå jeg! Takk skal dere ha! (her vurderte jeg et banneord etter dere, men det er tross alt jul)

Og til alle dere som litt oppmuntrende kommer til å skrive "Men dette kan du jo bruke som julekortbilde neste jul!" - I don`t think so. Neste år har minst en endret hårsveis dramatisk, minst en har vokst så enormt at hun/han er ugjenkjennelig, eller minst en har fått ny tannstilling.

Ha en fortsatt fin jul med eller uten fotografering!

Jul, ja!

Folk koser seg så veldig i desember.
Det er ikke måte på lykke. Man tenner lilla lys så julefryden og juleflammer står i taket. Man er i ekstase over pepperkakebaking. Og du verden så koselig det er med all gaveinnpakking! Kan det bli bedre! Tenk så herlig å sitte og pakke inn et tresifra antall pakker! Bruke time på time på å pynte, lime og klistre små, lekre gaver som senere vil bli revet opp i løpet av sekunder.

Flotte pakkelapper fra Gode klode.

Man vil liksom ikke spolere julegleden ved å nevne alle juleavslutningene, alle julefrokostene, alle grøtfester, nissetog, Luciafeiringer og lyslykter. Alle frister for postlegging av julekort og gaver. Juleantrekk som må være klare. Hus som skal pyntes, vaskes, pusses og lutes. Marsipan og klementiner som skal handles inn og få ligge i fred fram til romjula. Ikke vil man nevne at man blir lettere oppgitt over sin kjæres manglende evne til å se at det faktisk er et par ting som må gjøres før jula ringes inn. Og at ting ikke gjør seg sjøl.

Pyrobarn har moret seg med julelys.

Men, men, jul blir det uansett om alt er i boks eller ei!

Ha ei riktig god  - og koselig - jul!

For en dag!

Eller rettere sagt : For en morgen!

Tenk å bli vekket av en strålende hæppy mann med sterke lunger og fire bedårende, strålende barn.
Av min kjære ble jeg overøst med kyss og kjærtegn, blomster og juveler. Gutta vartet opp med ferske julekaker, nykjernet smør og selvystet ost. Og selve mandelen i grøten var da toåringen spilte en egenkomponert sonate, helt klokkeklart og vakkert, på sin vesle klarinett.

Hvis noen av dere tanninteresserte skulle legge merke til mørke fyllinger nede i tanngarden der, vil jeg bare påpeke at det nok er ei flue som satt på kameralinsa akkurat da bildet ble tatt.

Toåringen hadde dessuten scrappet et nydelig kort og skrevet "To my beloved mother" med sjarmerende skjeve kråketær. Sønnene kastet en stor svibel på meg der jeg lå og veltet meg i senga og alle i familien var enige om at jeg bare blir vakrere og vakrere med årene.  Med denne pangstarten MÅ jo dette bare bli en gledens dag.

Og her kunne jeg ha kjørt quiz à la "Hvorfor i all verden har jeg de to sifrene der?"

Okei, da, egentlig er jeg på jobb, og det er ikke en sjel som har ønsket meg gratulerer med dagen. Men, hey! Hvem bryr seg om det, lissom!

Ha en gledens dag med eller uten tall!

Litt julestemning

Dærsken! Her går det unna! Nå har jeg faktisk fått kjøpt inn to pakker surkål, jeg har fått hengt opp ei adventsstjerne i vinduet, jeg har stirret lenge og vel på åtte kasser med klær, uten at det hjalp stort.

Og så har jeg fått kjøpt denne artige krabaten på halv pris på Jysk. Han synger Jingle Bells når jeg trykker ham i hånda. Og jeg får vel late som om det var en av ungene som absolutt ville kjøpe ham.

Ferdig med julegavene?

Ha en fredelig kveld med eller uten gaver!

Flytting. Og interiørbilder.

Jeg startet flyttehelga med en tvangstur til IKEA. Da vi kom oss ut derfra, var mannen rimelig blek og pjusk, slik menn ofte kan bli etter en runde på et eller annet varehus. Men så viser det seg at han selvfølgelig får lungebetennelse akkurat når vi skal flytte.

