Tre minutter. Tre antrekk

Oppgaven lød: Vis meg tre halloweenantrekk i løpet av tre minutter.

Da fikk vi Dracula....

...lavkarbomonsteret...

...og kosedyrmonsteret.

Nå lever vi i esker og bokser. Jeg gidder ikke å leite etter det vi har av kapper og sverd og parykker. Jeg gidder heller ikke å bruke tusen kroner på å handle halloweenkostymer med tilhørende plasteffekter. Men med kreative barn, noe svart velour og teaterblod, ble det halloween i år også.

Feirer dere halloween?

Ha en skummel kveld med eller uten monstre!

Gavekort til deg?

Noen elsker disse blogglotteriene. Mens andre får ikke himlet nok med øynene over fenomenet.

Det er jo ledd i en markedsføring, det skjønner vel alle. For eksempel her får Epleskrinet litt omtale, mens jeg får gleden av å føle meg som julenisse. Lenge før desember. Og en av dere kan får stikke av med et gavekort på 500 kroner fra selveste Epleskrinet. En win-win-win-situasjon, ville jeg ha kalt det. Hvis jeg hadde kalt det noe.

Jeg har tidligere nevnt Epleskrinet her.
Og ta dere gjerne en titt inn i butikken og drøm om hva du ville brukt opp noen hundringser på. Sjøl har jeg sansen for klærne fra Småfolk. Og Ej Sikke Lej.

Og mens jeg sitter og sjekker Epleskrinets nettbutikk, faller jeg fullstendig for disse flotte klærne fra Dundelina. Kjolen er lekker, det ser jo alle. Men vi digger ullbuksa!

Hva ville du ha kjøpt?

Legg igjen en kommentar, og du blir med på trekning om ei uke. Du kan gjerne være ålreit mot Epleskrin-Vibeke og trykke "liker" på hennes facebookside. Hvis du er av den ålreite typen, da.

Ha en ålreit kveld med eller uten barneklær!

Ting tar form.

Det flislegges, sparkles og pusses. Nå gjør vi ikke dette selv. Vi har nok med ryddinga. Og alle bestemmelser. Jeg har lært at 1,1 tonn med fliser ikke går inn i min bil.

Badet har vi klart å holde nøytralt med hvite vegger og koksgrå fliser. Mens innredninga blir et utstillingsbad vi fikk til 70% avslag. Da kan dere jo ane hvordan det ser ut...

Her står jeg på en måte inne i kjøleskapet og tar bilde mot spiseplassen. Vesla beundrer ei bøtte med sparkel.

Stupet ned der skal fylles med en trapp.

Og denne gutten skal byttes ut med en ovn.

Veranda blir det også. Ikke helt sikkerthetsklarert ennå.

Ha en super dag med eller uten nybygg!

Ny runde. Femstjerners middag.

Da kjører vi på igjen. Etter massivt press fra gutta. Det blir nytt femstjerners middagsprosjekt i heimen. Du kan lese om vårt forrige prosjekt her.

Konklusjonen den gang var jo at det var vellykka. Men at det krever litt av oss voksne.
Igjen har vi forklart guttene at de må planlegge godt på forhånd - det nytter ikke plutselig å stå der med en kylling og en halv vårløk under armen og brøle "MAMMAAA! Hva skal jeg gjøre nå?!"

Og så krever vi at de skal rydde etter seg. Sette inn i oppvaskmaskinen. Tørke opp hvis de søler.

Så får vi se, da.

Jeg og min kjære synes det er pes med forretter og desserter og sånn. Men vi får gjøre vårt beste.

Fem kokker. Fem måltider. Coming up.

Ha en matglad dag med eller uten kokker!

Og så var det stolen, da...

Okei, nå begynner det å bli stakkarslige innlegg. Når også jeg legger ut bilder av en stol. Veldig show and tell. Ganske så uinteressant for de fleste.

Men for alle de der ute som faktisk elsker lenestoler. For de ti-tolv personene som har grublet veldig på det utfordrende spørsmålet : "Hva slags lenestol har Pia egentlig kjøpt?"

