torsdag 8. september 2011

Mormor! Og ung mor

En slager i toåringens bursdag, var dukkevogna. Med dukke. Og tåteflaske og stelleveske og badebalje og gudveit hva den lille plastdukka ikke har.

Uansett, vesla synes denne dukka er fantastisk, og hun ordner og styrer noe voldsomt.

Jeg vil ikke fastslå at det er enorme ulikheter mellom små jenter og små gutter, men innser jo at den lille plastdukka får et bedre liv her hos oss enn det de tidligere plastdukkene har hatt. For jo da, pedagogisk som jeg er, kjøpte jeg selvfølgelig dukker til gutta da de var små. Og de ble kost med. Men også slengt, dengt, hengt og sprengt. Og tatovert kraftig med tusj.

Det kan jo godt hende at lille Bebi/Dokka/Tutte/Tommy (navn ennå ikke avgjort) vil få de flotteste tusjtatoveringer i ansiktet etterhvert. Og bli slengt ned ei trapp, gang på gang.

Men enn så lenge får lille Bebi/Dokka/Tutte/Tommy det beste stell. Dukka trilles og stelles, bades og bæres. For oss er det praktisk at den lille dukka bruker samme bleiestørrelse som sin unge, nybakte mor. Og jeg opplever en liten forsmak på mormortilværelsen.

Er dukker populært hos dere?

Ha en omsorgsfull kveld med eller uten barnebarn!

34 kommentarer:

  1. Jesper har min gamle dukke som han kaller "baby". Den er alltid med i senga når han skal sove. Han har ikke begynt med henging og slenging enda, men jeg ser for meg at han er litt røffere med den enn jeg var. Men den får kos og nusser og blir trillet rundt:) Et ordentlig pappa-emne;)

    SvarSlett
  2. Jepp, mormor til 4 allerede. De passes veldig godt på, så jeg tar livet som mormor med særdeles ro. Hun har riktignok en favoritt - blant jentene er det en mørk gutt ved navn Moa, og han blir stelt ekstra med. Mistet en arm, men oldemor fungerte fint som kirurg. Heldigvis.

    SvarSlett
  3. Gutta her i huset har også hatt dukker, og de har lidt samme skjebne som gutta dine sine... ikke så bra stell med andre ord...

    SvarSlett
  4. Herlig! :)

    Lucas har ikkje heilt interessen for dukker, men dukkevogner elska han. Lillebror kan gjerne få vere levande dukke, og han lika å hjelpe til med stell og kos av han. Dukkevogn fikk han forresten av tanta til 3 års dagen. Han er nok miljøskada av vogndillaen til mammaen. Skal litt til å ikkje ønske seg vogn sjølv når man har hatt blitt trilla rundt i litt for mange vogner før fylte 3 år :)

    SvarSlett
  5. Pedagogisk her å, gutten fikk dokke. Og vil nå pga sensur ikke si hva den har opplevd, tusj er bare peanøtter. Men at ting er i genene er jeg helt sikker på. Jentene her sminker seg og DET har de ikke fra meg som er alt for lat om morran og kveld til sånt. Fortsatt fin mormorkveld ,-)

    SvarSlett
  6. Innimellom i alle fall ;)
    Hun valgte seg ut en guttedukke til bursdagen sin sist, Sindre, og han er i alle fall undersøkt på alle bauger og kanter (spesielt midtpartiet ;))
    Ha en fin kveld :)
    KLæm

    SvarSlett
  7. No,not in the slightest!:) William is a really tough BOY, you know, without me teaching him to be I might add.:) He growls and grunts and shrieks at tractors and buses and boats and Heaven forbid I put a stuffed animal in bed with him. I find the poor thing lying in a lonely discarded heap on the floor the next morning. No, he really isn't too nurturing...:)

    SvarSlett
  8. The "poor thing" I'm referring to would be the stuffed animal not William...

    SvarSlett
  9. He he.. heldigvis tåler en dukke en støyt:)
    Min gutt leker også med dukker.. og vesker. Han leker egentlig med alt storesøster leker med.
    Enn så lenge blir de behandlet bra.

    Ha en fin kveld du!