Ja, ja, jeg får bære jeg, da, tenkte jeg. Og jeg bar og bar. Og bar. Og innimellom forbannet jeg alle kasser med lego, alle stoler, alle klesplagg og alle kjøkkenredskaper. Da jeg, etter tre døgn med heftig kassebæring, begynte å synge låter som "You raise me up!" med en litt sånn dyp og vibrerende stemme, skjønte jeg at nå begynte det å bli litt for mye for meg.

Haugene med leker forsvinner ikke selv om man flytter.

Men på en eller annen måte har vi faktisk kommet oss på plass i nyhuset.

Gutta synes vi burde feire nytt hus ved å døgne, vesla har lyst til å dra hjem, min lungesvake mann skrur og skrur innimellom hosteanfallene og jeg skulle ønske jeg kunne trylle.

Men dette blir bra, altså! Vi er storfornøyde, og har et par dager på oss til å fikse jula:)

Er du i rute før jul?

Ha en stressfri kveld med eller uten Josh Groban!

OBH. Og ismaskin

Som jeg vel så vidt har nevnt, elsker jeg jo gode tilbud. Eller ihvertfall det jeg innbiller meg er gode tilbud.

Jeg meldte meg på dette buzzadorgreiene. Tanken var jo at det skulle strømme på med de lekreste gratisprøver. Og jo, da, man kan være heldig å få tilsendt ei pakke med vaskepulver eller fem truseinnlegg. Men det er liksom ikke de store sakene man kan forvente seg.

Derfor ble jeg i ekstase da jeg fikk tilbud om å få teste to stekepanner og ei wokpanne. Og en iskremmaskin. For akkurat de stekepannene har jeg sett på før, og faktisk ønska meg til jul. (Sånne fargerike fra OBH Nordica) Iskremmaskinen har jeg ikke noe lyst på. Men den fulgte liksom med - det var enten alt eller ingenting.

Riktignok måtte man betale litt over tusen kroner for herligheten. Og det var da jeg begynte å gruble - var dette egentlig et fantastisk godt tilbud, eller var det bare en sleip måte å få solgt noen steikepanner, få prakka på noen en iskremmaskin, OG i tillegg forvente litt gratis PR enten på en eller annen blogg? Eller på facebook.

Men jeg googla priser, og fant ut at det var en bra pris for de produktene. Og, som sagt, oransje stekepanne er jo noe jeg bare må ha. I reklamen står det "Vil du ha en liten fargekick på kjøkkenet?". Og bare der er jeg gira og roper "Seffern! Bring it on!" (Selv om jeg nok ville ha skrevet et lite fargekick...)

Når tiåringen ser reklame for iskremmaskinen på TV og utbryter at "Åh, sånn ønsker jeg meg til jul!" - ja, da faller alle brikkene på plass, og jeg ble overbevist om at jeg hadde gjort noe lurt.

Nå kan ikke jeg teste ut noen av disse produktene før tidligst i romjula. Men de ser flotte ut.

Er du glad i tilbud?

Ha en påvirket dag med eller uten tilbud!
Dette innlegget skrev jeg for en stund siden - vi holder fortsatt på med flytting, skruing, ut-og innpakking.

Helt nytt hus!

Nå er huset ferdig. Stort sett. Nå flytter vi inn.

Og bare etter å ha vært inne i nyhuset et par timer, innser jeg jo at det aldri vil komme noen ryddige, delikate interiørbilder fra denne kanten. Jeg trodde i min naivitet at NÅ hadde jeg sjansen! Helt nytt hus, tomt, rent, hvitt.... Men det går ikke. Det tar ikke mange minuttene før ungene legger igjen spor.

Nå må jeg prioritere (jfr køppkeikinnlegget). Og jeg vil ikke la meg selv få dårlig samvittighet fordi jeg ikke rekker alt (jfr dette innlegget).

Men jeg må få si tusen takk for alle gode tilbakemeldinger. Og beklager at jeg ikke rekker rundt til alle. Jeg skulle gjerne vært innom for å si hei eller takk eller helskjønt. Men akkurat nå strekker ikke tida til. Vit at jeg setter stor pris på det dere skriver om og til meg.

Kommer selvfølgelig snart tilbake med heftige juleinnlegg, interessante interiørbilder og alt sånt.