Her kommer svaret:

En brukt stol fra Ikea. Kjøpt via finn.no. Det er med en sånn fotskammel også, men den legger jeg ikke ut på verdensveven - kan jo ikke utlevere alt, lissom!

Til de av dere som trodde jeg hadde funnet et eller annet snasent på loppemarked, og så redesignet hele greia - sorry, dere overvurderer mine evner og ferdigheter.

Handler du noe på finn.no?

Ha en fornøyd dag, med eller uten kupp!

Møbler. Og stolvalg.

Når man bygger et helt nytt hus, ville det vært stilig med nye møbler. En gjennomført og feiende flott stil. Men hvem har råd til det, lissom? Nå trenger vi noen nye møbler, og vi har jo allerede bestilt en gigasofa som kommer til å fylle opp mesteparten av stua. Så da trenger vi ikke flere møbler inn dit.

Noen sier at man jo kan kjøpe møbler etterhvert, i samme stil, sånn at det til slutt blir en helhet. Men de siste møblene vi kjøpte var et salongbord, spisebord og skjenk. I gulnet eik. Som jo var en hit for noen år siden. Når vi nå vil fylle på med flere møbler, velger vi vel ikke gulnet eik? Ergo blir det jo aldri noen helhet.

Nå er det en stol jeg har drømt om. En sånn god og behagelig stol som skal stå litt for seg sjøl. I et lesehjørne. Og igjen ville jeg ha noe behagelig. Samtidig som det skulle se litt ålreit ut.

Denne synes jeg er nydelig å sitte i. Pluss at jeg synes den er kul. Men så var det prisen, da...

Peel fra Varier

Denne så kul ut. Og god. OG den var på halv pris på Bolia! Men så fikk jeg prøvesitte den. Og den var ikke så utsøkt som jeg hadde trodd.

Sion fra Bolia

Og da jeg for en gangs skyld var på Bolia, måtte jeg prøvesitte det de hadde av stoler. Og denne var ganske god. Men vil den komme på halv pris?

Liva fra Bolia

Denne har de på Bohus her i byen. En utstillingsmodell. I oransje. Som jeg krysser fingrene for vil bli solgt råbillig siden det tross alt er en utstillingsmodell. For denne liker jeg.

Denne karen heter Baloo og finnes på Bohus.

Mens jeg drev research i forkant av dette flotte stolinnlegget, dukket det opp noe interessant. Og før dette innlegget blir publisert, har vi faktisk skaffet oss en lenestol.

Hva tror du vi har gjort? Hva slags stol har vi trått til med?

Ha en behagelig dag, med eller uten lenestol!

Hot? Eller G?

Nei, dette er ikke et innlegg med seksuelle undertoner. Det skal handle om det vi på god, gammaldags norsk kaller for mail. Sånn elektronisk post, vet dere.

Jeg har jo blitt en sånn Microsoftblogger. Altså, jeg jobber ikke for Microsoft. Men de har spurt om jeg kan teste ut diverse programvare og sånt. Jeg lærer mye, og det er bra. (Hvordan dette Microsoftopplegget startet, kan du lese om her)

Når jeg oppretta en Hotmailkonto dukket det opp et bilde av meg og greier. Og jeg får oppdateringer fra Facebook. Dette kan bli for mye for meg.

Folka inne på Microsoft er jo hyppe på at vi skal bruke Hotmail. Ihvertfall teste det ut. Sjøl har jeg brukt Gmail i noen år. Jeg vet ikke hvorfor. Det bare ble sånn, liksom. Jeg fikk meg en google-konto, oppretta en Gmailadresse, og siden har jeg blitt der.

Hotmail? Jeg får litt assosiasjoner til hotline. Og akkurat det tiltaler meg ikke så mye. Men selv om du velger Hotmail, kan du få en mailadresse som slutter med live.no. Hvis du synes det lyder bedre.

Nå har jeg lovt Microsoftfolka at jeg skal sjekke ut Hotmail. Og det har jeg begynt med. Kanskje finner jeg ut at det er vanvittig mye bedre enn Gmail, kanskje finner jeg ut at det spiller ingen rolle hva slags mail du bruker, eller kanskje finner jeg ikke ut noe som helst.

