Cellofan. Og lei.

Jeg føler at jeg drukner i julekalendere. Det er jo julekalendere overalt, på alle skjermer, i alle kanaler, i alle kroker og kriker. Jeg merker at jeg er bittelitt kalenderlei allerede før kalenderlukene sprettes. Og så er jeg bittelitt blogglei, og tror at jeg heller bruker resten av kvelden på å rulle meg selv inn i cellofan. Sånn at jeg er klar til ektemannens julekalender.

Det kan bli en tøff desember.

Skal du følge med på en julekalender? På TV? På fjesboka?

Et barn som ikke er så opptatt av kalenderluker. Enn så lenge.

Ha en travel kveld med eller uten kalender!

Og har du et blogginnleggønske - bring it on! Så dedikerer jeg kanskje et blogginnlegg til deg.

Kjell og jeg.

Jeg har tidligere hatt en date. En date med Kjell. Egentlig heter han Ove eller Hans-Petter eller noe sånt, men av en eller annen merkelig grunn føler jeg for å kalle ham Kjell.

Nå har jeg hatt en ny date. Med Kjell. Han har målt opp vinduene, vi har lagt planer for videre progresjon. Det blir - hold dere fast! - lameller! (Nå jubler noen av dere, mens andre kaster PCen i gulvet av oppgitthet)

Jeg stolte på Kjells ekspertise. Særlig der vinduer er skrå, er det liksom lameller som måtte til. Sa Kjell.

Nok en gang var jeg så idiot at jeg tenkte at "Phu! Nok et valg fjernet fra mine skuldre!" Men, nei da, nå måtte vi diskutere lystetthet og strukturer og farge. Jeg prøvde meg litt sånn jarlsbergaktig med "Lamell er lamell!" og ""Hvitt er hvitt". Jeg orka ikke å stå der å bla i timesvis. Så hypp er jeg ikke på Kjell. Jeg pekte på noe hvitt og sa "Vi tar det der".

Kjell skal komme igjen om noen uker og montere lamellene. Jeg gleder meg. Ikke til selve Kjell, men til det lamellopphenget. Jeg har aldri eid lameller før. Jeg skjønner knapt hva lameller er.

Har du funnet fram julelamellene?

Ha en interessant kveld med eller uten oppheng!

Fem julegavetips til en toåring.

Folk som leter etter nyttige tips på nettet, havner som regel inn i en eller annen blogg. Og ofte får jeg dårlig samvittighet for dem som søker visdom, og forviller seg inn hit.

Derfor slår jeg til med et innlegg der tittelen faktisk henspeiler på blogginnholdet. Ikke noe visvas. Ikke noe fjas. Kun tips.

I dette enormt interessante blogginnlegget kommer jeg med fem julegavetips til en toåring. Julegavetips som jeg trekker ut av mitt eget erme. Jeg har ingen seriøse undersøkelser eller tester som jeg kan slå i bordet med, og jeg blåser i hvor man kjøper dette. Jeg prøver bare å være hjelpsom.

Bøker.
Jeg har tipsa om gode bøker her og her. Jeg leste en gang at noen skrev at det var en god idè å gi ei bok som en ekstragave til jul. Det synes jeg er noe stort tull. Ei bok er ikke en ekstragave som du liksom må prakke på ungen oppå alle plastlekene. Ei bok er en flott gave. Gir du ei bok, er du klok.

Lekemat.
Alle mine barn har vært opphengt i lekemat. Med lekemat kan man fantasere, servere, mekke og lage. Det finnes lekemat i plast, i ull, i stoff, og i papp.

Duplo.
Jeg har vært mamma snart i tretten år,og vet at Lego er en slager. Etterhvert som barnet blir større, er nok lego mer en guttegreie, men for en toåring er disse store legoklossene spennende, lærerikt og trygt, uavhengig av kjønn.

Tegnesaker.
Enhver toåring burde ha tilgang til blanke ark og fargestifter til. Sier ikke noe mer.

Og når jeg skulle komme med tips nummer fem, ble jeg usikker på om jeg skulle nevne dukketeaterdyr, plastilina, fingermaling, Pippi-kopp eller en liten Luddefigur.

Har du noen tips til en toåring? Synes du det er vanskelig å finne passende gaver til barn?