Og den flotte billedserien har fått arbeidstittelen "Pia-sitter-litt-apatisk-i-gangen-etter-å-ha-skrudd-sammen-en-stumtjener-og-nå-begynner-hun-allerede-å-bli-litt-lei"

Ha en travel kveld med eller uten flyttekasser!

Julegavetips til svigers. Eller til besteforeldre,da.

Hva kjøper man egentlig til svigers, var det en som lurte på. Ja, det lurer jeg også på. Men jeg har funnet fram et par tips. Kanskje dumt å oute hva jeg kunne tenke meg å gi til svigers. Men de aner knapt hva en datamaskin er og er neppe her inne og leser. Nå tenker dere at jeg nok vil skrive datamaskin eller noe sånt som mitt første julegavetips. Men det gjør jeg ikke. Jeg tenker først og fremt bøker.

"Til mitt barnebarn" er ei flott utfyllingsbok.  Og her slår du liksom to fluer i en smekk: Du gir bort boka til dine barns besteforeldre. Og så ber du om å få boka tilbake neste jul. Ferdig utfylt. Ganske genialt. Det der med å samle på minner er en fin ting. Tida går så fort. Og man glemmer så mye som man tror man alltid vil huske. Å få besteforeldre til å legge igjen noen spor etter seg i form av skrevne ord, er lurt.

En annen bok som er et godt julegavetips, er "Ingen er bare det du ser" fra Kirkens Bymisjon, Da støtter du en god sak, Og du får ei bok til ettertanke.

Jeg må også få nevne boka "Dikt for dagen" som er skrevet av talentfulle Kristin. Mora mi er ei sånn som liker sånne bøker.

Fotobøker er også en ålreit gave. Du smeller inn bilder av kidsa (eller av deg eller av pinnedyret ditt eller whatever) og vips lager du din egen bok. Jeg tar det for gitt at alle kan dette og har prøvd det. Men det er jo ikke sikkert. Hvis du ikke tror du klarer det, er mitt beste tips å prøve. Du finner slike fotobokmaler hos de fleste nettfotobutikker.

En gratis og imponerende løsning er å lage din egen film ved å bruke Windows Movie Maker. Du finner noen fine bilder fra året som har gått, legger til litt musikk, skriver noen ord, og så har du en personlig film. Og særlig for sånne som mine svigerforeldre, som har null datakunnskap, så virker dette veldig imponerende. Jeg vil gå så langt som å si at det kan bli julekveldens store vinner.

Bestemora mi kan risikere å knekke sammen skulle hun fått en sånn film. Hun gir seg ende over hvert år når hun åpner fotokalenderen. Så jeg kan bare forestille meg hvor gira hun ville blitt av en film - dedikert til henne, fra oss.

Mitt siste tips er en fotokalender. Alltid en vinner.

Har dere noe tips til den eldre garde? Og til alle dere gæmliser som er her inne og leser - hva ønsker man seg egentlig når man har nådd en såpass høy alder?

Ha en gammel dag med eller uten gaveidèer!

Om prioriteringer. Om ålreite liv. Og alt det der

I stedet for å sitte her og skrive, kunne jeg stått på kjøkkenet og bakt en snasen liten cupcake. Eller kanskje heller en crumcake i disse tider. Men det har jeg ikke noe interesse av. Ikke hadde jeg fått det til, heller.

For å ha et ålreit liv, må du føle at du mestrer det. Livet, altså. Og å mestre livet innebærer at du fikser det daglige. Har du barn, blir det en del ekstra du må takle. Og du rekker ikke alt. Selvfølgelig gjør du ikke det.

Det går ikke an å jobbe ti timer daglig, hente barn i barnehagen, følge opp på skolen, rydde, lage mat fra bunnen av, bake brød og sy dine egne designertruser. Som du attpåtil skal stryke daglig. Du rekker jo ikke det! Hvis du i tillegg skal toppe det hele med en cupcake - ja, da tror jeg hele greia lett raser sammen. Livet, altså.

En falsk cupcake. Som kan kjøpes her, hvis du føler trang etter å eie noe slikt.

Herregud, bak nå cupcakes hvis det er det som gir livet ditt mening! Lag din egen økologiske pesto, eller ta pushups mens du hører kidsa i gangetabellen.

Poenget er at du ikke får gjort alt! Og det skjønner vel de fleste? Hvis du skal hekle, bake, dekorere, vaske, pusse vinduer, trene yoga OG stelle negler og hår, rekker du kanskje ikke å jobbe. Eller å synge sammen med ungene dine. Må du jobbe fjorten timer i døgnet, samtidig som du må på dine regelmessige venninnekvelder, litteraturtreff og kjærestehotellweekends, rekker du kanskje ikke å se så mange fotballkamper der førsteklassingen din står i mål.

Her er det en familie som velger å bruke tid på bålbrenning.

 

 

Det handler om prioriteringer. Man får til det man selv synes er viktig. Om det er mest riktig, vil nok vi lærde kvinner strides om. For vi liker å fortelle andre om hvordan de bør leve. Livet, altså.

Jobber du fullt, forsømmer du sikkert barna dine. Jobber du deltid, er du rimelig blåst i hue som ikke tenker på pensjonspoenga dine. Dessuten gir du jo andre fulltidsarbeidende fryktelig dårlig samvittighet, fordi du rekker over mer på hjemmefronten enn det de gjør. Og er du såpass idiot at du har valgt å være hjemme, ja da kan du bare ha det så godt.

Tenker du noen ganger at "Huff, jeg burde kanskje heller gjort som henne?" eller "Hvorfor rekker alle andre det der, bortsett fra meg?"

Ha en trygg dag med eller uten prioriteringer!

Jeg har oppdaget One Note!

Man bruker de dataprogrammene man er vant til å bruke. De man kan. Og de man har bruk for. Noen ganger blir man tvunget til å prøve ut noe nytt. Noen ganger oppdager man faktisk at det nye er ålreit.

I jobbsammenheng bruker jeg mye Word. Litt Power Point. De må du liksom få til. Nå har jeg oppdaget noe som heter One Note. Og det er et ganske fiffig program. Det er som ei notatblokk, bare at det er på dataen. Eh, ja, men kan du ikke si at et word-dokument også er ei slags notatbok, tenker du nok? Nei! Word er litt sånn skikkelig. Med linjeavstand og marg og sånn.

Med One Note begynner du bare å skrive. Hvor som helst. Akkurat som du ville ha skriblet på et ark. I ei notisblokk. Du trenger ikke å fikle, finne fram, trykke, lagre. Du bare skriver. Du kan lett lage ditt eget digitale tankekart.

Hadde jeg vært student, ville jeg elsket One Note. Nå bruker jeg det til å skrive lister. For lister må man ha. Særlig nå rett før jul.

Jeg liker at man lett kan legge inn sånne avkrysningsbokser. Og stjerner og utropstegn og andre passende ikoner.

Jeg har ønskelistene fra ungene på et sånt notat. Og man kan få disse listene rett inn på mobilen - veldig praktisk og greit:)

Sjekk om du har dette på maskinen din, og prøv det ut! (Har du Office på maskinen, har du One Note. Hvis ikke, kan du finne en forenklet, gratis versjon her.)

Er du avhengig av listeskriving?

En leser ga meg tilbakemeldig om at hun hadde prøvd å laste ned Windows Live Fotogalleri herfra, men det gikk ikke. Trøbler du med noe av Microsofts programmer eller du har spørsmål, kan jeg anbefale Microsofts facebookside. Der får du gode og saklige svar på det meste innen data. (Og så har de en saftig julekalender gående;)

Ha en systematisk dag med eller uten lister!

Lamaze

Synes det er så artig å skrive ord som inneholder bokstaven Z. Altfor lite av det på norsk.

Men en Lamazetrekning helt på tampen her.

HegeS får en lekeorm fra Lamaze.

Klemz, Piaz

Jeg svarer faktisk på spørsmål! Del 3

Morsomme Whitebite kom med et spørsmål. Om hvordan vi med fire barn rekker over alt - både fritidsaktiviteter, lekser og blogging.

For det første: Det er akkurat de tinga der vi rekker. Familieliv er jo det vi driver med. Det er ikke noe særlig med tid til overs. Det er ikke tid til koselige kafèturer, heftige tapaskvelder, litteraturkvelder eller vindusvask. Akkurat blogging er en glimrende hobby i så måte - du kan blogge med unger til stede, du kan blogge litt til og fra, du kan hamre ned noen ord når du har tid, spare det, og publisere det ved en senere anledning.