Hva med deg? Bruker du Hotmail? Eller Gmail? Eller noe annet? Hvorfor bruker du akkurat det?

Ha en hot dag med eller uten mail!

Fra hjertet.

Blogging er en fin hobby. Blogging gjør meg glad. Jeg nevner jo titt og ofte at jeg ikke er så for all denne skrytinga og klemzinga. Og jeg trøbler litt med å takle ros. Men selvfølgelig setter jeg pris på tilbakemelding. Vi liker alle å bli sett. Noen vil bli SETT av alt og alle, hele tiden. Noen synes det er greit trekke seg litt tilbake. Men alle liker å bli sett. Alle setter pris på ålreite tilbakemeldinger.

Jeg har ikke så mye jeg kan vise fram som jeg kan få skryt for. Jeg har ikke noe jeg har sydd eller hekla eller malt. Jeg er ikke spesielt kul på håret og jeg har ikke så voldsomt mange snasne outfits. Men bloggen min er jeg stolt av. Faktisk. Jeg har vært flau over å blogge. Jeg har synes det har vært flaut når temaet blogging har kommet på banen og jeg har ofte krympet meg og tenkt "håper de ikke vet om meg!" eller "håper jeg ikke blir nevnt".

Men så finner jeg ut at flere personer som faktisk vet hvem jeg er, leser bloggen min. De fleste nevner det ikke. Men de spytter ikke på meg og de kaster ikke hånlige blikk eller tomater når jeg kommer på jobb.

Nå kan jeg si at jeg er glad i bloggen min. Jeg er glad i å skrive. Og jeg er fornøyd med det jeg produserer her. Jeg synes ikke lenger at det er så stakkarslig å blogge. For jeg har møtt rimelig mange oppegående damer (og en og annen mann) som blogger.

Og jeg blir så innmari glad når ukjente bloggere som Anna legger igjen en rosende kommentar for første gang, når Guro sender meg en oppløftende mail eller når Ellen sender meg en kjærlighet på pinne. Og når Elin skriver innlegg som dette. Og her kunne jeg fortsatt å linke i det uendelige, men dere skjønner at det ikke går. (Jeg prøvde en gang å gjøre det her... Gjør ikke det igjen, for å si det sånn...)

Takk skal dere ha. Dere er med på å skape min blogg. Og jeg må få lov til å skrive sånne innlegg innimellom.

Og knakk du ikke sammen i tårer over dette innlegget, så knekker du ihvertfall nå.

Om det så er i tårer eller latter.

For jeg har dandert noen godterigreier i hjerteform.

På rosa bakgrunn.

Nå snakker vi!

Ha en hjertelig flott kveld med eller uten takknemlighet!

Å sløse bort deler av sitt liv.

Tiåringen skulle tilbringe to dager på hornseminar. Altså han skulle spille valthorn sammen med andre glade hornister.

Selv jeg kan jo innrømme at det er en rimelig sær ting å bruke ei hel helg på. Men nå vil jeg vel ikke akkurat si at det hornet og den tiåringen tilbringer så enormt mye tid sammen. Han løper ikke akkurat lett og ledig hjem fra skolen og kaster seg over valthornet. Å bli med på et sånt seminar tenkte vi ville bli supert - da fikk han jo faktisk øvd mer enn han vanligvis gjør i løpet av et år.

Han sa det var greit at vi meldte ham på, og han skulle av gårde med flere han kjente.

Men når selve hornseminaret nærmet seg, begynte han å få kalde føtter.

"Hvorfor må jeg sløse bort ti timer av mitt liv på dette?!", spurte han oppgitt. Og før vi rakk å komme med svadabegrunnelser, fortsatte han "Jeg kunne heller brukt tiden på åpenlys spilling og krigsstatistikk!"

Og her er jeg på nippet til å klikke "Eh..javel?"

Eksempel på valthorn som vel ikke akkurat slites ut.

(Hvis tiåringens dirigent leser her : seffer`n øver`n! Dag ut og dag inn!)

Ha en åpenlys natt med eller uten spilling!

Bør barnet være hjemme mer enn et år?

Trude Mostue uttalte seg om det å ha barna hjemme de første årene. Og mange hisser seg opp. Sånn er det alltid når man snakker om små barn. Om barnehager. Om amming. Om permisjoner. Om pappaer og mammaer og delinger.

Hvis noen skulle helt enkelt hevde at små barn har det aller best hjemme sammen med foreldrene, synes jeg ikke er en hårreisende påstand. 
(Dere trenger ikke å komme med hissige spørsmål som "Hva hvis man en er psykisk syk alenemor?!" eller "Hva hvis barnet aldri noensinne never ever treffer andre barn?!" eller "Hva hvis begge foreldrene vil sulte ihjel, miste jobben og bli kastet på gata hvis de velger å forlenge permisjonen?!" Jeg snakker sånn generelt. Jeg snakker om ganske vanlige foreldre med ganske vanlige barn. Altså sånne som det tross alt er flest av.)

Men i tillegg til hva som er best for barnet, har man også faktorer som foreldrenes ønsker og behov. Økonomi. Jobb. Og det er her det begynner å bli touchy. Det er ikke så lett å stå fram å si at man faktisk holder på å klikke av å gå hjemme med en masete ettåring. Det er ikke så lett å si at man faktisk synes det er deilig å levere barnet i barnehagen og vite at nå er det noen andre som tar seg av fingermaling og sangleiker noen timer. Akkurat som det ikke er så lett å si at man synes synd på de tause, resignerte ettåringene som krabber rundt i barnehagen fra halv åtte til halv fem.

Vi er sårbare når det gjelder foreldrerollen. For mange av oss er det liksom litt av greia med livet. Kanskje det er HELE greia med livet. Å være usikker på om de valgene man tar er de riktige, er ikke så stas.

Man må være forsiktig hvordan man formulerer seg. Hvis Trude Mostue uttaler at man ikke burde få barn hvis man ikke har anledning til å bli hjemme de første tre årene - klart at folk blir provoserte.

Nå synes jeg ofte det er bra at folk blir provoserte. Det skaper debatt. Det skaper engasjement. Og folk begynner å tenke.  Trude har klart å skape en debatt, og det synes jeg faktisk er flott.

Vi har barn som har begynt i barnehage før de fylte et år. Og vi har barn som startet i barnehage etter de fylte to år. Ingen har blitt noe mer skadet enn andre. Alle har tilsynelatende klart seg like bra. Alle er friske og oppegående, trygge og kjappe, sosiale og empatiske.

For oss var det riktig det vi gjorde da. Og for oss er det riktig det vi har gjort nå.

Man tar noen valg, og de valgene man tar, blir de rette. For deg.

Hva tenker du er det beste for de aller minste? Hisser du deg opp over de som gjør andre valg enn deg selv?

Ha en trygg dag, med eller uten opphisselse!

Tortillafotografering

Det finnes jo så mange rekvisitter (eller props som vi jo sier) som kan være med på å gjøre fotograferinga mer spenstig. Gyngehester, sinkbaljer og noe smijernsgreier er jo veldig trendy. Dandere pastellfargede dolokk i bakgrunnen ser jeg noen synes er stilig. Å kle på kidsa hekleluer og tyllskjørt er en sikker vinner. Suppler gjerne med sløyfer. Kanskje en liten cardigan?

Hvem trenger englevinger når man har tortilla, spør nå jeg! Fly high, baby!

Vi prøvde oss med en tortilla. Og du verden så mange blinkskudd vi fikk! (Det der var ironi)

Nå merker jeg at jeg snart må få satt inn støtet og prøve å ta noen julekortbilder. Sånn seriøst.

Ha en opptatt dag med eller uten tortilla!

Folkeskikk? Og anonyme.

Morsomme Kåfjordolga fikk et innlegg slengt ut på VG nett, og deretter fulgte et voldsomt trøkk. Jeg leste gjennom kommentarene, og det begynte bra. Folk var engasjerte. Det er fint. Folk er uenige. Det er normalt.

Men så ser jeg på de siste kommentarene. Og må virkelig himle med øya. Seriøst. Der kommer det kommentarer som jeg på ironisk vis kunne kalt interessante og ...ehh... underholdende. Eller jeg kunne provosert omtalt dem som idiotkommentarer så latterlige at jeg nesten ikke finner ord. Hadde den som skriver sånne kommentarer stått fram med navn, ville jeg bare ha oversett dem. Når man støter på noe som provoserer, er det oftest klokest å overse. Gå videre.