Ha en gavmild dag med eller uten idèer!

Bildene er hentet fra Ikea, Lego, Slå på ring og Alveslottet.

Tapetsvar.

Jeg la jo opp til en førjulsthriller uten like da jeg la ut bilder av mange tapeter og ba dere gjette hvilken tapet vi skulle ha.

Så hvilken tapet valgte vi? Og på hvilken vegg blir det tapet?

Vel, her er tapeten. På kjøkkenveggen. No more undring, no more neglebiting, no more søvnløse netter- dere har fått svaret og kan gå inn i adventstida uten all denne tapetgrublinga.

Ha en fredelig søndag med eller uten stake!

Vår adventsstake ligger nemlig nedpakka i en eller annen flytteeske, et eller annet sted...

Boktips. Eller kanskje ikke...

Jeg er jo tilhenger av å gi barn bøker til jul. Ellers også. Men denne boka, om den slemme hesten med det flotte navnet Latawnya, som lærer seg å si nei til narkotika, kommer jeg ikke til å kjøpe. Altså, jeg synes det er bra å si nei til narko, og jeg har intet imot hester. Men jeg føler ikke at denne boka helt treffer.

Lurer på om det finnes flere bøker i samme serie? Om Shasweena, the naughty pig som lærer seg å si nei til alkohol? Eller om Leroy C, the naughty dog som lærer seg å si ja til prevensjon?

Ha en spesiell dag med eller uten narkomane hester!

Seriøs blogg. Og seriøs dag.

Må bare tipse om en blogg. Dessverre er den helt fri for giveaways, og jeg har ikke sett en eneste oppskrift på rosa cupcakeglasur. Men bloggen er helt ny, da, så det kan jo dukke opp!

Og så poster jeg dette på en dag som denne, som faktisk er den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner. (Massiv bruk av preposisjoner, men det er nå slik denne dagen omtales av FN)

For midt i våre flotte fredager, alle våre herlige fjesbokstatuser, alle koselige adventsforberedelser og all irritasjon for eller mot hjemmeværende husmødre, kakebaking, pappapermisjoner og norsk kvinnekamp, så er det på sin plass å minne om verden utenfor.

Illustrasjon lånt fra Mammadamen, som ga Care litt bloggstarthjelp:)

Grattis med ny blogg, Care!

Ha en super kveld uten vold!

Sur? Og glad!

Noen ganger har man litt kortere lunte, og når en gutt sitter ved matbordet og har et megasurt oppsyn kun fordi han har blitt snakket til, blir jeg irritert. "Skjerp deg! Du er åtte år! Ikke vær så sur!" Freser jeg.

Den sure underleppa er der fortsatt, jeg stønner høyt og oppgitt, og alle fortsetter å spise. Bortsett fra vesla, som avvæpner alle ved å si:  "Jeg er to år! Jeg er glad!"

Jepp, hun er glad. Men hun har sine stormer, hun og...

Ha en glad dag med eller uten leppe!

Matpakker

Det er en del ting jeg gjerne skulle gjort sammen med ungene. Mye fordi jeg gjerne ville sett gleden i ansiktene deres. Som for eksempel å hente dem rett etter skolen og dra til Disneyland. Det hadde vært kult.

En annen ting som ville vært kult, er å sende med dem matpakker som jeg fant inne i denne bloggen.
Tenk deg gleden, overraskelsen, fryden når de åpner det litt skjeve plastlokket på Batmanmatboksen. Og istedet for to med salami, finner de griser og blomster!

"Det er jo bare å prøve sjøl!" sier de av dere som elsker å spikke små figurer av kokte egg og som vet hvordan man tilbereder quionoa. Men for meg er det ikke så enkelt. Jeg gikk faktisk så langt at jeg leste litt om hva disse matpakkene inneholdt. Men da jeg måtte lese om ingredienser som shiro miso og aragula, stakk jeg heller inn på Facebook og trykka "liker" på noen statusoppdateringer. Bare sånn for å avreagere.

Bilder fra bento zen. Ta en titt og bli mektig imponert.

Lager du snasne matpakker? Eller må kidsa smøre seg et eller annet sjøl?

Ha en estetisk dag med eller uten matpakke!