    SvarSlett
  10. hoho.. er du mormor så er visst jeg farmor.. ;) Guttene har riktignok ikke fått egne nye dukker, men overtatt de jeg hadde da jeg var liten, men det er stor stas!
    Kasper har nok vokst litt fra dukker (ihvertfall for en periode) men minsten elsker dukker, og duller, nusser og bærer de så mye han kan. :)

    SvarSlett
  11. Eg leste litt feil først: ung mormor...
    Men det er du jo ikkje! Eller det hadde du jo ikkje vært om du hadde vært mormor på skikkelig meiner eg.. Ikkje spesielt ung iallfall ;)
    Men at Henny er ei ung mor er eg enig i.
    Eit godt tegn at ho er snill med dukka.
    Elise er snill med dukka si ho og. Innimellom. Og så kan ho plutselig, uten forvarsel, bli sleng ned trappa e.l.

    SvarSlett
  12. dukka altså. Som blir slengt. Ikkje Elise...

    SvarSlett
  13. Nydelig dukke! Og ja - jeg har også erfaring med at jenter og gutter leker forskjellig. Det er bare sånn det er. Uansett om man prøver å gi dem akkurat like leker, så er det noe som er genetisk. Bare å innse. Det er forskjell.
    Lek mormor du, det er kjempegøy i virkeligheten, bare gled deg!

    SvarSlett
  14. Hihi, gratulerer som mormor! Eg blei det i ein alder av 21 ;) Litt opp og ned kor interessant dokkene er for seksåringen, men nett no er dei veldig populære, bir styla hjå "frisør" på alle moglege måtar, og inntek måltida med oss. I gårkveld var det full baluba, yndingsbuksa til dokka var vekke, og verken den vesle "mora" eller dokka fekk sova... Du har å gle deg til ;)

    SvarSlett
  15. Merker også stor forskjell på hvordan dukkene blir behandlet, selvom tilgangen er bortimot den samme.
    Snart-2åringen er veldig på dukkekjøret.
    Veldig.

    SvarSlett
  16. Med tre jenter har det selvfølgelig blitt en del dokker - eller, jeg kan si, med de to eldste jentene var det en del dokker. Den yngste foretrakk å bruke dokkevogna til å kjøre rundt med yndlingsdinosauren... :o))

    SvarSlett
  17. ehh..nei?
    hvis ikke samboeren har noen på lur.

    århh..morsomt.
    :o)

    SvarSlett
  18. Dukker er ingen slager her i huset. Jeg har alltid vært dukkeglad, og har laget dukkekleskap og utallige mengder dukkeklær. Men ingenting blir brukt. 6-åringen foretrekker bamser. Sukk... Men jeg har en sjanse igjen i 1-åringen :) Og joda, pedagog som jeg er, sønnen fikk også dukke, men var aldri interessert.

    SvarSlett
  19. Nei. Punktum.
    Gutta har også fått tilbudt dokkene fra jeg var liten, av mormor og stirret rart på henne , " Hallo, liksom". Jeg tror absolutt på forskjeller mellom gutter og jenter mht. til valg av leker- men så vet jo vi som jobber med barn at du har hele spekteret av kjønn i en jente-/ guttegruppe...

    SvarSlett
  20. Guttene leker varsomt med dukkene her, men jeg får ikke lov å blogge alle de fine gutt-leker-med-dukke bildene jeg tar :(

    SvarSlett
  21. Gutten min kjøpte seg både paraplytrille (blårutete) og dukke (med lyseblå klær, kalt guttedukke selv om den ikke var anatomisk korrekt gutt)for egne penger når han var ganske liten, og dukken ble godt tatt vare på. Han har alltid likt godt både bamser og dukker, en omsorgsfull liten kar. Lillesøsteren har en dukke som kan gråte, og den blir gitt til mormor (meg) sånn at jeg skal klemme på den så den gråter på mamma, så hun kan få den tilbake og trøste den. Dette ritualet pågår stadig vekk. Men her i huset er altså hun egentlig mer troende til å tusje dukken og gjøre rampestreker for hun er villbassen i familien. Omsorgsfull "onkel" ser på med bekymring når dukken "turner". *♥*

    SvarSlett
  22. Her har dukker aldri vært i støtet, verken hos gutten eller jenta. Til mammaens ENORME fortvilelse. En 2-åring som leker med dukker er ikke hverdagskost verken her hjemme eller i barnehagen så lillemoren din kommer nok til å bli en super mamma. (Måtte det bli minst 14 år til, eller 20).