Men det irriterer meg at folk som skriver sterke meninger ikke tør å stå fram med et navn. Å skjule seg bak en anonym profil er feigt!

Sjekk denne strålende kommentaren. Fra en som absolutt ikke er en taper, nei! Sakset fra Kåfjordolgas blogg.

Denne herlige fyren, som da ikke er en taper, vil ikke ha en norsk kjæreste. Han kan nemlig få bedre. Og det tviler jeg ikke på. Hvem vil ikke ha en sympatisk, oppegående og vellykka fyr, som denne godgutten helt sikkert er? Fryktlig dumt at han skjuler seg bak "anonym", for ellers ville jo slike kommentarer vært en magnet for de herligste kvinner. Synd han opplever norske jenter som trash. Men motsetninger tiltrekker hverandre....

Eller denne koselige kommentaren, som jeg tipper er skrevet av den samme mannen. Eller av en som har de samme holdningene som han første anonyme. Men hey, hva vet jeg?

Noen spesielle konklusjoner har jeg ikke i dette innlegget.
Klart vi kunne ha snakka litt om folkeskikk.
Oppførsel.
Respekt.
Feighet.
Hva man kan tillate seg når man uttaler seg anonymt på nettet.

Men jeg lar disse kommentarene tale for seg sjøl.

Har du sett kommentarer som disse, enten i din egen blogg eller hos andre?

Ha en respektfull dag, med eller uten tapere!
Og et konkret tips til de opplever å få uønska kommentarer fra anonyme - gå inn under "innstillinger" i bloggen din, klikk på "kommentarer" og så endrer du innstillingene slik at anonyme ikke kan legge igjen kommentarer. Jeg har sjøl gjort det i perioder med mye trøkk - linkes det fra VG fører det ofte med seg ymse kommentering. Folk kan få skrive og mene akkurat hva de vil. Men at anonyme lirer av seg slibrigheter og dritt synes jeg ikke er så innmari kult.

Hvem får dørskiltet?

Det er ikke lett dette med trekninger.

Egentlig er det jo veldig lett - det er bare å trekke en lapp eller la noen si et tall eller bruke random.org. Men så er det dette med å overbevise folk om at det ikke er den sjette trekningen man egentlig foretar, for å finne den man sjøl vil skal vinne....

Jeg prøvde ut en versjon i dag tidlig før gutta stakk på skolen.

Og vinneren får sende meg en mail, så skal jeg formidle kontakt med Ukeplan-Siri.

Ha en fin fredag med eller uten dørskilt!

På tapeten. Eller var det på veggen?

Jeg er jo en litt rar blogger.

Bilde nr 1: Her har vi noe grelle greier fra Marimekko, ispedd litt annet snacks.

Jeg har bestilt en del tapetprøver. Det er ikke så rart.

Bilde nr 2: Flott barnetapet, Zagazoo av Quentin Blake. Han Roald Dahl-illustratøren, vet dere. Men gidder jeg å tapetsere et barnerom?

Det rare er at jeg ikke skal bruke tapetprøvene til å tapetsere en hamster eller innsiden av et nøkkelskap eller undersiden av toalettsetet.

Nei, jeg har faktisk bestilt tapetprøver fordi jeg hadde lyst til å se åssen tapetene ser ut i virkeligheten! Fordi vi har tenkt til å tapetsere en vegg i nyhuset.

Bilde nr 3: Litt mer duse farger her. Tapeter som kanskje andre mennesker også ville ha valgt ut.

Nå har jeg gjort et valg. Jeg har valgt ut en tapet. Til en vegg. That`s it. Jeg har klart å begrense meg sånn tapetmessig.

Bilde nr 4: Litt mer fargerikt, for de litt sære.

Og her kan vi gjerne ta en liten quiz - på hvilket bilde tror du min utvalgte tapet befinner seg?

Nå sitter jeg med vanvittig mange tapetprøver. Som jeg absolutt ikke har lyst til å bruke til noe som helst. Bortsett fra å fyre i peisen. Så hvis noen vil ha dem, gir jeg dem villig vekk.
Gitt bort til tapetglad kvinne.
Ha en papirløs dag med eller uten tapet!

Gal katt? Og klar for Halloween!

Det er skummelt nok som det er å befinne seg her ute i ødemarken når høstvinden rusker og river.

Når en svart satan av en katt plutselig hopper opp på vinduet og klatrer oppover vindussprossene, blir det jo ikke mindre uhyggelig.

Altså, jeg er glad i katter, jeg. Men skvetter jo litt til når en gal katt slenger seg mot rutene. Mens han krafser. Og mjauer. Litt sånn hest.

Jeg får prøve å tenke positivt. Hvis det skulle vise seg at denne katten kan kravle opp fra en brønn, slepe seg mot huset med en liten øks i halen mens han hvisker gutturalt "Kill..kill...kill..", ja, da kommer vi til å få den ultimate Halloweenfeiringa om et par uker. Gutta kommer sikkert til å synes det blir stas.

Hvem trenger avkappede plastfingre fra Nille eller stor svart hatt
når man har rabiesbefengt, gal katt?

(Okei, jeg kunne ha jobba litt mere med det siste rimet der, men nå har jeg blitt så opphengt i det der facebookgreiene at jeg må få tid til å stikke inn dit også)

Vi visste at det skulle følge med hvitevarer og sofa da vi leide her. Vi ante ikke at en katt fulgte med.

Har du alt klart før Halloween?

Ha en skummel kveld med eller uten skum og fråde rundt munnen!

Just do it!

Jeg liker NIKEs slagord. Just do it. Det er ålreit å prøve ut noe nytt.

Jeg har sett på dette med blogg på facebook som noe tull. Hva har vært poenget, lissom?
Men etter at jeg fikk mye interessant feedback etter dette innlegget, begynte jeg å tenke litt annerledes.

Å ha en egen facebookside for bloggen trenger ikke å linkes direkte til min personlige profil.
Altså, du trenger ikke å være en Sherlock for å finne ut hva jeg heter og sånn, men folk kan like min blogg på facebook uten å "være venn" med meg sånn privat. (For jeg er jo kjempegod venn med alle de jeg har som "venner" inne på fjesboka...)

Mine venner på facebook kan gjerne gå gjennom livet uten å ane at jeg har en blogg. For jeg prakker ikke på dem bloggen på min personlige facebookside.

Så hvorfor i all verden ha bloggen på facebook? Jo, som flere av dere skrev - ved å ha en Pias verden-side kan folk lettere holdes oppdatert når nye innlegg legges ut. Det blir en slags bloggroll. Og ordet bloggroll er det jo bare bloggere som forstår hva er. Jeg vet at jeg har en del lesere som absolutt ikke blogger, og for dem kommer da denne ekstraservicen. De kan få trykke "liker" her, og - voila - de holdes oppdatert når nye innlegg postes her i bloggen.

Smart? Genialt?
Vet nå ikke det. Men jeg ville prøve. Og nå må jeg inn i min Pias verden facebookside for å sjekke hvordan det egentlig ser ut der.

Her burde jeg hatt et fint bilde av meg sjøl. Det kryr jo av dem. Dessverre har jeg alt brukt opp Piabildene i de siste dagers innlegg. Derfor dette gladbildet. Meg nederst.

Ha en utforskende kveld med eller uten facebook!

Veien. Og snart vinter

For to uker siden var det sommer. Og om et par uker er det sikkert full vinter.

Jeg er intet vintermenneske, det skal være sikkert og visst.

Selv om jeg setter pris på vår lille idyll her ute i ødemarka, må jeg si at jeg gruer meg til snøen kommer. Vi kommer til å få litt av en skolevei. Litt av en vei til jobben.

Selv om vi selvfølgelig kommer til å sende ut ungene med hver sin lille snøskuffe i femtida om morran, kommer de neppe til å komme langt. Det blir tøffe tider. Harde tak.

Gleder du deg til vinteren?

Toåring i full gang med trening før snøen ligger tung og tett. Da blir det plogen hun må skyve foran seg.