Tap. Og avskåret fra samfunnet

Du skjønner ikke helt hvor glad du er i noe før det er borte. Dette har jeg brutalt fått erfare de siste dagene.

La oss gå litt tilbake i tid:

Fra Microsoft fikk jeg en ny, kul mobiltelefon jeg skulle prøve ut. En Samsung Omnia. Veldig fancy. Litt for fancy for meg. Jeg hadde, etter snart et års bruk, endelig fått satt meg inn i HTCens finesser. Jeg var ikke ute etter en ny mobil. Herregud, jeg hadde jo så og si en ny mobil!

Men så skulle jeg inn til Microsoft på et møte. Og da fikk jeg et spark bak. Jeg MÅTTE sette meg inn i den Samsungtelefonen. Jeg skulle møte de andre Microsoftbloggerne. Og jeg, som den eldste (ja, ja, gni det inn!), ville liksom ikke skille meg ut. Jeg ville få til like mye som de andre. Så da begynte jeg.

Og så viste det seg at Samsungen var riktig så grei å bruke. Jeg klarte å fikse det sånn at alle e-poster både fra hotmail-kontoen og fra gmail-kontoen kom fykende inn på mobilen. Jeg fiksa på en innstilling, og vips hadde jeg et helt album med bilder inne på telefonen - bilder jeg tidligere hadde maila til mora mi ved å bruke noe som heter SkyDrive. (Det der får jeg forklare hva er seinere).

Og ikke minst oppdaga jeg en fiffig kalender, der jeg faktisk veldig enkelt kunne legge inn avtaler. Selv avtaler jeg hadde lagt inn i kalenderen på dataen min kom fram på mobilen! Men det jeg faktisk ble mest glad i, var den enkle skjermen. Den hadde sånne store ikoner. Det ble ikke noe knoting og tafsing og knasting. Det var enkelt å navigere seg rundt.

Mobilen har sikkert massevis av andre funksjoner også, men det var nå dette jeg rakk å bli begeistret for. Såpass begeistret ble jeg, at jeg følte meg klar til å la Samsungen bli MIN telefon. Ja, den ble så MIN at jeg følte meg helt trygg da jeg forrige helg skulle reise til Bergen. Jeg hadde alt av info på mobilen. Billetten. Massevis av bilder fra nyhuset som jeg skulle vise fram. Og alle avtaler lå kjekt inne i kalenderen.

Det siste jeg rakk å legge inn, var en avtale om et bloggtreff i Oslo. Så måtte jeg skynde meg å pakke sammen saker og ting, få en sønn til å samle sammen blader og gullfiskkjeks, og så kastet vi oss av toget. (Det sto da i ro). Og når jeg ser lokaltoget fyke videre mot Eidsvoll, oppdager jeg at mobilen er borte. Den ligger igjen i setet. Den må ha sklidd ut av lomma mi.

Vi kom oss til Bergen, men jeg har følt meg avskåret fra samfunnet siden denne hendelsen. Jeg venter i spenning på at effektive Hittegods skal sende meg en gladmail. Mannen min tror jeg vil vente forgjeves. Jeg makter ikke så mange flere dager uten mobil. Og jeg aner ikke åssen jeg skal få sagt dette til Microsoft.

Hva gjør jeg nå? Må jeg bite i det sure eplet og skaffe meg et nytt sim-kort? Får jeg et helt nytt mobilnummer? Og kommer Microsoft til å bli rasende?

Ha en isolert kveld med eller uten telefon!

Tid for kalender. Igjen

Nå er det i gang igjen. Dette styret med julekalender og jakten på de ultimate kalendergaver. Jeg skrev om dette i fjor. Og tenker det samme i år.

Jeg skjønner at man vil glede ungene sine. Og visst er det stas å se tindrende barneøyne og lubne små barnehender som river opp en liten innpakket blu-rayspiller klokka seks om morran den første desember.

Skal du hele tiden toppe det du ga forrige gang, sliter du. Ære være de ungene som fortsatt blir glade og takknemlige over å få en twist.

Ungene mine jubler ikke hvis de får en knapp, et glansbilde eller fire makaroni. Jeg prøver å prente inn i dem hvor heldige de er som vokser opp i Norge, hvor mye noen ytterst få har, og hvor ufattelig lite de fleste har. Men det når ikke helt inn.

Jeg har, som flere andre, valgt å kjøpe Redd Barnas julekalender i år. Det blir greit nok for ungene, det blir noe nytt, og ikke minst letter man samvittigheten bittelitt ved at man faktisk støtter Redd Barna.

Og du? Har du svidd av flere tusen på årets adventskalender? Og synes du virkelig det er en glede å pakke inn alle disse smådingsene?

Ha en overflødig dag med eller uten småpakker!

Glad i smør? Og lavkarbo

Vi har selvfølgelig kasta oss på lavkarbobølgen.

Eller, ikke vi da, vi lar selvfølgelig kidsa prøve ut alt sånt først. Vi bomma litt da vi lot dem prøve ut bendelorm på kapsel. Men man må prøve og feile! Alt for å følge med i tida, mener nå jeg!

Nå kan jo onde, uvitende tunger hevder at lavkarbo kun er et blaff, liksom, og de hevder at om et par år er det noe annet vi snakker om. Hello, lissom!

At et vanlig, sunt kosthold kan være like så bra som lavkarbo nekter jeg å tro på.

Nå er det bare å slenge til ungene ei pakke smør til frokost og kvelds. Lettvint og greit. Smøret skylles ned med fløte, og til middag får de kotelettrand.

Og vi foreldre nynner lykkelige på Wet Wet Wets gamle, gode slager "Lowcarb is all around"

Er du på karbokjøret?

Ha en høy dag med eller uten karbohydrater!

Tusen takk for gode kaffemaskintips i forrige innlegg. Tror jeg vet hva min kjære skal få til jul...Kan ikke røpe mer her, siden han leser bloggen min.

Kaffemaskinvalg.

Vi må ha en kaffemaskin. Ikke at vi er så hekta på kaffe her i familien. Det er vel cirka en av oss som er såpass voksen at han drikker kaffe. Men kaffemaskiner virker så kule, liksom! Jeg er fascinert av de kapslene. Og så drømmer jeg om at også jeg kjekt kan spørre en gjest "Vil du ha en kaffekopp? En kaffe makkilakki, kanskje? Eller en med kremet skum?" (Okei, jeg må lese litt om sånne kapsler. Og om kaffe generelt. Jeg vet ikke så mye om kaffetyper. Men jeg er ivrig, jeg har et godt hode og jeg lærer fort. Så dette kan bli bra!) Og så finner jeg fram en liten gyllen kapsel og så bare helt plutselig kan jeg servere et eller annet i en eller annen kopp. Fantastisk!

En annen sterk grunn til at vi rett og slett MÅ ha en kaffemaskin, er kjøkkentegningen vår. Da de tegnet vårt nye kjøkken, tegnet de kjekt og friskt inn en kaffemaskin. Og en fruktkurv. Og det er da disse små detaljene barna våre har hengt seg opp i. De blåser i overskap eller kolonialskuffer eller pyrolyseovn. De skal ha kaffemaskin og fruktkurv. Og de skal plasseres akkurat der de er tegnet inn.

Jeg har merket av hvor kaffemaskinen skal stå.

FruFly hadde et innlegg om kaffemaskiner. Jeg trodde jeg skulle finne hjelp der. Men det ble en salig blanding av Nespresso og Dolce Gusto og Bosch. Det aner meg at Nespresso er mest poppis. Men en Nespresso er jo ikke kun en Nespresso. Du har Citiz og Pixia og Essenza. Og det merker jeg blir for mye for meg.

Derfor spør jeg dere - hva kan dere anbefale? Vi er ute etter en kaffemaskin som ikke akkurat kommer til å bli hyppig brukt. Og vi vil lage kakao med den. Og kom ikke her med at det er så mye enklere å lage seg sånt på gammelt vis! Vi SKAL ha maskin!

Ha en undrende dag med eller uten kaffe!

Kakeblogger?

Mitt vidunderlige oreokakeinnlegg har faktisk blitt et av mine mest populære innlegg. Og nye stakkarer som er på utkikk etter nydelige kakeoppskrifter havner kanskje akkurat her inne når de googler oreokake. Da kan de umiddelbart få et ganske feilaktig inntrykk at jeg skriver en slags passionforbaking-blogg. Det er jo fullstendig feil.

La meg knuse alle deres mesterbakerillusjoner en gang for alle. Sjekk denne snasne kaka. Som jeg så kjekt smalt sammen. På en hverdag.

Jeg pleier ikke å bake på hverdager. Ikke på så mange andre dager heller. Men det hadde seg slik at korpset skulle ha en såkalt kakeøvelse. Og jeg overhørte tilfeldigvis at nå var det en av mine sønner som skulle ha med kake. Vi har aldri tidligere hatt med kake, og jeg frykter det er fordi kakemeldingene antageligvis stopper når de når en sønn. De bringer ikke sånt videre. Og vi er sikkert uglesett - de eneste foreldrene som aldri kommer med herlige kaker. På kakeøvelser.

Men på denne kakeøvelsen skulle de få se! Her skulle de få se hvilke foreldre som virkelig stiller opp, og sender med den herligste kake et korps kan ønske seg!

Kaka blei steinhard. Som å tygge gråstein. Og så var den ca en cm høy. Overhode ikke luftig.

Sønnen dro forsiktig opp en Browniesmiks fra skuffen og sa oppmuntrende "Vi har jo denne!" Jepp, det har vi.

Jeg kan ikke annet enn å skylde på den nye ovnen.

Ha en hard dag med eller uten bakst!

Cupcakebloggers.

Er vi bloggere som cupcakes? Kvalmende søte, rosa, usmakelige? Uten innhold? Tjaaa...

Det er mye overfladisk pjatt. Det er mye søtt. Kos. Og tekopper. En del hjerter. Outfits. Og varme klemmer til alle, ikke minst.

Men under all den syntetiske icinga, bak tyllgardinene og inni sinkbøttene kan man faktisk finne oppegående damer med tanker i hodet, vett i panna og meninger i munnen. Men det kommer kanskje ikke helt fram i bloggen.

Er det egentlig et poeng å prøve å framstå som en intellektuell, belest blogger? Jeg, for eksempel, har sjelden tid, lyst eller overskudd til å skrive om feminismens tilbakeslag, døve voldtektsmenn eller om NAVs kampanje om sykefraværsoppfølging. Jeg fjaser, pludrer og pjatter. Det kunne sikkert vært spennende for meg å komme med en lang avhandling om ammehistorikk i Norge fra 1970-åra og fram til nå. Med kildehenvisninger, passende bilder og balanserte drøftinger. Men det er adskillig lettere å legge ut bilde av en pepperkake, skrive de få, men fengende ordene "Herlige pepperkaker!" og så slenge det ut på verdensveven.

En cupcake. Som jeg en gang bestilte.

For det er den lette bloggsjangeren som slår an. Sånn er det jo ellers i samfunnet også. Small talk, pludring og trivialiteter fenger. Se og Hør utklasser Klassekampen. Skal vi danse får høyere seertall enn Urix. Intetsigende husmorblogging fenger mer enn kritisk samfunnsanalyse. Sånn er det bare.

Samtidig må jeg innrømme at det ikke er noe stas hvis mine lesere får et inntrykk av at jeg er fullstendig idiot. Blåst i hue. Emptyhead, som vi sier på godt norsk.

Jeg tror jeg har funnet en bloggform som passer meg. Jeg prøver innimellom å komme med noe saklig, enten veldig tydelig eller ganske så innpakka i fjas. Men jeg trives med den lette stilen. Bloggsjangeren.

Hva synes du? Framstår bloggere generelt som tanketomme små vesener? Og hva med deg? Er du stokk dum?

Ha en fjasete dag med eller uten innhold!

Miserabel pynting. Og pepperkakeformvinner.

Jeg skulle prøve meg på en fiffig måte å presentere vinneren av pepperkakeformene.

Men resultatet ble ikke helt sånn som jeg hadde sett for meg.

Jeg skulle servere den lekreste snakkeboblepepperkake, dekorert etter alle kunstens regler. Men sånn kritthvit, nesten selvlysende glasur. Nydelige snirklete siffer. Og et intrikat mønster. Sånn som jeg ser andre bloggere får til.

Jeg fikk ganske fint til 2-tallet. Men da 9-ern liksom fløyt sammen til en blass spytteklyse, ga jeg opp.