Ungenes fritidsaktiviteter er en prioritering vi gjør. Vi velger å engasjere oss i det de er opptatte av. Vi er opptatte av det de gjør. Men jeg ser jo at vår interesse og engasjement dabber litt av for hvert barn - vi melder ikke vesla på noe dansekurs med det første, for å si det sånn. Men når hun begynner på skolen, vil vi oppfordre også henne til å bli med på noe - fotball, håndball, teater eller speider - et eller annet.

Vi bruker ikke det faktum at vi har fire barn som noen unnskyldning for ikke å stille opp på noe. Vi har valgt å få fire barn, og skjønner dermed at vi får mer å gjøre enn folk med to. Det er ikke alltid det er praktisk mulig for oss å få til alt, men stort sett går det greit. Å ha kjøreordninger med venner hjelper mye. Skrive lister. Føre opp alt i kalenderen. Holde oversikten.

Når det gjelder lekser, er vi heldige. Det skjønner dere kanskje - jeg kunne ikke sitte her og fjase om familien min, eller å komme med såkalte kloke mammaråd hvis vi var en komplett dysfunksjonell gjeng. Gutta har gode arbeidsvaner, og de klarer leksene fint på egenhånd. Dette letter selvfølgelig vår foreldrerolle veldig. Hadde jeg hatt to-tre barn med lærevansker eller adferdsproblemer, hadde vi neppe fått nummer fire. Og jeg hadde sikkert tørna for lengst.

Å gjøre ting sammen med ungene er noe vi tar oss tid til.

Jeg skal ikke ta så veldig ære for at ungene er som de er. Man blir født med en del egenskaper, evner og talenter.  Men vi har nå prøvd å innføre gode arbeidsvaner fra første stund. Ved å stimulere, lese, leike, synge og tulle med ungene, er de kanskje bedre rusta til å møte skolehverdagen. Vi har vært til stede, vi har fulgt opp, vi har vært konsekvente. En god del ting blåser vi i. Og så konsentrerer vi oss om de viktigste tinga. Og etterhvert går mye av seg selv. Her hos oss.

Rydding og orden, for eksempel, er ikke vår sterke side.

Det er ikke lett å svare på sånne spørsmål uten å virke skrytete eller overlegen. Hvis jeg framstår sånn, så er det ikke meningen. Vi har absolutt våre dårlige sider, vi har masse vi ikke får til og vi har masse vi ikke fikser. Akkurat som alle andre. Men siden noen spør, prøver jeg å svare.

Ha en ærlig dag med eller uten tid!

Dør på plass

Nå er døra på plass. Snekkeren ristet smånervøst på hodet og spurte mannen min "Er du helt sikker på detta?". Og mannen min nikket nok like smånervøst og sa noe sånt som "Det er kona, veit du!" Og så blunka han sikkert. Eller himla med øynene.

Jeg skjønner ikke helt hva de egentlig vil fram til. For jeg synes døra er kul. Skikkelig kul. Jeg ser jo at vi vil slite med julepynting. Men vi kommer til å få litt av en Halloween!

Ha en knall kveld med eller uten dør!

Nesten suksess.

Jeg var så stolt. Så kry. Så fornøyd. For inne på wordle hadde jeg fått til å lage et eget Pia-print. Eller bloggordbilde. Eller hva jeg nå skulle kalle det. Jeg skrev inn ord, fiksa fonter og farger og oppsett. Så skulle det smelles stort opp her inne på bloggen. Som en slags dekorasjon. Et kreativt uttrykk.

Så kom dette fislegreiene her.

Ja,ja, jeg er fornøyd med at jeg kom såpass langt som jeg gjorde.

Du får prøve du, og se om du får til noe større.

Ha en prøvende dag, med eller uten størrelse!
Edit: Ha ha, dette er et innlegg jeg har hatt liggende lenge. I over et år, faktisk. Og når jeg trykker på bildet, kommer jeg faktisk inn til det store, opprinnelige bildet! (Okei, ikke så interessant for dere, men nå ble jeg litt i ekstase!)