Ha en strålende kveld med eller uten kulde!

De tre musketerer

Jeg har vært på kino med et par av mine favorittgutter.

De tre musketerer. (Altså, det var filmen, ikke det jeg kaller gutta mine)

Fra Filmweb

Filmen slo an, vi hadde 3D-briller på, og jeg så faktisk ikke på klokka.

Absolutt en film å ta med litt større gutter på. Tiåringen synes den var fantastisk.

Farmora mi ringte og lurte på om ho lille var med på kino. Nei, det var hun ikke.




Er du ofte på kino?

Ha en underholdende kveld, med eller uten action!

Vanish testet på gulv og fjes.

I en ytterst kort periode var jeg uoppmerksom. Det kan ikke ha dreid seg om mange sekundene. Jeg skulle bare veldig kjapt sjekke mailen. Og alt det som følger med.

Som sagt, sikkert bare et par sekunder. Og i løpet av dette ene sekundet klarte et visst barn å få tak i en merketusj (sånn vannfast som vi merker klær med). Og hun hadde blant annet gått løs på parketten. Gulvet i huset som vi absolutt ikke eier. Bare leier.

Mor prøvde først trikset tommel-i-munnen-deretter-gnukke-på-flekk. Dette funket ikke. Og angsten grep meg.

Da kom jeg på Vanishen. Megaesken med diverse flekkfjerningsprodukter som jeg hadde fått fra Buzzador. Det var nå eller aldri. Jeg forkastet Vanish for tepper og sofa. Jeg ville ikke prøve med Vanish for hvitvask.

Jeg rev med meg den som det sto Flekk Fjerner på. Eller Tahranpoistaja, som jeg tipper betyr noe sånt som "Flekkfjerner" på finsk.

Jeg sprayet. Jeg gnukket. Jeg gned. Og VOILA - de små svarte tusjstrekene forsvant! Og jeg hylte at en sønn måtte komme med kameraet, for det var jo enestående at dette funka!

Først i ettertid så jeg at dette var flekkfjerning ment for tekstiler. Og kanskje hadde jeg fått bort tusjen ved hjelp av Zalo. Eller tannkrem. Eller varmt vann. Men who cares. Jeg har brukt Vanish. Og jeg kan dokumentere det.

Noe som også er enestående, er at den skjemmende barten jeg viste fram i forrige innlegg faktisk forsvant! En lett dusj mot kjeveregionen, og barten ble borte! Halleluja!

Ha en enestående dag med eller uten bart!

Om barns tydelige feilobservasjoner. For dette må være feil! Feil!

"Mamma! Du begynner å få bart!"

"Nei, da, det gjør jeg ikke...."

"JO! Du HAR faktisk bart!"

Og mer makter jeg ikke å skrive.

Jeg undrer meg over de som alltid har de lekreste bilder av seg selv i blogger og facebook.

Her fant jeg ihvertfall en stilling som fremhever/skjuler haken.

Bare overse at jeg ikke har påført min daglige makeup, ei heller har styla håret.

Går selvfølgelig ikke sånn til vanlig! Hello, lissom!

Ha en depressiv dag med eller uten pinsett!

Vil du ha?

Give aways er et fascinerende bloggfenomen. Det florerer av give aways. Eller blogglotterier. Eller giborter. Det høres jo veldig fancy ut med give aways. Engelsk og greier. Men det er ikke verre enn at du bare legger igjen en eller annen kommentar. På norsk. Og så kan du bli trukket ut, og vips får du en premie. Ikke så vanskelig.

Ukeplan har jeg skrevet om tidligere. Og du kan få et dørskilt. Et personlig dørskilt. Med både bilde og navn på. (Fortrinnsvis ditt bilde og ditt navn, men Siri i Ukeplan er sikkert ikke vrang hvis du vil ha bilde av en grevling med teksten Ikke klapp meg. Men hva er poenget med det, lissom?)

Du kan lese mer om disse dørskiltene inne hos Ukeplan.

Altså, vi gjentar.
Du kan vinne et dørskilt.
Du legger igjen en kommentar her.
Jeg trekker en vinner neste torsdag.

Ha en lykkelig dag med eller uten dør!