Tallet er 29. Randi vinner 15 valgfrie pepperkakeformer fra nettopp Pepperkakeformer.

Og snakkebobleformen funker helt fint, det er bare min miserable baking som gir et uheldig utseende.

Prøvde å dandere pepperkaka på en juleserviett. Men det gjorde bare vondt verre.

Er du en racer innen dekor?

Ha en talentfull dag med eller uten glasur!

Bildetips!

 Jeg satt og grublet på å skrive et eller annet om hjernedøde bloggere, cupcakes og feminisme.

 Men jeg kom liksom ikke i mål.

Og derfor blogger jeg om noe helt annet. Og det er jo det som er kjekt med blogging - man blogger om det man vil, det som faller en inn, det man er motivert for å skrive om, og det man har tid til å skrive om.

Via Kari kom jeg over denne geniale siden.

Og jeg elsker den!

Man redigerer, legger til effekter, smeller på rammer.  Lett som en plett!

Og utrolig morsomt!

Prøv selv her.

Ha en morsom kveld med eller uten cupcakes!

First Lego League. Og ny sveis.

First Lego League. En kunnskaps- og teknologiturnering for barn og unge.

Et proft opplegg der ungdommene virkelig tas på alvor.

Legoroboter skal bygges, programmeres og kjøres.

Forskergrupper står foran et dommerpanel og presenterer nye og smarte løsninger på problemer de selv har definert.

Lagene jobber for at de skal bli lagt merke til gjennom aktiv profilering.

Du kan lese mer om First Lego League her.

Og jeg er veldig stolt av min sjuendeklassing og alle i klassen hans. De ble nominert i tre kategorier, og vant to av dem.

Og til de av dere som driter i ikke er så veldig interesserte i hva First Lego League er, så får dere et bilde av tolvåringen. Som etter mange år som langhåra kul dude valgte å bli korthåra. Men fortsatt like kul.

Ha en kunnskapsrik kveld med eller uten teknikk!

Ooops!

Spørs nok om vi ikke må gjennom en ny julekortbildesession.

Det er ikke mannens kroppshår.

Hva har skjedd?

Ha en annerledes kveld med eller uten hår!

Hobbyskifte.

Jeg har klart å holde på en hobby i over to år nå. Mens toåringen er mer ustabil. Der hun en dag digger å smuldre opp kjeks og legge smulene i lommer og støvler, er det plutselig trykking av tannkremtuber som er artig dagen etter. Kasting er forsåvidt en hobby hun har hatt et års tid, men objektene hun kaster varierer jo.

Hun har mistet litt av interessen for dopapir, og mer gått over til å rive ferdigbretta håndklær ned fra hylla. Og akkurat nå er det tegning hun har kastet seg over. Med stor iver.

Nå må jeg være en hyperengasjert mor for å klare å tolke hva hun egentlig tegner. Men selv har hun kontroll, og forteller glatt hvem som er hva og hvor.

Særlig innen prikking synes jeg hun har talent. Hun prikker, til tider veldig hardt og intenst, og resultatet blir da de flotteste ...ja, et-eller-annet.

Så får vi se hvor lenge hun har denne interessen. Om et par dager er det vel geocaching som er in. Eller hesteskokast.

Har du en hobby?

Ha en glad dag med eller uten tusj!

Julekortbilder - en oppklaring.

Når dere så julekorttrikset mitt fra i går, så trodde dere kanskje at jeg vil sende ut et sånt bilde til venner og kjente før jul.

HELLO, lissom! Daaah!

Akkurat som jeg vil sende ut et bilde der kidsa IKKE har matchende outfits! Og akkurat som jeg vil vise fram at noen av ungene stikker ut i sokkelesten, mens andre har på grelle støvler som er satt på feil fot!

Å, nei, du! Julekort som sendes fra dette hjemmet kommer til å sette alle i dyp og seriøs julestemning. Det kommer til å bli et bilde spekket med julegrøt, reinsdyr, engler, nisser og en og annen dverg som daler diskret ned i skjul. Og blir det ikke snø, leier vi glatt inn snøkanonen fra skisenteret.

Tar du skikkelige julebilder, eller er du fornøyd bare det blir et bilde, lissom?

Ha en livlig dag med eller uten julestemning!