    SvarSlett
  23. Dukker er helt, helt toppers!
    Minsten elsker de. Dukkevogna hun fikk til ettårsdagen er stadig i bruk.
    Hittil ikke noen andre leker som kan måle seg..

    SvarSlett
  24. Jeg ville ikke ha dukker som liten ;) Lillegull har fått lekt litt med dukker, men ikke intr så langt. Bamser, tamburin og bøker er tingen ;)

    SvarSlett
  25. Babydukker har aldri vært en slager i huset. Barbie, derimot..

    SvarSlett
  26. Hos oss får dukkene periodevis mye oppmerksomhet. Men klær er visst ikke så viktig. Prinsessa har fått litt dilla på å leke bursdag, så da liner hun opp det hun har av stoler og vogner rundt bordet sitt, så sitter hun og dukkene og Bæ og koser seg med lekekake fra ikea.

    Sauen Bæ er fortsatt den som får mest oppmerksomhet, og omsorg i store doser.

    SvarSlett
  27. Sprnger de dukker, sønnene dine?! Hvilke andre ting er det de leker med dag?! Høres ut som denne dukka bør skygge unna onklene sine da.

    Her sover Linus ifor tiden med en svær gravemaskin i senga. Og i barnehagen triller han rundt på biler i dukkevogna. Eller triller var pent sagt...Han løper, fort. Med fortvilede jenter som bærer på dukker, etter seg.

    Ha en flott ferdag og god helg!! KLEM!

    SvarSlett
  28. det har aldri vært det store med mine jenter, men minsten har begynt litt nå når hun er 6. Både Barbie og BabyBorn. Men i dukkevogna ligger kun kattene.

    SvarSlett
  29. Nathaniel fikk dukke jula det året han fikk ei lillesøster. I fleire månader amma han dukka så det berre skar seg langt inn i eit mammahjerte. Så dukker er populært ja. Innimellom togbaner, biler, teikning, perling, lesing og you name it:)

    SvarSlett
  30. Jojo, jeg synes at unger skal ha like muligheter uavhengig av kjønn, så såklart var det dukke og togbane både til eldstemann og yngstefrøken. Eldste brukte dukkene som statister i store dramaer; AIAIAI; det er en mann på toglinja! Hoi, han må reddes før toget kjører på ham!

    Datteren kjører rundt på dukkene, og stripper dem stadig for klær. Jeg håper det er alderen (2 år) og ikke en pekepinn om yrkesvalg.

    SvarSlett
  31. Jøss, bleie og body i ett, jo! Praktisk. :-)

    SvarSlett
  32. Å jada. Vi har Alfred. Det er en dukke Anton fikk som liten. Og så har de tjorven, og et par andre som har vært mine. Og en barbi med burka som vi /JEG måtte kjøpe da vi var i Egypt. Alfred er som en del av familien. Antom var mamma til Alfred til han passerte fem år. Da ble han Pappa!

    SvarSlett
  33. Sara ser sjelden to ganger på ei dokke, men biler derimot... MEGET GJEVT!!

    SvarSlett
  34. 7-åringen har aldri vært noen dukkejente. Dukker har hun deriomot hatt (altfor) mange av. Og vogner. Og senger. Og potter og flasker og klær og triller og bæresæle og bilsete... Og disse har hun hatt på kottet.
    Vi har også introdusert 2-åringen for disse dukkene. Han har vært mer omsorgsfull og til og med gitt dukka et smask på munnen! Før han har slengt dukka fra seg igjen og tuslet tilbake til bilparken sin.
    Ingen av mine barn er dukkebarn, gitt...
    Barbiedukker, dyrefigurer og sånt er mer poppis. Og biler. Og tegnesaker. Men ikke dukke-dukker.
    Så på sensommeren sa jeg til min kjære 7-årige datter at det kanskje var på tide å la dukkene få et godt hjem. Et omsorgsfullt hjem. Et hjem med bedre luftkvalitet enn det lille innestengte kottet...
    DA, skjønner du... DAAAA ble dukkene de mest dyrebare eiendelene i hennes liv, og hun lovet dyrt og hellig å leke masse med dem - bare de fikk lov å bli...
    Etter et par måneder kan jeg nå annonsere at jeg adopterer bort dukkene til høystbydende. Og ferdig med det ;)
    ...men dukketøy kommer jeg nok fortsatt til å lage ;) Så et par av dukkene får nok bli boende - som prøvedukker ;)

    //Catch--Up-Kali-

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails